Den store depresjonstråden

[WubWub]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Nei, amygdala gir deg ikke angst!!! Du har misforstått mye. Frykt STYRES fra amygdala, det er IKKE det samme som at amygdala gir deg frykt! 

Du har misforstått en del sentrale begreper. 

Angst kan oppstå fordi man har brukt hippocampus FOR mye. Det er kroppens desperate rop om at du er på ville veier. For eksempel opplevde jeg å få angst for broer, helt ut av det blå. Uten å skjønne hvorfor. Og jeg gikk over broer likevel. Da depresjonen lettet, forsvant også angsten for broer. Men dersom jeg ikke lytter til kroppen min og følelsene mine er det første tegnet at det er ekkelt å kjøre over broer, selv om jeg gjør det nesten daglig. Det er mitt tegn på at jeg OVERSTYRER følelser med fornuft. Så at det å bruke rasjonalitet og logikk og kun det - det er ikke riktig og det er der du har misforstått fullstendig. Angst er ikke bare angst, det er et symptom på noe. Og svaret finner du ikke i angstsenteret, nødvendigvis. 

Anonymkode: 9f10a...394

Angst er irrasjonell frykt , og frykt reguleres av amygdala. 

Hippocampus tar seg av logikk, minne og rasjonalitet. 

http://www.calmclinic.com/anxiety/amygdala

Anxiety and panic attacks occur when environmental or emotional stressors convince your amygdala that you are in danger. This article will discuss the reactions the amygdala sets off in your body, the reasons behind anxiety attacks that start in the amygdala, and what you can do to keep your amygdala from setting off a chain reaction of panic when there’s nothing to be anxious about.

[BerntHulken]

På 17.7.2017 den 1.45, WubWub skrev:

 

Endret 24. april 2018 av æøå*

[AnonymBruker]

1 minutt siden, WubWub skrev:

Angst er irrasjonell frykt , og frykt reguleres av amygdala. 

Hippocampus tar seg av logikk, minne og rasjonalitet. 

http://www.calmclinic.com/anxiety/amygdala

Anxiety and panic attacks occur when environmental or emotional stressors convince your amygdala that you are in danger. This article will discuss the reactions the amygdala sets off in your body, the reasons behind anxiety attacks that start in the amygdala, and what you can do to keep your amygdala from setting off a chain reaction of panic when there’s nothing to be anxious about.

Ja der har du svart på hvitt at amygdala ikke gir deg angst. Gratulerer til meg

Anonymkode: 9f10a...394

[WubWub]

Akkurat nå, Steffieboy skrev:

Vi har alle en mental helse; enten en god eller dårlig. Problemet er vel at vi ikke kan styre hvordan hjernen vår fungerer. Så det er nok mer avansert enn å bare "velge" å være glad.

Vi ser jo at psykiske lidelser i stor grad er arvelige, og da er det ikke noen quick fix, men basert på gener og arv. Kjemiske prosesser i hjernen.

Det er poenget mitt og poenget til DPS. Følelser er bare et resultat av kjemiske prosesser, om man tvinger seg selv til å tenke i andre baner så kan man beseire både angst og depresjon.

Om man gir mer makt til hippocampus og mindre makt til amygdala så er mye vunnet. 

[WubWub]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Ja der har du svart på hvitt at amygdala ikke gir deg angst. Gratulerer til meg

Anonymkode: 9f10a...394

Nei det står i linken at amygdala skaper angst og panikk i situasjoner hvor man ikke trenger være engstelig. Kan ta google translate for deg ;

"

Angst og panikkanfall forekommer når miljø- eller følelsesmessige stressorer overbeviser amygdalen din at du er i fare. Denne artikkelen vil diskutere reaksjonene som amygdalaen setter seg i kroppen din, årsakene til angstangrep som starter i amygdalaen, og hva du kan gjøre for å holde amygdala fra å sette av en kjedereaksjon av panikk når det ikke er noe å være engstelig for."

[AnonymBruker]

2 minutter siden, WubWub skrev:

Det er poenget mitt og poenget til DPS. Følelser er bare et resultat av kjemiske prosesser, om man tvinger seg selv til å tenke i andre baner så kan man beseire både angst og depresjon.

Om man gir mer makt til hippocampus og mindre makt til amygdala så er mye vunnet. 

Man kan fortsatt ikke velge hvordan hjernen skal fungere, akkurat som at man til en viss grad ikke kan velge om man får kreft. Det er ikke bare å ta litt her og gi litt der, hvorfor tror du så ufattelig mange sliter med angst og depresjoner om det hadde vært så enkelt som du sier her. 

Anonymkode: b3549...9a5

[WubWub]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Man kan fortsatt ikke velge hvordan hjernen skal fungere, akkurat som at man til en viss grad ikke kan velge om man får kreft. Det er ikke bare å ta litt her og gi litt der, hvorfor tror du så ufattelig mange sliter med angst og depresjoner om det hadde vært så enkelt som du sier her. 

Anonymkode: b3549...9a5

Om man skal behandle panikkanfall og angst så er det beste virkemiddelet innen kognitiv terapi å formidle kunnskap om angstens vesen. Det samme gjelder for depresjon.

Når man vet at panikk bare er en ufarlig kjemisk prosess så blir man ikke like redd som om man ville blitt om man trodde det var et hjerteanfall. 

Visste du at den store majoriteten mennesker som drar til legevakten i troen om at de har et hjerteanfall faktisk bare har panikkanfall? 

Om man ikke vet prosessene bak panikkanfall så selvfølgelig blir man redd når kroppen reagerer så sterkt - men om man er rustet med kunnskap og logikk så er det ikke like skremmende lenger. 

[AnonymBruker]

3 minutter siden, WubWub skrev:

Nei det står i linken at amygdala skaper angst og panikk i situasjoner hvor man ikke trenger være engstelig. Kan ta google translate for deg ;

"

Angst og panikkanfall forekommer når miljø- eller følelsesmessige stressorer overbeviser amygdalen din at du er i fare. Denne artikkelen vil diskutere reaksjonene som amygdalaen setter seg i kroppen din, årsakene til angstangrep som starter i amygdalaen, og hva du kan gjøre for å holde amygdala fra å sette av en kjedereaksjon av panikk når det ikke er noe å være engstelig for."

Nei, det står at stressorer overbeviser amygdala om at du er i fare. Først da går alarmen i amygdala. Ergo er det stressorene som er årsaken til amygdalas reaksjon. Derfor er det stressorene vi må jobb med og påvirke, ettersom det er de som fører til at amygdala slår alarm. 

I eksempelet ditt lenger oppe er postkontoret en stressor. Amygdala er ikke en stressor. 

Anonymkode: 9f10a...394

[WubWub]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Nei, det står at stressorer overbeviser amygdala om at du er i fare. Først da går alarmen i amygdala. Ergo er det stressorene som er årsaken til amygdalas reaksjon. Derfor er det stressorene vi må jobb med og påvirke, ettersom det er de som fører til at amygdala slår alarm. 

I eksempelet ditt lenger oppe er postkontoret en stressor. Amygdala er ikke en stressor. 

Anonymkode: 9f10a...394

Det står klart og tydelig i linken jeg viser til at angsten oppstår hos amygdala og at amygdala så setter igang en kjedeprosess. 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, WubWub skrev:

Om man skal behandle panikkanfall og angst så er det beste virkemiddelet innen kognitiv terapi å formidle kunnskap om angstens vesen. Det samme gjelder for depresjon.

Når man vet at panikk bare er en ufarlig kjemisk prosess så blir man ikke like redd som om man ville blitt om man trodde det var et hjerteanfall. 

Visste du at den store majoriteten mennesker som drar til legevakten i troen om at de har et hjerteanfall faktisk bare har panikkanfall? 

Om man ikke vet prosessene bak panikkanfall så selvfølgelig blir man redd når kroppen reagerer så sterkt - men om man er rustet med kunnskap og logikk så er det ikke like skremmende lenger. 

Jeg har hatt panikkanfall mange ganger, og ja, jeg har lært meg å takle det, blir ikke redd lenger og det går fort over. Men angst trenger ikke å være panikkanfall, angst kan være overtenking, det kan være sosial angst, det kan være så mangt, og f.eks overtenking er ikke like enkelt å kontrollere som et panikkanfall. Hvis du forstår hva jeg mener. 

Anonymkode: b3549...9a5

[AnonymBruker]

4 minutter siden, WubWub skrev:

Det står klart og tydelig i linken jeg viser til at angsten oppstår hos amygdala og at amygdala så setter igang en kjedeprosess. 

Den oppstår ikke av seg selv! Hva er det du ikke forstår? Det trengs ytre stimuli/en stressor for å sette i gang en respons. Her er en tegning til deg: 

 

 

Anonymkode: 9f10a...394

[WubWub]

12 timer siden, Katten.2.0 skrev:

Hadde det vært slik at vi kan bestemme oss for hvordan hjernen og kroppen fungerer, så har vi ikke hatt ting som verken psykiske eller en god del fysiske lidelser.

Wub, her er du på dypt vann, og du kan bare tusle ut igjen.

Både psykiatrien og jeg mener at en sitter på større kontroll enn man i utgangspunkt er klar over. Hjernen har evnen til å skape endring og tilpasse seg basert på individets adferd da den faktisk har nevroplastisitet til man er gammel og grå. Den gamle myten om at personligheten er som hugget i sten i voksen alder er feil - man kan selv som voksen skape nye nervebaner i hjernen.

Og det med er det rimelig å anta at det faktisk er fullt mulig å jobbe seg ut av både angst og depresjon. At du er uenig respekterer jeg og i motsetning til deg skal jeg ikke be deg forlate forumet bare fordi vi ikke deler samme pessimistiske tilnærming til psykiske lidelser. 

Om det hadde vært slik at man ikke bestemmer over egen adferd, reaksjonsmønster og ei heller har mulighet til å skape endring så ville psykiatrien ikke eksistert idag. Men det gjør den heldigvis da det faktisk finnes mange måter å jobbe seg ut av depresjon og angst. 

Det er ingen enkel jobb og for mange kan angst og depresjon være invalidiserende da fungeringsnivået kan være så lavt at man ikke greier ivareta sekundære behov eller daglige gjøremål. Det er fryktelig å leve i en så vond og vanskelig situasjon; 

Og det gjør nok enda vondere om disse leser eller hører at det ikke finnes muligheter til å skape positivt vekst og endring. 

Dette er en påstand som jeg er uenig i - det er mulig å bli frisk fra depresjon men det er hardt og møysommelig arbeid. Man kan faktisk forandre tankemønstre og man kan bli kvitt automatiserte negative tanker som går på "jeg er udugelig, jeg er stygg, hele universet er imot meg, jeg har ingen verdi" - dette er tanker som deprimerte kan bli pepret med flere tusen ganger i løpet av et døgn - jeg kaller det "selv-mobbing". 

Det ER mulig å bli kvitt slike tanker , men om de er dypt innvevd i hjernens rutiner så vil det ta tid. Roma var ikke bygd på en dag. 

I forhold til depresjonens vesen så er det lett å føle seg hjelpesløs, maktesløs og passivisert - mange graver seg ned i tanken om at "det er ikke mulig å endre livet og tankene mine"; når du da sier at de har rett så får de bare dette negative synet bekreftet. Men det stemmer rett og slett ikke, det de trenger høre er at man trenger ikke følge strømmen; man kan faktisk ta tak i sin egen skjebne å klubbe igjennom varig endring ved å skape nye nervebaner og nye måter man ser på livet.

Man starter i det små, i starten trenger man ikke tro på det - men som man sier i psykiatrien "fake it till you make it".

Om en deprimert starter hver morgen med å tenke "uff nok en ny drittdag, den kommer til å forferdelig akkurat som alle andre dager" for så å ta en titt på seg selv i speilet på badet og tenke "jeg er så stygg, best jeg holder meg hjemme".

Med et slikt utgangspunkt så har man lagt lista for atmosfæren for resten av dagen takket være disse vonde automatiserte tankene.

Så et råd både jeg og psykiatrien vil gi er ; Hva med å snu på flisa? Når man arresterer seg selv i å tenke så vondt om en selv ; hva med å utfordre disse tankene? Når man merker at tankene blir mørke så kan du faktisk bestemme å bryte de av! 

Et prosjekt kan f.eks være at man hver dag starten morgenen ved å tenke "dette blir en knall og fantastisk dag, gleder meg til å dra ut å oppleve denne verdenen." , "jeg er mer enn bra nok som jeg er!". I starten vil man ikke tro på dette men her kommer nevroplastisitet inn i bildet - med tiden så "lurer" man hjernen til å tro på disse tankene! Det er akkurat som med negative automatiske tanker, jo mer man tenker i disse baner jo mer "sant" blir det for individet.

Man kan også bestemme hvordan man skal reagere på hendelser som til vanlig ville sendt en i kjelleren.

To forskjellige reaksjoner på samme hendelse ;

1) Mann tråkker i en hundebæsj på veien til jobben. Han tar dette som et tegn på at hele verden er imot han, han tenker "uff jeg er en ulykkesfugl, det er alltid meg det skjer kjipe ting. det må være en straff fra oven av fordi jeg er udugelig" - på veien til jobben så går han med mørke tanker om seg selv pga en liten bagatell.

2) Mann tråkker i en hundebæsj på veien på jobben. Han reagerer ved å le litt. Han rister av seg hendelsen etter 10 sekunder. På veien til jobben så gleder han seg til dagens utfordringer og sosialisering med kolleger. Han er glad og tilfreds.

Her har vi et eksempel på to forskjellige reaksjoner på samme hendelse. Mann nr 1 kan lære seg å reagere som mann nr 2 om man går aktivt inn for det. 

Det handler om bevisstgjøring og refleksjon av indre mekanismer som man faktisk har mer bestemmelsesrett over enn det du hevdet. 

Man kan jobbe seg ut av depresjon. Det finnes håp! En psykologs oppgave er å lære den deprimerte å se verden fra mer positive synsvinkler, med tiden ville dette bli innarbeidet i hjernens strukturer og man vil se mer positivt på livet av automatikk.

Som jeg liker si; Det er alltid lys i enden av tunnelen.

 

[WubWub]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Den oppstår ikke av seg selv! Hva er det du ikke forstår? Det trengs ytre stimuli/en stressor for å sette i gang en respons. Her er en tegning til deg: 

 

 

Anonymkode: 9f10a...394

Bildet der skisserer jo bare det jeg påpeker - at amygdala aktiviserer å setter igang fight or flight når den tolker en situasjon som truende enten trusselen er irrasjonell eller rasjonell. En irrasjonell trussel kan være eksempelet jeg skisserte, frykten for å skjemme seg ut på postkontoret ; dette faller inn under sosial fobi.

En overaktiv amygdala er en amygdala som aktiviseres for ofte ; akkurat som en muskel så vokser den. Angst avler altså mer angst med tiden. 

Dette kan brytes av ved å bruke hippocampus til og analysere trusselen med objektive briller. Gjør man dette ofte nok så svekkes amygdala og og hippocampus vokser i tillegg til at nye store nervebaner skapes i hjernen.

Innen kognitiv terapi bruker man ofte såkalte ABC-skjemaer for å bygge opp hippocampus (logikk, rasjonalitet) samtidig som man svekker amygdala ved hjelp av en indre rasjonell dialog og bevisstgjøring (skjemaet fungerer også på depresjon da man kan utfordre negative automatiserte tanker med mer nøkterne tanker). Dette er skjemaet er et av verktøyene man kan bruke for å påvirke egne følelser og tanker, til tross for at det har vært flere som har sagt det ikke er mulig og at man ikke har noen bestemmelsesrett over følelser og tanker så er psykiatrien uenig ;

https://helserespons.no/web/doku/1349962281_95.pdf

ABCD - skjema for kognitiv behandling av et problem. (Hensikt: Bli mer bevisst din indre dialog, og begynn å påvirke den aktivt.)

http://docplayer.me/10559851-Modul-1-tankens-kraft-en-kognitiv-tilnaerming-1-abc-skjema-et-eksempel-8-abc-skjema-9-refleksjon-10-aktivitetsskjema-12.html

Modul 1. Tankens kraft: En kognitiv tilnærming 1. ABC-skjema et eksempel. 8 ABC-skjema 9 Refleksjon Aktivitetsskjema 12

 

[Gjest supernova_87]

@WubWub jeg vet ikke om jeg er den eneste som tenker det jeg skal si nå? Kanskje det. 

Men jeg synes det er skikkelig leit at du har gjort en støttetråd om depresjon, der man prøver å forstå hverandre, trøste hverandre og lytte til hverandre til å bli en lekeplass for dine egen faglige diskusjon om det å være trist og nedstemt er noe lurt eller ikke. Og boltreplass for å dele din kunnskap om hjernen, amygdala og what the fuck mer. 

Jeg vet jeg setter pris på å kunne dele ting noen ganger helt uten å få høre "det er bare å ditt eller det er bare å datt" og helt ærlig synes jeg din "det er ikke rasjonelt å være deprimert" er jævlig upassende. Det er klart det ikke er rasjonelt! Og det regner jeg med de fleste som skriver her allerede vet. Samtidig som de vet at de ikke velger det. Noen ganger trenger man bare å få det ut, at noen forstår, at noen ser deg, at noen skjønner, at noen heier på deg! Sånn har jeg forstått av å lese denne tråden en stund at det er her. 

Jeg som ikke engang har delt noe her blir mektig provosert av det du skriver. Det finnes en tid og sted for alt og for all del kanskje det er JEG som leser tråden feil, men det bare virker ikke som en kverulerende diskusjon om hvorfor "man er idiot som velger å være deprimert" passer seg her. Hvis du brenner for å fortelle deprimerte om hvor idiotisk det er å være deprimert kan du jo lage en egen tråd om det? Jeg foreslår "Wubwub kurerer depresjon på en-to-tre - Tenk positivt, det er bare et valg!". Så kan din kunnskap gjerne komme til mer nytte enn her i denne tråden som virker mer som et fristed der man er tillatt å være depressiv og si det som det er når ting bare er dritt uten å få i fleisen at "du kan bare ...". 

Alle vet at "du har bare ett liv, gjør det beste av det!" og "alle har det kjipt, man må bare fortsette å kjempe" og "ikke vits å gråte over spilt melk". Men selv om man vet det betyr det ikke at å få høre de flosklene enda en gang er det som hjelper. Noen ganger er det faktisk bedre å få høre at "det er helt greit at du gråter litt over den jævla melka du sølte på teppet, livet suger, men det går bra". 

[WubWub]

10 minutter siden, Rainstorm skrev:

@WubWub jeg vet ikke om jeg er den eneste som tenker det jeg skal si nå? Kanskje det. 

Men jeg synes det er skikkelig leit at du har gjort en støttetråd om depresjon, der man prøver å forstå hverandre, trøste hverandre og lytte til hverandre til å bli en lekeplass for dine egen faglige diskusjon om det å være trist og nedstemt er noe lurt eller ikke. Og boltreplass for å dele din kunnskap om hjernen, amygdala og what the fuck mer. 

Jeg vet jeg setter pris på å kunne dele ting noen ganger helt uten å få høre "det er bare å ditt eller det er bare å datt" og helt ærlig synes jeg din "det er ikke rasjonelt å være deprimert" er jævlig upassende. Det er klart det ikke er rasjonelt! Og det regner jeg med de fleste som skriver her allerede vet. Samtidig som de vet at de ikke velger det. Noen ganger trenger man bare å få det ut, at noen forstår, at noen ser deg, at noen skjønner, at noen heier på deg! Sånn har jeg forstått av å lese denne tråden en stund at det er her. 

Jeg som ikke engang har delt noe her blir mektig provosert av det du skriver. Det finnes en tid og sted for alt og for all del kanskje det er JEG som leser tråden feil, men det bare virker ikke som en kverulerende diskusjon om hvorfor "man er idiot som velger å være deprimert" passer seg her. Hvis du brenner for å fortelle deprimerte om hvor idiotisk det er å være deprimert kan du jo lage en egen tråd om det? Jeg foreslår "Wubwub kurerer depresjon på en-to-tre - Tenk positivt, det er bare et valg!". Så kan din kunnskap gjerne komme til mer nytte enn her i denne tråden som virker mer som et fristed der man er tillatt å være depressiv og si det som det er når ting bare er dritt uten å få i fleisen at "du kan bare ...". 

Alle vet at "du har bare ett liv, gjør det beste av det!" og "alle har det kjipt, man må bare fortsette å kjempe" og "ikke vits å gråte over spilt melk". Men selv om man vet det betyr det ikke at å få høre de flosklene enda en gang er det som hjelper. Noen ganger er det faktisk bedre å få høre at "det er helt greit at du gråter litt over den jævla melka du sølte på teppet, livet suger, men det går bra". 

På ingen måte syntes jeg folk som er deprimerte eller har angst er idioter - dette er noe som kan ramme alle og enhver og ingen er immun. 

Sorg og bekymringer er menneskelige følelser og man skal slettes ikke bagatellisere hvor hardt det kan ramme et enkeltindivid. 

Det er leit at du tolker mine meninger som angrep da de slettes ikke er ment slikt - snarere tvert imot så var min hensikt å formidle håp og mulighet for positiv endring uansett hvor langt nede man er. 

At mine meninger alltid tolkes i negativ retning er jeg blitt godt vandt til men jeg skal ta det du sier til etterretning allikevel.

Men påstander om at jeg kan løse depresjon på "en-to-tre" kunne du styrt unna da jeg aldri har hevdet noe slikt, å legge meninger i munnen til folk er ikke greit. I innlegget over deg så sier jeg det motsatte, at kampen mot depresjon er omfattende, tidkrevende og at man må legge inn hardt arbeid men at det faktisk er mulig på sikt!

I en tråd om depresjon så syntes jeg videre at det absolutt er på sin plass å spre håp og solskinn. 

Endret 17. juli 2017 av WubWub

[AnonymBruker]

13 minutter siden, WubWub skrev:

På ingen måte syntes jeg folk som er deprimerte eller har angst er idioter - dette er noe som kan ramme alle og enhver og ingen er immun. 

Sorg og bekymringer er menneskelige følelser og man skal slettes ikke bagatellisere hvor hardt det kan ramme et enkeltindivid. 

Det er leit at du tolker mine meninger som angrep da de slettes ikke er ment slikt - snarere tvert imot så var min hensikt å formidle håp og mulighet for positiv endring uansett hvor langt nede man er. 

At mine meninger alltid tolkes i negativ retning er jeg blitt godt vandt til men jeg skal ta det du sier til etterretning allikevel.

Men påstander om at jeg kan løse depresjon på "en-to-tre" kunne du styrt unna da jeg aldri har hevdet noe slikt, å legge meninger i munnen til folk er ikke greit. I innlegget over deg så sier jeg det motsatte, at kampen mot depresjon er omfattende, tidkrevende og at man må legge inn hardt arbeid men at det faktisk er mulig på sikt!

I en tråd om depresjon så syntes jeg videre at det absolutt er på sin plass å spre håp og solskinn. 

Men altså...angående det du skrev tidligere i tråden om at du aldri gråter eller føler ting...har ikke du fått diagnostisert dyssosial personlighetsforstyrrelse, hvis jeg ikke husker helt feil? Du har jo tidligere skrevet noen innlegg her på kg som nærmest har skremt vannet av meg. Da er det jo opplagt hvorfor du ikke kan forstå dette. 

Anonymkode: 8556b...99b

[WubWub]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men altså...angående det du skrev tidligere i tråden om at du aldri gråter eller føler ting...har ikke du fått diagnostisert dyssosial personlighetsforstyrrelse, hvis jeg ikke husker helt feil? Du har jo tidligere skrevet noen innlegg her på kg som nærmest har skremt vannet av meg. Da er det jo opplagt hvorfor du ikke kan forstå dette. 

Anonymkode: 8556b...99b

Folk er forskjellige heldigvis og gråt har en biologisk funksjon både psykososialt og i møte med fare så jeg ser viktigheten av å uttrykke følelsene sine på denne måten  Man viser faktisk styrke når man tør vise sårbarhet!

 

Endret 17. juli 2017 av WubWub

[Gjest Parkeringsvakt]

Da kan jeg fortelle deg at det er langt fra slik dine innlegg framstår, wubwub. Jeg er heller ikke sikker på at i øyeblikkene du skrev de forrige innleggene så var intensjonen å spre håp og solskinn, det virker mer som om det er en virkelighetsoppfatning du legger på når du blir konfrontert på den måten Rainstorm gjorde. 

Enten så mangler du ganske grovt når det gjelder sosiale antenner og takt- eller så forsøker du forme virkeligheten til en der du fremstår i positivt lys. En kombinasjon er nok ikke fysisk umulig. 

Akkurat nå, WubWub skrev:

Folk er forskjellige heldigvis og gråt har en biologisk funksjon både psykososialt og i møte med fare så jeg ser at det viktigheten av å uttrykke følelsene sine på denne måten  Man viser faktisk styrke når man tør vise sårbarhet!

 

Oi, dette er ganske ekstrem oppførsel. Du skrev bokstavlig talt at du ikke skjønte vitsen med å gråte for et par sider siden, her sier du plustelig at det har en funksjon. Tror jeg lander på at det må være en kombinasjon av de to faktorene over.

Her er det forrige innlegget for referanse

16 timer siden, WubWub skrev:

Har aldri forstått hensikten ved å være trist eller henge med hodet. Er ikke dette kontraproduktivt? Er det noen som kan forklare hva poenget er, en situasjon blir ikke bedre av at man er trist eller gråter. 

 

[AnonymBruker]

WubWub, dine innlegg er et hån mot de som sliter. Spesielt med tanke på at du har en personlighetsforstyrrelse bør du ta til deg det folk sier og trekke deg unna. Det ligger i diagnosen at du ikke er som alle andre, og da sier det seg selv at når du får korreks må du ta et steg tilbake og tenke.

Anonymkode: 65076...31a

[Gjest supernova_87]

1 time siden, WubWub skrev:

På ingen måte syntes jeg folk som er deprimerte eller har angst er idioter - dette er noe som kan ramme alle og enhver og ingen er immun. 

Sorg og bekymringer er menneskelige følelser og man skal slettes ikke bagatellisere hvor hardt det kan ramme et enkeltindivid. 

Det er leit at du tolker mine meninger som angrep da de slettes ikke er ment slikt - snarere tvert imot så var min hensikt å formidle håp og mulighet for positiv endring uansett hvor langt nede man er. 

At mine meninger alltid tolkes i negativ retning er jeg blitt godt vandt til men jeg skal ta det du sier til etterretning allikevel.

Men påstander om at jeg kan løse depresjon på "en-to-tre" kunne du styrt unna da jeg aldri har hevdet noe slikt, å legge meninger i munnen til folk er ikke greit. I innlegget over deg så sier jeg det motsatte, at kampen mot depresjon er omfattende, tidkrevende og at man må legge inn hardt arbeid men at det faktisk er mulig på sikt!

I en tråd om depresjon så syntes jeg videre at det absolutt er på sin plass å spre håp og solskinn. 

Men bare... jeg synes ikke du virker å spre solskinn når du åpenbart vet hvordan depresjon fungerer på et hjernen vår og likevel sier "har aldri forstått hensikten med å være trist". Du gir oppmuntringer ala "tenk positivt" som om det er gjort i en håndvending. Ergo kommentaren min om at du kurerer det på en to tre. Generelt synes jeg svaret ditt her gir en helt annen vinkling og tone enn innleggene dine før. 

Setningen "situasjonen blir ikke bedre av at man er trist og gråter" synes ikke jeg er å spre solskinn. Ikke er det oppmuntrende. Og det er absolutt bagatellisering.  Som om depresjon er bare det å gråte, være trist og sutre. Det vet du jo ikke er tilfellet. 

Som Parkeringsvakt skriver så er det ikke slik du uttaler deg om din hensikt i dette innlegget ditt over du virker gjennom de siste sidene i tråden. 

Jeg personlig ville følt meg skeptisk til å dele noe her nå hvis jeg visste at jeg kunne bli møtt med innlegg som dine. Til nå har tråden vært nokså fri for sånt.