Hvordan takle dette?

[AnonymBruker]

Som de fleste har fått med seg har det vært stor sak om barnevernet på TV2 siste tiden. Er ikke for å diskutere akkurat denne saken her, er bare litt engstelig. Vi er en liten "helt vanlig" familie uten noen diagnoser. Har hus, bil osv. Men jeg har begynt å miste tilliten til bv. Også er jeg redd for at noen kommer og tar ungen min. At de finner på en diagnose på meg eller samboeren min eller lignende. Jeg sliter med angst da, kan hende det er derfor jeg er ekstra redd nå. Media fremstiller sakene sine på en veldig spesiel og feil måte. Det virker som om barnevernet er det store monsteret som er ute etter å ødelegge familier. Jeg har hatt diagnose depresjon og angst. Samboeren min har dysleksi. Er vi påtensielle "kunder" for bv? De har jo ikke noe å ta oss på, vi tar vare på ungen våres og den mangler ingenting. Likevel sitter jeg igjen med en rar og dårlig følelse. Flere som har det slik? 

Anonymkode: c5e99...c7a

[AnonymBruker]

Slapp av.

Anonymkode: 6bb1e...79d

[AnonymBruker]

Hva skjer egenlig nå med denne saken? Hvis de påstår at bv brøt loven, skal det granskes og endres på ting og tang?

Anonymkode: c5e99...c7a

[AnonymBruker]

Dette må du bare prøve å legge fra deg. Man blir ikke fratatt barna uten videre.

Det er viktig å huske at man bare får én side av saken i media, barnevernet kan ikke komme med sin side av saken på grunn av taushetsplikt. I de fleste tilfeller er det veldig gode grunner dersom barna blir hentet ut fra hjemmet. Jeg vet om noen "saker" med folk jeg kjenner til, og det handler om barn som ikke ble ivaretatt, f.eks små barn forlatt alene hjemme, eller andre alvorlige ting.

Det er viktig at du tør å søke hjelp for angst/depresjon hvis du trenger det! Det er ikke sånn at barnevernet kommer automatisk på døra, da ville de fått det innmari travelt.

 

Anonymkode: 33a86...97a

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dette må du bare prøve å legge fra deg. Man blir ikke fratatt barna uten videre.

Det er viktig å huske at man bare får én side av saken i media, barnevernet kan ikke komme med sin side av saken på grunn av taushetsplikt. I de fleste tilfeller er det veldig gode grunner dersom barna blir hentet ut fra hjemmet. Jeg vet om noen "saker" med folk jeg kjenner til, og det handler om barn som ikke ble ivaretatt, f.eks små barn forlatt alene hjemme, eller andre alvorlige ting.

Det er viktig at du tør å søke hjelp for angst/depresjon hvis du trenger det! Det er ikke sånn at barnevernet kommer automatisk på døra, da ville de fått det innmari travelt.

 

Anonymkode: 33a86...97a

Er redd å gjøre feil, redd andre skal tro jeg er dårlig mor. Føler jeg har helt angst av dette. Føler det er så lite som skal til nå til dags. Før var det mer alvorlige situasjoner hvor man tok barna, nå føler jeg at vi skal være helt perfekte foreldre for å beholde barna sine. Og det er ingen av oss. Vi er mennesker vi også, men elsker barna våres over alt på jord. 

Anonymkode: c5e99...c7a

[AnonymBruker]

27 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er redd å gjøre feil, redd andre skal tro jeg er dårlig mor. Føler jeg har helt angst av dette. Føler det er så lite som skal til nå til dags. Før var det mer alvorlige situasjoner hvor man tok barna, nå føler jeg at vi skal være helt perfekte foreldre for å beholde barna sine. Og det er ingen av oss. Vi er mennesker vi også, men elsker barna våres over alt på jord. 

Anonymkode: c5e99...c7a

Jeg skjønner hvordan du har det, for jeg har også tenkt det, men det er ikke sånn. Omgås du andre familier? Kanskje hjelper det å være hjemme hos andre og se at de ikke er perfekte heller? Noen strever veldig hardt for å virke perfekte, men vi er bare mennesker alle sammen. Barna dine trenger ikke et glansbilde, men en mor som kan vise dem hvordan det er å være menneske med alt det innebærer, og da må du ha lov til å være deg selv. 

Jeg ser ofte mødre/fedre som sier dumme ting, eller kjefter på barna, eller har det rotete og skittent hjemme. Men jeg tenker ikke at de er dårlige foreldre, det skal litt mer til for å fortjene den merkelappen. Hvis barna dine trives og har det bra, så er det det beste beviset du kan ha på at du er god nok 😊

Anonymkode: 33a86...97a

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skjønner hvordan du har det, for jeg har også tenkt det, men det er ikke sånn. Omgås du andre familier? Kanskje hjelper det å være hjemme hos andre og se at de ikke er perfekte heller? Noen strever veldig hardt for å virke perfekte, men vi er bare mennesker alle sammen. Barna dine trenger ikke et glansbilde, men en mor som kan vise dem hvordan det er å være menneske med alt det innebærer, og da må du ha lov til å være deg selv. 

Jeg ser ofte mødre/fedre som sier dumme ting, eller kjefter på barna, eller har det rotete og skittent hjemme. Men jeg tenker ikke at de er dårlige foreldre, det skal litt mer til for å fortjene den merkelappen. Hvis barna dine trives og har det bra, så er det det beste beviset du kan ha på at du er god nok 😊

Anonymkode: 33a86...97a

Jeg er veldig sjenert og har sosial angst. Omgås ikke så mange mennesker fordi jeg er redd for å gjøre feil foran dem, drite meg ut eller si noe dumt. Så det er ett par venninner jeg omgås med, vi har barn på samme alder. Nærmer seg 1 år. Og det er slik at jeg er redd å innrømme det for de to venninnne mine hvordan jeg tenker. Føler de er så flinke og er ikke redd noenting, de er så sikre på morsrollen og hva som er bra og ikke, mens jeg føler meg bare som dum og dårlig mor i forhold til dem. Aller best har jeg det alene med datteren min og faren hennes, da klarer vi å være en familie, kose oss og tulle oss. Også i lag med familiene våres såklart. Da slapper vi av. Da trenger jeg ikke være redd å bli dømt for hva jeg gjør og ikke gjør. Og jeg er å knyttet til datteren min at jeg er å redd å miste henne, prøver aktivt å vise andre at jeg er god mamma når vi er på butikken og ellers blant folk, klarer ikke være meg selv. Redd andre er rart på meg når jeg går ute med barnevogn, og er redd de skal tro at barnet mitt ikke har det godt hos meg. Hva ser barnevernet på når de får bekymringsmeldinger? Går de hjem til folk? 

Anonymkode: c5e99...c7a

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er veldig sjenert og har sosial angst. Omgås ikke så mange mennesker fordi jeg er redd for å gjøre feil foran dem, drite meg ut eller si noe dumt. Så det er ett par venninner jeg omgås med, vi har barn på samme alder. Nærmer seg 1 år. Og det er slik at jeg er redd å innrømme det for de to venninnne mine hvordan jeg tenker. Føler de er så flinke og er ikke redd noenting, de er så sikre på morsrollen og hva som er bra og ikke, mens jeg føler meg bare som dum og dårlig mor i forhold til dem. Aller best har jeg det alene med datteren min og faren hennes, da klarer vi å være en familie, kose oss og tulle oss. Også i lag med familiene våres såklart. Da slapper vi av. Da trenger jeg ikke være redd å bli dømt for hva jeg gjør og ikke gjør. Og jeg er å knyttet til datteren min at jeg er å redd å miste henne, prøver aktivt å vise andre at jeg er god mamma når vi er på butikken og ellers blant folk, klarer ikke være meg selv. Redd andre er rart på meg når jeg går ute med barnevogn, og er redd de skal tro at barnet mitt ikke har det godt hos meg. Hva ser barnevernet på når de får bekymringsmeldinger? Går de hjem til folk? 

Anonymkode: c5e99...c7a

Det er slitsomt å ha det sånn, men det er bra du i alle fall klarer å slappe av å kose deg hjemme og med familien. Noen virker bare som "fødte mødre", mens mange andre (inkl. meg) trenger mer tid på oss for å bli helt trygge i den rollen. Det er veldig normalt å føle seg usikker, så du må ikke være flau for det. Det er heller ikke sånn at folk på butikken o.l. tenker så nøye over hvordan du er som mor, de fleste går bare rundt i sin egen verden. (Og sånne som driver og har veldig sterke meninger om alle andre, er som regel ikke de skarpeste hodene etter min erfaring.) Etterhvert som barnet blir større, kan du ta h*n med ut mer, og dere vil treffe andre familier og du vil forhåpentligvis se at folk er ganske forskjellige. 

Tør du snakke med f.eks legen eller helsesøster om hvordan du har det? Hjelper ofte å få luftet tankene litt, og helsesøstre har i alle fall mye erfaring med barn og kan kanskje berolige deg litt mtp at du er god nok. 

Sender en klem og håper det blir bedre for deg!

Anonymkode: 33a86...97a

[AnonymBruker]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Som de fleste har fått med seg har det vært stor sak om barnevernet på TV2 siste tiden. Er ikke for å diskutere akkurat denne saken her, er bare litt engstelig. Vi er en liten "helt vanlig" familie uten noen diagnoser. Har hus, bil osv. Men jeg har begynt å miste tilliten til bv. Også er jeg redd for at noen kommer og tar ungen min. At de finner på en diagnose på meg eller samboeren min eller lignende. Jeg sliter med angst da, kan hende det er derfor jeg er ekstra redd nå. Media fremstiller sakene sine på en veldig spesiel og feil måte. Det virker som om barnevernet er det store monsteret som er ute etter å ødelegge familier. Jeg har hatt diagnose depresjon og angst. Samboeren min har dysleksi. Er vi påtensielle "kunder" for bv? De har jo ikke noe å ta oss på, vi tar vare på ungen våres og den mangler ingenting. Likevel sitter jeg igjen med en rar og dårlig følelse. Flere som har det slik? 

Anonymkode: c5e99...c7a

Tenker som deg og jeg har ikke bar  en gang  😜

Anonymkode: 315a7...d24

[AnonymBruker]

Jeg tror mange kjenner seg igjen her. Jeg synes godt at gravide kunne fått mer informasjon på helsestasjonen, om hva det er barnevernet egentlig gjør, og hva som gjør at noen er i risikosonen. Jeg kjenner noen som er født i et annet land, men snakker norsk og jobber her og er helt og fullt integrert. Denne damen har ikke turt å ta med ungen sin på offentlig transport (buss, tog, ferge) ennå, selv om barnet er over 1 år. Hun er redd for at barnet skal begynne å gråte, og at det er vanskelig å få stagget gråten, og at medpassasjerer melder henne til barnevernet. Kanskje er denne frykten forsterket pga at hun ikke er etnisk norsk. Hvis noen ikke tør å ta med barnet på f.eks. åpen barnehage pga at de er redde for at noen skal legge merke til dem, og melde dem til bv for en feil de selv ikke er klar over at de gjør, er det noe alvorlig galt i allefall.

Hadde alle gravide fått info om hvordan barnevernet fungerer, ville det kanskje skapt mer trygghet?

Anonymkode: 072a2...600

[AnonymBruker]

Ts her. Takk for støtten i denne saken. Gjør virkelig godt å bli tatt på alvor her på KG. Jeg og ungen min går til helsestasjon på møter der, men igjen, jeg vil ikke bli misforstått hvis jeg nevner bv til helsesøster. Er redd hun skal tro at jeg har noe å skjule og blir mistenkelig til meg. Eneste som jeg kanskje tør å snakke om det om må være psykologen min. Så jeg har bestilt time hos henne. 

Slik som media fremstiller bv så er det lite som skal til for å bli fratatt barna sine uten mulighet for samvær. Altså tvangsadopsjon. Slik som med Trond og Sylvia saken. Bv brøt loven. Og det synes jeg er skummelt fordi de er en etat med veldig mye makt synes jeg. Og man burde stole på dem istedet for å være redd dem.

Anonymkode: c5e99...c7a

[AnonymBruker]

Hvordan er det hvis man får barnevernet i mot seg? Hva kan man forsvare seg med? Hvordan kan man bevise bv at man er en god forelder? Foretar de undersøkelser før de tar barnet? Bare lurer, litt info gir trygghet. Elsker jenta mi sånn at jeg er redd å miste henne. Og redd for bv. Men jeg vet jeg er en god mor og at jenten min har det bra hos meg. Håper bv ser slikt før de vurderer å ta barn fra folk. 

Og så synes jeg det var forferdelig gjort av bv å ikke beklage overfor Natasha og Erik. De holdt på å rasere en familie for igenting. Er det noen som har mer makt enn bv? Føler bv har så mye makt at det er skummelt. 

Ts

Anonymkode: c5e99...c7a

[AnonymBruker]

Leste litt på nettet. Fant ut info om at alle omsorgsovertakelser er midlertidige og foreldrene kan få sine barn hjem igjen. Og dersom det blir fattet vedtak om omsorgsovertakelse, kan man klage til fylkesnemnda og så videre til domstolene? Forstod jeg riktig? 

Når er det da ikke mulig å klage eller når er det ikke muligheter for å få barnet hjem igjen? Er det ved tvangsadopsjon det? 

Skjønner ikke hvorfor jeg stresser med dette her. Men får mer angst av å lese om forskjellige triste historier. Mer er litt nysgjerrig også. Greit å vite. Alle vi kan bli meldt til bv. Vi er mennesker alle sammen. Noen ganger skjer det ved en misforståelse, da er jo saken grei, men er sikkert ubehagelig uansett. 

Anonymkode: c5e99...c7a

[AnonymBruker]

Barnevernet får ikke lov til å gå ut med sin side av saken. Så ingen vet hva disse foreldrene gjorde galt. Det skal mye til, for å bli fratatt sine barn. Og de prøver alltid å løse det, så barnet kan bo hos foreldrene sine.

Jeg ble grovt seksuelt misbrukt, utsatt for psykisk og fysisk vold av mine foreldre. Og endte til slutt opp på ungdomshjem. Men mine foreldre hadde aldri gjort noe galt, de var perfekte. Grunnen til at jeg havnet på ungdomshjem var fordi jeg var kriminell. Noe jeg overhodet ikke var. Og samme historie var det med alle de andre barna, ingen av foreldrene hadde gjort noe galt ifølge de.

Jeg kjenner til flere barnevernssaker, hvor foreldrene har utført vold, er alkoholikere osv. Dette er nye saker, og hvor barnevernet har brukt flere år før de har tatt barna, fordi de må først prøve å få foreldrene til å bli bedre foreldre, og ikke minst de må bygge en god sak, for å kunne ta barna.

Har og venner og bekjente som har blitt meldt til barnevernet, hvor de er gode foreldre, men det er kanskje noe de kan forbedre seg litt på. Og ingen av de har mistet barna. De har fått god hjelp av barnevernet.

Jeg er enslig mor, og har både psykiske og fysiske diagnoser. Men er overhodet ikke redd for barnevernet.

Anonymkode: 2600d...b28

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan er det hvis man får barnevernet i mot seg? Hva kan man forsvare seg med? Hvordan kan man bevise bv at man er en god forelder? Foretar de undersøkelser før de tar barnet? Bare lurer, litt info gir trygghet. Elsker jenta mi sånn at jeg er redd å miste henne. Og redd for bv. Men jeg vet jeg er en god mor og at jenten min har det bra hos meg. Håper bv ser slikt før de vurderer å ta barn fra folk. 

Og så synes jeg det var forferdelig gjort av bv å ikke beklage overfor Natasha og Erik. De holdt på å rasere en familie for igenting. Er det noen som har mer makt enn bv? Føler bv har så mye makt at det er skummelt. 

Ts

Anonymkode: c5e99...c7a

 

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Leste litt på nettet. Fant ut info om at alle omsorgsovertakelser er midlertidige og foreldrene kan få sine barn hjem igjen. Og dersom det blir fattet vedtak om omsorgsovertakelse, kan man klage til fylkesnemnda og så videre til domstolene? Forstod jeg riktig? 

Når er det da ikke mulig å klage eller når er det ikke muligheter for å få barnet hjem igjen? Er det ved tvangsadopsjon det? 

Skjønner ikke hvorfor jeg stresser med dette her. Men får mer angst av å lese om forskjellige triste historier. Mer er litt nysgjerrig også. Greit å vite. Alle vi kan bli meldt til bv. Vi er mennesker alle sammen. Noen ganger skjer det ved en misforståelse, da er jo saken grei, men er sikkert ubehagelig uansett. 

Anonymkode: c5e99...c7a

Slaaaaaaaaaaaappp avvvv. Det er jo ikke rart du får angst når du sitter å stresser deg selv sånn opp! De har ikke en agenda om å ta barn fra velfungerende foreldre. I stedet for å hause deg sånn opp over dette synes jeg du skal kose deg med datteren din og ikke stresse over noe som ikke kommer til å skje med deg.

Du blir ikke fratatt et barn uten mulighet til å klage eller bevise din uskyld. Det er nettopp derfor vi har domstoler. Du engasjerer en advokat hvis det skulle ha skjedd.

Sånn. Slapp av nå og nyt tiden med datteren din.

Anonymkode: a2765...2e1

[AnonymBruker]

48 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Slaaaaaaaaaaaappp avvvv. Det er jo ikke rart du får angst når du sitter å stresser deg selv sånn opp! De har ikke en agenda om å ta barn fra velfungerende foreldre. I stedet for å hause deg sånn opp over dette synes jeg du skal kose deg med datteren din og ikke stresse over noe som ikke kommer til å skje med deg.

Du blir ikke fratatt et barn uten mulighet til å klage eller bevise din uskyld. Det er nettopp derfor vi har domstoler. Du engasjerer en advokat hvis det skulle ha skjedd.

Sånn. Slapp av nå og nyt tiden med datteren din.

Anonymkode: a2765...2e1

Hvis man er så paranoid som ts er, så er jeg virkelig i tvil om man er en god forelder. Kanskje det hadde vært på sin plass med et møte med bv og litt veiledning.  

Anonymkode: d10a6...0f7

[AnonymBruker]

På 3/2/2017 den 21.58, AnonymBruker skrev:

Som de fleste har fått med seg har det vært stor sak om barnevernet på TV2 siste tiden. Er ikke for å diskutere akkurat denne saken her, er bare litt engstelig. Vi er en liten "helt vanlig" familie uten noen diagnoser. Har hus, bil osv. Men jeg har begynt å miste tilliten til bv. Også er jeg redd for at noen kommer og tar ungen min. At de finner på en diagnose på meg eller samboeren min eller lignende. Jeg sliter med angst da, kan hende det er derfor jeg er ekstra redd nå. Media fremstiller sakene sine på en veldig spesiel og feil måte. Det virker som om barnevernet er det store monsteret som er ute etter å ødelegge familier. Jeg har hatt diagnose depresjon og angst. Samboeren min har dysleksi. Er vi påtensielle "kunder" for bv? De har jo ikke noe å ta oss på, vi tar vare på ungen våres og den mangler ingenting. Likevel sitter jeg igjen med en rar og dårlig følelse. Flere som har det slik? 

Anonymkode: c5e99...c7a

Jeg tenker veldig likt som deg. Jeg har også bare angst og ingen egentlige problemer som skulle gjøre meg usikket som mor. Jeg bare har diagnose liksom, og er tidvis i kontakt med psykiatrien gjennom psykolog eller lignende. Livredd for at de to tingene kan gjøre at noen sender barnevernet på meg, for jeg tror faktisk jeg kunne blitt så redd at jeg kunne gjort en eller annen syk tabbe hvis jeg var livredd for å miste barnet mitt. Liksom lyst å slutte hos psykolog for å ikke kunne få noe på meg..og det er jo bare sjukt. For det er jo ting som skal hjelpe en, ikke gjøre en mer redd.

Anonymkode: 88d45...556

[Gjest GoldenLioness]

Om du har angst så burde du jobbe med det. At du har fått "frykt" for barnevernet er irrasjonell tankegang. Det kan like godt manifeste seg vedrørende pedofile eller at barnet kan bli skadet i barnehage/skole, bli påkjørt etc etc.

Ikke sunt for et barn å vokse opp med foreldre som er overhysteriske og redd for at de skal bli drept eller kidsnappet av forskjellige instanser. Jobb med deg selv og innse at barnevernet ikke er den største faren i denne verden. Barnevernet er der faktisk for å verne barn og som med alt annet så kan det skje menneskelig feil.

[AnonymBruker]

Ts her. Dere har rett. Jeg forstår poenget deres. Men dette er min angst problematikk. Jeg er redd for det mindre sannsynlige og det er veldig ødeleggende. Det er jo ikke sånn at jeg sitter og skjelver i en krok hjemme og ikke tar meg av datteren. Hun har det kjempefint, jeg har samboer som støtter meg og som ikke redd for noe sånt som meg. Men jeg skal til psykolog igjen og vi har god dialog om angsten min. 

Jeg forstår at barna blir ikke tatt fra foreldre uten grunn, men slik de fremstiller det i media så virker bv så brutale og umenneskelige at man føler de svikter oss istedet for å få oss til å føle oss trygge på at vi har fungerende barnevern i Norge. 

Men det er godt vi kan klage dersom urettferdigheter skulle oppstå. Men har ikke bv ganske stor makt egentlig? De fleste taper sine saker i fylkesnemnda. Kan man gå videre da? Det må jo være noen som er høyere enn bv igjen som kan bringe rettferdighet i saker. Med mindre det er virkelig best for barnet å bli skilt fra sine foreldre 

Anonymkode: c5e99...c7a

[Gjest GoldenLioness]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ts her. Dere har rett. Jeg forstår poenget deres. Men dette er min angst problematikk. Jeg er redd for det mindre sannsynlige og det er veldig ødeleggende. Det er jo ikke sånn at jeg sitter og skjelver i en krok hjemme og ikke tar meg av datteren. Hun har det kjempefint, jeg har samboer som støtter meg og som ikke redd for noe sånt som meg. Men jeg skal til psykolog igjen og vi har god dialog om angsten min. 

Jeg forstår at barna blir ikke tatt fra foreldre uten grunn, men slik de fremstiller det i media så virker bv så brutale og umenneskelige at man føler de svikter oss istedet for å få oss til å føle oss trygge på at vi har fungerende barnevern i Norge. 

Men det er godt vi kan klage dersom urettferdigheter skulle oppstå. Men har ikke bv ganske stor makt egentlig? De fleste taper sine saker i fylkesnemnda. Kan man gå videre da? Det må jo være noen som er høyere enn bv igjen som kan bringe rettferdighet i saker. Med mindre det er virkelig best for barnet å bli skilt fra sine foreldre 

Anonymkode: c5e99...c7a

De fleste barna som blir tatt av bv er fordi det er det beste for barnet og foreldre som taper i fylkesnemnda gjør det som oftest fordi det er god grunn til det.

Sakene du leser som er mye mer enn det media, bloggere og enkeltpersoner får frem i antibarnevern budskapene sine. Slutt å mat angsten din ved å lese personlige erfaringer fra folk som faktisk ikke er skikket til å ha barn og fremlegger det som om det er "alle andre sin feil".

De få sakene der det er gjort feil har skjedd pga menneskelig feil og som oftest blir det rettet på. De sakene er unntakene ikke regelen og de sakene vil alltid belyses som om det er noe som skjer hele tiden uten at det faktisk er reelt. 

Så lenge du tar vare på barnet ditt og barnet har en trygg hverdag hvor det før alt det trenger så er det ingen grunn for Kari og Ola nordmann å bekymre seg.