AnonymBruker Skrevet 18. februar 2017 #1 Skrevet 18. februar 2017 Vært slutt i 3-4 mnd og han slo opp. Bodd fra hverandre lilke lenge. Han vil innimellom finne på ting med barnet vårt (lekeland+). Vet ikke hva jeg skal si for jeg endrer meninger om han fra dag til dag.. Han sa etter bruddet han har skammet seg over meg i 4 år (like lenge som vi var sammen) og andre dager sier han det var de beste årene i hans liv. Jeg vil egentlig kunne ha en vennskapelig tone, men enkelte dager bare hater jeg han igjen.. hvordan er det med dere andre? Vesla blir så glad hvis vi alle er sammen (3 år) men jeg kjenner det er vanskelig. Igår sa jeg at jeg kunne bli med de på lekeland, idag vil jeg ikke. Han har barnet idag.. vinglete meg! Anonymkode: a5580...ba7
AnonymBruker Skrevet 18. februar 2017 #2 Skrevet 18. februar 2017 Er du veldig ung og uerfaren...? Har dere ikke vært på familievernkontoret og avtalt ordning ift barnet? Hva slags prosentandel er avtalen på? Anonymkode: bbd5b...bf7 2
AnonymBruker Skrevet 18. februar 2017 #3 Skrevet 18. februar 2017 Så lenge det er så ferskt og følelsene dine varierer, så si nei uansett. Ikke kjenn etter, bare si nei. Så kan du heller bli med når du ikke vingler så fælt. Bedre enn å først si at du skal være med, og så blir barnet skuffet fordi du ikke blir med likevel. Anonymkode: b886d...c68 3
AnonymBruker Skrevet 18. februar 2017 #4 Skrevet 18. februar 2017 Akkurat nå, AnonymBruker skrev: Så lenge det er så ferskt og følelsene dine varierer, så si nei uansett. Ikke kjenn etter, bare si nei. Så kan du heller bli med når du ikke vingler så fælt. Bedre enn å først si at du skal være med, og så blir barnet skuffet fordi du ikke blir med likevel. Anonymkode: b886d...c68 Far sier ingenting før rett før til barnet uansett. Ellers blir det mas.. og til deg øverst: jeg er 28 år, så spesielt uerfaren og ung er jeg ikke. Har delt løsning hvor jeg har 60%. Anonymkode: a5580...ba7
AnonymBruker Skrevet 18. februar 2017 #5 Skrevet 18. februar 2017 3 minutter siden, AnonymBruker skrev: Far sier ingenting før rett før til barnet uansett. Ellers blir det mas.. og til deg øverst: jeg er 28 år, så spesielt uerfaren og ung er jeg ikke. Har delt løsning hvor jeg har 60%. Anonymkode: a5580...ba7 Hvorfor vil ikke far ha 50/50 og bo nær? Anonymkode: bbd5b...bf7
Minlillesky Skrevet 18. februar 2017 #6 Skrevet 18. februar 2017 8 minutter siden, AnonymBruker skrev: Vært slutt i 3-4 mnd og han slo opp. Bodd fra hverandre lilke lenge. Han vil innimellom finne på ting med barnet vårt (lekeland+). Vet ikke hva jeg skal si for jeg endrer meninger om han fra dag til dag.. Han sa etter bruddet han har skammet seg over meg i 4 år (like lenge som vi var sammen) og andre dager sier han det var de beste årene i hans liv. Jeg vil egentlig kunne ha en vennskapelig tone, men enkelte dager bare hater jeg han igjen.. hvordan er det med dere andre? Vesla blir så glad hvis vi alle er sammen (3 år) men jeg kjenner det er vanskelig. Igår sa jeg at jeg kunne bli med de på lekeland, idag vil jeg ikke. Han har barnet idag.. vinglete meg! Anonymkode: a5580...ba7 Tenker du kanskje teenger litt mer tid på deg før du blir med på ting med han og bsrbet. Ferskt brudd. Jeg og far til barnet vårt hadde det veldig vanskelig etter bruddet, men i 2 år nå har vi vært gode venner. Det atartet med at vi pratet ordentlig ut med hverandre. Nå har vi veldig godt samarbeid og finner på ting sammen med barnet. Ta tiden i bruk, ikke vær redd for å si nei. Men det var ikke lett i starten for meg å finne på ting med barnet og eksen, men hoppet ut i det, og det ble lettere for hver gang.
AnonymBruker Skrevet 18. februar 2017 #7 Skrevet 18. februar 2017 14 minutter siden, AnonymBruker skrev: Vært slutt i 3-4 mnd og han slo opp. Bodd fra hverandre lilke lenge. Han vil innimellom finne på ting med barnet vårt (lekeland+). Vet ikke hva jeg skal si for jeg endrer meninger om han fra dag til dag.. Han sa etter bruddet han har skammet seg over meg i 4 år (like lenge som vi var sammen) og andre dager sier han det var de beste årene i hans liv. Jeg vil egentlig kunne ha en vennskapelig tone, men enkelte dager bare hater jeg han igjen.. hvordan er det med dere andre? Vesla blir så glad hvis vi alle er sammen (3 år) men jeg kjenner det er vanskelig. Igår sa jeg at jeg kunne bli med de på lekeland, idag vil jeg ikke. Han har barnet idag.. vinglete meg! Anonymkode: a5580...ba7 Ditt ansvar som mor er å være trygg havn for din datter, og det innebærer et godt samarbeid mellom far og mor. Et godt forhold krever arbeid. Om din datter elsker at dere finner på ting sammen, så synes jeg det er flott at dere gjør det. Prøv å distansere deg emosjonellt fra sårheter og utsagn før og etter bruddet og vær positiv for din datter sin skyld. Anonymkode: b4e0b...66e 1
AnonymBruker Skrevet 18. februar 2017 #8 Skrevet 18. februar 2017 7 minutter siden, AnonymBruker skrev: Hvorfor vil ikke far ha 50/50 og bo nær? Anonymkode: bbd5b...bf7 Hvorfor spørre irrelevante spørsmål i en tråd som omhandler noe helt annet? Det er vel opplagt at foreldrene har tenkt på barnets beste når de har valgt noe annet enn 50/50. De som deler likt er de som er selvsentrerte og ikke kan tenke på hva som er det beste for barnet. Er uansett uvesentlig i denne tråden, start din egen tråd. Anonymkode: b886d...c68 8
AnonymBruker Skrevet 18. februar 2017 #9 Skrevet 18. februar 2017 8 minutter siden, AnonymBruker skrev: Hvorfor spørre irrelevante spørsmål i en tråd som omhandler noe helt annet? Det er vel opplagt at foreldrene har tenkt på barnets beste når de har valgt noe annet enn 50/50. De som deler likt er de som er selvsentrerte og ikke kan tenke på hva som er det beste for barnet. Er uansett uvesentlig i denne tråden, start din egen tråd. Anonymkode: b886d...c68 Det er relevant for å kartlegge graden de har av samarbeid, dialog og TS sine tanker omkring dette, som vil gi informasjon om forholdet. Da blir det lettere å gi råd. Auuuch...betongmur med piggtråd (ditt svar). Anonymkode: bbd5b...bf7 1
Gjest impressa Skrevet 18. februar 2017 #10 Skrevet 18. februar 2017 31 minutter siden, AnonymBruker skrev: Vært slutt i 3-4 mnd og han slo opp. Bodd fra hverandre lilke lenge. Han vil innimellom finne på ting med barnet vårt (lekeland+). Vet ikke hva jeg skal si for jeg endrer meninger om han fra dag til dag.. Han sa etter bruddet han har skammet seg over meg i 4 år (like lenge som vi var sammen) og andre dager sier han det var de beste årene i hans liv. Jeg vil egentlig kunne ha en vennskapelig tone, men enkelte dager bare hater jeg han igjen.. hvordan er det med dere andre? Vesla blir så glad hvis vi alle er sammen (3 år) men jeg kjenner det er vanskelig. Igår sa jeg at jeg kunne bli med de på lekeland, idag vil jeg ikke. Han har barnet idag.. vinglete meg! Anonymkode: a5580...ba7 Du svarer på ditt eget spørsmål.
Fruen84 Skrevet 20. februar 2017 #11 Skrevet 20. februar 2017 Jeg har selv blitt forlatt og eksen vil som din eks, at vi gjerne finner på ting sammen med barna våre. Det har vært veldig vanskelig for meg, fordi det har vært så fryktelig sårt å gjøre familieting når vi ikke skal være det lengre. Det er nå 8mnd siden bruddet, men likevel er det perioder der jeg må holde meg unna for å "skjerme" meg selv. Jeg håper at når jeg har kommet meg over den verste sorgen skal klare å gjøre kjekke ting med eksen og barna uten å bli helt knust. Barna våre er også alltid så glade når mamma og pappa er sammen med dem. ta tiden til hjelp og bli med på ting når du føler deg klar for det!
Zienna Skrevet 20. februar 2017 #12 Skrevet 20. februar 2017 På 18.02.2017 den 10.44, AnonymBruker skrev: Hvorfor spørre irrelevante spørsmål i en tråd som omhandler noe helt annet? Det er vel opplagt at foreldrene har tenkt på barnets beste når de har valgt noe annet enn 50/50. De som deler likt er de som er selvsentrerte og ikke kan tenke på hva som er det beste for barnet. Er uansett uvesentlig i denne tråden, start din egen tråd. Anonymkode: b886d...c68 Så, " de som deler likt er de som er selvsentrerte, og ikke tenker på hva som er det beste for barnet"?? Vet du at dette dreier seg om stadig flere foreldre? Mener du at dette er foreldre som ikke bryr seg om barna sine? Eller kan du tenke deg så positive tanker som at både far og mor ser at barnets samvær og nærhet til begge foreldrene sine er til det beste for barnet? 1
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå