AnonymBruker Skrevet 9. februar 2017 #1 Skrevet 9. februar 2017 En del kvinner har et godt forhold til sine svigerforeldre, men sammenlignet med oss menn, er andelen problematiske relasjoner påfallende. Gjengangeren er svigermor som invaderer den private sfære og har meninger om ting hun ikke har noe med. Menns svigermødre derimot får oftere frie tøyler til å styre med hus og unger. Tenk hvilken ressurs det ville utgjort for hele familien dersom begge bestemødre fikk anledning til å stille opp på like premisser? Det må være et iboende kompleks for de det gjelder. Jeg tror ikke det hadde spilt noen rolle hvem svigermor var heller. Når alt kommer til alt, er ikke dette en barnslig og lite raus oppførsel? Er dette i bunn og grunn en måte å holde mannens fortid nede på? Håper på interessante perspektiver. Anonymkode: 43c43...b7a 2
Fru Uperfekt Skrevet 9. februar 2017 #2 Skrevet 9. februar 2017 (endret) 3 minutter siden, AnonymBruker skrev: En del kvinner har et godt forhold til sine svigerforeldre, men sammenlignet med oss menn, er andelen problematiske relasjoner påfallende. Gjengangeren er svigermor som invaderer den private sfære og har meninger om ting hun ikke har noe med. Menns svigermødre derimot får oftere frie tøyler til å styre med hus og unger. Tenk hvilken ressurs det ville utgjort for hele familien dersom begge bestemødre fikk anledning til å stille opp på like premisser? Det må være et iboende kompleks for de det gjelder. Jeg tror ikke det hadde spilt noen rolle hvem svigermor var heller. Når alt kommer til alt, er ikke dette en barnslig og lite raus oppførsel? Er dette i bunn og grunn en måte å holde mannens fortid nede på? Håper på interessante perspektiver. Anonymkode: 43c43...b7a Har 2 svigermødre 1 fra min første og en fra min andre mann. Nr 1 er av typen som prøver å ta styringen når hun er på besøk (prøver å innføre sine regler i mitt hus på mine barn og mine barns evt. besøk) og en som er stikk motsatt. Liker nok svigermor 2 best skal ikke lage på det, men godtar nr 1 siden hun tross alt er en del av ætten. Min mor er dessverre ikke iblandt oss mer men hun var i lynne lik svigermor 2 så tror det hadde gått bra. Endret 9. februar 2017 av Fru Uperfekt
Zienna Skrevet 9. februar 2017 #3 Skrevet 9. februar 2017 Jeg liker temaet godt, og det burde bli mange innspill og meninger. Selv er jeg svigermor til èn, og x svigermor til to. Og så har jeg en svigermor som jeg har levd tett på i mer enn 40 år. Vil gjerne høre andres meninger, før jeg sier mer om hva jeg selv tenker
AnonymBruker Skrevet 9. februar 2017 #4 Skrevet 9. februar 2017 Har opplevd både en lite kompetent og klønete og litt "kald" svigermor nr 1 og en mer kompetent (men litt "enkel"/ lite bevisst - men med god omsorg for barna) i i forhold til hvordan de har vært ovenfor barnebarna og forhold som gjelder barna. Nr 2 har desverre lullet seg inn i fantasien om hvor fantastiske sønner hun har, dette preger hennes tilnærming til hennes svigerdøtre. Kom på fødestua og erklærte pappan som verdens beste far og seg selv som verdens beste farmor, og sa ikke et kvekk om meg som nybakt mor. Som om det var mor og sønn som hadde fårt barn. Sjukt. Begge har ringt meg masse og utlevert både depresjon, helseplager, svik fra 40 år tilbake, samlivsproblemer etc, og forventer at jeg nærmest ble en venninne som skulle ta imot alt dette. Det ble for mye for meg. Svigermor nr 2 har vist liten respekt for meg som sønns partner og vårt eget liv som par og til meg som mor, og ser seg selv nærmest som mor til barnet. Endret hele bordplanen til dåpen uten å si ifra, 10 min før vi gikk til bords. Presset sønnen til at barnet skulle være med henne flere dager istedenfor med meg da det var under 6 mnd gammel. Blir dypt fornærmet om vi avslår overnatting for barnet hos henne i blandt, rett og slett fordi vi ønsker å være sammen med eget barn, og bruker da mot oss at vi har brukt henne masse som barnevakt (hun overdriver da alltid veldig). Synes det er ganske sykt. Hun er også så knyttet til sønnen (og han til henne) at jeg synes det er et problem. Han er livredd for at mors blir lei seg/ skuffet/ fornærmet. De degger for hverandre og er veldig mye sammen, også da han var singel. Jeg er ærlig med min mor og det er gjensidig, vi har aldri hatt pliktløp eller samvittighetsspill mellom oss. Jeg synes det er trist at jeg i begge tilfellene har vært inkluderende og invitert på middag/ kaffe, utallige ganger takket pent for både barnepass og gaver, mens deres sønner aldri har gjort tilsvarende ovenfor min mor, som faglig og personlig er den mest kompetente, inntonende og minst innvanderende. Leit at det er kvinnens ansvar å "pleie"forholdet til mannens mor mens mannen aldri har invitert på kaffe/ middag eller sendt sms m takk for julegaver eller takk for barnepass/ hjelp i huset. Jeg forventer ikke at mannen skal ha et nært forhold til sin svigermor, og det er heller ikke viktig for meg, men føler det er forventet at jeg som kvinne må få et nært forhold til min svigermor, og føler mannen gjerne ønsker dette for sin mors del. At jeg gifta meg litt med henne også. Forstår heller ikke hvorfor jeg skal finne meg i hennes mening om ALT vedr barnet. Moren min er ikke sånn ovenfor min mann. Hellet ikke mot meg, som hennes datter (hun har to døtre og to sønner). Både svigermor 1 og 2 har bare sønner, og jeg mener det er grunnen til at de blir sånn. Venninner som har en svigermor som også har døtre, har ikke disse erfaringene. Det er som om datter-komplekset og mangel på "kvinne-til-kvinne" har ligget som et verkersår i alle år og verket tyter ut når de først får en svigerdatter. Må legge til at begge de kvinnelige samboerne til de andre sønnene til svigermor nr 1 og 2 har IDENTISKE opplevelser som meg. Det er en trøst. Men understreker også problemet. For det er et FARMOR-problem. Jeg er glad for at jeg kan lære av min mor ift å selv bli svigermor en dag, og glad for at jeg har barn av begge kjønn, ift til det å bli svigermor en dag. Anonymkode: 753ac...8d0 4
AnonymBruker Skrevet 9. februar 2017 #5 Skrevet 9. februar 2017 Min mening er at det er så mye idioti konflikter; hun sa det og gjorde datt - når man i all hovedsak er heldig som har besteforeldre til sine barn. En familie som står sammen er det fineste man kan gi til et barn. Så se mellom fingrene på konflikter og vær raus og varm for plutselig er gamlingene borte. Anonymkode: eb81f...ab1
AnonymBruker Skrevet 10. februar 2017 #6 Skrevet 10. februar 2017 Dette er da ikke så rart, om man klarer å tenke litt logisk Fortsatt er det slik at det er flest kvinner som styrer logistikken i familier. Dvs familiebesøk, rengjøring, barnevakt, henting, etc. Å ha nær kontakt med sin mor er for de aller fleste (kvinner) veldig naturlig, men mange menn ikke har dette behovet. Avtaler gjøres derfor mellom kvinnene i familien. Hadde menn tatt ansvaret sitt som sønner, og inkludert sine mødre slik kvinner inkluderer sine mødre så hadde det ikke vært noe problem. Menn overlater ofte familiekontakt til konene sine. Ikke rart det blir gnisninger da, det er mye lettere å be sin egen mor trekke seg unna, enn å si det til svigermor. (Selv har jeg hatt to fantastiske svigermødre, til tross for at mannen overlot all familiekontakt til meg. De var nok takknemlige for at jeg tok den "jobben", og svigermor var første barnevakt, første besøk etc. Har aldri forskjellsbehandlet. Likevel er jo ikke dette mitt ansvar, det er mannen som selv har ansvar for å "kreve" sin del til sin mor. Ikke forvente at konen skal dele på det for hans skyld.) Anonymkode: 24a35...794 7
AnonymBruker Skrevet 10. februar 2017 #7 Skrevet 10. februar 2017 12 timer siden, AnonymBruker skrev: En del kvinner har et godt forhold til sine svigerforeldre, men sammenlignet med oss menn, er andelen problematiske relasjoner påfallende. Gjengangeren er svigermor som invaderer den private sfære og har meninger om ting hun ikke har noe med. Menns svigermødre derimot får oftere frie tøyler til å styre med hus og unger. Tenk hvilken ressurs det ville utgjort for hele familien dersom begge bestemødre fikk anledning til å stille opp på like premisser? Det må være et iboende kompleks for de det gjelder. Jeg tror ikke det hadde spilt noen rolle hvem svigermor var heller. Når alt kommer til alt, er ikke dette en barnslig og lite raus oppførsel? Er dette i bunn og grunn en måte å holde mannens fortid nede på? Håper på interessante perspektiver. Anonymkode: 43c43...b7a Å ha familien nær og være ressurser for hverandre er en kjempefordel. Jeg tror mange ikke forstår at det krever toleranse fra begge sider. Så må man lære seg å sette ok grenser på en god måte, og respektere dem. Du sammenligner menn og kvinner her, og det er en litt urettferdig sammenligning. Menn og kvinner har oftest forskjellig domene. (Jeg får sikkert noen protester her, men de har nå uansett det). Jeg lever f.eks i et nokså "likestilt" forhold når det gjelder arbeid i hjemmet, økonomi etc. Men når vi tabber oss ut når det kommer til skole/barnehage (roter med klær, glemmer en kake vi skulle ha bakt etc) er mannen mye mer avslappet enn meg. Det kommer nok av personlighet, men det kommer også an på at kvinner blir bedømt på en helt annen måte enn menn når det gjelder dette. Selv om mange menn hjelper mye til i hjemmet, er det oftest kvinnen som har det overordnede ansvaret. Han baker kanskje en kake og pakker en sekk, men det er gjerne hun som holder styr på tingene. (Vi må bake kake, vi må ta med votter i sekken, for de som ligger der er for små ...) Typiske svigermorkonflikter er jo gjerne kampen om dette domenet, og typiske svigermorkonflikter jeg ser går på domene om hus og barna. Fra oppdragelse til husarbeid. Mange kvinner vil ha lettere for å både godta kritikk og sette grenser for sin egen mor. Det er veldig leit at det blir sånn i mange familier. Jeg tror det er mange av både svigerdøtre og svigermødre som bør gå i seg selv her. Trenger jeg egentlig kommentere høylydt at jeg er uenig i denne måten å styre oppdragelse og hus på? Eller trenger jeg egentlig bli så fornærmet over den kommentaren? Hvis folk hadde jobbet litt mer med seg selv og vært litt rausere mot hverandre kan man bygge opp kjempegode relasjoner. Tenk så viktig for barna gode besteforeldre er! Anonymkode: ba30e...805 2
AnonymBruker Skrevet 10. februar 2017 #8 Skrevet 10. februar 2017 hvis jeg skulle latt svigermor "slippe til" så ville barnet mitt fått høre daglig at hun var tilbakestående, uoppdragen, og enda verre. den eneste husholdningshjelpen jeg ville fått var hjelp med å tømme barskapet. og antagelig ville hun forsøkt å banke opp sønnen sin. det ville ikke vært første gang. Anonymkode: 7d0ca...9db
Hactar Skrevet 10. februar 2017 #9 Skrevet 10. februar 2017 I vår familie er det min mor som må begrenses på en tydelig måte ettersom vi ikke ønsker at hun mer eller mindre flytter inn, henger opp gardiner, omorganiserer skapene våre, belærer oss om ditt og datt og generelt planlegger livene våre for oss. Jeg tar jobben med å stoppe henne når innblandingiveren tar overhånd, og når energien er kanalisert i ønsket retning for oss, er hun en kjemperessurs. Mannens mor bor lenger unna og er tilfreds med å la oss bestemme over oss selv. Mannen tar eventuelle konflikter med henne, men det har vært minimalt med problemer. Jeg tror mange konflikter mellom svigerdøtre og -mødre kunne vært unngått dersom mannen var villig til å ta diskusjonen med sin mor. En del menn trekker seg tilbake og lar kvinnene holde på med "kvinnekonfliktene" sine, og da er det ikke så rart at det blir gnisninger. Svigermor og -datter har ikke kjent hverandre i et helt liv, og det blir vanskeligere å løse konflikter uten å fremkalle såre følelser. Mannen min irriterte seg over min mor i starten, men etterhvert som jeg lærte meg hvor hans grenser gikk, stoppet jeg min mor i tide. Jeg var mer tolerant overfor min mor enn ham, og da valgte jeg å sette grensene der han trengte dem. Han er min partner, og hans trivsel trumfer min mors ønsker. Hvis man har en krevende forelder, bør man ikke være konfliktsky og bare la det stå til på partnerens bekostning. Hadde min grenseoverskridende mor vært mannens mor, og han ikke villig til å stoppe henne, hadde jeg hatt et kjempeproblem med henne. Jeg hadde ikke ant hvordan jeg skulle få henne til å trekke seg unna uten å skjelle henne ut etter noter og blitt uvenner for livet. 5
AnonymBruker Skrevet 10. februar 2017 #10 Skrevet 10. februar 2017 Dette er ganske enkelt forklart. Det er slik jeg ser det. Tross likestilling er det likevel kvinner som har kontroll og hovedansvaret for hus og barn, dette er også området svigermor invaderer. Klart det blir konflikt. Menn bryr seg som regel ikke om hvilke klær barna går med eller om det er ryddig og rent, i tillegg setter de pris på om mamma rydder og vasker, mens damene ofte synes det er invaderende at andre skal rydde, vaske og styre med barn i deres hjem. Det er mye lettere å si nei til sin egen mor, og som regel blir de også svært mye mindre fornærmet av å få et nei enn svigermor blir. Mennene er ofte dårlig på å sette grenser. I vårt tilfelle f.eks bryr mannen seg null og niks om at hans eller min mor rydder på kjøkkenet f.eks eller setter på en vaskemaskin. Jeg derimot takler ikke tanken på dette fordi det ikke gjøres riktig og skittentøy er en privatsak. Derfor blir det klart mindre konflikter mellom min mann og min mor enn svigermor og meg. Min mor godtar et nei og det er enkelt å si ifra. Svigermor godtar ikke et nei og blir fornærmet. Et annet eksempel er hvis vi har et større selskap hvor jeg har bedt min mor om å hjelpe til, men ikke svigermor (fordi hun ikke eier normal hygiene) så er hun sur i flere uker fordi hun ikke fikk hjelpe til. Nå skal det også sies at svigermor her er psykisk syk og derfor ikke egnet til å sitte barnevakt (noe hun ikke skjønner selv) og en del andre ting, så dette gjør det ekstra vanskelig. Hun er også av typen som tar helt over så hvis man gir henne en litt tar hun alt. Jeg har hatt bedre "svigermødre" før så vet de finnes. En annen ting er at man gjerne hører om nettopp de håpløse svigermødrene fordi hvem skriver vel tråder eller lufter tankene sine om situasjoner der alt er fint eller i hvert fall levelig? Anonymkode: ed599...342 1
Perle Skrevet 10. februar 2017 #11 Skrevet 10. februar 2017 Jeg tror konflikter med svigermor, stort sett forekommer i tilfeller, hvis mannen ikke evner å stå opp for seg og sin familie og sette tydelige grenser. Han er vandt med, sin mors inblandning og dilling, og han LIKER det. Kona derimot, synes ikke denne inblandingen er like hyggelig, og dreav oppstår konflikten. 5
AnonymBruker Skrevet 10. februar 2017 #12 Skrevet 10. februar 2017 Min svigermor har forsøkt å få meg sterilisert, forsøkt å drepe kattene mine, sagt at ungen har feil kjønn, og kalt meg løgner. Veit ikke helt, jeg... det er kanskje normalt? Anonymkode: e6a86...2cd 1
AnonymBruker Skrevet 10. februar 2017 #13 Skrevet 10. februar 2017 Jeg har bare erfaring med min mor, eks svigermor og min nåværende svigermor. Flotte oppegående damer heldigvis. Føler også de ser meg slik. Far til mitt barn er oppegående, og har heldigvis aldri hatt hans mor til svigermor fordi hun er gal! Dette kan far også skrive under på og mange flere. Eksen min er tja... veldig snill og grei, men en slabbedask og samboeren min nå er nesten alt for "skikkelig" :-P men begge de to siste har bra forhold til sine mødre. Anonymkode: 3e105...c3f
AnonymBruker Skrevet 10. februar 2017 #14 Skrevet 10. februar 2017 8 timer siden, Hactar skrev: Mannen min irriterte seg over min mor i starten, men etterhvert som jeg lærte meg hvor hans grenser gikk, stoppet jeg min mor i tide. Jeg var mer tolerant overfor min mor enn ham, og da valgte jeg å sette grensene der han trengte dem. Han er min partner, og hans trivsel trumfer min mors ønsker. Hvis man har en krevende forelder, bør man ikke være konfliktsky og bare la det stå til på partnerens bekostning. Word!!! Anonymkode: 753ac...8d0 2
Hactar Skrevet 10. februar 2017 #15 Skrevet 10. februar 2017 5 minutter siden, AnonymBruker skrev: Word!!! Anonymkode: 753ac...8d0 Han likte ikke at hun rotet i skittentøyet vårt, valset inn på soverommet vårt og raidet skuffene, for eksempel. For meg var det ett fett, men han følte seg invadert. Skulle jeg bare latt henne ture frem da, synes du?
AnonymBruker Skrevet 10. februar 2017 #16 Skrevet 10. februar 2017 48 minutter siden, Perle skrev: Jeg tror konflikter med svigermor, stort sett forekommer i tilfeller, hvis mannen ikke evner å stå opp for seg og sin familie og sette tydelige grenser. Han er vandt med, sin mors inblandning og dilling, og han LIKER det. Kona derimot, synes ikke denne inblandingen er like hyggelig, og dreav oppstår konflikten. Helt enig! Min mann elsker at mora duller for han, og jeg mener hun har gjort han stor urett - for han kan hverken lage mat eller gjøre husarbeid og klesvask på en normal / god måte og håndterer ikke familielogistikken. Og mora forstår ikke at det er på tide å slutte å dulle når mannen har kone, to barn og et hjem som krever sitt. Jeg tror også mannen elsker at mora ukritisk er enig med han om alt, de liker den samme enkle maten og liker de samme dumme TV-programmene. Anonymkode: 753ac...8d0 1
AnonymBruker Skrevet 10. februar 2017 #17 Skrevet 10. februar 2017 Akkurat nå, Hactar skrev: Han likte ikke at hun rotet i skittentøyet vårt, valset inn på soverommet vårt og raidet skuffene, for eksempel. For meg var det ett fett, men han følte seg invadert. Skulle jeg bare latt henne ture frem da, synes du? Med min kommentar ka jeg kudos til deg, skjønte du ikke det? Helt rett det du skriver om at du er lojal mot din partner fremfor din mor! Og at det er barnet, og ikke svigerbarnet som må ta opp issues med sin mor. Jeg opplever at døtre, som deg selv, har lettere for å si ifra til sine mødre, enn det sønner har til sine mødre. Anonymkode: 753ac...8d0 1
Hactar Skrevet 10. februar 2017 #18 Skrevet 10. februar 2017 1 minutt siden, AnonymBruker skrev: Med min kommentar ka jeg kudos til deg, skjønte du ikke det? Helt rett det du skriver om at du er lojal mot din partner fremfor din mor! Og at det er barnet, og ikke svigerbarnet som må ta opp issues med sin mor. Jeg opplever at døtre, som deg selv, har lettere for å si ifra til sine mødre, enn det sønner har til sine mødre. Anonymkode: 753ac...8d0 Ah, beklager! Misforstod totalt...
AnonymBruker Skrevet 10. februar 2017 #19 Skrevet 10. februar 2017 Min svigermor startet med å skjelle meg ut. Hennes sønn bodde i deres kjeller etter en skilsmisse, og jeg kom på besøk. Aldri vært snakket om igjen.. Senere har hun vist seg som en person som bare ringer når hun trenger hjelp, og ikke er interessert i sine barnebarn. Anonymkode: d8d19...e5d
AnonymBruker Skrevet 10. februar 2017 #20 Skrevet 10. februar 2017 Ex-svigers er en av grunnene til at det ble slutt med meg og samboer. Jeg taklet det ikke meer. Tydeligvis likte hun meg ikke. Påpekte ting jeg gjorde feil ift barneoppdragelse, prioriteringer ift jobb/studie osv. Etter bruddet ble hun verre og er fortsatt. Nylig sa hun at hennes sønn bør få full omsorg (hun sitter aølikevel barnevakt 4 ganger i uken på hans uker ved samvær, så jeg fatter ikke logikken) Min mor holder kjeft om mine partnere mens hans mor ikke. Han er konfliktsky og lar henne holde på, mens jeg ville satt mine på plass. Håper jeg kommer inn i en bedre familie neste gang. Anonymkode: 7375e...6f5 2
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå