Alene i bursdag

[AnonymBruker]

Barnet mitt var i sin første barnehagebursdag for en liten stund siden, hvor bursdagsbarnet fylte 3 år. Stort sett alle som var der var 3 eller ble straks 3 år, og alle hadde med seg foreldrene sine. Bortsett i fra ett barn. Dette barnet vet jeg har støttepedagog i barnehagen, har ikke noe som helst språk og bruker bleie. Barnet har nok en form for diagnose uten at jeg skal spekulere i hva som er galt. Det var iallefall ikke mulig å få noe særlig kontakt med barnet. Alle prøvde å prate til det, hjelpe det, spørre om h*n ville ha mer mat o.l, men barnet greide jo ikke gjøre rede for seg, og merket knapt at vi pratet til h*n. 

Er det bare jeg som reagerer på at h*n ble "overlatt til seg selv"? Altså, vi passet jo på og tok oss av barnet, men likevel? I tillegg måtte h*n skiftes bleie på i løpet av bursdagen. Kjenner jeg fikk litt vondt av dette barnet, selv om h*n selv virket relativt upåvirket. 

Når er det egentlig greit å sende barnet sitt i bursdag alene? Hvor mye kan man forvente av de som arrangerer bursdagen?

Anonymkode: 7e9e9...6bb

[AnonymBruker]

Det er greit 

1. Dersom en har tillit til og kjenner foreldrene. Typisk familie eller veldig nære venner med jevngamle barn. Det må selvsagt være ok for vertskapet.

2. dersom barnet klarer seg selv. Barnet må da klare å få gått på do uten hjelp, være i stand til å holde seg unna ting det ikke skal leke med uten å få beskjed om det, og vite at det ikke kan gå ut uten å først få lov. Noen barn er på dette trinnet som 3-åringer, andre kommer først dit midt i barneskolen. 

Når det gjelder barn generelt, og ikke ditt eksempel spesifikt, så viser all tilgjengelig statistikk at mellom 1 av 5 og 1av 10 barn har foreldre som ikke burde ha vært foreldre. Der er mellom 3 og 6 barn per klasse. Du kommer altså til å komme i kontakt med mange neglisjerte og mishandlede barn som står uten reell omsorg gjennom ditt barn sin oppvekst. Sånn er det bare. Når man finner dem så ringer man barnevernet. 99% av foreldre gjør ikke dette, og derfor er tallene så høye som de er, og barna forblir der de er.

Anonymkode: 64b3a...ea8

[AnonymBruker]

Off! Ikke greit! 

Var det ikke avtalt med de som hold bursdagen? 

Jeg ville tenkt barnevern. 

Anonymkode: 34759...eb5

[GammelKaktus]

Synes ikke man skal levere bleiebarn i bursdag uten foreldre uansett hvor gamle barna er. I dette tilfellet hvor barnet trenger ekstra støtte for å komme seg gjennom dagen så er det helt talentløst av foreldrene å levere han i bursdag uten følge. Tenker egentlig at foreldrene er slitne og sliter i hverdagen defor grep de muligheten til et par timer fri når de fikk den.

Tror jeg ville pratet med barnehagen før jeg tok en tlf til barnevernet. Når dette barnet har ekstra støtte i barnehagen så har de jo litt mer dialog med denne familien enn andre. 

[Sirah]

Jeg syntes ikke dette hørtes greit ut. Var det avtalt på forhånd? Dersom det var avtalt med vertskapet at barnet kunne komme alene fordi mor/far hadde en annen avtale så må det jo være ok. Om barnet bare ble levert i døra er dette så klart ikke ok.

[Athene]

Deltagelse alene i den alderen er kun ok dersom det er avtalt direkte med en annen voksenperson som har ansvar, og fungerer som "barnevakt". Det gjelder uavhengig av diagnose og bleiebruk.

[Minlillesky]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Barnet mitt var i sin første barnehagebursdag for en liten stund siden, hvor bursdagsbarnet fylte 3 år. Stort sett alle som var der var 3 eller ble straks 3 år, og alle hadde med seg foreldrene sine. Bortsett i fra ett barn. Dette barnet vet jeg har støttepedagog i barnehagen, har ikke noe som helst språk og bruker bleie. Barnet har nok en form for diagnose uten at jeg skal spekulere i hva som er galt. Det var iallefall ikke mulig å få noe særlig kontakt med barnet. Alle prøvde å prate til det, hjelpe det, spørre om h*n ville ha mer mat o.l, men barnet greide jo ikke gjøre rede for seg, og merket knapt at vi pratet til h*n. 

Er det bare jeg som reagerer på at h*n ble "overlatt til seg selv"? Altså, vi passet jo på og tok oss av barnet, men likevel? I tillegg måtte h*n skiftes bleie på i løpet av bursdagen. Kjenner jeg fikk litt vondt av dette barnet, selv om h*n selv virket relativt upåvirket. 

Når er det egentlig greit å sende barnet sitt i bursdag alene? Hvor mye kan man forvente av de som arrangerer bursdagen?

Anonymkode: 7e9e9...6bb

Oida! Var det avtalt på forhånd at barnet skulle være tilstede uten foreldrene sine? Hvis ja, så ser jeg egentlig ikke helt problemet. Men samtidig, så skal ikke barn med spesielle behov overlates til hvem som helst heller. Det er litt ekstra å ta hensyn til. 

Skal barn være i bursdag uten mamma/pappa, skal det avtales på forhånd, eventuelt ved døren. Ta det opp med foreldrene. Forklar bekymringen og spør om dere kan hjelpe dem med noe, eller noe sånt. Hvis dere ikke får noe svar ut av det dere spør om, ville jeg pratet med barnehagen eventuelt. Får du ikke noe ut av det du har prøvd og du har prøvd alt, så ville jeg faktisk tatt en prat med barnevernet og luftet tankene litt. Det er bedre å sende inn en bekymringmelding, enn å ikke gjøre noe. Barnevernet er som regel veldig hjelpsomme og ønsker barnet kun det beste. Ikke hør på alle de dårlige opplevelsene folk har hatt...  

[AnonymBruker]

Vet du noe om vertskapets forhold til dette barnet? Mitt barns bestevenn har kommet hit i bursdag uten foreldre fra starten av, men han har jo vært her alene på besøk fra de var babyer og er veldig vant til å bli skiftet bleie på av meg osv. Vi har tatt ham med på ting og passet ham mye ettersom moren hans er kronisk syk og faren er fraværende.

Vi har også pleid å ta ham med når begge barna er invitert i bursdag til noen andre. For andre som ikke vet hvor godt han kjenner oss kan det kanskje se rart ut at han blir "dumpet" alene i bursdag, men han er jo nesten som en del av familien vår.

Anonymkode: a16f1...710

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Barnet mitt var i sin første barnehagebursdag for en liten stund siden, hvor bursdagsbarnet fylte 3 år. Stort sett alle som var der var 3 eller ble straks 3 år, og alle hadde med seg foreldrene sine. Bortsett i fra ett barn. Dette barnet vet jeg har støttepedagog i barnehagen, har ikke noe som helst språk og bruker bleie. Barnet har nok en form for diagnose uten at jeg skal spekulere i hva som er galt. Det var iallefall ikke mulig å få noe særlig kontakt med barnet. Alle prøvde å prate til det, hjelpe det, spørre om h*n ville ha mer mat o.l, men barnet greide jo ikke gjøre rede for seg, og merket knapt at vi pratet til h*n. 

Er det bare jeg som reagerer på at h*n ble "overlatt til seg selv"? Altså, vi passet jo på og tok oss av barnet, men likevel? I tillegg måtte h*n skiftes bleie på i løpet av bursdagen. Kjenner jeg fikk litt vondt av dette barnet, selv om h*n selv virket relativt upåvirket. 

Når er det egentlig greit å sende barnet sitt i bursdag alene? Hvor mye kan man forvente av de som arrangerer bursdagen?

Anonymkode: 7e9e9...6bb

Det spesifikke tilfellet: Dette må du ta opp med pedleder eller styrer i bhg. Høres ut som et svært understimulert barn, dessverre, og bv må på banen her!

For øvrig var vi så sære at vi ikke hadde barnebursdag med venner fra bhg før barnet ble 5. Før det var det venner av oss med barn, nabobarn og små slektninger som ble invitert, da gjerne med foreldre. 

Anonymkode: 36527...eb8

[AnonymBruker]

Barnet ble levert av noen andre enn foreldrene. Jeg er ikke sikker på om det var avtalt, men ut i fra vertenes reaksjon når barnet måtte skiftes på (ble tydelig satt ut og litt ukomfortable når de forstod at de måtte skifte bleie), så virket det ikke som om dette var avtalt. Det er veldig få av oss foreldrene som har møtt på foreldrene og pratet med dem, da de omtrent aldri henter eller leverer i bhg, det er det en au pair som gjør. Har heller aldri sett dem på foreldremøter osv. Så kan ikke helt se for meg at vertene kjenner foreldrene til barnet noe særlig. Men jeg skal selvfølgelig ikke si noe sikkert! Jeg tenker iallefall at om de som leverte spurte om det gikk fint at de hentet barnet når bursdagen var over igjen, så er det ikke akkurat lett å svare nei i døra. Jeg hadde nok blitt litt paff selv, og bare svart ja. 

 

TS

Anonymkode: 7e9e9...6bb

[AnonymBruker]

I 5-årsdager har foreldre begynt å la barna være igjen alene. Da har de feiret mange bursdager sammen og de er ganske selvstendige.

Minstemann på avdelingen kom alene i bursdag før han var 3 år (ett år yngre enn vår gutt, vi inviterte 2 årskull). Faren leverte ungen og gaven. Ba oss om å passe på at han ikke stakk av, og gikk uten å si fra til gutten. Som da ble lei seg da han ikke fant faren. Tror det var første bhg-bursdagen han var i. Trengte mye oppfølging.

Anonymkode: b1caf...31d

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det spesifikke tilfellet: Dette må du ta opp med pedleder eller styrer i bhg. Høres ut som et svært understimulert barn, dessverre, og bv må på banen her!

 

Forstår ikke helt hvordan du kan trekke den konklusjonen om at barnet er understimulert? Om barnet f.eks. skulle hatt en autistisk diagnose, så forklarer jo det språket og problemet med kontakt med barnet.

Anonymkode: 7e9e9...6bb

[AnonymBruker]

Autisme høres veldig riktig ut. Men det må jo være noe galt med foreldrene som ikke skjønner at en 3-åring som i tillegg har spesielle behov, må ha med seg følge i bursdag. Hadde jo vært noe annet om vertskapet kjente barnet godt, men det virket ikke slik på TS.

Anonymkode: b1caf...31d

[AnonymBruker]

Hadde dette barnet vert mitt eget, hadde jeg ønsket at noen meldte i fra. 

Anonymkode: 1f2d9...baf

[AnonymBruker]

50 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hadde dette barnet vert mitt eget, hadde jeg ønsket at noen meldte i fra. 

Anonymkode: 1f2d9...baf

Hvorfor det? Hva hadde du håpet skulle ha skjedd?

Jeg må si at jeg skjønner ikke helt hvorfor dette skulle være noe melde til barnevernet for. Ja, det er spesielt å overlate et barn til andre om det ikke er avtalt. Men de eneste dette "gikk ut over" var de voksne. Barnet hadde det som sagt helt fint, og virket totalt upåvirket av at foreldrene ikke var tilstede. Grunnen til at jeg reagerte var at jeg ikke trodde det var normal sosial oppførsel å bare regne med at andre, tilsynelatende ukjente, tar seg av bleieskift og oppfølging (om barnet skulle være utagerende, slå, bli sint eller lei seg for noe o.l).

TS

Anonymkode: 7e9e9...6bb

[AnonymBruker]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Barnet mitt var i sin første barnehagebursdag for en liten stund siden, hvor bursdagsbarnet fylte 3 år. Stort sett alle som var der var 3 eller ble straks 3 år, og alle hadde med seg foreldrene sine. Bortsett i fra ett barn. Dette barnet vet jeg har støttepedagog i barnehagen, har ikke noe som helst språk og bruker bleie. Barnet har nok en form for diagnose uten at jeg skal spekulere i hva som er galt. Det var iallefall ikke mulig å få noe særlig kontakt med barnet. Alle prøvde å prate til det, hjelpe det, spørre om h*n ville ha mer mat o.l, men barnet greide jo ikke gjøre rede for seg, og merket knapt at vi pratet til h*n. 

Er det bare jeg som reagerer på at h*n ble "overlatt til seg selv"? Altså, vi passet jo på og tok oss av barnet, men likevel? I tillegg måtte h*n skiftes bleie på i løpet av bursdagen. Kjenner jeg fikk litt vondt av dette barnet, selv om h*n selv virket relativt upåvirket. 

Når er det egentlig greit å sende barnet sitt i bursdag alene? Hvor mye kan man forvente av de som arrangerer bursdagen?

Anonymkode: 7e9e9...6bb

Ville ha meldt det til Barnevernet om en 3-åring fikk være alene i en bursdag, 

Anonymkode: c881b...c4d

[AnonymBruker]

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ville ha meldt det til Barnevernet om en 3-åring fikk være alene i en bursdag, 

Anonymkode: c881b...c4d

Hvorfor, hvis barnet hadde det helt fint?

Anonymkode: 7e9e9...6bb

[AnonymBruker]

22 timer siden, AnonymBruker skrev:

Autisme høres veldig riktig ut. Men det må jo være noe galt med foreldrene som ikke skjønner at en 3-åring som i tillegg har spesielle behov, må ha med seg følge i bursdag. Hadde jo vært noe annet om vertskapet kjente barnet godt, men det virket ikke slik på TS.

Anonymkode: b1caf...31d

Det er verken din eller min plikt å forsøke å diagnotisere barnet. Slike ting overlater du til profesjonelle. Snakk gjerne med ped.leder/kontaktperson i barnehagen om dette, og vurder gjerne å anmelde til barnevernet, må gjerne gjøre det også. Men å prøve å diagnotisere noen ER IKKE DIN SAK.

Anonymkode: 299ca...143

[AnonymBruker]

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ville ha meldt det til Barnevernet om en 3-åring fikk være alene i en bursdag, 

Anonymkode: c881b...c4d

Nei, altså det blir for dumt. Noen barn klarer fint å være i bursdag alene som 3 åring mens andre trenger foreldrene ennå når de er 6. Barn er forskjellige. 

Anonymkode: 6c54a...a54

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er verken din eller min plikt å forsøke å diagnotisere barnet. Slike ting overlater du til profesjonelle. Snakk gjerne med ped.leder/kontaktperson i barnehagen om dette, og vurder gjerne å anmelde til barnevernet, må gjerne gjøre det også. Men å prøve å diagnotisere noen ER IKKE DIN SAK.

Anonymkode: 299ca...143

Det var ikke jeg (ts) som diagnostiserte. Jeg ga bare et eksempel på at det ikke trenger være et understimulert barn, og derfor nødvendig med barnevernet. 

 

TS

Anonymkode: 7e9e9...6bb