Samboers barn

[AnonymBruker]

Min samboers barn bor hos oss nå, og barnet blitt helt avhengig av meg. Samboer er mye på jobb, mens jeg er mye med barnet enn samboer. Jeg er veldig glad i barnet men noen ganger blir det for mye. Han vil ikke engang at faren skal hjelpe han, det må være meg. Lager jeg mat må han være med meg, rydder jeg går han etter meg hele tiden, setter jeg mø

for p slappe av kommer han og maser for å leke med han. Går jeg (uskyld meg) på do kommer han etter og banker på døra. Jeg for liksom ikke tid til meg selv.  Det ser samboer også, men barnet gjør som han vil uansett hva. 

Jeg er veldig veldig glad i han, og vet at jeg ser ut som mor for han nå, men jeg blir sliten når noen henger etter meg hele tiden, jeg vil at han skal være litt med faren også.

er det noe jeg kan gjøre? 

Anonymkode: 88064...462

[AnonymBruker]

Det går over. Men dere kan selvsagt gjøre som foreldre flest når barn knytter seg slitsomt ensidig: fjerne tilgangen. 

Eksempel: annenhver dag er det far som lager kvelds, leser, bader og legger. Enten får barnet ikke velge, eller, dersom barnet ikke har blitt satt grenser for før og gjør seg vrang: du forlater huset og kommer hjem når han er lagt. Gjennta til han venner seg med det.

 

Husk: du og far er de voksne her. Dersom barnet ikke er knyttet til far så må far sørge for å bygge tilknytning. Jeg foreslår at de to 2-4 ganger i uka går og gjør noe sammen uten deg. Fra fisketur til tur i nabolaget til å gå på skøyter eller bare rote etter mudder i en søledam: far må ta han ut og gjøre ting.

Anonymkode: 4c692...696

[AnonymBruker]

Samboeren din må jobbe mindre og bruke mer tid på sønnen sin. Barnet foretrekker deg fordi du er mest med han, dvs barnet oppfatter deg som sin primære omsorgsperson når han er hos far, det er derfor han klenger så mye. Hvordan er samværet fordelt, eller bor han hele tiden hos dere?

Anonymkode: 2796a...117

[AnonymBruker]

Det er ikke noe delt her.. Samboer går på jobb 06:40 da er det veldig tidlig for barnet for p vekke til barnehage. Da er det meg som må følge han til barnehage. Samboer henter han når han kommer hjem fra barnehage. Vi spiser sammen og slapper av. Da sovner samboer med engang, og barnet begynner å mase meg med engang, "la oss gå ut, la oss leke, la oss det og det" og dette må jeg tåle flere timer. Så er det meg som lager kveldsmat og legger barnet til sengs. 

Men dagene er alltid forskjellige. Det som er så vanskelig for meg er at han går etter meg hele tiden. Jeg er aldri alene. Til og på badet. Han banker der og. Går jeg på butikk må han være med (lager panikk hvis ikke) går jeg til foreldrene mine må han også være med (gråter veldig og sier at han savner) da klarer jeg ikke gå uten han. 

 

Anonymkode: 88064...462

[AnonymBruker]

Ja barnet bor hos oss, moren hans bor i Frankerike og er gift. 

Anonymkode: 88064...462

[Kvinne87Rogaland]

Stakkars barn, mor bor i et annet land og far prioriterer han ikke. Selvfølgelig klenger han seg til deg som er mest til stede - han har fått separasjonsangst! Skjønner det er slitsomt, men barnet har sikkert en frykt for å bli forlatt. Gi streng beskjed om at samboer ikke kan sovne fra barnet sitt etter middag og overlate sønnen til deg. Da får han heller legge seg tidligere på kvelden.

[AnonymBruker]

Uff, fikk helt vondt av barnet. Få far på banen! 

Anonymkode: 92e07...180

[AnonymBruker]

Hvor mye får moren se barnet da?

For noen foreldre....helt rart.

Anonymkode: 2bf57...00e

[AnonymBruker]

Så far er kun våken med barnet mens dere spiser middag? Da er du jo i praksis alenemor! Jeg er også tidlig oppe. Men jeg klarer da å holde meg våken så lenge ungene er våkne! Ikke rart ungen klenger på deg. Moren har flyttet til frankrike og faren ligger bare å sover. Han er vel redd for å miste deg også da!

Anonymkode: 9d424...e4e

[Juniper]

Stakkars unge! 
Her må middagshvilen vike! Far må på banen på ettermiddagen og gjøre ting med barnet! 

[AnonymBruker]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvor mye får moren se barnet da?

For noen foreldre....helt rart.

Anonymkode: 2bf57...00e

Barnet har ikke sett moren halvt år, besteforeldre fra (morsin side) ringer kun en gang på 3-4 måneder (noe som jeg syns er veldig rart! Min mor hadde passet på mine barn til og med, ikke bare ringt. Og når han var på besøk hos dem engang, hadde han forandret seg helt når han kom tilbake og sa til meg at jeg er kkke mammaen hans. Det irriter meg at hun der som sitter i Frankerike og ikke gjør en drit kaller seg for "mor"  mens jeg sliter meg med masing, lage mat, vaske klær, være våken når barnet er syk, kan ikke engang besøke foreldrene mine alene uten barn. Moren har det luksus må jeg si. 

Anonymkode: 88064...462

[Outlander]

Du er nok til å gi samboeren din en ultimatum. Han er ikke ferdig på jobb når han kommer hjem - han skal ta hans del av oppdrag av barna sine.  Jobber du også?  Er ikke du også trøtt etter en dag med jobb?  Du er nødt til å si til samboeren at han er faren til barna og han kan faktisk ikke sove før barna har lagt seg ellers må du re-vurdere forholdet.  Hva fæn feiler foreldre? 

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Barnet har ikke sett moren halvt år, besteforeldre fra (morsin side) ringer kun en gang på 3-4 måneder (noe som jeg syns er veldig rart! Min mor hadde passet på mine barn til og med, ikke bare ringt. Og når han var på besøk hos dem engang, hadde han forandret seg helt når han kom tilbake og sa til meg at jeg er kkke mammaen hans. Det irriter meg at hun der som sitter i Frankerike og ikke gjør en drit kaller seg for "mor"  mens jeg sliter meg med masing, lage mat, vaske klær, være våken når barnet er syk, kan ikke engang besøke foreldrene mine alene uten barn. Moren har det luksus må jeg si. 

Anonymkode: 88064...462

Hvorfor er du ikke irritert på samboer som lar deg ta fulltidsansvar for egen sønn? Det er han som er sammen med deg. Det er han som har gitt deg hele ansvaret for SIN sønn. Er en grunn til at sønnen hans henger etter deg. Det er du som er med han.

Anonymkode: 94650...c3e

[Outlander]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Barnet har ikke sett moren halvt år, besteforeldre fra (morsin side) ringer kun en gang på 3-4 måneder (noe som jeg syns er veldig rart! Min mor hadde passet på mine barn til og med, ikke bare ringt. Og når han var på besøk hos dem engang, hadde han forandret seg helt når han kom tilbake og sa til meg at jeg er kkke mammaen hans. Det irriter meg at hun der som sitter i Frankerike og ikke gjør en drit kaller seg for "mor"  mens jeg sliter meg med masing, lage mat, vaske klær, være våken når barnet er syk, kan ikke engang besøke foreldrene mine alene uten barn. Moren har det luksus må jeg si. 

Anonymkode: 88064...462

Du må ta din del av skylden her.  De valgene foreldrene til stebarnet ditt skal ikke går over barna.  Men problemet her er at faren tar ikke sin del av jobben.  Det ER vanskelig med småbarn! Utrolig slittsomt!  Men det faktisk går over etter tid når de klarer å gjøre ting selv og være mer alene.  Han knytter seg med deg fordi du er det eneste i hans liv som faktisk gir fæn.  Det som er synd er at du har begynt å bli forbitret på barna og dette er ikke bra for noen av dere. 

[Millimani]

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er ikke noe delt her.. Samboer går på jobb 06:40 da er det veldig tidlig for barnet for p vekke til barnehage. Da er det meg som må følge han til barnehage. Samboer henter han når han kommer hjem fra barnehage. Vi spiser sammen og slapper av. Da sovner samboer med engang, og barnet begynner å mase meg med engang, "la oss gå ut, la oss leke, la oss det og det" og dette må jeg tåle flere timer. Så er det meg som lager kveldsmat og legger barnet til sengs. 

Men dagene er alltid forskjellige. Det som er så vanskelig for meg er at han går etter meg hele tiden. Jeg er aldri alene. Til og på badet. Han banker der og. Går jeg på butikk må han være med (lager panikk hvis ikke) går jeg til foreldrene mine må han også være med (gråter veldig og sier at han savner) da klarer jeg ikke gå uten han. 

 

Anonymkode: 88064...462

Hvor gammelt er barnet? Han har ingen mor å forholde seg til fordi hun bor i utlandet, og du blir da en mors-figur for ham. Det er vel og bra at du tar ansvar, for det er det ikke på langt nær alle bonus-foreldre som gjør! Han er takknemlig for deg, og du er vel egentlig det for ham også. Mange barn klenger mye mer på den ene forelderen enn på den andre, det trenger ikke være unaturlig  

[AnonymBruker]

29 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Barnet har ikke sett moren halvt år, besteforeldre fra (morsin side) ringer kun en gang på 3-4 måneder (noe som jeg syns er veldig rart! Min mor hadde passet på mine barn til og med, ikke bare ringt. Og når han var på besøk hos dem engang, hadde han forandret seg helt når han kom tilbake og sa til meg at jeg er kkke mammaen hans. Det irriter meg at hun der som sitter i Frankerike og ikke gjør en drit kaller seg for "mor"  mens jeg sliter meg med masing, lage mat, vaske klær, være våken når barnet er syk, kan ikke engang besøke foreldrene mine alene uten barn. Moren har det luksus må jeg si. 

Anonymkode: 88064...462

Dette er helt hårreisende. Stakkars barnet som faktisk ikke får knytte seg til sin mor.

Du forstår at dette kan skape store psykologiske skader for barnet? Har dere snakket med familievern kontoret?

Stakkars barnet som reiste til sine bestforeldre og fikk da garantert mata inn i hodet "Det er ikke moren din du bor hos, det er ikke moren din som tar bare på deg hver dag" Barnet ser selvfølgelig på deg som en betydelig morsskikkelse siden begge de andre foreldrene er fraværende. OG at faren ikke er på banen når barnet trenger omsorg og lek og legging og vask osv er helt hårreisende. Du blir jo utnyttet TS, og det er ille! Men barnet er den store taperen i denne situasjonen. Jeg synes du skal finne ut om dette er livet du vil ha, og om det er det, så gå inn for å bli den mammaen barnet trenger og behøver, fordi den andre moren ER jo ikke der.  

Anonymkode: 2bf57...00e

[lalaB]

Så fantastisk at barnet har deg, ts! <3 

Men far må jobbe med tilknytningen til barnet sitt! Han kan ikke sove bort ettermiddagen - han har et barn som trenger ham. Far må skape øyeblikk sammen med barnet sitt. De må leke sammen og få gode opplevelser i sammen. Men kanskje du kan være i nærheten i starten? La far være den som er ivirg og engasjert i leken mens du er passiv, og etterhvert prøver å bevege deg lenger og lenger bort.

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Dette er helt hårreisende. Stakkars barnet som faktisk ikke får knytte seg til sin mor.

Du forstår at dette kan skape store psykologiske skader for barnet? Har dere snakket med familievern kontoret?

Stakkars barnet som reiste til sine bestforeldre og fikk da garantert mata inn i hodet "Det er ikke moren din du bor hos, det er ikke moren din som tar bare på deg hver dag" Barnet ser selvfølgelig på deg som en betydelig morsskikkelse siden begge de andre foreldrene er fraværende. OG at faren ikke er på banen når barnet trenger omsorg og lek og legging og vask osv er helt hårreisende. Du blir jo utnyttet TS, og det er ille! Men barnet er den store taperen i denne situasjonen. Jeg synes du skal finne ut om dette er livet du vil ha, og om det er det, så gå inn for å bli den mammaen barnet trenger og behøver, fordi den andre moren ER jo ikke der.  

Anonymkode: 2bf57...00e

Jeg har jo tenkt på det lenge, om det er sånn liv jeg ønsket meg. Nei. Selvfølgelig ikke. Men når jeg tenker hvordan barnet kommer til å ha det uten meg, så klarer jeg ikke å forandre noe. Hvem skal passe på han, mor som bor i utlandet eller far som jobber hele tiden? Eller tanter som rett og slett ikke bryr seg. 

Barnet har ikke noen psykiske skader, han kaller meg "mamma" og er hele tiden med meg. Han får absolutt alt han trenger fra meg. Jeg går til lekeland, basseng, til byen, til foreldrene mine overt alt med han. Han har det greit. Og jeg er glad i han. Det er bare at jeg blir sliten, sånn psykisk sliten. Noen ganger vil jeg ha alenetid, jeg har alltid vært sånn. Jeg må ha tid alene. Men det får jeg ikke. Barnet er så knyttet til meg at han vil ikke være med faren hjemme engang hvis jeg skal noe. Samboer har også prøvd, men det hjelper ikke. Jeg får ikke 30 min alene engang. 

Anonymkode: 88064...462

[AnonymBruker]

1 time siden, Millimani skrev:

Hvor gammelt er barnet? Han har ingen mor å forholde seg til fordi hun bor i utlandet, og du blir da en mors-figur for ham. Det er vel og bra at du tar ansvar, for det er det ikke på langt nær alle bonus-foreldre som gjør! Han er takknemlig for deg, og du er vel egentlig det for ham også. Mange barn klenger mye mer på den ene forelderen enn på den andre, det trenger ikke være unaturlig  

Barnet er 4 år gammel. Ja, jeg vet jo at jeg er mors figur for han, men selv det var jeg som fødte han ville jeg at han skulle være litt med faren også. Det  er ikke fordi han er ikke min, men fordi jeg blir sliten.  

Anonymkode: 88064...462

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor er du ikke irritert på samboer som lar deg ta fulltidsansvar for egen sønn? Det er han som er sammen med deg. Det er han som har gitt deg hele ansvaret for SIN sønn. Er en grunn til at sønnen hans henger etter deg. Det er du som er med han.

Anonymkode: 94650...c3e

Tror du jeg ikke har snakket med han? Skal jeg si "slutt å jobbe og pass heller på barnet ditt?" ?  Han har prøvd. Det er barnet som ikke lar han gjøre noe, han vil gjøre alt med meg. Jeg vil at han skal ha nærhet med faren også! 

Anonymkode: 88064...462