Livredd for kreft

[AnonymBruker]

Jeg er 22 år gammel, og har et "problem" med at jeg er stadig redd for å få kreft. Dette gjelder alle kreftformer, men da særlig de som ikke gir noen symptomer før det er nærmest for sent. 

Spesielt redd er jeg for livmorhalskreft. Tror det er fordi det er så mye i media om det, og i tillegg har søsteren min fått påvist celleforandringer flere ganger, og bestemoren min har også hatt kreft i livmoren (altså ikke livmorhalskreft, men i livmoren). 

Jeg tok en celleprøve forrige sommer (rett etter jeg fylte 22 år), og hørte aldri noe mer fra legen, så går ut i fra at den så fin ut. Likevel greier jeg ikke å slå meg til ro med at jeg ikke har eller ligger an til å få kreft. Skal jo ta celleprøve hvert tredje år som anbefalt (da blir jo neste gang når jeg er 25 år), men jeg er så redd å være en av de uheldige hvor de overser noe på celleprøven og lignende. 

Er jeg den eneste med denne store frykten? Noen tips til hva jeg bør gjøre? Føler ikke det er noen hensikt å ta enda flere celleprøver for å "øke sikkerheten" min, det blir jo egentlig litt for dumt...? 

Anonymkode: b22b2...654

[AnonymBruker]

Vel: det triste med redsel for å få kreft er at det, ulikt redsel for edderkopper, å fly eller slanger er en reell frykt. Altså: du er redd for noe det faktisk er en rimelig stor sjanse for å få. De fleste av oss er, i større eller mindre grad, tidvis eller ofte, redde for kreft. Med grunn. Det er 2000-tallets svartedauden og rammer rimelig mange, og det må vi bare leve med.

 

Men (og dette er viktig) bortsett fra å leve ok sunt, å gå til legen årlig, sjekke det en sjekke skal og ellers leve livet, så er kreft en risiko vi ikke får påvirket. Du kan, ulik feks å fly, ikke unngå risikoen for kreft. Ergo må du leve med den. Dersom dette oppriktig blir forringende for din livskvalitet: søk hjelp. Proff hjelp. Dersom du klarer å fortelle deg selv at redsel er ikke-konstruktivt og at du kommer til å få de sykdommene du får uavhengig av om du først lar redsel ødelegge livet: bruk den utveien. Dette er individuelt.  

Anonymkode: ad154...e45

[AnonymBruker]

Hvis din søster har fått påvist celleforandring er det forståelig om du tar celleprøve årlig eller hvert 2.år. Både for å utelukke forandringer,  men og for å berolige deg. 

Anonymkode: 85ebf...2c4

[dillyduzit]

På en måte må du tenke på at du blir godt fulgt opp, og føler du deg "syk" eller har noen symptomer kan du fort trekke i snoren ang søster og celleforandringer, dvs, når det ligger så nært i familien er det veldig mye enklere å bli satt i beredskap. 

Du må ikke være så redd TS, jeg har selv fått påvist brystkreftgenet og tenker at det kommer når det kommer. Har du tatt HPV vaksinen? 

[RaraAvis78]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvis din søster har fått påvist celleforandring er det forståelig om du tar celleprøve årlig eller hvert 2.år. Både for å utelukke forandringer,  men og for å berolige deg. 

Anonymkode: 85ebf...2c4

Dette er da ikke arvelig betinget, men forårsaket av et virus. Men om en føler seg sikrere, er det ingen ting i veien for å ta en celleprøve ved den årlige helsesjekken, selv om det i utgangspunktet skal holde å ta en prøve hvert 3. år. (da en evt celleforandring utvikler seg sakte)

[AnonymBruker]

13 minutter siden, dillyduzit skrev:

På en måte må du tenke på at du blir godt fulgt opp, og føler du deg "syk" eller har noen symptomer kan du fort trekke i snoren ang søster og celleforandringer, dvs, når det ligger så nært i familien er det veldig mye enklere å bli satt i beredskap. 

Du må ikke være så redd TS, jeg har selv fått påvist brystkreftgenet og tenker at det kommer når det kommer. Har du tatt HPV vaksinen? 

Jeg har tatt nettopp tatt første dose av HPV-vaksinen. Men skjønte ikke helt det første du skrev der? Enklere å bli satt i beredskap? 

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vel: det triste med redsel for å få kreft er at det, ulikt redsel for edderkopper, å fly eller slanger er en reell frykt. Altså: du er redd for noe det faktisk er en rimelig stor sjanse for å få. De fleste av oss er, i større eller mindre grad, tidvis eller ofte, redde for kreft. Med grunn. Det er 2000-tallets svartedauden og rammer rimelig mange, og det må vi bare leve med.

 

Men (og dette er viktig) bortsett fra å leve ok sunt, å gå til legen årlig, sjekke det en sjekke skal og ellers leve livet, så er kreft en risiko vi ikke får påvirket. Du kan, ulik feks å fly, ikke unngå risikoen for kreft. Ergo må du leve med den. Dersom dette oppriktig blir forringende for din livskvalitet: søk hjelp. Proff hjelp. Dersom du klarer å fortelle deg selv at redsel er ikke-konstruktivt og at du kommer til å få de sykdommene du får uavhengig av om du først lar redsel ødelegge livet: bruk den utveien. Dette er individuelt.  

Anonymkode: ad154...e45

Uff, nå ble jeg enda mer redd Er det virkelig så stor sjanse for å få kreft? Jeg har ingen symptomer og føler meg normal og frisk, men er så redd for å ha noe som ikke gir symptomer før det er "for sent". Det er ikke slik at jeg går rundt og konstant tenker på det, men det er ofte at jeg bekymrer meg for å ha en sykdom, eller evt. brygge på det, og ikke gjøre det jeg kan for å unngå å bli syk. 

Anonymkode: b22b2...654

[Honnikorn]

7 minutter siden, RaraAvis78 skrev:

Dette er da ikke arvelig betinget, men forårsaket av et virus. Men om en føler seg sikrere, er det ingen ting i veien for å ta en celleprøve ved den årlige helsesjekken, selv om det i utgangspunktet skal holde å ta en prøve hvert 3. år. (da en evt celleforandring utvikler seg sakte)

Det hersker noe usikkerhet om det kan være arv inni bildet i følge noen Studier. Jeg ble iallfall spurt om det var noen i slekta som hadde blitt rammet når jeg fikk det. Uansett så er det HPV som er årsaken i nesten alle tilfeller, noe jeg også fikk påvist. Så om du ikke er vaksinert så sett i gang! Livmorhalskreft er ikke vanlig hos unge, og den bruker tid på å utvikle seg. Så celleprøvene du tar vil være en god forsikring. Om du blir beroliget av å ta prøvene så gjør det. 

Man kan ikke gå gjennom livet å være redd for hva som kan skje. Om det skjer så skjer det, og skjer det ikke så er det dumt å ha brukt en masse tid på å bekymre seg unødig. Og om de finner noe unormalt en gang så blir du fulgt nøye opp og tiltak settes i gang lenge før det er utviklet noe kreft. Det er sjeldent at det utvikler seg fort dette her ( selv om det gikk litt fort med meg, men så er jeg endel eldre enn deg også, det har noe å si) Og så var jeg også litt slapp med å ta celleprøver, det var jo ikke smart liksom   Uansett så gikk dette også bra, jeg skal ta en ny celleprøve i slutten av måneden som oppfølging og regner da med at jeg blir helt friskmeldt. Kan ikke gå å ha katastrofetanker hele tiden, blir helt utslitt av det vet du. 

[AnonymBruker]

Nonner får livmorhalskreft, så man MÅ ikke ha hatt HPV-virus for å få det. Men det er sjeldent.

Anonymkode: f08e7...a4d

[Spiteful]

35 minutter siden, RaraAvis78 skrev:

Dette er da ikke arvelig betinget, men forårsaket av et virus. Men om en føler seg sikrere, er det ingen ting i veien for å ta en celleprøve ved den årlige helsesjekken, selv om det i utgangspunktet skal holde å ta en prøve hvert 3. år. (da en evt celleforandring utvikler seg sakte)

Vent hva hæ

Er ikke kreft arvelig? Har alltid trodd det er større sjanse for kreft hvis noen i familien tidligere har hatt det. Eller er det kanskje to forskjellige ting å ha det i familien og/eller at det er arvelig? 

[RaraAvis78]

49 minutter siden, Spiteful skrev:

Vent hva hæ

Er ikke kreft arvelig? Har alltid trodd det er større sjanse for kreft hvis noen i familien tidligere har hatt det. Eller er det kanskje to forskjellige ting å ha det i familien og/eller at det er arvelig? 

Jeg snakker om livmorhalskreft som er forårsaket av et virus (seksuelt overførbart). Eggstokk og brystkreft derimot kan være arvelig.

[AnonymBruker]

56 minutter siden, RaraAvis78 skrev:

Jeg snakker om livmorhalskreft som er forårsaket av et virus (seksuelt overførbart). Eggstokk og brystkreft derimot kan være arvelig.

Tull! Jomfruer kan få livmorhals kreft! Viruset kan være med å påvirke. Men du er aldri helt sikker. Det du sier er altså FEIL! Mener du da at de som har tatt vaksine aldri trenger å ta celleprøve? Livmor hals kreft kan være genetisk.

Anonymkode: 8fe9d...5ef

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er 22 år gammel, og har et "problem" med at jeg er stadig redd for å få kreft. Dette gjelder alle kreftformer, men da særlig de som ikke gir noen symptomer før det er nærmest for sent. 

Spesielt redd er jeg for livmorhalskreft. Tror det er fordi det er så mye i media om det, og i tillegg har søsteren min fått påvist celleforandringer flere ganger, og bestemoren min har også hatt kreft i livmoren (altså ikke livmorhalskreft, men i livmoren). 

Jeg tok en celleprøve forrige sommer (rett etter jeg fylte 22 år), og hørte aldri noe mer fra legen, så går ut i fra at den så fin ut. Likevel greier jeg ikke å slå meg til ro med at jeg ikke har eller ligger an til å få kreft. Skal jo ta celleprøve hvert tredje år som anbefalt (da blir jo neste gang når jeg er 25 år), men jeg er så redd å være en av de uheldige hvor de overser noe på celleprøven og lignende. 

Er jeg den eneste med denne store frykten? Noen tips til hva jeg bør gjøre? Føler ikke det er noen hensikt å ta enda flere celleprøver for å "øke sikkerheten" min, det blir jo egentlig litt for dumt...? 

Anonymkode: b22b2...654

Du trenger å lese og å høre på Professor Wilhelmsen. 

Skal du gå rundt å bruke tiden din og livet ditt på redsel for sykdom du kanskje aldri får? 

Anonymkode: ff4bf...d0c

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du trenger å lese og å høre på Professor Wilhelmsen. 

Skal du gå rundt å bruke tiden din og livet ditt på redsel for sykdom du kanskje aldri får? 

Anonymkode: ff4bf...d0c

Det er nok dumt å bruke krefter på noe man aldri får. Men så er jeg jo redd for å tenke at "det skjer ikke meg uansett", men så gjør det det, slik at jeg angrer i etterkant på at jeg feks. ikke var flinkere til å ta ofte celleprøver, gå ofte til legen og sjekke meg osv. 

Anonymkode: b22b2...654