IVF/sykmelding

[AnonymBruker]

Jeg er i gang med mitt første ivf-forsøk. Jeg vet at det er mange meninger om temaet. Min leder er informert om prosessen, da jeg mener det er mest riktig for både meg og henne, med tanke på at det blir noen legetimer her og der, videre dersom jeg blir borte i en periode. Jeg angrer ikke på at jeg har valgt å fortelle dette da jeg opplever forståelse for prosessen. 

Det er ikke så lenge siden jeg startet på medisinene. Jeg merker at jeg er amper og irritabel, særlig på jobb. Jeg jobber med ungdommer som er i en vanskelig livssituasjon og føler at jeg ikke klarer å være helt til stede på jobben. Kollegaer har merket at både humøret og formen min er litt "nedpå". jeg mener at i en slik jobb så bør ansatte være 100% til stede, både i hver og en av ungdommene, men også ha kontroll på sine egne følelser. 

Det eneste jeg tenker på om dagen er denne behandlingen, om det vil gå bra eller ikke. Ikke for å ta sorgene på forskudd, men jeg er så redd for at det ikke skal gå bra. Jeg forsøker å trene og holde meg i form, men merker at det blir mer og mer utfordrende. 

Min samboer mener jeg bør gå til lege for å skaffe meg en sykemelding. Jeg er litt usikker på det. Jeg mener liksom at dette er mitt/vårt valg, og at det er noe som jeg har valgt å gå gjennom. Eller, litt uenig med meg selv der. Jeg har jo ikke valgt å ikke få til å bli gravid, men jeg har valgt å forsøke IVF-behandling. 

I denne perioden her skulle jeg ønske jeg hadde en jobb hvor jeg bare kunne sitte på et kontor uten å trenge å forholde meg til flere enn selve pc-skjermen. Det er slitsomt å gå rundt som en tikkende bombe. Bør jeg ta en pause fra jobb, eller bør jeg bare ta meg sammen og tenke at jeg er heldig som både har en jobb og og et system som ønsker å hjelpe meg? 

Ønsker seriøse tilbakemeldinger  

Anonymkode: cd001...d7c

[AnonymBruker]

Jeg tror jeg ville snakket med sjefen og bare sagt at jeg reagerte sterkere enn forventet på medisinene og diskutert med jobben om sykemelding er best eller om de har mulighet til tilrettelegging. 

Anonymkode: 8fcb2...911

[AnonymBruker]

Jeg mener det blir helt feil å be om sykemelding for noe slikt. Problemer med humøret og konsentrasjonsvansker fordi du er bekymret for ting er ikke sykdom. Om alle som slet med slikt skulle bli sykemeldt, hadde det jaggu blitt glissent på arbeidsplassene rundt om i landet. Det er veldig mange som må forholde seg til kunder/pasienter/andre mennesker som en del av jobben, da kan man ikke sykemelde seg hver gang man har pms, har sover skikkelig dårlig, eller av andre årsaker har skikkelig humørproblemer. Ei heller kan man sykemelde seg hver gang det skjer noe som gjør at man har problemer med å tenke på noe annet. 

Her må du rett og slett bare bite tennene sammen og gå på jobb og gjøre det beste ut av det. 

Anonymkode: efee1...bfd

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror jeg ville snakket med sjefen og bare sagt at jeg reagerte sterkere enn forventet på medisinene og diskutert med jobben om sykemelding er best eller om de har mulighet til tilrettelegging. 

Anonymkode: 8fcb2...911

Jeg har tenkt på det samme. Jeg vet bare fra tidligere erfaringer (med andre kolleger), at det er dårlig tilrettelegging. Man får gjerne beskjed om å trekke seg unna/ta pauser dersom det blir for mye. I praksis kan dette være svært utfrordende da vi ofte er få på jobb. Noe som igjen gjør det vanskelig å trekke seg unna, samtidig som det vil påvirke kollegaene på samme vakt. Men selvfølgelig, jeg kan jo alltids ta det opp...

Anonymkode: cd001...d7c

[AnonymBruker]

Hvilken diagnose mener du eller tror du legen da må sette for å gi deg rett til sykepenger? 

Hva tror du videre dette vil kunne gi deg som konsekvens dersom du senere må vurderes i forhold til forsikring, eventuelt adopsjon eller andre forhold du i dag ikke tenker over?

Kan ikke arbeidsgiver omplassere deg midlertidig, er mitt råd at du går på jobb og gjør ditt beste. Du er ikke syk.  

Anonymkode: b0bf9...fa5

[AnonymBruker]

Tror det er omtrent like vanlig å bli sykmeldt som å ikke bli det i denne prosessen. Jeg er selv gravid på IVF nå, men hadde ikke behov for sykmelding. Humøret var så som så, men det er det uansett:P Har du holdt på lenge?

Anonymkode: dcf52...7f4

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tror det er omtrent like vanlig å bli sykmeldt som å ikke bli det i denne prosessen. Jeg er selv gravid på IVF nå, men hadde ikke behov for sykmelding. Humøret var så som så, men det er det uansett:P Har du holdt på lenge?

Anonymkode: dcf52...7f4

Takk for et litt mer hyggelig svar enn de over. Et sårt tema det her, virkelig Jeg har gått på spray i tre uker og har tatt sprøyter nå i ca 1 uke. Så hyggelig å høre at du ble gravid med IVF!!

Anonymkode: cd001...d7c

[AnonymBruker]

Jeg har vært der selv. Jeg er lærer på ungdomsskole og kjenner til hvor vanskelig det er å gå på jobb når hodet ikke er helt på plass pga hormoner, tanker og bekymringer. Men jeg har god erfaring med å komme på jobb likevel og bare godta at akkurat de ukene mens forsøket pågår, så klarer jeg ikke være 100 % mentalt til stede. Mitt beste får være godt nok. Heldigvis aksepterer lederen min det helt fint og setter pris på at jeg kommer på jobb. 

Nå som du har gått på sprøyter i ca en uke, nærmer det seg kanskje tid for kontroll og uttak? Jeg har ofte blitt veldig kvalm og oppblåst i magen de siste par dagene før egguttak, så det normale for meg har vært 5 - 7 dagers sykemeldig: Et par dager før uttak samt perioden mellom uttak og innsetting. Det har pleid å holde for meg. Men kun du sitter på fasiten om hvordan din kropp opplever dette. Det er ingen skam i å be om sykemelding dersom jobb blir for mye akkurat nå og du føler deg dårlig. Det er uansett en veldig kort periode det er snakk om, normalt maks en uke. 

Med mitt første barn lyktes vi på første ivf-forsøk, selv om jeg var veldig pessimist. Nå strever vi mer med andremann, men husk at ivf er en prosess som fungerer godt for veldig mange. Lykke til! 

Anonymkode: 7e29a...b4e

[AnonymBruker]

Og hvis du må ha ørten forsøk, skal du da være sykemeldt i årevis? Eller hvis du må ha sykemelding under svangerskapet og har brukt opp alt når du forsøkte å bli gravid? Nei her får du bite tenna sammen og gå på jobb, dette er noe du fullt og helt har valgt selv. Bare 50% lykkes jo, syns det skal være grenser for hva det offentlige skal betale for ditt ønske om en miniversjon av deg selv. Og som nevnt over, har du en psykisk diagnose kan du glemme adopsjon.

Anonymkode: ae6eb...269

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Og hvis du må ha ørten forsøk, skal du da være sykemeldt i årevis? Eller hvis du må ha sykemelding under svangerskapet og har brukt opp alt når du forsøkte å bli gravid? Nei her får du bite tenna sammen og gå på jobb, dette er noe du fullt og helt har valgt selv. Bare 50% lykkes jo, syns det skal være grenser for hva det offentlige skal betale for ditt ønske om en miniversjon av deg selv. Og som nevnt over, har du en psykisk diagnose kan du glemme adopsjon.

Anonymkode: ae6eb...269

Makan til bitter kommentar. Ærlig talt, må le av måten du formulerer deg på. Er det mulig! 

Anonymkode: cd001...d7c

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Og hvis du må ha ørten forsøk, skal du da være sykemeldt i årevis? Eller hvis du må ha sykemelding under svangerskapet og har brukt opp alt når du forsøkte å bli gravid? Nei her får du bite tenna sammen og gå på jobb, dette er noe du fullt og helt har valgt selv. Bare 50% lykkes jo, syns det skal være grenser for hva det offentlige skal betale for ditt ønske om en miniversjon av deg selv. Og som nevnt over, har du en psykisk diagnose kan du glemme adopsjon.

Anonymkode: ae6eb...269

Herregud, for en uvitende idiot du er.

Anonymkode: dcf52...7f4

[AnonymBruker]

Jeg er snart i samme situasjon selv. Skal ta IVF til sommern. Og jeg har full forståelse for det du skriver. Jeg har tenkt å sykemelde meg selv i denne perioden. Jeg jobber i BUP og dette er en veldig stressende og krevende jobb. Jeg vet at det ikke er noe rom for tilrettelegging. Jeg kommer ikke til å ra noen sjanser når jeg skal ta IVF, og kommer til å skykemelde meg med god samvittighet. Jeg bryr meg ikke om hva andre som ikke er i samme situasjon skulle mene om dette valget. Det viktigste for min egen helse og det kommende barnet mitt. Så får heller andre ta seg av andres barn og ungdom i denne perioden. 

Anonymkode: 8c106...f17

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er snart i samme situasjon selv. Skal ta IVF til sommern. Og jeg har full forståelse for det du skriver. Jeg har tenkt å sykemelde meg selv i denne perioden. Jeg jobber i BUP og dette er en veldig stressende og krevende jobb. Jeg vet at det ikke er noe rom for tilrettelegging. Jeg kommer ikke til å ra noen sjanser når jeg skal ta IVF, og kommer til å skykemelde meg med god samvittighet. Jeg bryr meg ikke om hva andre som ikke er i samme situasjon skulle mene om dette valget. Det viktigste for min egen helse og det kommende barnet mitt. Så får heller andre ta seg av andres barn og ungdom i denne perioden. 

Anonymkode: 8c106...f17

Takk for et ordentlig svar. Vi har ganske like jobber, så da skjønner du nok ekstra godt hva jeg snakker om. Jeg tenker ikke at en konsekvent skal sykemelde seg, men at det må vurderes individuelt og spesielt ift hva det er man jobber med. Jeg kjenner hvertfall på det, at det kan være tungt å jobbe så tett på andre mennesker, samtidig som jeg går gjennom denne behandlingen. Det er ikke småtterier av hormoner som blir puttet inn i kroppen heller akkurat...

Lykke til med behandlingen når den tid kommer! 

Anonymkode: cd001...d7c

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for et ordentlig svar. Vi har ganske like jobber, så da skjønner du nok ekstra godt hva jeg snakker om. Jeg tenker ikke at en konsekvent skal sykemelde seg, men at det må vurderes individuelt og spesielt ift hva det er man jobber med. Jeg kjenner hvertfall på det, at det kan være tungt å jobbe så tett på andre mennesker, samtidig som jeg går gjennom denne behandlingen. Det er ikke småtterier av hormoner som blir puttet inn i kroppen heller akkurat...

Lykke til med behandlingen når den tid kommer! 

Anonymkode: cd001...d7c

Ja, vi har like jobber. Så jeg skjønner godt hva du mener.  Masse lykke til du også! Dette skal gå bra!

Anonymkode: 8c106...f17

[AnonymBruker]

Først av alt: Jeg skjønner at det er hardt og gå på jobb når hverken kropp eller hodet henger med.

MEN som mange andre her nevner, så er det ikke grunn god nok til å bli sykemeldt. Arbeidsgiveren din kan faktisk nekte å godta sykemeldingen, NAV kan også nekte å betale ut sykepenger, om ikke legen finner en god diagnose. Og den diagnosen kan faktisk stikke kjepper i hjulene for deg senere...

Du trenger nok litt ro, og tid til å kunne fokusere på forsøket, men det er ikke samfunnets ansvar å lønne deg mens du gjør det. Derfor bør du tenke alternativt, hva kan DU gjøre selv? 1) du kan ta ut ferie 2) du kan ta ulønnet permisjon 3) du kan redusere stillingen din for en periode 4) du kan avspasere. Dette er fire forslag som gir deg fri, men ikke med lønn, og det er det som er mest rett i din situasjon.

Dette er nok ikke det svaret du ønsker deg, for folk flest ønsker ikke å ta det økonomiske ansvaret selv, men alternativet mener jeg er at du går på jobb og yter det du kan.

Lykke til med forsøket ditt!!!!!

Anonymkode: 9eca4...92f

[QBee]

Har ikke så mye meninger om sykemelding eller ei, det får TS kjenne på selv, men ville bare informere om at det går an å få sykemelding med "familieplanlegging" (eller noe sånt) som diagnose. Det er riktignok uten lønn, men et greit alternativ om man ønsker å sykemelde seg men føler at det blir feil når man ikke egentlig er syk.

 

[AnonymBruker]

Jeg valgte å være i jobb til uttak. Har en svært krevende jobb fysisk og psykisk med lite rom for pauser og hvor man skal være 100% tilstede for sin egen sikkerhetsskyld. Det er ikke godt å gå hjemme heller under forsøkene. Det blir altfor mange tanker og for mye fritid. Jeg mener det er sunt å jobbe. Etter uttak er det derimot andre grunner til eventuell sykemelding utover de vanlige 2-3 dagene slik som overstimulering eller at jobben ikke kan tilrettelegge.  Du har ikke lenge igjen nå før uttak. Be heller om litt lenger sykemelding ved uttak. Det kan ta både to og fire forsøk før det går så det er lurt å forsøke å leve så normalt som mulig så lenge man kan. 

Anonymkode: 6cf8e...876

[AnonymBruker]

Sykemelding når dette er noe du velger selv???

Anonymkode: c1a35...957

[VirreVapp]

Jeg har en lignende jobb som deg, men jobbet frem til uttak. Hadde blitt gal om jeg skulle være hjemme med bekymringer og tanker dagen lang. Ble sykemeldt etter uttak pga overstimulering på siste forsøket, og det er  nok ganske vanlig. 

 Hvis du har gått én uke på sprøyter nå begynner det jo å nærme seg. Kanskje du har et par feriedager eller avspasering å ta ut for å få en timeout? Det er uansett umulig for oss å svare på om sykemelding er riktig eller ikke. Det er det legen din i samråd med deg som avgjør. Det er en kjempestor påkjenning dette her. Det er alle som har gått gjennom det full forståelse for.  Samtidig tror jeg det er viktig å leve tilnærmet likt normalt. Lykke til

[AnonymBruker]

Hadde tre IVF forsøk, med påfølgende graviditet (jippi!), men også en rekke inseminasjonsforsøk, laproskopi og  HSG først, og hele prosessen tok tre år. Det sier seg selv at jeg ikke kunne være sykmeldt store deler av denne tiden. Jeg tror du burde forsøke å leve så normalt som mulig i denne perioden, jeg mener (personlig) at det gjorde belastningen og fokuset mindre, ikke større. Det er ikke lurt å sette livet sitt på vent og fokusere på bare én ting, bivirkninger og hormoner blir ikke mindre hjemme enn på jobb. En del fravær ble det jo uansett, med alle undersøkelsene og blodprøvene og innsettingene og ultralydene, og overtid var det jo ikke snakk om, jeg sovnet over tastaturet sånn i tretiden hver dag. Men slik du beskriver det vuille jeg forsøkt å takle det mest mulig oppreist og aktiv, ikke grave meg ned hjemme. Vi bestilte ferieturer og la planer jeg intenst ønsket jeg måtte avlyse, og var veldig glad for det hver gang det dessverre viste seg ikke å være nødvendig å avlyse. Lykke til, og ha troen på at dette går bra, forhåpentligvis fort, men tar det lang tid går det bra det også.

Anonymkode: 50acd...ce8