Gå til innhold

Små barn og ernæringsråd


Fremhevede innlegg

Skrevet

Enig i at det er alt for tidlig å skulle begrense mat til et barn på 2 år. Så lenge barnet får sunn og næringsrik mat vil jeg tro det går seg til etterhvert som de vokser. 

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Tusen takk for alle svar! Tilbakemeldingene deres gjør at jeg greier å senke skuldrene litt, og det er godt :) Vi skal fortsette å ha fokus på at hun og resten av familien har gode kostholdsvaner og så tenker jeg at alle i familien har godt av litt mer fokus på å være i aktivitet i helgene. Igjen, tusen takk!

Anonymkode: c3cb7...27b

  • Liker 2
Skrevet

Ville ikke stresset med dette før barnet nærmer seg skolealder :) 

Anonymkode: 3b07e...3a0

Skrevet

Er enig med de andre her om at du ikke burde fokusere på å redusere mengden, men du kan forsøke å legge til rette for at hun spiser saktere. I stedet for at hun får en stor porsjon middagsmat eller brødskiver på løpende bånd, kan du gi en liten porsjon, og så forsøke å skape en liten pause før neste porsjon/skive blir presentert. På den måten kan hun kjenne etter om hun blir mett. Dere kan også prøve å skape litt lek rundt det å tygge maten godt, vi har en tendens til å sluke maten, slik at man egentlig ikke kjenner at man er mett før man er ferdig å spise. En annen ting en kan gjøre er å unngå mye drikke til maten, og rett etter maten. Om hun spiser tre skiver og så fyller opp med melk vil hun få en følelse av å være sprengmett, og hun trenger å lære at man ikke må være sprengmett for å være mett. 

Det trenger ikke å være noe problem at en aktiv og frisk 2åring er glad i mat og veier litt mye i forhold til helsesøsters skjema. Jeg vil tro at helsesøstre i dag har et voldsomt press for å unngå overvekt hos barn, men i de aller fleste tilfeller retter dette seg av seg selv, hun er to år og dere spiser sunt og variert. Men nå spurte du jo om råd, og dette er de rådene jeg har. :)

AnonymBruker
Skrevet

Setter frem "snacks" halvtimen før hovedmåltider her.... 4åringen er nå nesten blitt normalvektig. Det er volum som teller, og hun kan overspise ift fornuftig mengde. Dvs, hvis hun lytter til kroppen, så blir hun lurt. Er magen halvfull av agurk og man har forsinket metthetsfølelse, så er det plutselig ikke plass til fem karbonader. 

IMG_1006.JPG

IMG_1251.JPG

IMG_1367.JPG

Anonymkode: 90b10...c05

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Jeg synes faktisk at det er flott at dere innser allerede nå at dette kan bli et problem, veldig mange foreldre gjør nemlig ikke det.

Porsjonskontroll tror jeg er svaret, og det styrer dere voksne. Legg opp mat på tallerkenen, og sørg for at det serveres BARNEporsjoner. Dersom hun spiser alt og spør om mer, så er det enda viktigere å være litt på vakt, for da viser hun tydelig tegn til å ønske å spise mer enn hun trenger. La grytene stå på komfyren, og legg opp mat på alle tallerkenene, da virker det ikke påfallende og grytene frister ikke.

I barnehagen hadde jeg ikke gjort noe enda, men jeg hadde nok spurt om hun spiser mye i forhold til andre barn.

Og så hadde jeg gått i meg selv, og sett hvor mye aktivitet hun er i. Og da tenker jeg ikke på en time dans i uka eller en fotballtrening, men aktivitet sammen som familie. Dere kan f.eks. begynne å spasere til en lekeplass lenger bort, gå til bhg eller annet som passer familien. Danse hjemme i egen stue er også et alternativ :) 

Vi voksne har ansvar for å lære barna våre riktig porsjonsstørrelse og aktivitet, og i dagens samfunn er det viktig å begynne tidlig, sånn at det kan bli naturlig og ikke fanatisk.

Hos oss har vi en tynn og en litt lubben unge. Jeg slanker ikke ungen min, men jeg sier stopp når hun tar til seg mer mat enn kroppen trenger, og sier at så mye mat trenger du ikke. Jeg gir de kveldsmat ferdig smurt på tallerken og middag blir porsjonert. Jeg maser ikke på den tynne om å spise opp, og jeg lar ikke den lubne spise mange porsjoner. I tillegg tar jeg de med ut på tur nesten daglig, for å lære de gleden ved fysisk aktivitet. Målet mitt er at den lubne skal vokse seg slank og at den slanke skal forbli slank. De får begge lørdagsgodt, men vi bestemmer mengden. (Frokost= to skiver, middag= ca halvparten av voksen porsjon, kvelds= to skiver + frukt. Spiser de veldig lite til ett måltid, kan de få litt mer ved neste. F.eks. om de ikke liker/ spiser middagen, så får de en yoghurt også til kvelds). Ungene dør heller ikke av å måtte vente på neste måltid, de har ikke vondt av å lære seg at vi ikke MÅ spise med en gang vi får lyst på noe/ kjenner litt sult.

Anonymkode: 59ced...056

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet
På ‎28‎.‎02‎.‎2017 den 10.08, onyx skrev:

Hva med å avlede fra maten når du synes barnet har spist nok? Enten ved å si at vent litt og om du fortsatt er sultent om et par minutter får du mer eller småprat. Du kan også tilby litt frukt eller grønnsaker på slutten av måltidet i stedet for middag eller brød. Vær også litt obs på at ofte vil barn som må sitte ved bordet til alle er ferdige, spise ekstra fordi de kjeder seg. Sitt litt, la så barnet gå. Det er ikke krise og å sitte stille i selskaper kan de lære senere. ;)

Dette. Min jente har aldri vært stor, men hun kan spise mer enn meg om hun får lov (er 6 år nå). Virker ikke som om hun merker at hun er mett før det er "for sent", så hun har hatt en del episoder med mageknip pga det. Vi har ikke begrenset mat sånn sett, men lært henne at det er viktig å vente litt med porsjon 2 til man "vet om magen er mer sulten, eller om det kun er munnen som har lyst på" (som vi har forklart det). Så når hun har spist én porsjon så får hun gå fra, og leker i 10-15 minutter. Enten ber hun om litt til (da får hun en liten porsjon), eller så sier hun at magen visst var mett allikevel - som oftest det siste.

Anonymkode: 29a66...751

  • Liker 2
Skrevet
20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Porsjonskontroll tror jeg er svaret, og det styrer dere voksne. Legg opp mat på tallerkenen, og sørg for at det serveres BARNEporsjoner. Dersom hun spiser alt og spør om mer, så er det enda viktigere å være litt på vakt, for da viser hun tydelig tegn til å ønske å spise mer enn hun trenger.

Anonymkode: 59ced...056

Jeg er helt uenig i dette. Å porsjonere ut middagen etter hva du mener er riktig lærer ikke barnet porsjonskontroll overhodet. Tvert i mot lærer det barnet at det ikke har noen kontroll over eget matinntak og jeg kjenner flere som har oppvokst med dette regimet som det øyeblikket de flyttet hjemmefra begynte å overspise for endelig kunne de faktisk spise seg mette. Det er mye viktigere at barnet lærer å styre dette selv og lærer å spise til det er mett og ikke etter når mamma synes det er nok. Man kan også godt snakke om forskjellen på "sulten" og "har lyst på". 

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet
6 minutter siden, Arkana skrev:

Jeg er helt uenig i dette. Å porsjonere ut middagen etter hva du mener er riktig lærer ikke barnet porsjonskontroll overhodet. Tvert i mot lærer det barnet at det ikke har noen kontroll over eget matinntak og jeg kjenner flere som har oppvokst med dette regimet som det øyeblikket de flyttet hjemmefra begynte å overspise for endelig kunne de faktisk spise seg mette. Det er mye viktigere at barnet lærer å styre dette selv og lærer å spise til det er mett og ikke etter når mamma synes det er nok. Man kan også godt snakke om forskjellen på "sulten" og "har lyst på". 

Viktig poeng du kommer med, absolutt. Men det er mange måter å gjøre ting på, barna skal få spise seg mette, men ikke for mye. Jeg har hatt barn i mange år, og vet etter hvert hva som er mye og lite for mine barn. Det tynne barnet trenger å få maten på tallerkenen for å i det hele tatt spise litt mer enn minimum.

Jeg tror også at barn som f.eks. aldri får godteri, kaker o.l. fort kan begynne å overspise når de blir voksne. Det er forskjell på å nekte barna å spise seg mette, og å lære de å stoppe når de har spist nok.

Som en annen her nevnte: la barna gå fra bordet når de føler seg ferdige, avled de når de egentlig ville spist mer enn de trenger osv.

Det er mye lettere å forebygge barnefedme enn å gjøre noe med det etterpå!

Det er ikke enkelt å ta tak i dette når barnet blir så stort at det går til venner, kan gå på butikken, selv kan finne seg mat. Jeg kjenner flere med barn som spiser middag hos naboen før de tar en porsjon til hjemme, tar kveldsmaten først hos kompisen og så hjemme. De spiser dobbelt fordi de er glad i mat, og foreldrene har ikke lenger kontroll. I tillegg er det fryktelig vanskelig å forklare en 8-åring at de ikke kan spise hva de vil, for de er allerede for tunge :( 

 

 

Anonymkode: 59ced...056

Skrevet
9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

I tillegg er det fryktelig vanskelig å forklare en 8-åring at de ikke kan spise hva de vil, for de er allerede for tunge :( 

Anonymkode: 59ced...056

Jeg synes ikke man alltid trenger å gjøre dette da. Hvis det er et uttalt overvektsproblem er det selvsagt dumt å gå rundt grøten og ikke bare si det som det er. Men for barn som ellers "bare" er lubne trenger man ikke bruke vekten som forklaring på at man ikke kan spise som man vil. Ingen kan spise bare usunn mat enten de veier mye eller lite. Man kan heller snakke om hva kroppen trenger, beskrive maten som drivstoff, hvor det er enkelte typer mat kroppen trenger mye av, annen type mat kroppen trenger bare litt av og noen typer mat kroppen ikke egentlig trenger (men som vi har lyst til å spise fordi det smaker godt), men som det er greit at vi spiser litt av likevel. 

Det er jo også et problem at barn flest har søsken og ikke alle har samme evne til selvregulering, samme aktivitetsnivå eller samme kroppsbygning. Det kan fort føles urettferdig å få begrenset matvalgene sine mens storebror kan spise som han vil fordi han er tynn. Da tenker jeg at det er bedre å fokusere på generelle kostholdsråd som gjelder hele familien og som er basert på sunn fornuft framfor at det ene barnet skal få høre at det ikke kan spise brødskive nr 4 eller ikke kan forsyne seg med mer middag fordi han er tjukk. 

Det er klart at fortere enn vi aner mister vi kontrollen over hva barna får i seg, og mye snacks er sjokkerende billig og noen nesten enhver med et par kroner i lomma kan få tak i. Etter fjerde klasse er også en stor andel barn hjemme alene i opptil flere timer hver ettermiddag og trenger naturlig nok å få i seg mat i løpet av den tiden. Ikke alle er like flinke til å velge et sunt alternativ selv om det er tilgjengelig. Det er en fin og vanskelig balansegang og målet er jo at barna skal lære å klare dette selv. Man kan fint utøve streng kontroll hjemme og joda, man får sikkert slanke barn i de 18 årene de bor hjemme. Men så blir de voksne og står der i butikken og skal ta valgene helt selv uten at mamma har noe hun skulle ha sagt, og det blir desto vanskeligere hvis man ikke er utstyrt med verktøyet man trenger for å ta de gode valgene. Gi en mann en fisk, og han har mat for en dag. Lær en mann å fiske, og han har mat for resten av livet

  • Liker 1

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...