Invitere venners kjærester

[Gjest Betty Boop]

Jeg lurer på hva slags "regler" dere har for hvem dere inviterer av venners (og families) partnere. Hvor lenge skal noen ha vært sammen for at de blir invitert? Hva om en av dine nærmeste venner får seg kjæreste etter at innbydelsene er sendt ut?

Mitt problem er at en av mine beste venninner har fått seg kjæreste i høst (jeg gifter meg i juni). Han er gift, men holder på å gå fra kona. Jeg føler meg ikke vel med situasjonen (de ble kjærester før han "gjorde det slutt" med kona), og har ikke lyst til å invitere han, men jeg lurer på om det er frekt, for alle de andre vennene mine er invitert med partnere, selv om de ikke har vært sammen så lenge... Hun sier at jeg er hennes bestevenninne, og da er det kanskje rart om jeg ikke inviterer hennes kjæreste i bryllupet mitt, men omstendighetene er jo litt uheldige...

[Arwen]

Vi har invitert alle med følge som hadde det da vi sendte invitasjonene.

De som får seg kjæreste etter det kommer alene.

[Gjest gjest1]

Vi kommer til å invitere de kjærestene som vi kjenner. Jeg har noen venninner som har fått seg kjæreste som jeg aldri har møtt og de blir ikke invitert. De som får seg kjæreste etter at invitasjonene sendes ut blir ikke bedt.

[Gjest Anonymous]

Vi inviterte "rubbel og bit" til vår vennefest.

Til et formelt bryllup ville jeg begrenset det til gifte og samboende.

[Kristin S]

Nå har alle våre venner samboere, men ellers hadde vi bare invitert de som var gift / samboere / forlova...

[Gjest Soon Mrs S]

Vi kommer til å invitere med kjærester vi kjenner, mange kompiser er enda singel men har ei "vennine" liksom så, men de blir ikke invitert. Skriver navnene på invitasjoene til de som er invitert.

Tror nok de fleste skjønner det hvis man ikke inviterer alle med følge.

:-)

[Arwen]

Dere som bare inviterer samboere/gifte, hva gjør dere med par som har vært sammen i mange år, men hvor likevel dere kun kjenner denene godt?

[Pandore]

Kommer nok til å invitere de vi kjenner. Blir litt unaturlig å invitere noen man nesten aldri har møtt...

[Gjest Anonymous]

Vi inviterer med kjærester og samboer. Vi hadde nok ikke gjort det om vi ikke hadde kjent personen, eller om vennene våre ikke hadde vært sammen med dem en god stund...

[Coria]

Vi inviterer bare med følge der vi kjenner begge to (Ikke folk vi bare har møtt en gang osv). Jeg synes at man skal invitere de man selv synes det er hyggelig at er der.

Jeg ville selv ikke blitt fornærmet om jeg ikke ble bedt i bryllupet til noen jeg ikke kjente selv om min kjære ble bedt.

[lene24]

Vi inviterer alle med partnere, -venner og familie!! Dersom en har noen å gå sammen med, er jo det bare hyggelig - litt stusselig å måtte gå alene i et bryllup fordi du er i et forhold som er ganske nytt..... Er det noen som får kjæreste etter innbydelsen er sendt, er det ingenting i veien for å ta med seg denne :-)

[Gjest Anonymous]

Vi inviterte bare de som var samboere på det tidspunktet vi sendte ut invitasjonene.

Greit å sette grensen et konkret sted.

[Gjest Madam Felle]

Regner med at dere ikke har sendt ut invitasjonene, og da syns jeg du bør invitere han. Jeg syns ikke du skal straffe han, for egentlig har duingenting med hva han gjorde og ikke gjorde. Det er din venninne, og selv om han var gift da de møttes, så syns jeg ikke du kan nekte han å komme,f ordi du mener de møtte på feil tidspunkt.

Dette ble nok litt rotete, men håper du forstår hva jeg mener. Men jeg syns du bør invitere han sammen med henne.

[Gjest Anonymous]

Dette er ingen problemstilling for oss, men jeg synes alle som har en kjæreste bør få tilbud om å ta han/henne med. Jeg skal innrømme at jeg var av en annen oppfatning før jeg traff min kjære, men nå ville det føles helt fjernt for meg å gå i bryllup uten han eller omvendt. Og vi har "bare" vært sammen i et halvt år. Vi følte det sånn begge to fra dag en, og har alltid tatt med den andre i bursdager, fester, familieting osv. Alle dere som sier dere ikke ville invitert de dere ikke har møtt, har dere tenkt hvordan dere selv ville følt det????

Jeg har ikke møtt alle i hans familie, har vel møtt ca halvparten av de som blir invitert fra den siden. Men synes jo det er riktig at de kommer i bryllupet uansett... Jada, vet at det ikke blir det samme siden han kjenner de, men likevel...

[Gjest gjest1]

Tenker noen på at det for mange kan være en økonomisk side av saken?

Bare lure jeg.....

[Gjest Soon Mrs S]

Må jo innrømme at dette er en vanskelig av og til når jeg tenker på det. Vi ber jo ikke alle i familiene våre så synes derfor at "kjærester" og det vil si person man møtte helga før bryllupet ikke bør inviteres. Men klart om man har vært sammen en stund så blir en invitert. Har jo som regel fått møtt kjærestene til våre venner og fått blitt kjent med dem.

Ja, dette er vanskelig :klø:

[Gjest Soon Mrs S]

Tenker noe på at det for mange kan være en økonomisk side av saken?

Bare lure jeg.....

Absolutt, bryllup er jo ikke gratis som de fleste her vet. Derfor tror jeg vi må sette en grense

[Gjest Anonymous]

Men klart om man har vært sammen en stund så blir en invitert. :

Det ser jeg ikke som en selvfølge. Hos oss ble kun samboere og gifte inviterte. De som er sammen, men ikke seriøse nok til å bo sammen ennå anses som "løsere" forbindelser og "fortjener" ikke å anses som par i bryllupssammenheng.

Mulig jeg er konservativ, men..

[Coria]

For oss er det både en økonomisk sak (selv om vi ikke har noen dyr kuvertpris å tenke på), men kanskje vel så viktig for meg er at det ikke skal være for mange.

Vi har valgt å ikke invitere søskenbarn, og da synes jeg heller ikke det er naturlig å invitere folk jeg ikke kjenner. Jeg ville synes det var rart at det var folk jeg ikke selv kjent i mitt bryllup. Det som betyr noe er at alle jeg er glad i er der på vår store dag.

[Gjest Madam Felle]

Det ser jeg ikke som en selvfølge. Hos oss ble kun samboere og gifte inviterte. De som er sammen, men ikke seriøse nok til å bo sammen ennå anses som "løsere" forbindelser og "fortjener" ikke å anses som par i bryllupssammenheng.

Mulig jeg er konservativ, men..

For en merkelig holdning. Da krever du faktisk at folk skal være som deg. Nemlig seriøse når de er samboere eller gifte. Hva med de som føler at de aldri vil bo sammen, men som har et like seriøst forhold som det du har? Eller er det kanskje ikke seriøst, så lenge man ikke er samboere eller gifte?

Svarer du nei på det, så bør du gå dypt inn i deg selv, for å finne frem forståelsen for at alle er ikke som deg.