20 år og lei av livet

[AnonymBruker]

Det burde ikke gå ann! 

Jeg er ei jente på 20 år som har vært arbeidsledig i 9 måneder. Jeg har ingen venner. Jeg har bare familie. Jeg har søkt jobber, men jeg gir opp nå. Det og komme meg ut bandt andre mennesker har blitt kjempe vanskelig for meg. Jeg har også vært isolert på rommet mitt i de månedene. Jeg føler det eneste jeg gjør om dagene er og jobbe med og ikke knekke sammen. Jeg vil aller helst bare ligge under dyna og gråte for at jeg ikke får til ting for tiden. Jeg har ingen interesser lenger. Før trente jeg masse, men nå trener jeg ingenting. Jeg tror man kan sammenligne kroppen min med en 50-60 åring. Det føles ihvertfall sånn. Det er slitsomt og måtte konsentrere seg om og ikke la seg knekke! Jeg vil egentlig bare dra bort litt, men det hjelper vel ikke akkurat

Noen som føler det samme? Hva burde jeg gjøre?

Anonymkode: 0268f...a16

[AnonymBruker]

Ikke gi opp! Møt opp på steder du kunne tenke deg å jobbe med cv og et smil så kanskje det dukker opp noe. Når jeg var yngre og søkte jobb, stakk jeg alltid innom. (feks sykehjem) jeg søkte aldri på finn eller noe. Ofte har sykehjem og bhg bruk for vikarer og etter egen erfaring blir det fort en del vakter om man stiller opp. 

Dersom det å ta en liten helgetur bort vil hjelpe så hadde jeg gjort det. Så kommer du tilbake med ny giv:-)

Anonymkode: 9219c...d75

[AnonymBruker]

Meld deg på noe frivillig! Tror det vil lette sinnet ditt å få sosialisert seg! :D

Anonymkode: 12fd1...f10

[AnonymBruker]

28 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det burde ikke gå ann! 

Jeg er ei jente på 20 år som har vært arbeidsledig i 9 måneder. Jeg har ingen venner. Jeg har bare familie. Jeg har søkt jobber, men jeg gir opp nå. Det og komme meg ut bandt andre mennesker har blitt kjempe vanskelig for meg. Jeg har også vært isolert på rommet mitt i de månedene. Jeg føler det eneste jeg gjør om dagene er og jobbe med og ikke knekke sammen. Jeg vil aller helst bare ligge under dyna og gråte for at jeg ikke får til ting for tiden. Jeg har ingen interesser lenger. Før trente jeg masse, men nå trener jeg ingenting. Jeg tror man kan sammenligne kroppen min med en 50-60 åring. Det føles ihvertfall sånn. Det er slitsomt og måtte konsentrere seg om og ikke la seg knekke! Jeg vil egentlig bare dra bort litt, men det hjelper vel ikke akkurat

Noen som føler det samme? Hva burde jeg gjøre?

Anonymkode: 0268f...a16

Jeg har vært der du er nå, jeg var 19 år, slutt med kjæresten, vennene var borte, ingen jobb og droppa ut av skolen. Med engang jeg fikk meg jobb så løste alt seg! Noe å stå opp til om mårran og nye kolleger som dro meg med ut. Etterhvert fikk jeg gode venner og livet var bra igjen! Ikke gi opp! Det kommer ikke til å være sånn for alltid! Jeg fikk meg jobb ved å søke på en stilling i en kiosk og levetre søknaden personlig. Ikke send søknaden på mail. Møt opp istedet! ☺ 

Anonymkode: 2a2f1...aea