Kritikk - hvordan tar du det?

[AnonymBruker]

Etter en tilbakemelding på at jeg virker konfliktsky, prøver jeg nå å endre den siden ved meg noe. Jeg har egentlig ikke oppfattet meg selv som spesielt konfliktsky - mer slik at jeg "velger mine kamper" og ikke ser noe poeng i å pirke borti alt mulig. Personen som sa dette til meg er også etter min oppfatning unødvendige kranglete og klarer ikke skjule sine irritasjoner. Men jeg tenkte greit nok - jeg skal faktisk ta det til meg. Kanskje burde jeg bli flinkere til å gå rett inn i vanskelige konfrontasjoner.

Nå er jeg blitt voksen nok til at jeg møter utfordringer sosialt og i arbeidslivet. Jeg tror jeg takler kritikk litt bedre enn jeg gjorde. Jeg bruker ikke ekstremt lang tid på å fordøye ting og komme meg videre.

Det som fortsatt plager meg litt er at jeg har en umiddelbar veldig vond reaksjon, og for meg selv etterhvert begynner å gruble. F.eks. hadde jeg en vanskelig situasjon på jobb, og jeg ble helt satt ut, og lei meg. Ettersom dagen gikk tenkte jeg over situasjonen, og irritasjonen begynte å bygge seg opp. Hvem var han egentlig til å si noe slikt? Jeg så etterhvert at han var urimelig og egentlig ikke hadde helt rett. Men denne åpenbaringen kommer alltid i etterkant, når øyeblikket er forbi. Og jo lenger jeg går og gnager på det for meg selv, jo mer irritert blir jeg (denne relasjonen er nå forbi, og ikke noe å "ta opp").

Hvordan takler du kritikk? Er det noe du har klart å bli bedre på?

Anonymkode: a39e9...269

[KaDust]

Det kommer an på hvordan kritikken blir levert. Jeg tar alt til meg og vurderer om kritikken er sann eller ei (er jeg usikker spør jeg noen nær meg, men som regel klarer jeg å se hva de mener med kritikken), deretter om det er noe jeg gidder å gjøre noe med eller ei. Hvis kritikken er unødvendig slem/sagt i en sur tone e.l. har jeg en tendens til å svare at "Det er da ikke nødvendig å si det på den måten der, kritikk går sjeldent igjennom når du ikke klarer å fremlegge det ordentlig.", og hvis jeg ikke helt skjønte hva de mente så legger jeg gjerne på "Hva er det du egentlig kritiserer?" i en relativt irritert tone.

Når jeg var yngre klarte jeg ikke ta kritikk i det hele tatt, jeg ble helt urasjonelt sint og løp min vei, så jeg har jo hvertfall blitt MYE bedre på dette da.