Du som er syk, men ikke ufør.

[AnonymBruker]

Hvordan holder du deg i arbeid?  Ønsker du å bli ufør eller vil du jobbe? Er du en belastning på jobben?

Anonymkode: b1100...cf3

[AnonymBruker]

Jeg jobber 100%, kunne nok klart å krangle meg til en uføretrygd hvis jeg gikk inn for det, men hvorfor det? Folk må ta seg sammen når de blir syk og lære seg hvordan de kan leve med sykdommen fremfor å legge seg ned og overgi seg. Er ingen belastning på jobben nei, faktisk en ressursperson. 

Anonymkode: cb8fd...de0

[AnonymBruker]

Jeg studerer nå, etter å ha mistet et vikariat fordi jeg hadde mange sykedager (fikk ikke forlenget, og fikk heller ikke annen jobb). Har kronisk sykdom, men den er veldig periodevis og jeg fungerer 100% når jeg ikke er syk. 

Jeg føler jeg er en byrde for arbeidsgiver når jeg er syk, men vet at jeg er flink i jobben ellers. Er veldig spent på om jeg får jobb etter studieåret mitt nå, har tatt etterutdanning som skal gjøre meg enda mer attraktiv, men er redd ryktet går om at jeg er mye syk. 

Anonymkode: 44af0...863

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er ingen belastning på jobben nei, faktisk en ressursperson. 

Anonymkode: cb8fd...de0

Sikker på at kollegene dine mener det samme?

Anonymkode: f593c...efa

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Sikker på at kollegene dine mener det samme?

Anonymkode: f593c...efa

Ja, det er meg de henter når det er noe de ikke får til eller trenger hjelp med. Jeg er superbruker på mye av utstyret vi har og datasystemene vi bruker, og jeg holder en del kurs der tilbakemeldingen er svært gode. Var vekke en periode for å ta videreutdanning, og da fikk jeg stadig meldinger om at de gledet seg til jeg var tilbake og at jeg var savnet. For også høre at det er trygt å være på jobb med meg fordi jeg er dyktig og ikke redd for å ta tak, så det er jeg helt sikker på at kollegene mine mener. Leder har for øvrig bekreftet det i medarbeidersamtaler, da hun får tilbakemelding fra andre om at jeg er lett å spørre og flink å lære bort, samt at jeg har god evne til multitasking. 

Anonymkode: cb8fd...de0

[Djungelvrål]

Jeg har hatt kronisk hodepine i over 3 år og er i nesten full jobb.  (80% men tar endel ekstravakter så jobber oppimot 100%)  Jeg jobber fordi det er bedre enn å sture hjemme, hodepinen min blir på ingen måte bedre av å ligge på sofaen. At det  å jobbe med en kronisk sykdom krever mer av meg enn det gjør for andre mennesker som er friske får så være.  Jeg har ære. Jeg lar selvfølgelig ikke sykdommen belaste  jobben eller kollegaene mine. Jeg klager sjelden over smerter og jeg ber aldri om å bli behandlet annerledes.      Å bli ufør et DET SISTE jeg vil!  

[AnonymBruker]

56 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan holder du deg i arbeid?  Ønsker du å bli ufør eller vil du jobbe? Er du en belastning på jobben?

Anonymkode: b1100...cf3

Jeg er nå på AAP og i utprøvning på forskjellige steder for å se om noe kan passe meg. Mitt hovedproblem er jo at jeg jobber som en helt og klarer ikke å ta hensyn til meg selv når jeg først er i gang, klarer liksom ikke å roe tempoet på jobb og da får jeg jo større smerter på kvelden og dagen etterpå. Og det går jo ikke for jeg må fungerer hjemme...

Slik som det er nå så er jeg redd jeg vil bli ufør.   Men løpet er jo ikke kjørt for det, jeg kan jo prøve å jobbe mer på mine premisser når jeg er ufør. 

Er ikke en belastning på jobb, er jo det som er mitt problem at jeg bare kjører på og ikke tar hensyn til kroppens signaler.

Anonymkode: 4d441...2cc

[AnonymBruker]

Jeg har gått over til å studere. En jobb med arbeidstider fungerer ikke. Har prøvd så mange ganger, men mislyktes hver gang. Forhåpentligvis blir jeg bedre på den tiden jeg studerer, og kan jobbe etter studier, men 15 år med erfaring med kronisk sykdom og arbeid peker på det motsatte. Jeg håper jeg med en utdannelse kan finne de jobb jeg kan gjøre hjemmefra, først og fremst. Dessverre vokser ikke sånne jobber på trær. Alternativt har jeg 5 år på å komme opp med en god forretningsidé. Jeg jobber gjerne hardt, men pga sykdommen er det ikke alltid jeg har mulighet til å gjøre det innen de fastsatte rammene. Det er en trist situasjon å være i, synes jeg. Særlig dette med å være en belastning på arbeidsplassen som er snill nok til å gi meg en sjanse. Jeg har selv sluttet hver gang, nettopp fordi jeg ser hvor belastende det er å ha meg der. 

Men. Kanskje ting blir annerledes etter studier, enten at helsen er bedre, eller jeg finner en jobb jeg kan beholde, også som syk. Ufør må være aller, aller siste utvei, synes jeg. Da skal man ha forsøkt lenge, med alt man har, gjentatte ganger.

Anonymkode: 1c3fc...c09

[Gjest Daryl Dixon]

Mitt mål er å komme meg tilbake til jobben. Hver gang legen har nevnt ordet ufør så hopper hjertet opp I halsen på meg. Jeg vil jobbe. I min jobb må man være frisk og fit for fight. Man kan ikke være syk og svak for da kan man bli et lett bytte, jobber med vanskeligstilte ungdommer og noen av dem er voldelige eller manipulerende den første tiden. Det er dette jeg vil jobbe med, og håper å bli frisk nok til å fortsette. Kan jeg ikke fortsette I den jobben, må jeg finne noe annet, det er ikke så skummelt som å bli ufør.

[Honey Dew]

Jeg har diverse sykdommer, men er allikevel i full jobb, siden jeg har eget firma. Jeg er heller ikke av den oppfatning av at jeg er en belastning for mine ansatte, siden jeg er full dag og ofte mer enn det,  på jobben.

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Honey Dew skrev:

Jeg har diverse sykdommer, men er allikevel i full jobb, siden jeg har eget firma. Jeg er heller ikke av den oppfatning av at jeg er en belastning for mine ansatte, siden jeg er full dag og ofte mer enn det,  på jobben.

Hva slags firma er det du driver?

Anonymkode: e853b...219

[AnonymBruker]

58 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er nå på AAP og i utprøvning på forskjellige steder for å se om noe kan passe meg. Mitt hovedproblem er jo at jeg jobber som en helt og klarer ikke å ta hensyn til meg selv når jeg først er i gang, klarer liksom ikke å roe tempoet på jobb og da får jeg jo større smerter på kvelden og dagen etterpå. Og det går jo ikke for jeg må fungerer hjemme...

Slik som det er nå så er jeg redd jeg vil bli ufør.   Men løpet er jo ikke kjørt for det, jeg kan jo prøve å jobbe mer på mine premisser når jeg er ufør. 

Er ikke en belastning på jobb, er jo det som er mitt problem at jeg bare kjører på og ikke tar hensyn til kroppens signaler.

Anonymkode: 4d441...2cc

Høres ut som meg dette. Har bipolar lidelse, sannsynlig Adhd og muskelsmerter.... hva har du?

Anonymkode: 31491...58e

[AnonymBruker]

Gikk over til å studere. Aner ikke hvordan dette skal gå til slutt. Vil selvsagt jobbe. Har nok vært litt en belastning en tid, men det var sannelig sjefen og andre ansatte også(nedlagt nå).  

Anonymkode: 657d5...d8d

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Høres ut som meg dette. Har bipolar lidelse, sannsynlig Adhd og muskelsmerter.... hva har du?

Anonymkode: 31491...58e

Fibromyalgi.

Anonymkode: 4d441...2cc

[AnonymBruker]

MS og jobber 100% som sykepleier (enn så lenge hvertfall). Biter tenna sammen og prioriterer jobb framfor sosialt liv 

Anonymkode: 1a9c4...c51

[AnonymBruker]

Jeg har jobbet 100% og studert de tre siste årene. Og så gikk jeg på veggen! Hardt! Nå kommer jeg meg mest sannsynlig aldri i 100% jobb igjen. Kanskje ikke 50% en gang. Hadde jeg tatt min egen helse på alvor fra starten av og begenset meg til deltidsstudier eller kanskje 80% jobb, så hadde det mest sannsynlig godt kjempebra. Men nå er jeg mye værre enn jeg hadde trengt å være. Fordi jeg ville bevise at syke ikke trenger å klare mindre enn andre.

Anonymkode: ba10f...e7a

[Djungelvrål]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har jobbet 100% og studert de tre siste årene. Og så gikk jeg på veggen! Hardt! Nå kommer jeg meg mest sannsynlig aldri i 100% jobb igjen. Kanskje ikke 50% en gang. Hadde jeg tatt min egen helse på alvor fra starten av og begenset meg til deltidsstudier eller kanskje 80% jobb, så hadde det mest sannsynlig godt kjempebra. Men nå er jeg mye værre enn jeg hadde trengt å være. Fordi jeg ville bevise at syke ikke trenger å klare mindre enn andre.

Anonymkode: ba10f...e7a

Hvorfor tror du at du aldri kan jobbe 100% igjen?  Eller har du bare bestemt deg for at du ikke kan det?

[AnonymBruker]

19 minutter siden, Boomonster skrev:

Hvorfor tror du at du aldri kan jobbe 100% igjen?  Eller har du bare bestemt deg for at du ikke kan det?

Fordi at fastlegen min, legen jeg har hatt på fmr, legen jeg hadde på spesialistsykehuset, fysioterapeuten min her hjemme, fysioterapeuten på spesialistsykehuset, psykologen, ergoterapeuten, sosionomen og saksbehandleren min på NAV har vurdert og uttalt seg om situasjonen og samtilige har liten til ingen tro på at jeg noen gang vil være i stand til å jobbe i mer enn 50%.

Kunne jeg bare bestemt meg for noe, så hadde jeg ikke bestemt meg for å bli delvis ufør og sett ned på av samfunnet.

Anonymkode: ba10f...e7a

[AnonymBruker]

10 timer siden, Boomonster skrev:

 Jeg har ære. 

Dette var virkelig litt av en ting å si. Hva får deg til å tro at andre som ikke klarer å stå i jobb ikke har ære? For ordens skyld, jeg jobber 100% og mer enn det, i tillegg til å være alene med et barn i småskolealder. Jeg har store kroniske smerter, og er veldig heldig som har både mentale og økonomiske ressurser som gjør det mulig for meg å tilrettelegge slik at jeg kan være i jobb. Ikke alle er så heldige som deg og meg, men jeg håper virkelig ikke de føler at de er uten ære av den grunn.

Anonymkode: 3608b...dee

[AnonymBruker]

Jeg er i full jobb. For min del handler det om at jeg nekter å overgi meg til sykdommen, og jeg holder meg aktiv til sinns ved å være i arbeid. Jeg presser meg nok mer enn jeg burde til tider, og til tider prioriterer jeg jobb fremfor sosialt liv, men det er viktig for meg å være i arbeid. Viktig å bidra, være med i samfunnet og føle mestringsfølelse. Det er en daglig kamp om å være "normal". 

Anonymkode: 33c5c...d84