Petter uteligger: De pårørende

[AnonymBruker]

Hva tenker dere om programmet? Jeg kjenner bare at jeg blir så jævla provosert. Som søsken til en rusmisbruker som har tvinnet foreldrene våre rundt lillefingeren i årevis, tror jeg ikke at jeg orker å se flere programmer. Jeg har NULL sympati for den rusavhengige, som kun ser seg selv, seg selv og så seg selv.

Anonymkode: 3c9c7...867

[ajarRun]

Jeg synes det er fantastisk at det menneskeliggjør en av de verste sykdommene noen kan lide av. Det er viktig at vi gir et ansikt til disse menneskene som samfunnet har vist fingeren til. Det er på tide at vi behandler personer som lider av rusmisbruk med respekt.

Jeg synes det er avskyelig at mennesker skal måtte tigge, prostituere seg og stjele for å få et stoff som vi kunne gitt dem for småpenger. Heroin er på ingen måte dyrt, og de fleste farene ved å bruke det kunne vi drastisk redusert ved å dele det ut. Feilernæring er en av de største utfordringene ved kronisk rusbruk. Vi burde delt ut heroin på senter der man får seg en dusj, klærne vasket og næringsrik mat. Så burde en sykepleier injisere stoffet slik at man slipper å ødelegge alle blodårene.

De økonomiske problemene med rusbruk er en straff samfunnet ilegger dem. Hvis vi hadde gjort det samme med kreftpasienter eller personer med diabetes hadde det blitt opptøyer. Men rusmisbrukere synes vi det er greit å behandle som dyr og la dø og bli alvorlig skadet av en sykdom vi kan lindre i stor grad med enkle og relativt billige midler. Jeg skammer meg virkelig over hvordan vi behandler disse stakkars menneskene.

[Gjest Gia_]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva tenker dere om programmet? Jeg kjenner bare at jeg blir så jævla provosert. Som søsken til en rusmisbruker som har tvinnet foreldrene våre rundt lillefingeren i årevis, tror jeg ikke at jeg orker å se flere programmer. Jeg har NULL sympati for den rusavhengige, som kun ser seg selv, seg selv og så seg selv.

Anonymkode: 3c9c7...867

Tenker at det er bra at noen setter lys på dette. Det er utrolig synd på de pårørende som støtter den som sliter, heldigvis for den jenta så hadde hun foreldrene sine.. Bra program, men gruer meg til å se neste episode da dette er en bekjent. Vondt å se hvor mye systemet svikter. 

At du derimot har din oppfatning må respekteres, alle har sin måte å takle det på, men synes det er stort av foreldre å støtte opp og være der for barnet sitt gjennom dette! Er ikke barebare å slutte/komme seg ut av miljøet, særlig når man ikke får rett hjelp. Er rett og slett en sykdom på lik linje som spiseforstyrrelse, alkoholavhengighet osv osv.

[AnonymBruker]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva tenker dere om programmet? Jeg kjenner bare at jeg blir så jævla provosert. Som søsken til en rusmisbruker som har tvinnet foreldrene våre rundt lillefingeren i årevis, tror jeg ikke at jeg orker å se flere programmer. Jeg har NULL sympati for den rusavhengige, som kun ser seg selv, seg selv og så seg selv.

Anonymkode: 3c9c7...867

Kjente på mange av de samme følelsene og tankene som deg. Går det ikke an å skjerpe seg litt, og ta et minimum av ansvar for sitt eget liv, liksom? Datteren burde være voksen nok til å ta tak i sitt eget liv selv. Men foreldrene har vel alltid stilt opp som reddende engler i alle situasjoner, og da trenger hun vel ikke å gjøre noe. Synes synd på foreldrene, men de burde slutte og være så oppofrende ovenfor datteren sin hele tiden. Det er sikkert lettere sagt enn gjort, men jeg tror altså det bare gjør datteren enda mer ubehjelpelig og ansvarsløs.

Anonymkode: 3c514...972

[Gjest antbug]

Et program det var vanskelig å se på, rett og slett. Jeg ble sint på både rusmisbrukeren og systemet som svikter denne gruppa. De er forbaska vanskelig å hjelpe også da. Hvordan skal man hjelpe folk som både vil og ikke vil og som stadig saboterer behandlingen? Det er jo penger rett ut av vinduet hvis de dropper ut, og de legger beslag på en plass en annen trenger og kanskje kan gjøre seg nytte av. Samtidig er det jo helt ille å bare la dem seile sin egen sjø. Hun er heldig som i alle fall har så fine og støttende foreldre, men det er synd hun ikke behandler dem bedre.

[mikrobe]

10 minutter siden, antbug skrev:

Hvordan skal man hjelpe folk som både vil og ikke vil og som stadig saboterer behandlingen? Det er jo penger rett ut av vinduet hvis de dropper ut, og de legger beslag på en plass en annen trenger og kanskje kan gjøre seg nytte av.

Fordi akkurat den ene gangen de blir avvist, kan være den gangen de var motivert nok til å gjennomføre det og hadde et nettverk + ettervern som faktisk fungerte. Tenker du sånn om folk som selvskader på andre måter også? At de ikke fortjener å tas på alvor, plastres sammen og få omsorg i en vanskelig situasjon, fordi de bare kommer til å gjøre det samme igjen? Akkurat den ene gangen de blir avvist kan være den gangen de har kuttet for dypt.

Disse innstillingene sier alt om sykdommen, fordommer og forklarer hvorfor disse menneskene møtes som de gjør i helsevesenet, tenker jeg. Triste greier. 

[mikrobe]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Går det ikke an å skjerpe seg litt, og ta et minimum av ansvar for sitt eget liv, liksom?

Du er en av dem som har 28 nyttårsforsetter og gjennomfører alle, fordi forandring er dritenkelt? Jo lenger de er i denne livsstilen, jo vanskeligere blir det å komme ut av det. De får ikke den hjelpen og oppfølgingen de fortjener og behøver, fordi alt handler om å "hjelpe" flest mulig på kortest mulig tid.

Anbefaler deg å lese denne boken: https://www.tanum.no/_dokumentar-og-fakta/debatt-og-samfunn/omsorgsindustrien-anlov-p.-mathiesen-9788282650878

[Gjest antbug]

2 minutter siden, mikrobe skrev:

Fordi akkurat den ene gangen de blir avvist, kan være den gangen de var motivert nok til å gjennomføre det og hadde et nettverk + ettervern som faktisk fungerte. Tenker du sånn om folk som selvskader på andre måter også? At de ikke fortjener å tas på alvor, plastres sammen og få omsorg i en vanskelig situasjon, fordi de bare kommer til å gjøre det samme igjen? Akkurat den ene gangen de blir avvist kan være den gangen de har kuttet for dypt.

Disse innstillingene sier alt om sykdommen, fordommer og forklarer hvorfor disse menneskene møtes som de gjør i helsevesenet, tenker jeg. Triste greier. 

Det er sånn man kan bli når man har lang fartstid som pårørende til en rusmisbruker, dessverre. Man vet for godt hvor det butter, og vet alt om hvor vanskelig det er for alle parter. Jeg føler egentlig mest bare håpløshet med tanke på å hjelpe rusmisbrukere. Gi dem heller dop.

[Runnershigh]

Jeg er av en annen oppfatning enn deg TS, og fikk empati både for den rusavhengige og hennes pårørende. 

Det er nok enkelt for utenforstående å be de pårørende om å beskytte seg selv/ ta avstand fra kontakt med den rusavhengig. Ofte må kanskje dette til for at pårørende selv skal kunne leve sitt liv, samtidig ikke være medavhengig, eller muliggjøre og opprettholde den rusavhengiges adferd.  Men virkeligheten er nok mye mer kompleks enn som så. Jeg synes programmet fikk frem de pårørendes kamp, hvor det å slå av telefon eller dra på feire ikke er "bare, bare". Sammen med sesong 1: "Petter Uteligger" gir programmet samfunnet et innblikk i den beintøffe kampen både den rusavhengige og de pårørende kjemper. 

Tommel opp! 

 

[AnonymBruker]

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kjente på mange av de samme følelsene og tankene som deg. Går det ikke an å skjerpe seg litt, og ta et minimum av ansvar for sitt eget liv, liksom? Datteren burde være voksen nok til å ta tak i sitt eget liv selv. Men foreldrene har vel alltid stilt opp som reddende engler i alle situasjoner, og da trenger hun vel ikke å gjøre noe. Synes synd på foreldrene, men de burde slutte og være så oppofrende ovenfor datteren sin hele tiden. Det er sikkert lettere sagt enn gjort, men jeg tror altså det bare gjør datteren enda mer ubehjelpelig og ansvarsløs.

Anonymkode: 3c514...972

Det her var voldsomt naivt sagt! "Går det ikke an å skjerpe seg litt, og ta et minimum av ansvar for sitt eget liv, liksom?" Vel, hvis du tar utgangspunkt i en person som fikk hjelp tidlig for ADHD: Ja. Hvis vi skal se på realiteten for denne jenta, så fikk hun hjelp ALT for sent. I tillegg havnet hun på skråplanet, sikkert fordi ingen virkelig ga henne den hjelpen hun trengte, ergo ble selvmedisinering og selvskading den eneste utveien hun så. Hvem det er sin feil, vet jeg ikke, men jeg vet at med ADHD er tidlig hjelp alfa omega! Dette kan jeg si fordi jeg selv har ADHD, men hos meg ble det oppdaget så tidlig at det har blitt en ressurs. 

Bortsett fra det så er det også noe i meg som sier at hun bør få opp øynene og innse at det er disse stoffene som gjør henne spik spenna gæren. Hun blir aldri friskere om hun ikke slutter med det der, men vi skal huske at det er stoffene som mest sannsynlig gjør henne paranoid, uansvarlig og ekstremt ustabil. 

Anonymkode: 5cb1f...553

[mikrobe]

3 minutter siden, antbug skrev:

Det er sånn man kan bli når man har lang fartstid som pårørende til en rusmisbruker, dessverre. Man vet for godt hvor det butter, og vet alt om hvor vanskelig det er for alle parter. Jeg føler egentlig mest bare håpløshet med tanke på å hjelpe rusmisbrukere. Gi dem heller dop.

Det får de jo, det kalles Metadon. Men det lovlige dopet er visst mer giftig for kroppen på lang sikt enn heroin i tilpassede doser, ironisk nok. Så vidt jeg har fått med meg blir de sparket ut av LAR-programmet om de har sidemisbruk, en tåpelig regel... Hvorfor tror de folk ruser seg? Ofte for å glemme, for ikke å føle osv. Hvis de da må trappes ned fra det ene og opp på det andre, er det ikke rart om de har behov for beroligende eller liknende. 

Det burde vært et skreddersydd opplegg til hver enkelt. Noen trenger beroligende, andre ikke. Noen trenger tett oppfølging med samtaler, andre ikke. Noen har familie som kan og vil stille opp, andre ikke. Enkelte trenger boveiledning, økonomirådgivning, meningsfulle aktiviteter å delta på for å distrahere seg. Ingenting av dette blir tatt hensyn til i dag. Det at LAR setter opp timeavtaler viser jo at de ikke forstår hvordan brukerne har det. De kunne f.eks startet med drop-in og hørt hvordan brukerne følte dét fungerte? 

[AnonymBruker]

56 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva tenker dere om programmet? Jeg kjenner bare at jeg blir så jævla provosert. Som søsken til en rusmisbruker som har tvinnet foreldrene våre rundt lillefingeren i årevis, tror jeg ikke at jeg orker å se flere programmer. Jeg har NULL sympati for den rusavhengige, som kun ser seg selv, seg selv og så seg selv.

Anonymkode: 3c9c7...867

Jeg forstår deg veldig godt, rusmisbruk ødelegger mennesker. Når rusbehovet eller rusen tar over, så betyr ingenting annet noe, og for dem som er misbrukere så er enten suget eller rusen alltid til stede.

Det blir nesten som invasion of the body snatchers, den du var glad i har blitt en helt annen, og bare skallet er igjen.

 

Anonymkode: 19329...704

[Gjest chisandra]

Tror det er bra at vi gis innsikt i denne forferdelige lidelsen både den rusavhengige og de pårørende har. Tror det kan være med på å sette søkelyset på manglene i helsevesenet på disse områdene. 

Stakkars jente, enda mer stakkars foreldre. 

[AnonymBruker]

33 minutter siden, mikrobe skrev:

Fordi akkurat den ene gangen de blir avvist, kan være den gangen de var motivert nok til å gjennomføre det og hadde et nettverk + ettervern som faktisk fungerte. Tenker du sånn om folk som selvskader på andre måter også? At de ikke fortjener å tas på alvor, plastres sammen og få omsorg i en vanskelig situasjon, fordi de bare kommer til å gjøre det samme igjen? Akkurat den ene gangen de blir avvist kan være den gangen de har kuttet for dypt.

Disse innstillingene sier alt om sykdommen, fordommer og forklarer hvorfor disse menneskene møtes som de gjør i helsevesenet, tenker jeg. Triste greier. 

Det er nok veldig mange av de som tenker slik om rusmisbrukere som tenker slik om folk som selvskader på andre måter også. 

Anonymkode: e987e...2d3

[Gjest antbug]

8 minutter siden, mikrobe skrev:

Det får de jo, det kalles Metadon. Men det lovlige dopet er visst mer giftig for kroppen på lang sikt enn heroin i tilpassede doser, ironisk nok. Så vidt jeg har fått med meg blir de sparket ut av LAR-programmet om de har sidemisbruk, en tåpelig regel... Hvorfor tror de folk ruser seg? Ofte for å glemme, for ikke å føle osv. Hvis de da må trappes ned fra det ene og opp på det andre, er det ikke rart om de har behov for beroligende eller liknende. 

Det burde vært et skreddersydd opplegg til hver enkelt. Noen trenger beroligende, andre ikke. Noen trenger tett oppfølging med samtaler, andre ikke. Noen har familie som kan og vil stille opp, andre ikke. Enkelte trenger boveiledning, økonomirådgivning, meningsfulle aktiviteter å delta på for å distrahere seg. Ingenting av dette blir tatt hensyn til i dag. Det at LAR setter opp timeavtaler viser jo at de ikke forstår hvordan brukerne har det. De kunne f.eks startet med drop-in og hørt hvordan brukerne følte dét fungerte? 

Ja, de blir sparket ut for sidemisbruk, og nesten alle har jo det. Jeg har ikke sett tall på det, men det må da være et fåtall som greier å gå over til Metadon helt uten problemer? De som virkelig er motiverte og følger programmet får både tett oppfølging og samtaler. Kommunene stiller med ruskonsulenter og annet personale, og Kirkens bymisjon og andre tilbyr hjelp, også økonomirådgivning og hjelp til å finne og følge til meningsfulle aktiviteter som du nevner. De som virkelig vil får faktisk alt dette mange steder i landet, men veldig mange roter det til uansett hvor mye som gjøres fordi de likevel ikke er motiverte nok akkurat nå. Jeg har lite tro på drop-in for en gruppe som vingler, er ubestemmelige og er så lette å lede tilbake i misbruk. De trenger ofte vite at det er nå som gjelder for å orke å ta seg sammen nok til å komme, så det tror jeg vil skli helt ut selv om mange av dem sikkert synes det høres ut som en god idé.

Jeg mener det beste vi kan gjøre for de som har fått flere sjanser og misbrukt dem er å la dem få stoffet sitt på lovlig vis, og gi dem helsehjelp og brukerutstyr. Da kan de i alle fall leve anstendige liv fram til de eventuelt har motivasjon nok til å komme ut av det, og mange søsken, foreldre og barn av misbrukere vil få mye bedre liv. 

 

[mikrobe]

24 minutter siden, antbug skrev:

Jeg har lite tro på drop-in for en gruppe som vingler, er ubestemmelige og er så lette å lede tilbake i misbruk. De trenger ofte vite at det er nå som gjelder for å orke å ta seg sammen nok til å komme, så det tror jeg vil skli helt ut selv om mange av dem sikkert synes det høres ut som en god idé.

Jeg mener det beste vi kan gjøre for de som har fått flere sjanser og misbrukt dem er å la dem få stoffet sitt på lovlig vis, og gi dem helsehjelp og brukerutstyr. Da kan de i alle fall leve anstendige liv fram til de eventuelt har motivasjon nok til å komme ut av det, og mange søsken, foreldre og barn av misbrukere vil få mye bedre liv. 

 

Jeg mente drop-in-samtaler når de har behov for det, i stedet for fastsatt tid hos sosionom eller hvem de nå prater med. Drop-in-behandling ville nok ikke fungert, nei.   

Å gi dem verdigheten tilbake er nok et fint sted å starte, ja. 

[AnonymBruker]

Enig med deg TS. Medlidenheten blir jævlig tynnslitt når det kommer til rusmisbrukere, enten som pårørende eller andre rundt. 

Anonymkode: ccce2...e77

[AnonymBruker]

Jeg har vært både pårørende til rusmisbruker, og rusmisbruker selv. Min erfaring er at man i begge rollene må glemme omverdenen og tenke på seg selv først.

Som pårørende til rusmisbruker må man beskytte seg selv mot den hjelpesløsheten rollen bringer med seg. Man får ikke gjort noe, endret noe, alt er nyttesløst. Man kan være et medmenneske, men å prøve å hjelpe er dessverre som oftest meningsløst.

Som rusmisbruker mener jeg at man må slutte å forvente/være avhengig av andres hjelp. Når du kun har deg selv å lene deg på, når ingenting kommer gratis og når du må ta konsekvensene av alle handlingene dine, kan det hende at motivasjonen for å slutte blir større. Jeg klarte først å slutte når jeg innså at alt er opp til meg. Jeg er helt alene i verden, og har ansvar for mitt eget liv. Alt det negative ved rusen kan forsvinne, om jeg velger å gjøre en innsats. Det er jo ikke lett likevel, men for meg hjalp det å bare ha meg selv å forholde meg til. Jeg satt pris på all hjelp, støtte og trøst, men innså etterhvert at det ble en hvilepute som lot meg fortsette misbruket. 

Ikke sikkert dette er riktig for alle (hvordan "slår man hånden av" en datter eller sønn, for eksempel?), men det er jo én vei å gå.

Anonymkode: 1a602...06c

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det her var voldsomt naivt sagt! "Går det ikke an å skjerpe seg litt, og ta et minimum av ansvar for sitt eget liv, liksom?" Vel, hvis du tar utgangspunkt i en person som fikk hjelp tidlig for ADHD: Ja. Hvis vi skal se på realiteten for denne jenta, så fikk hun hjelp ALT for sent. I tillegg havnet hun på skråplanet, sikkert fordi ingen virkelig ga henne den hjelpen hun trengte, ergo ble selvmedisinering og selvskading den eneste utveien hun så. Hvem det er sin feil, vet jeg ikke, men jeg vet at med ADHD er tidlig hjelp alfa omega! Dette kan jeg si fordi jeg selv har ADHD, men hos meg ble det oppdaget så tidlig at det har blitt en ressurs. 

Bortsett fra det så er det også noe i meg som sier at hun bør få opp øynene og innse at det er disse stoffene som gjør henne spik spenna gæren. Hun blir aldri friskere om hun ikke slutter med det der, men vi skal huske at det er stoffene som mest sannsynlig gjør henne paranoid, uansvarlig og ekstremt ustabil. 

Anonymkode: 5cb1f...553

Hva er det som er så naivt med å mene at hver og en må ta ansvar for sitt eget liv? For noen ganger må man faktisk skjerpe seg. Hvem ellers skal gjøre det? Man kan ikke bruke diagnoser som en unnskyldning til å gi fullstendig faen i alt ansvar. Narkomane ødelegger ikke bare for seg selv. De ødelegger også livet til altfor mange rundt seg. Det er hjelp å få, og man klarer det man vil. Men mange narkomane saboterer og gir opp behandlingen underveis, og da kommer man selvsagt ikke videre, det sier seg selv. Vi må slutte å synes synd på dem, og begynne å stille strengere krav til disse folkene. Jeg har forresten bitt meg merke i at folk med ADHD er mestere i å bruke denne diagnosen som en unnskyldning i alle sammenhenger. Det er forbasket irriterende.

Anonymkode: 3c514...972

[ajarRun]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hva er det som er så naivt med å mene at hver og en må ta ansvar for sitt eget liv? For noen ganger må man faktisk skjerpe seg. Hvem ellers skal gjøre det? Man kan ikke bruke diagnoser som en unnskyldning til å gi fullstendig faen i alt ansvar. Narkomane ødelegger ikke bare for seg selv. De ødelegger også livet til altfor mange rundt seg. Det er hjelp å få, og man klarer det man vil. Men mange narkomane saboterer og gir opp behandlingen underveis, og da kommer man selvsagt ikke videre, det sier seg selv. Vi må slutte å synes synd på dem, og begynne å stille strengere krav til disse folkene. Jeg har forresten bitt meg merke i at folk med ADHD er mestere i å bruke denne diagnosen som en unnskyldning i alle sammenhenger. Det er forbasket irriterende.

Anonymkode: 3c514...972

Hva er det som er så naivt med å mene at hver og en må ta ansvar for sitt eget liv? For noen ganger må man faktisk skjerpe seg. Hvem ellers skal gjøre det? Man kan ikke bruke diagnoser som en unnskyldning til å gi fullstendig faen i alt ansvar. Deprimerte ødelegger ikke bare for seg selv. De ødelegger også livet til alt for mange rundt seg. Det er hjelp å få, og man klarer det hvis man vil. Men mange deprimerte saboterer og gir opp behandlingen underveis, og da kommer man selvsagt ikke videre, det sier seg selv. Vi må slutte å synes synd på dem og begynne å stille strengere krav til disse folkene. Jeg har forresten lagt merke til at folk med diabetes er mestere i å bruke denne diagnosen som en unnskyldning i alle sammenhenger. Det er jævlig irriterende.

Jeg er helt enig med deg. Folk som er syke er noen svin. Hvordan kan de være så egoistiske? Du har feite folk med diabetes, hvorfor i helvette slanker dem seg ikke bare? Hvorfor går ikke bare de deprimerte til behandling, følger opp og begynner å trene? Hvorfor tar ikke disse idiotene med høyt kolesterol å endrer dietten sin? Hvorfor slanker ikke de med kreftrisiko seg? Hvorfor tar ikke de med angst bare å skjerper seg? 

Nesten alle sykdommer kunne blitt redusert hvis folk bare sluttet å være så forbasket hjelpeløse. Derfor bør vi stille strenge krav til dem, og hvis dem ikke oppfyller dem fortjener de å leve på gaten, og å bli tvunget til å kjøpe medisinene sine av kriminelle. Dette er en helt rimelig respons til at noen er syke og ikke gjør det som ville vært helt optimalt i deres situasjon. Hvis en deprimert person ikke står opp klokken 6 om morgenen, tar medisinen sin og jogger seg en lang tur før styrketreningen må vi sørge for å straffe han eller henne ved å ekskludere han eller henne fra samfunnet. Hvorfor skjønner ikke politikerne dette?