Brudd- Han vil ikke samarbeide

[sol87]

48 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Uhm. Regner vel med at han bidrar hjemme og hjelper til med barna. Klart hun tjener på dette. 

Eneste hun mangler er sex. Som kan løses lett 

Anonymkode: 4fe98...52d

Det er bare tull, et forhold er ikke bare sex, og man vil jo først og fremst ha sex med den man er sammen med. Det å ha varme, kjærlige følelser for hverandre, kose, klemme, snakke godt sammen og vise hverandre emosjonell omsorg er vel så viktig. Det virker ikke som det finnes her. 

[AnonymBruker]

35 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har, som terapeut, jobbet mye med barn fra delte familier, og jeg tør påstå at det beste for barna er at foreldrene holder sammen som Familien AS til alle barna er store nok til virkelig å skjønne hvorfor mor og far ikke skal bo sammen lenger. Så dersom barnas beste er det viktigste, fortsetter man fornuftsforholdet, og jobber med å bevare vennskapet. Dere voksne har satt dere i situasjonen selv, og det blir feil å la barna ta støyten for at dere tok feil valg av partner. Det er også mange, og da sørlig kvinner, som har en overdrevet forestilling om hvordan et ekteskap skal være. Det er overraskende mange som i kortere eller lengre perioder ikke har et fysisk forhold. At man da har mulighet til å ikke dele soverom demper ofte spenningene som alle forhold opplever fra tid til annen. 

Jeg er i en alder hvor samlivsbrudd virker nærmest å være en epidemi, og selv om jeg ikke vil være terapeut for mine venner, men jeg styrer de i retning av FVK eller andre familieterapeuter, og sier alltid at "er dette virkelig gjennomtenkt", og "husk at gresset ikke er grønnere på andre siden og det er sjelden at det kommer prinser ridende på hvite hester". Og brorparten av de som valgte å gå komner i etterkant og sier at de skulle ønske de hadde vært mer tålmodige, for forholdet de var i rett og slett var bedre enn å bli alene med barn, særlig fordi samarbeid med den andre forelderen har vært vanskelig hele tiden, da han ikke var klar for noe samlivsbrudd og da fikk nok med egen kjærlighetssorg. 

Jeg skjønner at i IKK e h ar d det så greit, TS. Men måten du har gjort tingene på her er klassiske eksempelet på hvordan man vil slite med å få til et godt samarbeid med mannen etter bruddet. Du har gjort deg helt ferdig med forholdet på egenhånd, og presenterer bruddet for han når alt er på plass, til og med ny bolig har du skaffet. Bruddet kom helt bardus på mannen din, og han har mer enn nok med å skulle ta inn over seg at livet blir snudd på hodet over natta uten at han har noe han skulle ha sagt. Han vil gå igjennom en lengre periode med mye sorg, smerte, sinne og bitterhet, noe som er helt normalt når livet snus på hodet. Så du kan ikke forvente at han skal ta støyten ift at yngstemann er lei seg og sint på deg grunnet samlivsbruddet. 

Anonymkode: ea0de...526

TS her

du høres ikke ut som noen terapeut. Jeg,  eller rettere sagt, vi, har vært med noen..og han har visst hvordan jeg har det i mange år uten at han i begynnelsen ønsket å være med til fam.vern kontoret.

så jeg har IKKE kastet dette i ansiktet hans, holdt ting skjult og skaffet meg hus uten at noen ante noe. 

Velger å ikke kommentere mer av det du sier. Trodde terapeuter har hatt mange typer forhold innom sitt kontor. 

 

Anonymkode: 20b38...801

[AnonymBruker]

35 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har, som terapeut, jobbet mye med barn fra delte familier, og jeg tør påstå at det beste for barna er at foreldrene holder sammen som Familien AS til alle barna er store nok til virkelig å skjønne hvorfor mor og far ikke skal bo sammen lenger. Så dersom barnas beste er det viktigste, fortsetter man fornuftsforholdet, og jobber med å bevare vennskapet. Dere voksne har satt dere i situasjonen selv, og det blir feil å la barna ta støyten for at dere tok feil valg av partner. Det er også mange, og da sørlig kvinner, som har en overdrevet forestilling om hvordan et ekteskap skal være. Det er overraskende mange som i kortere eller lengre perioder ikke har et fysisk forhold. At man da har mulighet til å ikke dele soverom demper ofte spenningene som alle forhold opplever fra tid til annen. 

Jeg er i en alder hvor samlivsbrudd virker nærmest å være en epidemi, og selv om jeg ikke vil være terapeut for mine venner, men jeg styrer de i retning av FVK eller andre familieterapeuter, og sier alltid at "er dette virkelig gjennomtenkt", og "husk at gresset ikke er grønnere på andre siden og det er sjelden at det kommer prinser ridende på hvite hester". Og brorparten av de som valgte å gå komner i etterkant og sier at de skulle ønske de hadde vært mer tålmodige, for forholdet de var i rett og slett var bedre enn å bli alene med barn, særlig fordi samarbeid med den andre forelderen har vært vanskelig hele tiden, da han ikke var klar for noe samlivsbrudd og da fikk nok med egen kjærlighetssorg. 

Jeg skjønner at i IKK e h ar d det så greit, TS. Men måten du har gjort tingene på her er klassiske eksempelet på hvordan man vil slite med å få til et godt samarbeid med mannen etter bruddet. Du har gjort deg helt ferdig med forholdet på egenhånd, og presenterer bruddet for han når alt er på plass, til og med ny bolig har du skaffet. Bruddet kom helt bardus på mannen din, og han har mer enn nok med å skulle ta inn over seg at livet blir snudd på hodet over natta uten at han har noe han skulle ha sagt. Han vil gå igjennom en lengre periode med mye sorg, smerte, sinne og bitterhet, noe som er helt normalt når livet snus på hodet. Så du kan ikke forvente at han skal ta støyten ift at yngstemann er lei seg og sint på deg grunnet samlivsbruddet. 

Anonymkode: ea0de...526

TS her

du høres ikke ut som noen terapeut. Jeg,  eller rettere sagt, vi, har vært med noen..og han har visst hvordan jeg har det i mange år uten at han i begynnelsen ønsket å være med til fam.vern kontoret.

så jeg har IKKE kastet dette i ansiktet hans, holdt ting skjult og skaffet meg hus uten at noen ante noe. 

Velger å ikke kommentere mer av det du sier. Trodde terapeuter har hatt mange typer forhold innom sitt kontor. 

 

Anonymkode: 20b38...801

[emilie123]

TS, er selv vokst opp i et kaldt hjem hvor mor var mye trist. Det er iallefall ikke det beste for barna. 

 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, emilie123 skrev:

TS, er selv vokst opp i et kaldt hjem hvor mor var mye trist. Det er iallefall ikke det beste for barna. 

 

TS igjen.

det er like mange meninger her på forumet som det er mennesker.. sånn er det tydeligvis. Man har kun seg selv å stole på i det lange løp.

Anonymkode: 20b38...801

[emilie123]

18 timer siden, AnonymBruker skrev:

TS igjen.

det er like mange meninger her på forumet som det er mennesker.. sånn er det tydeligvis. Man har kun seg selv å stole på i det lange løp.

Anonymkode: 20b38...801

Er helt enig. 

Ønsker deg lykke til

 

[AnonymBruker]

21 minutter siden, emilie123 skrev:

Er helt enig. 

Ønsker deg lykke til

 

Tusen takk føler jeg trenger det.

Lurer på å måtte gi meg i forhold til at faren får ha barnet om nettene hjemme i huset hun er vant til å være.. det er mange tunge valg og dette er det.

At barnet er hos meg på dagtid så svinger jeg henne hjem mot  leggetid annenhver uke en periode til det har stabilisert seg. Det viser hvor desperat jeg er etter å komme meg ut av forholdet til faren. Jeg dør innvendig i dette her.

Anonymkode: 20b38...801

[AnonymBruker]

4 timer siden, Mousj skrev:

Ikke hør på bitre sinte menn som projiserer sine egne erfaringer inn i det som du skriver. Å leve som barn med foreldre som ikke har kjærlighet imellom seg er langt verre enn å være skilsmissebarn. Du har prøvd nok, og har kommet langt i prosessen. Annerkjenn at din mann har det tøft nå, og dermed kommer til å fortsette med å straffe deg slik han gjør en god stund til, og fokuser på å være saklig og redelig. Det er vondt å se at barna er lei seg, men det vil gå over. Å leve i et dødt ekteskap er ikke godt for noen.

Du kan ikke si at det er verre for et barn å leve med foreldre som ikke har kjærlighet mellom seg, fordi det kan du ikke vite. Jo du kan vite det hvis det gjaldt deg, eller noen du kjenner. Men å si at alle barn har det verre, holder faktisk ikke.

De fleste barn ville velge å bo sammen med mor og far hvis du fikk velge, tro ikke noe annet.
Det betyr ikke at folk skal holde sammen uansett, men å komme med slike meningsløse fraser holder ikke.

 

Anonymkode: 74475...856

[AnonymBruker]

Om mange  barn vil bo der de voksene ikke er kalde mot hverande og ensomt.  Mine takket meg  at jeg gikk og jeg skulle ønske mine foreldre hadde skilt seg. Det var slitsomt og vondt å bo i et hjem med null kjærlighet  mellom de voksende.  Og ja barn merker det

Anonymkode: 78956...2b7

[Rosalie]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Tusen takk føler jeg trenger det.

Lurer på å måtte gi meg i forhold til at faren får ha barnet om nettene hjemme i huset hun er vant til å være.. det er mange tunge valg og dette er det.

At barnet er hos meg på dagtid så svinger jeg henne hjem mot  leggetid annenhver uke en periode til det har stabilisert seg. Det viser hvor desperat jeg er etter å komme meg ut av forholdet til faren. Jeg dør innvendig i dette her.

Anonymkode: 20b38...801

Hva med å la henne bli boende? Da blir traumet mindre, med at hun slipper å bytte bolig i tillegg til sorgen over at foreldrene ikke skal bo sammen lenger. Det er jo heller ingen automatikk i at barna skal bo mer hos deg enn hos faren sin. 

[Mousj]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du kan ikke si at det er verre for et barn å leve med foreldre som ikke har kjærlighet mellom seg, fordi det kan du ikke vite. Jo du kan vite det hvis det gjaldt deg, eller noen du kjenner. Men å si at alle barn har det verre, holder faktisk ikke.

De fleste barn ville velge å bo sammen med mor og far hvis du fikk velge, tro ikke noe annet.
Det betyr ikke at folk skal holde sammen uansett, men å komme med slike meningsløse fraser holder ikke.

 

Anonymkode: 74475...856

Jeg tror jeg har tilstrekkelig empiri på det jeg hevder.

[AnonymBruker]

Barns lykke er jo ikke å se mor og far sove på to forskjellige rom og ikke deler en kjærlighet for hverandre lenger. De vil vel ha større utbytte av å se foreldrene sine i velfungerende forhold.. 

Anonymkode: 28720...cac

[AnonymBruker]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

Tusen takk føler jeg trenger det.

Lurer på å måtte gi meg i forhold til at faren får ha barnet om nettene hjemme i huset hun er vant til å være.. det er mange tunge valg og dette er det.

At barnet er hos meg på dagtid så svinger jeg henne hjem mot  leggetid annenhver uke en periode til det har stabilisert seg. Det viser hvor desperat jeg er etter å komme meg ut av forholdet til faren. Jeg dør innvendig i dette her.

Anonymkode: 20b38...801

Da skal du selvfølgelig komme deg vekk og med god samvittighet. Barna vil få det bedre med lykkelige foreldre og det er helt klart at dere ikke er lykkelig sammen.

Lykke til, TS! Dette kommer til å gå fint!

Anonymkode: 15031...db0

[lokmeister2016]

Bra du kimmet deg ut Ts , og bli der hjelper ingen ikke deg selv hverfall. Finn en mann som respekterer deg . Folk her er så moral politi jeg spyr . 

[bekka79]

Tror det vil skade barna mer å vokse opp i et kaldt og kjærlighetsløst (mellom foreldrene) hjem enn å vokse opp i 2 hjem og oppleve foreldrene som lykkelige, mer overskudd og livsglede.  Tror man fort barna kan bli følelsesløse individer av å ha det så nært på kroppen under hele oppveksten. Som skilsmissebarn selv, har jeg ofte følt på at jeg kunne ønske at min foreldre gikk fra hverandre på et mye tidligere tidspunkt, for uansett hvor mye enn prøver å skjule ting for barna, så senser de det. Når mitt forhold til Xn ble helt dødt, og vi ikke fungerte optimalt lengre, så bestemte jeg for etter noen forsøk at jeg ikke ønsket å utsette mitt barn for det, og heller gå tidlig en å prøve år etter år på noe som i utganspunktet var dødfødt. Og på tross av at ungene sikkert kunne ønske i dag at mamma og pappa var sammen, så er jeg sikker på at jeg på sikt har klart å gi de et mye bedre liv enn å skulle vokse opp med en usikkerhet, mamma og pappa som aldri viste kjærlighet til hverandre, krangling osv.

TS: Jeg synes du har tatt det helt riktige valget. Og selvom man har valgt å sette barn til verden, og har det ansvaret. Så kan man ikke utslette seg selv helt! Det er ihvertfall ikke bra for barna.  Du må bare få far til å forstå at han straffer ikke deg med å ikke samarbeide, det er barna han straffer. Og du bør absolutt ta kontakt med familievernkontoret slik at dere har en 3kant samtale, med det som fokus, kanskje en utenforstående lettere kan få han til å forstå dette, en du.

Du får nok en tøff periode nå, men jeg tror nok at du vil kunne se tilbake på det at det var verdt det, og endelig kan du også nyte livet😊