Isolert på mitt eget rom

[AnonymBruker]

Jeg er ei jente på 20 år med ingen venner. Jeg er ferdig utdannet og har søkt og søkt jobber i et halvt år, men har ikke lykkes. Jeg har gitt opp. Har vært hos navn, men de tilbyr meg bare uføretrygt noe jeg er i mot fordi jeg er i stand til og jobbe. Jeg har en diagnose, lett psykisk utviklingshemma. Jeg har lærevansker og var mer, men husker ikke hva det var fordi jeg ikke kjenner meg helt igjen i den diagnosen. Jeg skal enten slette diagnosen eller spørre om og få teste meg på nytt. Jeg vet det er noe med meg. Jeg har alltid strevd i hele mitt liv. Det kan også ha vært mobbingen jeg har opplevd, men siden jeg var lita så har familien min hatt mistanke om autisme, men jeg ble aldri utredet for det fordi jeg klarte meg bra og trengte ikke noe særlig tilrettelegging, men i de siste åra så har ting vært vanskelig for meg. Enkelte rutiner som blir flyttet på, øyekontakt, liker ikke å bli tatt på, jeg planlegger alt jeg skal gjøre. Vis vi får besøk av noen i det jeg skal gjøre det jeg har planlagt så blir jeg kjempe stressa. Og må innhente meg. Før så var det bare mobbingen vi fokuserte på fordi skolen ikke hjalp meg nok. På videregående så snakket jeg fast meg ei profesjonell som anbefalte meg og teste meg, og jeg nevnte aldri noe om de problemene, jeg nevnte bare om problemene jeg hadde med depresjonen. Jeg vet ikke om jeg vil teste meg på nytt for å få svar eller om jeg bare skal slette den diagnosen som jeg har nå som er feil. Nå som jeg ikke er i noe jobb så har jeg vært isolert på rommet mitt ii over et halvt år og jeg klarer meg fint uten sosial kontakt. Jeg har selvfølgelig kontakt med familien siden jeg bor med dem, men jeg føler ikke et behov for å ha venner på min alder. Jeg skal på folkehøgskole neste år. Jeg tenker også litt sånn om jeg får svar om jeg tar nye tester nå så kanskje folkehøgskole blir enklere om jeg har noe "svar" 

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Burde jeg snakke med en psykolog om dette før jeg tester meg på nytt?? Og få råd av en psykolog. Jeg har gått til psykolog før 

Anonymkode: a2541...7cd

[AnonymBruker]

Ja, du burde gå til en psykolog og snakke. Gå til legen din og forklar hvordan du har det, så blir du sikkert henvist til DPS hvor du får snakke med en psykolog. Det høres ikke ut som du har det så bra slik du har det nå. Det kan være vanskelig å få jobb etter vgs hvis man ikke har kontakter eller noe på CVen fra før av, mange har det sånn. Men hvis du melder deg arbeidsledig hos nav kan du i det minste delta på kurs for å skrive CV og lignende, og motta arbeidsledighetstrygd. Eventuelt får du AAP. 

Anonymkode: b774b...7ec

[AnonymBruker]

Du kan flytte til en annen plass å få venner. Endre stil og sminke. Reis ut på utesteder når du får venner, booom! Så har du venner! Lett å skaffe hvis du prøver!  Bare vær forsiktig.

Anonymkode: cd68b...df4

[AnonymBruker]

Hvilken by er du fra?

Anonymkode: cd68b...df4

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du kan flytte til en annen plass å få venner. Endre stil og sminke. Reis ut på utesteder når du får venner, booom! Så har du venner! Lett å skaffe hvis du prøver!  Bare vær forsiktig.

Anonymkode: cd68b...df4

TS her. Jeg føler ikke at jeg trenger og endre stil eller sminke for og få meg venner. Jeg er over den fasen at jeg må endre meg for og få venner. 

Anonymkode: a2541...7cd

[AnonymBruker]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er ei jente på 20 år med ingen venner. Jeg er ferdig utdannet og har søkt og søkt jobber i et halvt år, men har ikke lykkes. Jeg har gitt opp. Har vært hos navn, men de tilbyr meg bare uføretrygt noe jeg er i mot fordi jeg er i stand til og jobbe. Jeg har en diagnose, lett psykisk utviklingshemma. Jeg har lærevansker og var mer, men husker ikke hva det var fordi jeg ikke kjenner meg helt igjen i den diagnosen. Jeg skal enten slette diagnosen eller spørre om og få teste meg på nytt. Jeg vet det er noe med meg. Jeg har alltid strevd i hele mitt liv. Det kan også ha vært mobbingen jeg har opplevd, men siden jeg var lita så har familien min hatt mistanke om autisme, men jeg ble aldri utredet for det fordi jeg klarte meg bra og trengte ikke noe særlig tilrettelegging, men i de siste åra så har ting vært vanskelig for meg. Enkelte rutiner som blir flyttet på, øyekontakt, liker ikke å bli tatt på, jeg planlegger alt jeg skal gjøre. Vis vi får besøk av noen i det jeg skal gjøre det jeg har planlagt så blir jeg kjempe stressa. Og må innhente meg. Før så var det bare mobbingen vi fokuserte på fordi skolen ikke hjalp meg nok. På videregående så snakket jeg fast meg ei profesjonell som anbefalte meg og teste meg, og jeg nevnte aldri noe om de problemene, jeg nevnte bare om problemene jeg hadde med depresjonen. Jeg vet ikke om jeg vil teste meg på nytt for å få svar eller om jeg bare skal slette den diagnosen som jeg har nå som er feil. Nå som jeg ikke er i noe jobb så har jeg vært isolert på rommet mitt ii over et halvt år og jeg klarer meg fint uten sosial kontakt. Jeg har selvfølgelig kontakt med familien siden jeg bor med dem, men jeg føler ikke et behov for å ha venner på min alder. Jeg skal på folkehøgskole neste år. Jeg tenker også litt sånn om jeg får svar om jeg tar nye tester nå så kanskje folkehøgskole blir enklere om jeg har noe "svar" 

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Burde jeg snakke med en psykolog om dette før jeg tester meg på nytt?? Og få råd av en psykolog. Jeg har gått til psykolog før 

Anonymkode: a2541...7cd

Når det gjelder å slette diagnoser, så er nok ikke det så enkelt.

Anonymkode: 04d89...dcd