Kvinners svigermorkomplekser

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Min svigermor startet med å skjelle meg ut. Hennes sønn bodde i deres kjeller etter en skilsmisse, og jeg kom på besøk. Aldri vært snakket om igjen..

Senere har hun vist seg som en person som bare ringer når hun trenger hjelp, og ikke er interessert i sine barnebarn. 

Anonymkode: d8d19...e5d

Min svigermor startet og med å skjelle meg ut  siden har jeg ikke sett henne. Jeg misunner de som har svigerforeldre i livene sine - som krangler om småting bare. Hva så om svigermor rydder i ditt hjem, la henne gjør det og vær glad til. Jeg er veldig familiekjær så jeg syns det er synd at vi aldri kommer til å få kontakt, konflikten er for dyp. (Jeg var av feil nasjonalitet). 

Anonymkode: 37e5b...cac

[Gjest Sorbus]

Jeg elsker svigermoren min (og svigerfaren min)! Hun burde holde svigermor-skole! Jeg kan komme til henne med hva som helst, og der hun kommer til kort med utdannelse (har ingen), tar hun igjen med visdom. Hun er født med en glad sjel, og min mann har arvet dette. Hun har på magisk vis funnet den rette balansen mellom hjelpsom og invaderende. Jeg håper jeg kan lære av henne, slik at jeg blir en god svigermor selv! Jeg vet hun gruet seg litt til å bli farmor, fordi mormor alltid kom først, som hun sa. Og jeg sviktet litt der når jeg fikk mitt første barn ble født. Men har hun klandret meg for det? Aldri!

Hun har i tillegg blitt venninne med min mamma (og pappa). Det er forsåvidt begges fortjeneste, men det er hyggelig at de er sammen også uten oss. Og så lett i forhold til barna våre, at de to kan samarbeide!

Jeg vet at dette kanskje kommer som et kvalmende motstykke til alle dere med grusomme svigermødre. Men jeg vet hva dere snakker om! Jeg har selv hatt svigermor fra helvete! Kontrasten er stor...

[AnonymBruker]

Jeg er enig med dem som skriver at svigerdøtre kan føle seg invadert av at svigermor kommer inn på hennes domene med sine meninger og sine måter å gjøre ting på. Det er jo sånn at begge elsker den samme mannen, og kanskje de har ulike oppfatninger av hva som er best for han og hans kjære barn? 

Personlig så har jeg en hyggelig og hjelpsom svigermor. Det har ikke vært større konflikter mellom oss, men det har vært små gnisninger. Det har utelukkende handlet om at svigermor blander seg inn i barneoppdragelse, og da trår hun over en grense for hva jeg opplever som akseptabelt. 

Anonymkode: cc6d8...cbd

[AnonymBruker]

Min erfaring er at i de forhold det er størst problem, så har mor/sønn et nært og godt forhold. Svdatter kommer fra andre forhold,hvor kanskje ikke kontakten har vært så god? Tror da usikkerhet kommer frem,føler seg truet? Da blir svigermor knaggen å henge "skittentøyet"på. Istedenfor at problemet er en annen plass,og stikker dypere.

Så er det nå engang slik at alle mødre ønsker det beste både for døtre og sønner.

Noen beskriver at svmor tar seg til rette, hun snakker for mye, hun forteller alt oSV.  Kan dette være at fam er vant med åpenhet,  at ungene er vant til at de kunne komme med alt hjemme? Dette kan føles vanskelig for noen som ikke er vant til dette

Anonymkode: 86afc...a35

[Hedy Lamarr]

Min svigermor er helt fantastisk, har aldri hatt noe som helst problem med henne. Min mors svigermor, dvs min farmor, blandet seg opp i det meste av mine foreldres gjøren og laden. Skjønner godt at min mor hadde problemer med det!