2 eller 3 barn?

[AnonymBruker]

Hva avgjorde valget ditt?

Anonymkode: 8e04f...89a

[Trude88]

Ville ha 3, helt til jeg skjønte hvor slitsomt det var med 2

[Arkana]

Vet ikke helt, vi hadde bestemt oss for tre før vi i det hele tatt hadde begynt. To var for lite og fire for mange. Vi følte oss ikke ferdige etter hverken nr 1 eller nr 2, mens etter nr 3 kjente vi at familien var komplett og at det vi hadde sett for oss på forhånd også passet med virkeligheten. Tre var og er helt perfekt.

[AnonymBruker]

Har tre. Ble gravid med nummer tre før vi var ferdige med å vurdere hvor mange vi skulle ha...angrer ikke, for tredjemann er en fantastisk liten gutt, men fy søren det er hektisk altså! Føler at jeg burde klonet meg selv noen ganger. Når to stykker maser og tredjemann klatrer oppå spisebordet, ønsker jeg meg øyne i nakken, men når alle tre ligger sammen med oss i senga og tuller på morgenkvisten, er det nesten så morshjertet mitt sprekker altså ❤️!

Anonymkode: 24192...96f

[Sallie]

31 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva avgjorde valget ditt?

Anonymkode: 8e04f...89a

Jeg ønsket mange barn. Hadde jeg fått det som jeg ville så hadde jeg nok hatt en stor flokk her nå. Hehe ganske stor flokk. Men endte opp med to barn. Det var situasjoner som avgjorde det. Altså jeg og eksen forsøkte å få barn lenge uten å lykkes, og etterhvert så røk forholdet, og det var ellers situasjoner som avgjorde det. Var ikke et valg. Det bare ble sånn. Men jeg er kjempeglad med at jeg har fått de to barna jeg har fått  . 

 

Endret 3. mars 2017 av Sallie

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hva avgjorde valget ditt?

Anonymkode: 8e04f...89a

Etter en helt for j****lig fødsel med nummer 2 sa jeg "aldri mer", og det har jeg holdt. 

Anonymkode: 80e4f...fab

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har tre. Ble gravid med nummer tre før vi var ferdige med å vurdere hvor mange vi skulle ha...angrer ikke, for tredjemann er en fantastisk liten gutt, men fy søren det er hektisk altså! Føler at jeg burde klonet meg selv noen ganger. Når to stykker maser og tredjemann klatrer oppå spisebordet, ønsker jeg meg øyne i nakken, men når alle tre ligger sammen med oss i senga og tuller på morgenkvisten, er det nesten så morshjertet mitt sprekker altså ❤️!

Anonymkode: 24192...96f

Har dere hjelp i hverdagen? Lurer på om vi får hverdagen til å gå rundt... vi har ikke foreldre som kan hjelpe oss.

Anonymkode: 8e04f...89a

[Arkana]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Har dere hjelp i hverdagen? Lurer på om vi får hverdagen til å gå rundt... vi har ikke foreldre som kan hjelpe oss.

Anonymkode: 8e04f...89a

Ikke meg du spurte, men jeg svarer likevel. Vi har hverken foreldre eller andre til å hjelpe oss da vi bor på en helt annen kant av landet enn noen av familiene våre. Den eneste vi har i nærheten er broren min, men han er barnløs og travel så vi spør ham aldri om hjelp annet enn hvis det er helt krise. Det går veldig fint å klare seg uten. Mannen har en svært fleksibel jobb hvor han kan komme og gå litt som han vil eller jobbe hjemmefra og det hjelper veldig. Alle de vanlige hverdagslige tingene får vi til helt uten problemer eller stress. Det eneste vi går glipp av er barnevakt og mulighet for å dra ut bare oss to (strengt tatt kunne vi benyttet oss av barnevakt utenfor familien, men det ønsker vi ikke i tillegg til at de jo skal ha betalt og da blir kinoturen fort ganske dyr), men det savner vi i grunnen ikke. Vi har jo alenetid etter barnas sengetid hver kveld og når de slutter å legge seg før oss er de også gamle nok til å være alene hjemme noen timer om kvelden. Det er dessuten en del hjelp å få av naboer og andre foreldre, f.eks. ved å bytte på å kjøre/følge til skolen eller fritidsaktiviteter.

Og så tenker jeg at har man først to barn er ikke overgangen til tre særlig stor, forutsatt at aldersforskjellen ikke blir så stor at man har vendt seg til selvstendige barn. De har mye selskap i hverandre og alltid noen å leke med, og det gjør faktisk ting ganske mye lettere. 

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har dere hjelp i hverdagen? Lurer på om vi får hverdagen til å gå rundt... vi har ikke foreldre som kan hjelpe oss.

Anonymkode: 8e04f...89a

Vi har litt hjelp da. Besteforeldre som ikke er vanskelige å be, men jeg liker egentlig ikke å be om hjelp, og ønsker å klare hverdagen i størst mulig grad selv. Men det er klart det er til veldig god hjelp når kabalen ikke går opp. Hvis vi ikke hadde hatt noe hjelp, måtte vi justert litt. For eksempel kunne ikke de to eldste hatt så mange aktiviteter hver. Nå er vi heldige da, for vi har fleksible jobber og jeg kan jobbe litt redusert, og det gir oss ganske greie dager selv om det er rimelig hektisk. 

Anonymkode: 24192...96f

[AnonymBruker]

2 var for lite, og 4 for mange. Ville gjerne at de skulle ha to søsken. Slippe å være alene. Jeg er enebarn, så vil ha stor barneflokk og masse liv i huset. Samtidig vil jeg ikke ha 4 eller flere, for ser for meg at jeg da ikke får tid til alle.. Og økonomien.

Anonymkode: f7ff9...0cb

[fuglekvitter__]

På 3.3.2017 den 20.19, AnonymBruker skrev:

Hva avgjorde valget ditt?

Anonymkode: 8e04f...89a

Det har aldri jeg valgt, men 2 får vel holde.  

[AnonymBruker]

Vi har valgt to barn, og det er lite sannsynlig at vi ombestemmer oss (vurderer sterilisering ganske snart). Barna fyller 3 og 6 ganske snart. For oss handler det om flere forskjellige ting.

- Jeg har hatt tøffe svangerskap og har ikke lyst å være gravid flere ganger
- Jeg har ikke spesielt lyst å føde flere ganger, selv om jeg har hatt lette fødsler
- Ingen av oss liker spedbarnsperioden
- Vi har lyst å ha ekstra tid til å følge opp de to vi har
- Vi begynner å sette pris på alenetid og tid til hverandre
- Vi liker å sove hele natta  
- Vi har lyst å være forholdsvis unge når barna flytter ut

Vi har fortsatt god tid på oss, men det frister egentlig mindre og mindre å begynne på nytt. Jeg er selv "attpåklatt" og ønsker ikke et barn som føler seg som enebarn store deler av barndommen.

Men min erfaring med venner som har vurdert en tredjemann er at hvis man først begynner å tenke på nummer tre så ender man gjerne med å bli gravid.  Selv føler jeg at familien er komplett som den er.

Anonymkode: 2c282...1a8

[AnonymBruker]

På 03/03/2017 den 22.40, AnonymBruker skrev:

Etter en helt for j****lig fødsel med nummer 2 sa jeg "aldri mer", og det har jeg holdt. 

Anonymkode: 80e4f...fab

Jeg også. Tok tilogmed abort.

 

Anonymkode: f3bc0...9f0

[Sommerfugl83]

Vi har to (5 og 8 år). Jeg har alltid tenkt at jeg ville hatt et barn til, men vi har valgt å stoppe ved to. Mannen vil helst ikke ha flere.

Hovedgrunnen til at vi ikke får fler er praktiske. Mannen jobber skift med mye ettermiddag/kveld og også annen hver helg. Jeg er derfor mye alene med ungene og ser at jeg ikke har kapasitet til et barn til. Da måtte jeg isåfall byttet jobb eller jobbet deltid. Jeg trenger alenetid og synes det er hektisk nok med skole/aktiviteter ol nå med to barn. Vi har besteforeldre i nærhetenen som stiller opp ved behov, men jeg ønsker at vi som foreldre er delaktige i hverdagen til ungene så mye som mulig. Og vi begge kjenner at vi ikke vil klare å få til dette med flere barn. (I hovedsak pga jobbsituasjon)

 Er nå helt trygg på at valget er riktig for oss, men vi brukte noen år på å ta dette valget.

[AnonymBruker]

Jeg syns dette er vanskelig. Vi har kun ett barn hittil, men jeg venter neste om en måneds tid.

positive ting med å ha to tenker jeg er at man har mye bedre tid til de. Man kan dele seg så de får egentid med hver og en av oss. Reiser og turer er ofte beregnet til familie på fire. Samme er mat. Plass i bilen til to stykker. Våre er veldig tette så det er lettere å finne på aktiviteter som passer begge. Økonomien er selvsagt bedre med to enn tre. 

Lysten på tre er egentlig veldig stor selv om det er mye positivt med to. Det er det ønske om stor flokk og litt kaos som gjør at jeg ønsker det. Jeg vil også at de skal ha to søsken hver. Har få argumenter for tre i grunn, men det er den lysten da.... 

Fullt mulig vi ender på to. Mest pga. mannen min ønsker ikke flere siden svangerskapene mine er grusomme. Hadde jeg hatt fine svangerskap hadde vi nok vært sikrere på tre. Men siden jeg er ganske handikappa når jeg er gravid og da vil vi ha to andre barn vi skal ta vare på samtidig også. Mulig det blir for tøft for oss alle. 

Anonymkode: 542a5...107

[AnonymBruker]

Vi skulle ha tre, sa vi før vi begynte.

To kom som perler på ei snor og nr.3 kom fire år senere. Da så vi oss ferdige.

Men naturen var visst ikke enig, for nå sitter vi her med nr.5 i magen 1 år etter nr.4  

Anonymkode: e9df4...899

[Arkana]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vi skulle ha tre, sa vi før vi begynte.

To kom som perler på ei snor og nr.3 kom fire år senere. Da så vi oss ferdige.

Men naturen var visst ikke enig, for nå sitter vi her med nr.5 i magen 1 år etter nr.4  

Anonymkode: e9df4...899

Hehe, jeg kjenner noen som skulle ha to, men det endte med fem.

[AnonymBruker]

2 timer siden, Arkana skrev:

Hehe, jeg kjenner noen som skulle ha to, men det endte med fem.

Det er jo så kos

Anonymkode: e9df4...899

[Arkana]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det er jo så kos

Anonymkode: e9df4...899

Ja, de angrer ikke altså, men de humrer godt over hvordan ting ble.

[AnonymBruker]

Jeg har en og vi ønsker ett barn til. Det stopper der, synes to holder  Med tre måtte vi hatt større bolig, ny bil og bedre økonomi. Ikke minst skal man ha tid og overskudd til å følge opp. I tillegg er svangerskap og fødsel noe jeg ønsker å gjennomgå MAX en gang til  

Anonymkode: 46308...daa