Er jeg deprimert eller bare sliten?

[AnonymBruker]

Lufter her i håp om at kanskje noen har opplevd det samme og har noen gode råd. 

Vi har tre barn i småbarnsalderen og driver eget firma. Siden vi startet firma for fire år siden har vi vel ikke hatt en eneste dag uten snakk om jobb/arbeidsoppgaver som må gjøres. Jeg har gått gjennom to graviditeter og permisjoner i jobb. Under permisjon jobbet jeg kun når barnet sov, men jobbet da på kveldstid når barnet var lagt. Nå er jeg tilbake i full jobb, og som regel jobber vi etter barna er lagt i tillegg. I perioder er vi begge utslitt og utsetter da arbeidsoppgaver, noe som igjen fører til desto mer stress i etterkant. Problemet er ikke det fysiske, men alle oppgavene som surrer i hodet hele dagen fra jobb, til klesvask, til barn osv. Man føler at man aldri klarer å ligge frempå. Jeg er nå dønn utslitt og gråter mye. Mannen har en jobb i tillegg til firma og er i perioder mye fraværende. Ofte står jeg alene om hus og hjem. Merkelig nok så gjør det meg ingenting, da jeg får energi av å være sammen med barna våre og det er kun da jeg klarer kun å fokusere på en ting, nemlig barna. Men, I det siste har jeg slitt med en del ting: Jeg utsetter arb oppgaver helt til siste liten, må ofte ta meg selv i nakken for å få gjort ting i det hele tatt, spiser nesten ikke lenger, lite sosialt liv, skjelver mye, mye hjertebank og svimmelhet, mye sint på samboer, veldig var for kritikk (Gråter for den minste ting), har mye dårlig samvittighet for alt. 

Er det noen som har opplevd det samme? Kan det være en depresjon eller er det rett og slett bare stress? 

Jeg er litt lei av å ha det sånn og vurderer å dra til legen. Samtidig vet jeg ikke om han kan hjelpe meg. 

 

Anonymkode: fba8f...ae3

[AnonymBruker]

Selv om du ikke er deprimetrt (vet så klart ikke om du er det) har det gått mye lenger enn bare sliten etter det du beskriver. Virker mer som utbrent. Du bør gå til legen men jeg mistenker at det legen vil foreslå er sykemelding.

Anonymkode: 48fff...93e

[AnonymBruker]

Takk for svar. Tanken har slått meg og er vel derfor jeg ikke har gått til legen også. Vet at jeg ikke kan bli sykemeldt nå. 

Jeg har iallefall bestilt meg en legetime så får jeg ta det derfra. 

Anonymkode: fba8f...ae3

[AnonymBruker]

Du er akkurat som jeg var.. Dessverre.. Du er nok utbrent. Jeg var iallefall det og har samme symptomer, jeg tok de ikke på alvor og skulle bare litt til. Det sa plutselig stopp og jeg fikk i tillegg angst og depresjon, angrer på at jeg ikke lyttet til kroppen tidligere! Er fullt sykmeldt, har vært det siden juli og er ikke jobbeklar ennå. Så vær så snill og lytt til det legen sier til deg, du vil ikke havne der jeg er.. Lykke til!! 

Anonymkode: 29282...dc1

[AnonymBruker]

Huff, så kjedelig Hvordan går det med deg nå?

Jeg skal ta til etterretning det legen sier, har jo små barn som jeg må stille opp for. Men det er jaggu ikke lett å innse at man ikke er ustoppelig. Samtidig så er jo det mange som er avhengig av at man er tilstede. 

Anonymkode: fba8f...ae3

[AnonymBruker]

Går mye bedre heldigvis, men selv om det gjør det og jeg er mye bedre enn før jeg ble sykmeldt skjønner jeg nå at jeg ikke kan jobbe ennå. Er utbrent og må bruke lang tid på å bygge meg opp. Jeg har og to små, så jeg har nå lært hvor viktig det er å lytte til signalene. 

Kjenner meg så igjen i deg. Jeg klarer alt jeg.. Helt til bråstoppen kommer, så veldig godt å høre du vil lytte til leges anbefaling. Jeg har og samtaler med psykolog, det anbefales veldig, hjelper å rydde og få redskap til å unngå ny smell. 

Klem

Anonymkode: 29282...dc1

[AnonymBruker]

Godt å høre. Å lære seg å lytte til kroppen er nok ingen enkel sak når man er vant til å presse det litt for langt. 

Hele kroppen sier liksom stopp, mens hodet sier "bare litt til.." 

Anonymkode: fba8f...ae3

[AnonymBruker]

Sitter å føler på det samme. Gikk på en smell for snart ett år siden. Føler jeg er i samme lei nå, men skal liksom bare "holde ut litt til"... Jeg har ikke tid til å bli sykmeldt, for å si det sånn. Likevel greier jeg ikke gjøre noe med det. 

Ta deg en tur til legen.

Anonymkode: 427de...cb7

[Gjest Sigrid-sin]

Det er vanskelig å si. Ofte ikke lett for legen heller. Kanskje en psykolog kan være nyttig? 
Men, ofte er det de som er "flinke" på alle områder som blir utbrente. I Sverige tror jeg de bruker begrepet "depressiv utmattelse", er ganske beskrivende synes jeg.