Ta mest hensyn til seg selv eller andre?

[AnonymBruker]

Jeg skal forsøke å forklare min situasjon på en slik måte at den blir forståelig, uten å gi detaljer...

Vi (min familie: mann, to barn), har nettopp tatt en beslutning som er veldig upopulær hos hans familie. Foreldrene og søster er veldig sinte og skuffet over oss. Jeg vil helst ikke si noe om hva dette gjelder, men jeg forstår på en vis deres reaksjon, men alternativet ville vært at jeg ikke hadde det bra selv, og det ville i stor grad påvirket familien. Jeg tror en annen løsning etterhvert hadde ført til at min mann og jeg gikk fra hverandre, og det ønsker vi for alt i verden å unngå, både fordi vi egentlig har det bra sammen og fordi vi tenker at vi har så mye mer å gi barna våre sammen. Det er jeg som har "tvunget gjennom" denne løsningen, men min mann sier han er enig og er veldig loyal. Allikevel står han i en voldsom skvis med foreldre som er sure, og meg som står på at dette er riktig. Midt oppe i dette, begynner jeg å tvile på meg selv: Er jeg veldig egoistisk når jeg står på mitt? Hvor langt skal man strekke seg for å tilfredsstille andre? Jeg kan med sikkerhet si at dersom vi endrer mening, er det KUN for andres del, og jeg er alvorlig i tvil om hvordan jeg da vil få det, men andre rundt oss vil bli fornøyde. Min mann kan nok leve med begge deler. Dette blir sikkert veldig vagt og vanskelig å ta stilling til iom at jeg ikke vil si hva det gjelder, men det handler vel mest om prinsippet: Skal man ta mest hensyn til seg selv eller andre? Barna våre er helt små, og påvirkes ikke negativt av min/ vår beslutning. 

Anonymkode: e08b8...11f

[Trolltunge]

Dersom du og din mann er enige om beslutningen bør hans familie respektere valget. Dere er voksne, og har rett til å velge deres liv. De kan være skuffet, for eksempel om dere flytter langt bort, men det er umodent av dem å være sure. Man har ikke rett til å diktere andres liv. 

[Snøring]

Det kommer litt an på hva dette gjelder..

Men i all hovedsak mener jeg at man bør kunne ta avgjørelser som er til det beste for en selv, uten å ha dårlig samvittighet. 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Snøring skrev:

Det kommer litt an på hva dette gjelder..

Men i all hovedsak mener jeg at man bør kunne ta avgjørelser som er til det beste for en selv, uten å ha dårlig samvittighet. 

Jeg hadde ikke tenkt å si så mye om hva det gjaldt, men skitt au. Det handler om overtagelse av et familiefirma. Det har liksom vært litt opplest og vedtatt at min mann skal overta dette, men nå har jeg satt foten ned og sagt at jeg ikke ønsker det. Det betyr for mye arbeid, og påvirker vår mulighet til ferier sammen etc. Selv om det ville gitt oss en økonomisk frihet, ønsker jeg ikke det rotteracet det innebærer å drive dette. Det betyr at bedriften selges hvis ikke søsteren overtar, noe hun nok aldri har tenkt på, og sier at hun ikke ønsker. Jeg mener da at hun ikke kan kreve at vi gjør det, og at i den grad hun synes det er synd at firmaet går ut av familien, bør hun selv ta ansvar. Foreldrene synes det er vemodig og mener at vi bryter et løfte, men det er aldri noen som har spurt meg hva jeg mener om dette tidligere (jeg har alltid vært skeptisk, men stortsett ytret dette bare til min mann). Jeg har forståelse for følelsene, men mener også at de bør se på hva som er bra for oss som familie. 

Anonymkode: e08b8...11f

[Snøring]

Dette har jeg mye erfaring med, akkurat det samme faktisk. Det å drive et firma, med alt det innebærer , MÅ være en ting man er motivert og enige om i fellesskap. 

Jeg forstår valget, og kudos for at dere tar det! 

Ikke i tvil om at det er best for dere som familie! 

[JegErMeg]

Jeg holder med deg!!! Skjønner selvsagt at de synes det er vemodig å se at bedriften ikke blir ført videre men dette har de ikke noe med!! Det er ditt liv og din familie:-) Lykke til!!

[AnonymBruker]

Det viktigste her er ikke familien, men mannen din. Vil han egentlig overta, og du truer med å gå i fra ham hvis han overtar?

Det virker slik på HI. 

Hvis mannen din ønsker å overta, og dette ødelegger forholdet familien for mannen din og barna dine, hadde jeg nok tenkt meg godt om.
Det virker som om du truer deg frem her, beklager å si det.  Mannen din sier han godt kan overta, men lever godt med ikke å gjøre det, selvfølgelig velger han familien sin fremfor firmaet, det har han bevist.
Jeg synes du er egoistisk fordi du er så bastant på dette, og fordi du velger for mannen din og familien hans.

Anonymkode: 956ab...47d

[AnonymBruker]

43 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det viktigste her er ikke familien, men mannen din. Vil han egentlig overta, og du truer med å gå i fra ham hvis han overtar?

Det virker slik på HI. 

Hvis mannen din ønsker å overta, og dette ødelegger forholdet familien for mannen din og barna dine, hadde jeg nok tenkt meg godt om.
Det virker som om du truer deg frem her, beklager å si det.  Mannen din sier han godt kan overta, men lever godt med ikke å gjøre det, selvfølgelig velger han familien sin fremfor firmaet, det har han bevist.
Jeg synes du er egoistisk fordi du er så bastant på dette, og fordi du velger for mannen din og familien hans.

Anonymkode: 956ab...47d

Jeg truer ikke med det, men jeg vet at det som sliter mest på vår familie, er når han jobber veldig mye. Det har han gjort i perioder tidligere, og vi har vært på nippet til å gå fra hverandre. Nå har han i noen År jobbet mindre, og vi har det veldig fint sammen. Jeg sier derfor at jeg er redd det vil være så slitsomt for vår familie, at det kan hende at vi ikke klarer å holde sammen. Han på sin side sier at han kan ta over firmaet, for det har han sett for seg at han skulle gjøre, men han har også sett nå at han kan trives med helt andre arbeidsoppgaver og han ser at vi da også har det bedre som familie. For å være ærlig så synes jeg han virker veldig fornøyd med å ikke skulle ta over, men st plikten han føler, påvirker ham.

Anonymkode: e08b8...11f

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg truer ikke med det, men jeg vet at det som sliter mest på vår familie, er når han jobber veldig mye. Det har han gjort i perioder tidligere, og vi har vært på nippet til å gå fra hverandre. Nå har han i noen År jobbet mindre, og vi har det veldig fint sammen. Jeg sier derfor at jeg er redd det vil være så slitsomt for vår familie, at det kan hende at vi ikke klarer å holde sammen. Han på sin side sier at han kan ta over firmaet, for det har han sett for seg at han skulle gjøre, men han har også sett nå at han kan trives med helt andre arbeidsoppgaver og han ser at vi da også har det bedre som familie. For å være ærlig så synes jeg han virker veldig fornøyd med å ikke skulle ta over, men st plikten han føler, påvirker ham.

Anonymkode: e08b8...11f

Jeg forstår deg, tro ikke noe annet. Men jeg har sett nok av eksempler på situasjoner dere som familie nå er oppe i. Mannen sier i fra seg familie firmaet fordi kona ikke vil, det går noen år, kona går likevel i fra mannen.

Resultatet er at firmaet er solgt, mannen som har satset alt på kona si, sitter likevel tilbake med 0. Dårlig forhold til resten av familien, de er skuffet og lei seg, i enden blir han også skuffet og lei seg og angrer på avgjørelsen.

"Jeg sier derfor at jeg er redd det vil være så slitsomt for vår familie, at det kan hende at vi ikke klarer å holde sammen."

Dette er å true, du pakker det bare inn i et penere papir.
 

Anonymkode: 956ab...47d

[Athene]

Hans familie og deres følelser er i en slik sammenheng irrelevant. 

Dette er et beslutning mellom deg og din mann. For å ha et godt samliv må man kunne ta en beslutning basert på felles beste. I det legger jeg i: Om det betyr enormt mye for mannen å gjøre dette, må du strekke deg langt. Om det betyr enormt mye for deg og ikke minst samlivet at han ikke skal jobbe mye, må han strekke seg langt. En slik beslutning skal aldri være preget av "trusler" om å gå, eller å tvinge gjennom. Man må lytte og føle på hverandre, og finne punktet der summen av begges lykke er optimalisert. 

[AnonymBruker]

Litt komisk, skulle til å gjette at det dreide seg om odel på en gård, og så avslørte du det i innlegg nr 2 allerede....omtrent samme da 

Hvis det er firma og ikke odel, mener jeg deres løsning er best. Hadde vært vanskeligere om det var snakk om å overta en gård...

Anonymkode: bca08...139

[AnonymBruker]

Firma det gjelder her, ja, men ser likheten 😅.

Anonymkode: e08b8...11f

[Biloba]

Selv om noen har bygget opp en bedrift, har de ikke rett til å diktere karrierevalget til barna og låse dem til å drive bedriften. De må selv ta ansvar for at de har drømt om at bedriften fortsetter i familien, og det er greit å være trist, skuffet osv i sitt indre sinn når det ikke skjer, men det er ikke greit å være sure og spille på sønnens samvittighet.

Dersom dere løper en høy risiko for brudd dersom mannen øker arbeidsbelastningen, tenker jeg det er best å ta hensyn til det. 

[AnonymBruker]

Dette har ikke hans familie noe med, kun du og din mann som kan bestemme dette. Hvis din mann godtar at du ikke ønsker han skal overta bedriften er det veldig flott. Som du selv sier ville dette antagelig gått utover ekteskapet med jobbing, og barna hadde nok blitt påvirket av dette de også. Min far hadde før en jobb hvor han alltid måtte jobbe hjemme etter arbeidstid, alltid i tlf eller på data både i helger og ferier. Hadde liten tid til å gjøre ting med oss barna. Jeg hatet det. Heldigvis byttet han jobb og jeg og søsteren min er sjeleglad for det. Du tar helt riktig avgjørsle for familien!

Anonymkode: ba328...4e0

[Zouk]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det betyr at bedriften selges hvis ikke søsteren overtar, noe hun nok aldri har tenkt på, og sier at hun ikke ønsker. Jeg mener da at hun ikke kan kreve at vi gjør det, og at i den grad hun synes det er synd at firmaet går ut av familien, bør hun selv ta ansvar. Foreldrene synes det er vemodig og mener at vi bryter et løfte,

Synes du kan ta det helt med ro og ikke ha dårlig samvittighet.  Kanskje din mann gjennom årene har gitt uttrykk for at han kan tenke seg å overta, men når det blir realitet og han sjekker med sitt eget liv og familie så er det ikke det han vil likevel.  Det må være helt greit.

Det kan hende at hans familie (kanskje ubevisst) ser på det som kritikk av sitt liv at dere ikke ønsker det samme for dere.  Hvis du føler det passer en gang kan du kanskje gi uttrykk for at du synes de har gjort en bra innsats med firmaet og at de har fått til mye etc.  Men, det siste blir jo bare spekulasjoner fra min side.

[AnonymBruker]

13 minutter siden, Zouk skrev:

Synes du kan ta det helt med ro og ikke ha dårlig samvittighet.  Kanskje din mann gjennom årene har gitt uttrykk for at han kan tenke seg å overta, men når det blir realitet og han sjekker med sitt eget liv og familie så er det ikke det han vil likevel.  Det må være helt greit.

Det kan hende at hans familie (kanskje ubevisst) ser på det som kritikk av sitt liv at dere ikke ønsker det samme for dere.  Hvis du føler det passer en gang kan du kanskje gi uttrykk for at du synes de har gjort en bra innsats med firmaet og at de har fått til mye etc.  Men, det siste blir jo bare spekulasjoner fra min side.

Dette stemmer veldig godt med sånn som jeg ser det! Godt skrevet. Takk!

Til deg som mener at jeg indirekte truer med skilsmisse: Jeg ser hva du mener, men jeg synes også det blir feil av meg å ikke si det, da det er akkurat det jeg frykter. Som sagt hadde vi en periode for noen år siden hvor han fungerte som leder for firmaet fordi faren var syk. Det var et mareritt m innmari mye jobbing, nesten aldri fri og masse reising. Det er ingen grunn til at det blir annerledes denne gangen. Klart han ofrer noe, men det gjør vi på en måte uansett. 

Anonymkode: e08b8...11f

[Perle]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg truer ikke med det, men jeg vet at det som sliter mest på vår familie, er når han jobber veldig mye. Det har han gjort i perioder tidligere, og vi har vært på nippet til å gå fra hverandre. Nå har han i noen År jobbet mindre, og vi har det veldig fint sammen. Jeg sier derfor at jeg er redd det vil være så slitsomt for vår familie, at det kan hende at vi ikke klarer å holde sammen. Han på sin side sier at han kan ta over firmaet, for det har han sett for seg at han skulle gjøre, men han har også sett nå at han kan trives med helt andre arbeidsoppgaver og han ser at vi da også har det bedre som familie. For å være ærlig så synes jeg han virker veldig fornøyd med å ikke skulle ta over, men st plikten han føler, påvirker ham.

Anonymkode: e08b8...11f

Det er jo nettopp det du gjør. Du sier at det mest trolig kommer til å ende i skillsmisse. Når mannen din har vist slik storsinn og lojalitet, synes jeg du også skal gjøre det samme tilbake.  Jeg hadde iallefall ikke klart å være den som saboterte en familiebedrift eller sådde splid i en familie. Tror det kommer å slå tilbake på deg selv i det lange løp. Min mening.

Endret 4. mars 2017 av Perle
Skriveleifer

[Biloba]

1 time siden, Perle skrev:

Det er jo nettopp det du gjør. Du sier at det mest trolig kommer til å ende i skillsmisse. Når mannen din har vist slik storsinn og lojalitet, synes jeg du også skal gjøre det samme tilbake.  Jeg hadde iallefall ikke klart å være den som samboterte en familiebedrift eller splittet en familie. Tror det kommer å slå tilbake på deg selv i det lange løp. Min mening.

Det er jo nettopp for å unngå å spiltte familien at hun er negativ. Deres kjernefamilie, som har vist seg sårbar tidligere når han har hatt hardt arbeidspress. Hvis de ikke klarer å opprettholde et godt parforhold og et fint familieliv fordi han må prioritere store deler av fritiden til jobb og stress og hun blir sittende med alt det andre alene i år etter år, hvem vinner på det?

[AnonymBruker]

Har du stilt han ultimatumet meg eller firmaet? At han MÅ velge mellom det? 

Anonymkode: ab71b...91c

[Perle]

9 minutter siden, Biloba skrev:

Det er jo nettopp for å unngå å spiltte familien at hun er negativ. Deres kjernefamilie, som har vist seg sårbar tidligere når han har hatt hardt arbeidspress. Hvis de ikke klarer å opprettholde et godt parforhold og et fint familieliv fordi han må prioritere store deler av fritiden til jobb og stress og hun blir sittende med alt det andre alene i år etter år, hvem vinner på det?

Ja, men jeg tror at prisen kan bli vel høy, og på sikt være ennå mer destruktiv. 

Og når det kommer til dette med familiebedrifter/firmaet, så må det gå an å sette seg ned å konkret snakke om hva som er ok arbeidsmengde, skille mellom jobb/fritid, evnt behov for å delegere/sette bort visse oppgaver som til eks. regnskap og bli enige.