AnonymBruker Skrevet 17. februar 2017 #1 Skrevet 17. februar 2017 Hei, Trenger litt råd fra dere som enten har hatt en depresjon eller som kanskje er midt oppi det selv. Jeg er altså litt over 30 år, har samboer og ingen barn. Har full jobb men er for tiden sykemeldt i to uker. Jeg mistenker at jeg har vært deprimert en stund, men fikk altså konstatert at jeg hadde en moderat depresjon hos fastlegen. Går ikke på noe medisiner. Er henvist til psykolog men ikke hørt noe om ventetid det enda. Det jeg kjenner det mest på er tungsinnet og at jeg har lite energi. Blir fort sliten og har vansker med å konsentrere meg. Ingenting er lystbetont lenger. Og jeg blir "sliten" av å bare stå opp, ordne meg og slikt. Men jeg vet jo at det er få som "hviler seg ut av en depresjon". Så da lurer jeg på hva det var som hjalp nettopp deg? På forhånd takk. Anonymkode: 50242...9fb
AnonymBruker Skrevet 17. februar 2017 #2 Skrevet 17. februar 2017 Endre hvordan jeg tenkte og senket kravene jeg hadde til meg selv. Aksepterte det jeg ikke var, ikke kunne og ikke fikk til. Gav opp enkelte drømmer som var uoppnåelige og begynte å fokusere på hva jeg faktisk kunne gjøre som jeg likte, selv om det var andre eller femte valg. Ble mer bevisst på hva og når jeg ble stresset og trist. Hvorfor jeg ble stresset og trist Møtte følelsene mine hver gang de kom opp, sluttet å ignorere eller skyve vekk. Følte på dem og fortalte meg selv at jeg ville føle dette nå i noen dager, så ville det gå over dersom jeg lot meg føle. Veldig ekkelt å føle på noen type følelser, men lot de herje allikevel. Man dør ikke av å føle. Anonymkode: bf88d...afc
AnonymBruker Skrevet 17. februar 2017 #3 Skrevet 17. februar 2017 Cipralex, fikk meg hund, og fysisk aktivitet (hunden hjalp jo til med det, siden den måtte gå tur tre ganger om dagen) Anonymkode: 1dcf1...0af
AnonymBruker Skrevet 17. februar 2017 #5 Skrevet 17. februar 2017 Antidepressiva og ta tiden til hjelp. Hjelper å lytte til kroppen og ta dagene som det kommer. Jeg meg ut og gikk daglig på trening. Det hjalp ikke ene og alene, så måtte ha antidepressiva. Anonymkode: 02473...498
AnonymBruker Skrevet 17. februar 2017 #6 Skrevet 17. februar 2017 At jeg faktisk gikk på jobb selv om jeg hadde lyst å bo under dynen og ikke se folk. Det var sykt tungt da det stod på og krevde absolutt all energi, men det å vite at jeg var til nytte selv om jeg totat sett følte meg null verdt gjorde det enklere i det lange løp. Ellers tvang jeg meg selv på tur hver dag, og brukte aldri alkohol som trøst. Hvis det er langt ventetid hos psykolog så kan det være verdt å gå privat, husk at psykologennikke gjør deg frisk, du får bare verktøy for å gjøre deg selv bedre. Anonymkode: 796f4...b15 1
AnonymBruker Skrevet 17. februar 2017 #7 Skrevet 17. februar 2017 1 minutt siden, AnonymBruker skrev: Endre hvordan jeg tenkte og senket kravene jeg hadde til meg selv. Aksepterte det jeg ikke var, ikke kunne og ikke fikk til. Gav opp enkelte drømmer som var uoppnåelige og begynte å fokusere på hva jeg faktisk kunne gjøre som jeg likte, selv om det var andre eller femte valg. Ble mer bevisst på hva og når jeg ble stresset og trist. Hvorfor jeg ble stresset og trist Møtte følelsene mine hver gang de kom opp, sluttet å ignorere eller skyve vekk. Følte på dem og fortalte meg selv at jeg ville føle dette nå i noen dager, så ville det gå over dersom jeg lot meg føle. Veldig ekkelt å føle på noen type følelser, men lot de herje allikevel. Man dør ikke av å føle. Anonymkode: bf88d...afc Elsker dette svaret! Å slutte å forsøke å prestere mer enn hva jeg egentlig hadde kapasitet til, jobbe med å bry meg mindre om hva andre tenker om meg dersom jeg ikke gjør si eller så (det krevde mye!). Forsøkte å finne ut hva jeg ville gjort dersom jeg var på en øde øy og ingen visste hva jeg gjorde. Ville jeg da brukt penger på Botox? Gått på den dyreste restaurenten og lagt det opp på IG? Gå på toppturer som ikke egenltig intresserte meg? Sier ikke at disse tingen gjleder deg, men det gjaldt meg.. Viktgist av alt var dog å beholde rutinene mine, hvertfall holde en liten fot i arbeidslivet. Å være 100 % sykemeldt over tid er faktisk vist å forverre depresjon i de fleste tilfeller. Jeg har en forstående leder, så vi hadde en åpen dialog hele veien. Jeg jobbet meg gradvis oppover i tid, og ble værende en stund på 80 % men med et produksjonskrav på kun 50%. Det hjalp meg enormt! For du har rett, man hviler seg ikke ut av en depresjon. Ventetiden til psykologer kan være veldig lang. Anbefaler deg å lese noe av Torkil Berge :-) Anonymkode: aec27...6de
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå