Har du dyskalkuli?

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg lurer på om jeg kanskje har dyskalkuli:

-Må telle på fingrene hvis noen spør om feks 5+7, 30-12 osv. 

-skjønner ikke grader. Om feks 5-6 grader er kaldt eller varmt kan jeg ikke regne ut. 

-avstand. Skjønner ikke feks hvor langt en mil er. Hvis noen sier at vi må kjøre et par mil for å komme fram, skjønner jeg ikke om vi da må kjøre to timer eller fire.

- tid er også vanskelig å forholde seg til

-håndtere penger er veldig vanskelig, og det kan være lett å lure meg.

-gangetabellen. Kan feks 5 x 2, men ikke 7 x 4.

- fikk svært gode karakterer på skolen. Mest femmere. I matte strøk jeg eller fikk 2.

Er dette vanlig eller har jeg dyskalkuli? Jeg er 20. Har slitt med matte hele livet og vært veldig frustrert. Jeg forstår bare ikke. Noen som har dyskalkuli og kan fortelle litt om det?

Anonymkode: a7add...b64

[Silfen]

Kan godt være.  Trenger du det så kan du jo få det sjekket. 

[AnonymBruker]

Jeg har dyskalkuli, og kjenner meg godt igjen i det du beskriver. Samboer også.

Følte meg dum gjennom hele barneskolen og  ungdomsskolen, og forstod ikke hva som var galt med meg. Ble flink til å skjule at jeg slet med matten, og de få lærerne som fanget det opp lot det ligge da de ikke hadde ressurser eller ork til å ta tak i det. Fikk testet det da jeg gikk i tiende klasse, og det ble bestemt at jeg hadde krav på ekstraundervisning. De hadde dessverre ikke ressurser på skolen min, og jeg gikk ut av ungdomsskolen med femmere og seksere i alle fag utenom matte og naturfag. Hadde en enestående lærer som hjalp meg på fritiden sin, og det dannet grunnlaget for senere skolegang. 

På videregående fikk jeg sutret meg til spesialundervisning etter to år, og gikk ut med en treer. Hadde "toppkarakterer" i alle andre fag, og kom heldigvis inn på et studie jeg ville. Ville helst komme inn på noe annet, men det gikk ikke pga mattekarakteren som sank snittet mitt for mye. Veldig fornøyd med at det ble slik i dag, men på det tidspunktet var det demotiverende og kjipt.

Samboer fikk sjekket det de han var 23, han gikk gjennom rådgiver på sin gamle videregående skole, da han manglet vitnemål pga stryk i matte. Han fikk klaget seg til å få vitnemål, og endelig studert etter å ha tatt opp matten flere ganger privat. 

Forstår godt at du lurer, og kanskje vil få det testet. Det er ikke gøy å "føle seg dum" eller bli sett på som en som bare aldri gadd å pugge gangetabellen, når det kan ha en god forklaring. Jeg hadde mange slike følelser da jeg var yngre. Det var nemlig svært viktig med gode karakterer og "stå-på-vilje" i min omgangskrets. Det å få en "diagnose", løftet selvtilliten min mange hakk.
 

Anonymkode: 9c39c...f4e

[AnonymBruker]

Det kan hende at du har dyskalkuli. Du burde i alle fall få det testet. Jeg har ikke dyskalkuli selv, men to personer i min nærhet har det, og dine beskrivelser minner meg om en del av deres problemer. Ikke alle med matematikkvansker har dyskalkuli, men slik jeg forstår det, så er det gjerne dyskalkuli hvis man konsekvent har problemer med mange matematiske aspekter: tallforståelse, begreper, geometri, romforståelse +++
Begge «mine» sliter med matematiske begreper, tallforståelse og geometri, og jeg ville ikke stolt et øyeblikk på noen av dem hvis vi skulle navigere i ukjent terreng eller på hav/sjø. Den ene av dem klarer overhodet ikke å skille mellom begreper som høyre og venstre, vertikal/horisontal eller himmelretninger. Dårlig tallforståelse gjør at en av de jeg kjenner ikke har noen som helst følelse for hva som er store eller små tall.
Hvis man f.eks gir dette mennesket regnestykket 30x3, så vil ikke vedkommende ha noen følelse av hvilken størrelsesorden svaret bør ha, og kan ikke avgjøre om  det er trykket rett eller feil på kalkulatoren. Man kan derfor få svar fra 9, via 90, 900, 9000, 90000 osv uten at vedkommende vil kunne avgjøre hvilket svar som er riktig. 

Jeg kan jo ikke si så mye om hvordan det er å leve med dyskalkuli, men jeg vil anbefale deg å dele det med dine nærmeste. I alle fall de tingene som kan by på praktiske problemer i hverdagen. Det gjør at man kan tilpasse seg til hverandre. Hvis du f.eks har problemer med høyre og venstre og skal få reisebeskrivelse til et sted du ikke har vært før, så er det jo viktig at veien beskrives med noe annet enn «første til høyre og deretter andre til venstre». Da er det bedre med beskrivelser av typen: «over brua og forbi Kiwi-butikken».   Siden det økonomiske kan være utfordrende, vil jeg også anbefale at du diskuterer med noen du stoler på før du tar viktige økonomiske avgjørelser. 

Anonymkode: 4e37d...8c4

[AnonymBruker]

Jeg må også telle på fingrene, men har 6 i matte. Matte er som et hvert annet språk, det er tegn med betydning/funksjon, som man legger seg på minnet. Det som er viktig med matte er at det er et system som gradvis blir mer avansert. Hvis man sliter med matten, så må man gå tilbake til det grunnleggende og lære det bedre, for så å bevege seg videre. Lærer man seg ikke det grunnleggende (og enkle) godt, så får man slite med resten også. 

Anonymkode: b37a8...223

[AnonymBruker]

Har det ganske likt som deg! Når jeg kjøper ting må jeg regne på kalkulator først, og deretter betaler jeg med bankkort - For å være hundre prosent sikker på at jeg ikke blir lurt trill rundt.

Skulle ønske jeg kunne blitt diagnostisert med det, så hadde jeg sluppet og føle meg så dum. Broren min på 11 år er bedre i matte enn meg og jeg klarer aldri hjelpe han med mattelekser. Altså fått mer enn 3 i matte. Vgs endte jeg opp med 2.

Anonymkode: c121f...40b

[AnonymBruker]

Jeg har mest sannsynlig dyskalkuli, men har ikke giddet å teste det. Har ikke noe bruk for å få en diagnose.

Jeg har ikke forståelse for orientering eller kart. Det er sjeldent at jeg klarer å følge en google maps rute. Blir utrolig forvirret av retninger og klarer ikke nord/sør/øst/vest. Jeg kan ikke klokken analogt og jeg har utrolig dårlig tallforståelse. Får vondt i hode av å se i en mattebok. Jeg må telle på fingrene for de enkleste tall og har ingen forståelse for enkle matematiske begreper. Klarer ikke gangetabellen litt engang. Jeg må skrive ned alt av tider for ellers tar jeg feil og jeg glemmer alt som har med tall etter et par sekunder. Jeg kan f.eks. komme én time for tidlig til en fest, ta feil av jobbdager, møte opp på feil dag osv., fordi jeg ser feil tall hele tiden. Jeg misforstår gjerne tall og derfor surrer jeg opp ting. Tror det er fem når det er to, osv. 

Jeg skulle egentlig stryke i matte på ungdomsskolen og videregående, men fikk bestå fordi læreren var snill.  

Anonymkode: 9ff9a...1b5

[etnavn]

Jeg har ikke dyskalkuli selv, men har ei god venninne som har det. Jeg tror også det kan være lurt av deg å få en utredning, som flere her foreslår, både så du kan få den hjelpen du evt trenger rundt dette både faglig og i hverdagen (hverdagsøkonomi), og så andre folk kan forstå deg. Det er f eks mange som tror veninna mi er dum når de først møter henne, for hun kan si veldig mye som oppfattes som litt rart når det gjelder økonomi, priser på ting, etc. Da får jeg veldig vondt av henne. Det er jo en ærlig sak dette med dyskalkuli, og ingen kan noe for det. Folk er dessuten veldig lite opplyst om dette; i forhold til f eks dysleksi.

Veninna mi har i tillegg en tendens til å bli lurt trill rundt ved handler. Hun skulle for eksempel selge en bil til 50.000, og kjøperen spurte om å betale i tre omganger. "Da betaler jeg tolv tusen tre ganger da," sa han. Ja, det var greit for henne. Hun trodde hun hadde fått alle pengene. Heldigvis har hun en samboer nå som styrer med sånt, da går det mye bedre.

Lykke til!!!

Endret 2. mars 2017 av etnavn

[Rainbow]

Jeg har det, men fant det ut lenge etter skolen. Fikk 2 i matte og naturfag, 5 i det meste annet. Har kjempeproblemer med ting som avstand, beregne tid og veldig enkel matte. Kan også bytte tall, og feks skrive 26 når jeg mener 62. Har bare innsett at det er best å bruke kalkulator!

Her kan du lese om tegnene: http://dysleksinorge.no/faq/kjennetegn-pa-dyskalkuli/

[ajarRun]

Jeg har diskolyksi, derfor jeg har så mange stavefeil og grammatiske feil.

Men jeg lurer på, hvordan regner man ut 30-12 på fingrene? Jeg har bare ti fingre... 

[AnonymBruker]

Jeg har det. Gikk på VGS og læreren syns jeg var så flink på en prøve vi hadde med ligninger. Jeg hadde ikke svart på en eneste av de oppgavene fordi jeg ikke skjønner x og y. Da læreren fant ut det, så skulle jeg sjekkes. Den undersøkelsen fikk jeg da skolen var slutt, jippi. Derfor gikk jeg ut med en 2 i matte.

Jeg klarte ikke engang å skrive av oppgaver fra tavla eller bok, jeg blandet tall og tegn. Læreren ble helt forbauset da han så det sittende på en stol ved siden av meg. Var faktisk litt artig moten vi fant ut av det på. Han ba meg skrive av oppgaven i boka og vi regnet ut sammen. Da han stolt sa jeg skulle sjekke fasit, så vsr det feil. Han regnet over igjen og skjønte ikke noe. Dette skjedde meg 3-4 oppgaver. Da fulgte han NØYE med på alt jeg skrev ned og da så han at jeg skrev av feil.

Gudkjelov trenger jeg ikke matte på jobb, men har styr på penger.

Anonymkode: 7e0d8...3dc

[Rainbow]

@amativeReflection Et sånt stykke ville jeg gjort sånn at jeg skjønner at 30 minus 10 er 20, og så ville jeg sagt "nitten, atten" høyt. Så der ville jeg ikke trengt fingrene. Men om det hadde vært et tall med mindre tiere, ville jeg regna på høyre og brukt venstre til å markere antall ganger jeg har kommet til fem. I ditt eksempel (selv om det altså er lett nok til å ikke bruke metoden) ville jeg altså telt 29-28-27-26-25 og så holdt fram en finger på venstre hånd, og så sagt 24-23-22-21-20 og så holdt opp en finger til på venstre. Og så to til. 

Endret 2. mars 2017 av Rainbow

[AnonymBruker]

Ja, må se avstand for meg i real life, telle fingrer og kan kun lett matte.. bare 4 og 5 ere i andre fag. 

2 i matte, brukte 3 år på å ta opp en matteeksamen der jeg tilslutt fikk en 2 er  tok høyere utdannelse etter det, alt går dersom man kjemper

Anonymkode: 9d555...c24

[Leinica]

Ja, jeg har dyskalkuli. Har hatt problemer med matte siden første klasse på barneskolen, men har jo fått mye hjelp på skolen med dette. Men det er sannelig ikke alle lærere som er like flinke til å lære fra seg...

Jeg er vel i grunnen brukbar på hoderegning, og addisjon og multiplikasjon har jeg lettere for og forstå. Er også ganske god på å huske tall. Det med å telle på fingrene har ikke jeg brukt spesielt mye, men jeg har nok litt lett for å ta feil av høyre og venstre. Har heller ikke så godt øyemål. Siden jeg har strevd en del med motorikken,  fikk jeg aldri til geometri og dette med å bruke en passer. Ellers har jeg vel hatt problemer med ganske mye i matte, og fått elendige karakterer på diverse prøver og innleveringer I løpet av årenes løp.

Hvis du mistenker at du har dyskalkuli vil jeg absolutt vurdert og få det sjekket nærmere ut. Da kan du forhåpentligvis få hjelp og tilrettelegging for det.