Sliter jeg med angst?

[AnonymBruker]

Hei! Jeg går på vgs. og de to siste årene har jeg kjent mye på stress, noe som er helt vanlig på min alder pga. skole. 

Det jeg har merke veldig sterkt ved meg selv er at jeg ofte blir tungpustet, varm og nervøs hver gang jeg går gjennom kantinen på skolen (må gjennom kantinen hver dag når jeg starter og slutter på skolen). Selvsagt er det mange der og jo flere jo verre. Er jeg med venner er det ikke like ikke, men er jeg alene blir jeg utrolig nervøs. 

Merker at jeg tenker mye på om hvordan jeg ser ut, hvordan klærne mine ser ut,  hvordan jeg beveger meg, hvem som er kantinen etc. Dette tenker jeg på enten jeg er alene eller med venner, men alene kjenner jeg nervøsiteten er sterkere.

Samme problemet har jeg i sentrum når jeg går på/av bussen (må bytte buss i sentrum), eller hvis jeg må ha noe på kjøpesenteret (rett ved bussterminalen). 

Når det er sagt, så går jeg ut me venner. Drar på konserter og på fester, men hele tiden ligger det der i underbevistheten min at "Jeg ikke må oppføre meg rart", "ikke bevege meg rart", "ikke se så redd og nervøs ut" etc. Har hele tiden i bakhodet at jeg må se bra ut og virke normal. Føler hele tiden at alle rundt meg stirrer meg ned, selvom det ikke er slik (verden sirkler jo ikke rundt meg bare, vet jo det). Er i en russegruppe med bestevenninna mi, men jeg er aldri med russegrupla uten henne. Er skikkelig redd for å bli utenfor og forlatt hvis jeg er med russegruppa. Alle jentene er utrolig koselige og hyggelige, men jeg gar vanskelig for å blande meg inn i samtaler og delta aktivt. Dette er også em grunn til at jeg ikke har mange venner - Det tar laaang tid å bli kjent med meg.

Presser meg selv mye til å dra til folksomme områder, og selvom jeg kvier meg nekter jeg å ta omveier etc. Er redd for at hvis jeg lar nervøsiteten ta overhånd, så blir jeg for vandt til det og kanskje trekker meg tilbake.

Har tenkt litt på om dette er angst, men samtidig så tror jeg ikke det? Min lillebror slet med angst i noen måneder etter en liten ulykke, og når han kjente på angsten fikk han alltid panikk, begynte å gråte og sa han ikke fikk puste... Første gangen dette skjedde var midt på natten og mamma trodde han var syk så hun kjørte kjapt til legevakten... Så ille er det aldri med meg liksom. Jeg klarer tenke klart og tvinger meg selv til å kontrollere pusten. Ofte får jeg tårer øya, men de blir bare litt røde og tårene renner aldri...

Slet en del på ungdomsskolen med at jeg ikke klarte å snakke høyt i klassen og ikke klarte å snakke med fremmede... Begynte da p skjelve, få leamus i leppa, tørr k munn og blir drit varm og deretter drit kald. Slik er jeg ikke nå lenger heldigvis, men nervøsiteten er sterk. Det er som regel tungpustheten og hjertebanket som er verst... Er gjerne veldig ille de dagene jeg har fått sovet lite og ikke rukket å sminke meg, fikse håret og ha på fine klær, aka de dagene jeg ser styggest ut...

Tror dere jeg har angst?

Anonymkode: c8b0e...26b

[AnonymBruker]

Det du beskriver tror jeg veldig mange kan kjenne seg igjen i, for det er helt normalt. Du beskriver rett og slett en inadvent person. Jeg ville sagt at du har en mild form for sosial angst, så du burde absolutt øve deg på å være ute blant folk. De tingene du tenker over selv, hvor ofte legger du merke til sånne ting hos andre? En del av det med sosial angst er at vi blir utrolig selvbevisste og tror at alle legger merke til oss, men i virkeligheten er det ingen som gjør det, for vi er så opptatt av oss selv. 

Anonymkode: 489b6...8ed