Tvangstanker kring kveldsbønn

[AnonymBruker]

Okay, føler meg litt teit for å ha disse tankene. Men må dele de en plass og bedre anonymt her enn med noen jeg kjenner. 🙈 

Trenger litt hjelp her. Jeg er medlem i den Norske kirke. Ikke superkristen men er det fordi det har bare vært slik siden jeg ble døpt og det er fine tradisjoner ifbm jul, bryllup osv. 

Når jeg var liten hadde jeg en periode hvor jeg var superkristen. Jeg tror i etterkant at jeg i en tøff periode hadde noen (Gud) å snakke med om det vanskelige, og følelsen av å ikke være alene. Jeg hadde da en bønn hver kveld som var en mil lang som inneholdt alt som jeg håpet ikke skulle skje. Som at noen skulle dø, at noe forferdelig skulle skje osv. Og supplerte da denne med Fader vår på slutten. 

(Okay er flau her) 

Nå er jeg en voksen ung dame. Av vane ber jeg fortsatt Fader vår når jeg legger meg. Men enkelte, ofte i det siste, kvelder/morgoner får jeg en sterk tanke om at jeg MÅ be om at ting som bekymrer meg ikke skal skje. Det kan være at samboeren min som skal ut å kjøre ikke blir utsatt for en ulykke og lignende. Jeg får da tanker om at viss jeg ikke ber så kommer noe forferdelig til å skje. 

I grunnen så ønsker jeg egentlig bare å gå å legge meg, sove og ikke be noen bønn i det hele tatt. Men dette er så innarbeidet hos meg over år at jeg da tror at noe fælt vil skje viss jeg ikke ber Fader vår og slikt. 

Hva kan jeg gjøre for å unngå disse katastrofetankene? 

Hilsen sikkert både gal og rar 

Anonymkode: 75223...b2b

[AnonymBruker]

Wow, det var akkurat som det var jeg som hadde skrevet det her!

Jeg ba og ba hele barndommen om at mamma ikke skulle få kreft. I 2015 fikk hun kreft, og døde i 2016. Det var vanskelig da jeg fikk beskjed om at hun hadde kreft, for da tenkte jeg at det var min feil dersom jeg ikke hadde bedt mye nok osv. Så det verste som kunne skje meg, har skjedd. Det jeg ba om om kveldene har skjedd.

Derfor har det blitt lettere for meg å ikke be hver kveld, men det sitter fortsatt igjen. Ber ofte for pappa f.eks.

Jeg ble henvist til psykolog da mamma ble syk pga tvangstanker. Jeg har hele livet slitt med ulike tvangstanker og handlinger, inkludert denne kveldsbønnen. 

Hva tenker du om å gå til legen og lufte tankene med henne, kanskje du kan bli henvist til psykolog?

Anonymkode: fd481...e46

[AnonymBruker]

Og btw; Du trenger ikke være flau over dette

Anonymkode: fd481...e46

[AnonymBruker]

Jeg hadde en periode der jeg opplevde noe lignende. Husker ikke helt om det var knytt opp mot at jeg måtte be for at ting ikke skulle skje eller om det var mer at jeg trodde jeg ikke fikk sove om jeg ikke ba. Uansett, så bare slutta jeg med det og har nå meldt meg ut av statskirken og anser meg selv som ateist. 

Anonymkode: 4328f...7a2