Noen som har tips mot rødming hilsen tomat

[AnonymBruker]

Hei

Jeg er ganske usikker på meg selv og rødmer hele tiden... Ikke bare litt, men blir rød som en tomat... Det er skikkelig kleint...

Og jo mer jeg legger merke til det, jo verre blir det.. det er virkelig noe som hemmer meg... Det er også slik at dem jeg prater med legger merke til det og jeg ser at de ser ekstra nøye på meg... Prate i forsamling kan jeg bare glemme... da dør jeg innvendig...

Er det noen som kjenner seg igjen eller har noen råd å komme med???

#håpefull

Anonymkode: 8db1b...ead

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg igjen men har ingen tips. Jeg blir knallrød og helt varm i ansiktet hvis jeg kommer i ubehagelige situasjoner, sinnsykt irriterende og hemmende.

Anonymkode: 8be5c...24f

[AnonymBruker]

Tror det finnes litt tips og råd på nett angående dette. Det er ikke farlig å bli rød, og det er ikke sikkert andre bryr seg så hardt heller. Man må nok jobbe litt med seg selv og egne tanker.

Når jeg var jordmorstudent så ble jeg så rød og varm når jeg skulle ta imot barn. Syntes det var ekkelt, da jeg var redd paret eller veilederen min skulle tro jeg var skikkelig stressa eller nervøs. Jeg kan fortsatt bli rød, men nå bare spøker jeg det bort "Nå ble isåfall jordmora god og varm i kinna!". Jeg sa til den ene veilederen min at jeg alltid ble så rød, da sa hun bare"du ser så frisk og fin ut att!". Så jeg har egentlig slutta å stressa så mye med det.

Er man skikkelig plaga kan man kanskje få betablokkere hos lege? Har også hørt man kan kutte noen nerver ved ekstrem rødming.

Anonymkode: 6ff94...b7a

[AnonymBruker]

Jeg har også dette problemet, dessverre heller ikke noen gode tips, men litt trøst å vite at man ikke er alene! det er forferdelig pinlig i sosiale settinger, men verst for oss selv, får ikke følelsen av andre bryr seg.

Anonymkode: 7595f...abc

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei

Jeg er ganske usikker på meg selv og rødmer hele tiden... Ikke bare litt, men blir rød som en tomat... Det er skikkelig kleint...

Og jo mer jeg legger merke til det, jo verre blir det.. det er virkelig noe som hemmer meg... Det er også slik at dem jeg prater med legger merke til det og jeg ser at de ser ekstra nøye på meg... Prate i forsamling kan jeg bare glemme... da dør jeg innvendig...

Er det noen som kjenner seg igjen eller har noen råd å komme med???

#håpefull

Anonymkode: 8db1b...ead

Jeg kjenner meg godt igjen i det og har syntes det har vært helt forferdelig å snakke i forsamlinger, ha all fokus på meg, snakke om ting jeg har vært usikker på eller bare at jeg har følt at folk har sett på meg. Da jeg var yngre var det god trøst i at andre også kunne føle seg usikre. Ting har blitt bedre med årene, noe som kanskje ikke er en trøst hvis du er ganske ung, men det er viktig å føle seg trygg. Trygg på omgivelsene, på folkene du omgås og på deg selv. Jobb med å være i deg selv og det du tror på. Det høres nok litt merkelig ut, men jeg merker stor forskjell på meg selv nå når jeg er mye mer bevisst å "være i meg selv". Jeg har fått en ny trygghet. Jeg kan fortsatt rødme, men mye sjeldnere enn før. 

Operasjon vil jeg ikke anbefale da du kan jobbe deg ut av det meste av rødmingen.

Anonymkode: 2ad8a...ebd

[AnonymBruker]

Jeg hadde litt problemer med rødming i 13-14-årdalderen, men nå rødmer jeg svært sjeldent. Det er noe som blir bedre når man blir eldre. Noen tips: grønn primer eller concealer dekker over rødheter, pluss en foundation med gul undertone. Det hjalp meg veldig mye før, da merket ingen det.

Anonymkode: 1eee0...11a

[AnonymBruker]

Jeg har også et problem med rødming. Jeg har sosial angst og rødmer så fort bare noen snakker til meg..  kanskje jeg blir så nervøs at jeg glemmer å puste, jeg vet ikke. Andre ganger blir jeg ikke varm, men isteden helt kald, en slags "kald rødming" om det fins noe sånt fenomen..?

Men hvordan vet dere egentlig at andre ser at dere rødmer? Har folk kommentert det?

 

Anonymkode: 2211c...ca4

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har også et problem med rødming. Jeg har sosial angst og rødmer så fort bare noen snakker til meg..  kanskje jeg blir så nervøs at jeg glemmer å puste, jeg vet ikke. Andre ganger blir jeg ikke varm, men isteden helt kald, en slags "kald rødming" om det fins noe sånt fenomen..?

Men hvordan vet dere egentlig at andre ser at dere rødmer? Har folk kommentert det?

 

Anonymkode: 2211c...ca4

Hei. TS her. Både og, ser både at enkelte blir litt satt ut når de prater til meg og at enkelte er flink å kommentere det. Det blir så mye verre da. Type VM i rødming.... jeg kjenner meg igjen i det du sier om sosial angst... det er når folk snakker til meg eller spør meg om noe. Jeg får helt vondt i brystet/magen også kjenner jeg at jeg blir fryktelig varm og kan skimte rødfargen på kinnene fra øyekroken. Blir jo så rød at deting nesten går over i lilla. Det er helt håpløst 😧

Anonymkode: 8db1b...ead

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg hadde litt problemer med rødming i 13-14-årdalderen, men nå rødmer jeg svært sjeldent. Det er noe som blir bedre når man blir eldre. Noen tips: grønn primer eller concealer dekker over rødheter, pluss en foundation med gul undertone. Det hjalp meg veldig mye før, da merket ingen det.

Anonymkode: 1eee0...11a

TS her. Jeg er passert 30... 

Anonymkode: 8db1b...ead

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kjenner meg godt igjen i det og har syntes det har vært helt forferdelig å snakke i forsamlinger, ha all fokus på meg, snakke om ting jeg har vært usikker på eller bare at jeg har følt at folk har sett på meg. Da jeg var yngre var det god trøst i at andre også kunne føle seg usikre. Ting har blitt bedre med årene, noe som kanskje ikke er en trøst hvis du er ganske ung, men det er viktig å føle seg trygg. Trygg på omgivelsene, på folkene du omgås og på deg selv. Jobb med å være i deg selv og det du tror på. Det høres nok litt merkelig ut, men jeg merker stor forskjell på meg selv nå når jeg er mye mer bevisst å "være i meg selv". Jeg har fått en ny trygghet. Jeg kan fortsatt rødme, men mye sjeldnere enn før. 

Operasjon vil jeg ikke anbefale da du kan jobbe deg ut av det meste av rødmingen.

Anonymkode: 2ad8a...ebd

Hei TS her. Jo, jeg skjønner hva du mener. Jeg har hatt noen svært tøffe år grunnet sykdom og et destruktivt forhold, det har resultert i at det er blitt mye verre enn tidligere. Jeg er så usikker, og jeg vet at det skyldes sosial angst, men det er så mye lettere å fake situasjoner dersom denne hersens rødfargen ikke hadde lyst opp rommet til en hver tid... derfor lurte jeg på om det fantes noen quick fix. 

Anonymkode: 8db1b...ead

[AnonymBruker]

Slutt å omtal deg (og tenk på deg) som "tomat". Noen rødmer lett, noen bare ER røde i ansiktet, det er da ikke noe andre bryr seg om overhodet. Hvorfor skulle det plage noen andre enn deg selv? Hvorfor gjør det noe? Hvis du kjenner du blir rødmer veldig uten grunn, finn på noe å si (som jordmora over her) hvis noen skulle kommentere det: "Ja, jeg blir lett rød rød"-Smil. Hva så? Jeg tror ikke andre bryr seg i det hele tatt.

Anonymkode: 73a26...b01

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei TS her. Jo, jeg skjønner hva du mener. Jeg har hatt noen svært tøffe år grunnet sykdom og et destruktivt forhold, det har resultert i at det er blitt mye verre enn tidligere. Jeg er så usikker, og jeg vet at det skyldes sosial angst, men det er så mye lettere å fake situasjoner dersom denne hersens rødfargen ikke hadde lyst opp rommet til en hver tid... derfor lurte jeg på om det fantes noen quick fix. 

Anonymkode: 8db1b...ead

Det er dessverre ingen quick fix på dette. Alle mennesker er usikre i enkelte sammenhenger, men det det er ikke alle som rødmer når de er usikre. Å føle trygghet er viktig, trygghet sammen med de du er rundt både privat og på jobb og trygghet i deg selv. Jeg vil tippe det bedrer seg når du kommer deg mer ovenpå etter opplevelsene du har hatt, og kanskje du kan prøve meditasjon for mer indre trygghet.

Anonymkode: 2ad8a...ebd

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Slutt å omtal deg (og tenk på deg) som "tomat". Noen rødmer lett, noen bare ER røde i ansiktet, det er da ikke noe andre bryr seg om overhodet. Hvorfor skulle det plage noen andre enn deg selv? Hvorfor gjør det noe? Hvis du kjenner du blir rødmer veldig uten grunn, finn på noe å si (som jordmora over her) hvis noen skulle kommentere det: "Ja, jeg blir lett rød rød"-Smil. Hva så? Jeg tror ikke andre bryr seg i det hele tatt.

Anonymkode: 73a26...b01

Spiller for så vidt ingen rolle hva andre synes, jeg begynte innlegget med at det er plagsomt og hemmende for MEG. Jeg trenger derfor ingen leksjon om hva andre tenker og synes om saken  (heller ikke du), jegentlig ba derimot om tips fra andre som har liknende problemer. 

Anonymkode: 8db1b...ead

[Amaha]

Hei TS

Rødming som hemmer deg i hverdagen er vanskelig å forholde seg til. Rødming er vanlig , men går det ut over livskvaliteten så bør man gjøre noen grep . Lettere sagt enn gjort, for man vil jo ikke utsette seg mer en nødvendig, dessverre er løsningen å tvinge seg igjennom dette, det er mulig å gjøre noe med.Det finnes en del ting man kan prøve. Som noen har nevnt her kan du :

1: høre med legen om betablokker eller mulighet for å operere dersom det er svært ille rødming som hemmer deg/skaper angst( angst fremmer rødming, rødming fremmer angst). 

2: Det finnes måter å drive tankemestring som går på å kontrollere mer og mer årsaker til rødming og ufarliggjøre de( de vil avta etterhvert). Dette er fullt mulig over tid. Ofte er rødming relatert til de samme opplevelsene og man nærmest forventer å rødme i bestemte situasjoner. Det har ingenting med alder å gjøre. 

3. Sminke. Det finnes god sminke som dekker rødming. Dersom du føler deg trygg på at sminken dekker rødmingen kan det være lettere for deg å "utsette" deg for ubehagelige situasjoner og dermed "trene" på å venne deg til de. Det er oftest at rødmingen synes for andre som er det vanskelige. 

Mange synes det hjelper å kommentere rødmen sin selv, dermed er elefanten i rommet gjort kjent av deg (og ikke av andre tankeløse som kommenterer). Det å ta "eierskap" til rødmingen sin først og å godta den er nok første skritt til at den faktisk kan minke/ bli borte i de situasjonene du gruer deg for. 

 

[AnonymBruker]

Jeg er en voksen kvinne, men kan fremdeles rødme i enkelte sammenhenger; og noen ganger stusser jeg over at jeg rødmer akkurat når jeg gjør det liksom. Gir ikke alltid mening, men det handler nok om "uønsket oppmerksomhet" rundt meg som person. Noen ganger er det bare er et enkelt spørsmål fra en bekjent, andre ganger i en større forsamling der noen kanskje sier noe artig/positivt om meg. Men akkurat der og da vil jeg helst ikke i "søkelyset", om du skjønner. Andre ganger rødmer jeg ikke i tilsvarende situasjon, så det kommer nok an på dagsformen eller noe.

Jeg vet at jeg rødmer sånn at andre ser det, og ofte kommenteres det. Sånn - "åå, rødmer du nå", særlig om det da er noen jeg kjenner relativt godt. Det synes jeg faktisk er greit, for de gjør det om til en sånn søt greie, og de sier det er skjønt. Rundt mer perifere folk, så merker jeg at det blir en elefant i rommet, hehe. At jeg føler det er litt teit at jeg rødmer, og at det ikke blir nevnt.

Min "kvikk fix" er sminke da, så vet jeg at det knapt er synlig at jeg rødmer. Typisk hvis jeg vet at jeg skal i en situasjon der jeg vil havne i sentrum... legebesøk, familiemiddag hos svigers, jobbmøter etc.

Anonymkode: 52aad...06f

[AnonymBruker]

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er en voksen kvinne, men kan fremdeles rødme i enkelte sammenhenger; og noen ganger stusser jeg over at jeg rødmer akkurat når jeg gjør det liksom. Gir ikke alltid mening, men det handler nok om "uønsket oppmerksomhet" rundt meg som person. Noen ganger er det bare er et enkelt spørsmål fra en bekjent, andre ganger i en større forsamling der noen kanskje sier noe artig/positivt om meg. Men akkurat der og da vil jeg helst ikke i "søkelyset", om du skjønner. Andre ganger rødmer jeg ikke i tilsvarende situasjon, så det kommer nok an på dagsformen eller noe.

Jeg vet at jeg rødmer sånn at andre ser det, og ofte kommenteres det. Sånn - "åå, rødmer du nå", særlig om det da er noen jeg kjenner relativt godt. Det synes jeg faktisk er greit, for de gjør det om til en sånn søt greie, og de sier det er skjønt. Rundt mer perifere folk, så merker jeg at det blir en elefant i rommet, hehe. At jeg føler det er litt teit at jeg rødmer, og at det ikke blir nevnt.

Min "kvikk fix" er sminke da, så vet jeg at det knapt er synlig at jeg rødmer. Typisk hvis jeg vet at jeg skal i en situasjon der jeg vil havne i sentrum... legebesøk, familiemiddag hos svigers, jobbmøter etc.

Anonymkode: 52aad...06f

Synes ikke rødheten bare på utsiden av foundationen?🤔

Anonymkode: 2211c...ca4