Hvordan snu begynnende utbrenthet?

[AnonymBruker]

Håper på gode råd. Dette er fryktelig for meg, kroppen min har begynt å si ifra at jeg ikke har det bra. Jeg vil mer enn jeg får gjort. Alt er et ork, har sluttet å trene for det tok mer energi enn det ga, for eksempel. Jeg er frisk, men må snu dette før jeg blir syk.

Hva har du opplevd hjalp deg, eller hvordan jobbet du med dette når alt føles som er evig ork utenfor jobb/på jobb? 

Anonymkode: 79dd0...d15

[AnonymBruker]

d-vitamin, jern og c-vitamin

ikke nødvendigvis via tilskudd, men via mat

Anonymkode: ed77b...9bc

[AnonymBruker]

Du må roe ned. Er det noen plikter du kan kutte ut? Delegere oppgaver?

Anonymkode: e6650...97f

[Brukerano]

Prøvd å bruk energi på ting du liker. Vil anbefale å lese noen mindfullness bøker. Hjelper meg masse! 

Ellers er god og sunn mat viktig, det å kutte ut trening er ingen god ide. Men kanskje endre treningsform. 

[Gjest Overrasket]

Jeg kan bare slutte meg til alt som er sagt så langt. 

Skjevheter eller mangler i vitamin- eller næringsnivå er et veldig godt sted å starte, men dette synes jeg bør utredes hos lege (helt grunnleggende blodprøver) for å fastslå hva, om noe, akkurat du mangler. Det er godt mulig at kosttilskudd må til. I tillegg til nevnte jern, d-vitamin og c-vitamin er også manglende proteiner en mulig forklaring. 

Uavhengig av slike tester for absolutte verdier er jeg enig med Brukerano om at et bevisst kosthold er viktig. Det er så vidt meg bekjent ikke noe fastisvar på hva som er et "godt" kosthold for alle, så man må nok prøve seg frem litt. 

Mindfulness fungerte ikke så veldig bra for meg, men jeg har hørt at andre er veldig fornøyd med det. 

Bevisst og konkret posjonering av energibruk har også vært viktig for mange. Det går i hovedsak ut på å aldri gjøre en aktivitet så lenge og så grundig at man går over til å bli sliten, men at alle daglige gjøremål og aktiviteter mest sannsynlig kan utføres innenfor en begrenset tidsramme, snarere enn å kutte helt ut. 

Det fører oss til trening. Det er min helt personlige, hellige overbevisning, og dette er faktisk understøttet av noe nyere forskning, at å kutte trening helt kan være helt feil svar. Dersom man før er vant til å gå på gymmen i 60 minutter per gang, men nå blir utslitt av det, er ikke svaret nødvendigvis å kutte ned til 0 minutter. Kanskje kan man klare 20 minutters trening uten å føle seg utslitt, eller kanskje man kan ta en regelmessig gåtur i moderat tempo osv. osv. osv. Moderat og kontrollert fysisk aktivitet var helt avgjørende for meg. 

Det er generelt lett å la frykten overta. Frykten for å bli sliten, frykten for ikke å føle seg vel. Så lar man frykten manifestere seg ved at man slutter helt å gjøre masse. Svaret kan være å gjøre litt av alt man pleier som vanlig, men i mye mindre omfang enn før.

Som jeg alltid påpeker, eller prøver å alltid påpeke, i slike tråder: Jeg er ikke fagperson. Jeg mener ikke å gi råd eller presentere objektive fakta. Jeg svarer kun helt konkret på spørsmålet "Hva hjalp deg". Alt over hjalp meg, men det er helt subjektive opplevelser jeg skriver om, og dette bør ikke forveksles med faktiske, medisinske råd. 

Endret 9. februar 2017 av Overrasket

[AnonymBruker]

Fint at du lytter til kroppen din, viktig å lære seg dette. Hvis du er et JA menneske, så lær deg å si NEI, både i jobb og privat. Senk forventninger til deg selv, ingen krise om huset ikke er vaska en uke eller om du ikke har møtt venner. Finn balansen som du kan leve med. Orker du ikke å trene, så kom deg isåfall ut på tur! Ingenting bedre en frisk luft. 

Men utbrenthet handler vel mye om at man ikke har lyttet til egen kropp og ikke setter grenser for seg selv. Man skal være så innmari flink hele tiden. Senk forventningene til deg selv, vær snill mot deg selv.

Anonymkode: 9a333...ffa

[AnonymBruker]

Holdt på og bli utbrendt i fjor, etter et år med pendling, fysisk jobb, borte 11 timer hver dag. Barn i tillegg, ble sykemeldt to uker der jeg sov, sov, sov! Kom seg etterpå  

Anonymkode: 531c6...0ec

[Susan Sto Helit]

Jeg har også kjent på at jeg var i faresonen for utbrenthet.

Men nå kjennes det bedre ut, og overskuddet begynner å komme tilbake.

Det som hjalp meg, var:

• Ikke prøv å klare alt! Prioriter, og prioriter hardt!
• Sett av tid til å hente deg inn, helst lang nok til at du får slappet av. Planlegg en skikkelig vinterferie, påskeferie, sommerferie osv. gi beskjed om at i følgende perioder har jeg fri, og respekter at du har en slik avtale med deg selv.
• Gi ifra deg de oppgavene du kan. Det blir kanskje ikke akkurat sånn som du tenkte, men det blir en ting mindre som henger over deg.

For min del var de tingene som måtte prioriteres bort frem til jeg ble kvitt noe annet:

• Kosthold
• Trening
• Venner

JA, jeg har lagt på meg i perioden. Men så lenge det var snakk om en kortsiktig periode, frem til jeg hadde mer tid og overskudd, så kan jeg leve med det.

For min del var dette 7 måneder. Og på disse 7 mnd, så har jeg gått opp 5kg og mistet masse muskler. Men jeg unngikk å bli utbrent, og jeg har levert det jeg "måtte" på mange arenaer.
Nå er heldigvis to av disse arenaene overlatt til noen andre, og jeg har begynt å legge til fokus på trening, kosthold og venner igjen. I tillegg til at jeg har mer tid til familien.

"Pusterommene" i form av ferier var essensielle for meg. De var lyspunkter å se frem til, og tider hvor jeg fikk hentet meg inn og slappet av. Jeg hadde ikke klart meg uten disse!

Og jeg tenker fortsatt at jeg fortjente 1L is hver kveld mens jeg hadde det som mest hektisk. Selv om dette betyr at vekta ikke er i nærheten av der den skal nå.

[AnonymBruker]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

d-vitamin, jern og c-vitamin

ikke nødvendigvis via tilskudd, men via mat

Anonymkode: ed77b...9bc

Å lese svarene får meg til å smile litt, for det er "vanlige ting" som jeg egentlig vet fra før... Men det å lese rådene i denne tråden er til veldig god hjelp og jeg blir motivert til å gi meg selv et spark bak. Det var merkelig 

Jeg leste kort om hvilke matvarer som inneholder disse vitaminene, ser tydelig at jeg har spist veldig lite variert i løpet av det siste året. Ble også nysgjerrig på vanlige symptomer, og jeg kjenner meg igjen på de fleste. Har hatt lavt jern og vitamin D før, men ikke tenkt over at det kan være litt av grunnen. Må uansett spise mer variert. Dette var et veldig godt råd, takk! 

Anonymkode: 79dd0...d15

[AnonymBruker]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du må roe ned. Er det noen plikter du kan kutte ut? Delegere oppgaver?

Anonymkode: e6650...97f

Jeg er en dame som påtar meg ekstra eller alltid strekker meg ekstra, både hjemme og på jobb. I hjemmet er det flere prosjekter på gang, som også kan vente litt til, til overskuddet er tilbake. Det er mye stress og lite som blir gjennomført, likevel har jeg ikke mer energi igjen etter jobb så alt bygger seg opp og det hele er blitt en vond sirkel. Du har rett  

Anonymkode: 79dd0...d15

[AnonymBruker]

16 timer siden, Brukerano skrev:

Prøvd å bruk energi på ting du liker. Vil anbefale å lese noen mindfullness bøker. Hjelper meg masse! 

Ellers er god og sunn mat viktig, det å kutte ut trening er ingen god ide. Men kanskje endre treningsform. 

Takk for et godt svar, jeg kan ikke huske sist jeg gjorde noe som faktisk er morsomt... Eller ga overskudd til tankene. Endre treningsform tenkte jeg ikke på selv, en gåtur eller noe ute er bedre. Avtalte nettopp med en venninne og gå en tur etter turstien i ettermiddag, takket være deg  

Anonymkode: 79dd0...d15

[AnonymBruker]

16 timer siden, Overrasket skrev:

(Kortet ned svaret)
Bevisst og konkret posjonering av energibruk har også vært viktig for mange. Det går i hovedsak ut på å aldri gjøre en aktivitet så lenge og så grundig at man går over til å bli sliten, men at alle daglige gjøremål og aktiviteter mest sannsynlig kan utføres innenfor en begrenset tidsramme, snarere enn å kutte helt ut. 

Som jeg alltid påpeker, eller prøver å alltid påpeke, i slike tråder: Jeg er ikke fagperson. Jeg mener ikke å gi råd eller presentere objektive fakta. Jeg svarer kun helt konkret på spørsmålet "Hva hjalp deg". Alt over hjalp meg, men det er helt subjektive opplevelser jeg skriver om, og dette bør ikke forveksles med faktiske, medisinske råd. 

En liten blodprøve for å sjekke status kan være lurt, men ikke noe jeg prioriterer. Hvis jeg fortsatt kjenner på dette etter en tid med variert kost så bestiller jeg en test Kostholdet er veldig ensidig og middager har vært mye av det samme, med lite grønt.

Svaret ditt er veldig grundig og det er jeg glad for å lese, erfaringene og synspunktene dine motiverer meg. Det som hjalp deg inspirerer meg ihvertfall
Selv om jeg sitter fast, så er jeg glad for denne tråden. Svarene her er en tankevekker, de fleste tingene vet jeg jo. Har ikke klart å tenke det selv, for har vært så motløs og tafatt i lang tid. Selv om jeg er veldig motivert akkurat nå, vet jeg at det kan være kortvarig, kanskje bare i helgen og frem til neste uke? Derfor tar jeg til meg svarene og planlegger hvordan jeg skal løse dette. Hvor startet dette, hva gjør jeg ikke nå som jeg gjorde før, hvilke matretter er enkle men næringsrike, osv

Anonymkode: 79dd0...d15

[AnonymBruker]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Fint at du lytter til kroppen din, viktig å lære seg dette. Hvis du er et JA menneske, så lær deg å si NEI, både i jobb og privat. Senk forventninger til deg selv, ingen krise om huset ikke er vaska en uke eller om du ikke har møtt venner. Finn balansen som du kan leve med. Orker du ikke å trene, så kom deg isåfall ut på tur! Ingenting bedre en frisk luft. 

Men utbrenthet handler vel mye om at man ikke har lyttet til egen kropp og ikke setter grenser for seg selv. Man skal være så innmari flink hele tiden. Senk forventningene til deg selv, vær snill mot deg selv.

Anonymkode: 9a333...ffa

Dette traff meg. Du skriver det så enkelt og så ærlig. I virkeligheten vil det være vanskelig å snu, men det er ikke umulig. Ja, jeg er et ja-menneske

Anonymkode: 79dd0...d15

[AnonymBruker]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Holdt på og bli utbrendt i fjor, etter et år med pendling, fysisk jobb, borte 11 timer hver dag. Barn i tillegg, ble sykemeldt to uker der jeg sov, sov, sov! Kom seg etterpå  

Anonymkode: 531c6...0ec

Flott å lese at du kom deg igjen, har du fått roet ned tempoet nå? Kjenner meg igjen i svaret ditt, er vel dit jeg er på vei nå om jeg ikke finner balansen. Alt handler om jobb og å komme seg igjennom resten av dagen. 

Anonymkode: 79dd0...d15

[AnonymBruker]

For meg har det hjulpet å sette strenge mentale sperrer mellom "livs-arenaene", sånn at frustrasjon eller slitenhet fra det ene området ikke smitter over på det andre. Hvis ting ikke er bra på jobben, så tar jeg ikke det med meg hjem. Hvis det er mye å tenke på med syke barn og oppfølging med skole og helsetjeneste, telefoner og mailer og beskjeder... så setter jeg av 20 minutter og gjør det unna, og så tenker jeg ikke på det resten av dagen. Jeg prøver også å ikke kaste bort tid på å irritere meg over ting som ikke kan endres. Det er en ordentlig energityv.

Ellers gjør jeg minst mulig av ting jeg ikke må, selv om det blir kjedelig. Dropper trening, sosialt liv osv. Alt går for en periode, og noen ganger er det nødvendig å prioritere helt beinhardt.

Og så legger jeg meg senest klokka ti. Ofte enda tidligere.

Snart er det vår, TS... kanskje det blir bedre da? Lykke til!

Anonymkode: f1bcd...b30

[Rainbow]

Bra du gjør noe med det nå! Jeg gikk på veggen flere ganger før jeg skjønte alvoret, og befant meg i flere år i en tilstand der jeg måtte hvile dagen før for å orke å gå på butikken, og der en rolig hjemmebesøkstur til en venninne gjorde meg slått ut i flere dager. Hvil. Og hvil mye. Da jeg var på mitt sykeste ble jeg dårligere av å trene, men etter hvert hjalp det. Jeg måtte forøvrig si opp jobben og kunne ikke jobbe på flere år fordi jeg lot det gå så langt. Før litt "energiregnskap". "Skal jeg orke det og det må jeg ofre det og det eller hvile da". Prøver du å gjøre alt hele tiden ryker strikken til slutt.

[AnonymBruker]

4 timer siden, Susan Sto Helit skrev:

Jeg har også kjent på at jeg var i faresonen for utbrenthet.

Men nå kjennes det bedre ut, og overskuddet begynner å komme tilbake.

Det som hjalp meg, var:

• Ikke prøv å klare alt! Prioriter, og prioriter hardt!
• Sett av tid til å hente deg inn, helst lang nok til at du får slappet av. Planlegg en skikkelig vinterferie, påskeferie, sommerferie osv. gi beskjed om at i følgende perioder har jeg fri, og respekter at du har en slik avtale med deg selv.
• Gi ifra deg de oppgavene du kan. Det blir kanskje ikke akkurat sånn som du tenkte, men det blir en ting mindre som henger over deg.

For min del var de tingene som måtte prioriteres bort frem til jeg ble kvitt noe annet:

• Kosthold
• Trening
• Venner

JA, jeg har lagt på meg i perioden. Men så lenge det var snakk om en kortsiktig periode, frem til jeg hadde mer tid og overskudd, så kan jeg leve med det.

For min del var dette 7 måneder. Og på disse 7 mnd, så har jeg gått opp 5kg og mistet masse muskler. Men jeg unngikk å bli utbrent, og jeg har levert det jeg "måtte" på mange arenaer.
Nå er heldigvis to av disse arenaene overlatt til noen andre, og jeg har begynt å legge til fokus på trening, kosthold og venner igjen. I tillegg til at jeg har mer tid til familien.

"Pusterommene" i form av ferier var essensielle for meg. De var lyspunkter å se frem til, og tider hvor jeg fikk hentet meg inn og slappet av. Jeg hadde ikke klart meg uten disse!

Og jeg tenker fortsatt at jeg fortjente 1L is hver kveld mens jeg hadde det som mest hektisk. Selv om dette betyr at vekta ikke er i nærheten av der den skal nå.

Takk for at du deler, det er så viktig det du skriver. Selv om jeg ikke har kommet dit, ser jeg et mønster i det du skriver og det jeg strever med. Og selvsagt gjør jeg absolutt det motsatte av det du skriver

Anonymkode: 79dd0...d15

[Gjest Overrasket]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

En liten blodprøve for å sjekke status kan være lurt, men ikke noe jeg prioriterer. Hvis jeg fortsatt kjenner på dette etter en tid med variert kost så bestiller jeg en test Kostholdet er veldig ensidig og middager har vært mye av det samme, med lite grønt.

Anonymkode: 79dd0...d15

Nå skal ikke jeg mase å harke, altså, for dette kan bare du finne ut av. Men Jeg lurer nok på om du kanskje bør tenke over dette igjen, og ikke vente med et par blodprøver hos legen? Du skriver jo at kostholdet er ensidig ... Husk at en marginal skjevhet i næringsverdiene i kroppen kan gi store utslag. Bare en tanke. 

Ellers må du gjerne stille spesifikke spørsmål på PM hvis du vil vite mer om hva jeg opplevde. 

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Flott å lese at du kom deg igjen, har du fått roet ned tempoet nå? Kjenner meg igjen i svaret ditt, er vel dit jeg er på vei nå om jeg ikke finner balansen. Alt handler om jobb og å komme seg igjennom resten av dagen. 

Anonymkode: 79dd0...d15

Ja fikk meg en jobb som var nermere  det hjalp veldig! Hjemme kl 15.30 isteden for 16.30-17.00. 

Alt handlet en periode om jobb, barnehage, middag, bade barnet, legge barnet, husarbeid for så en liten time på sofaen før legge tid hvis jeg rakk det. Det var jo ikke noe liv igjen til slutt. 

Nå skal jeg ha ett barn til, og tror jeg kommer til og søke om og redusere stillingen min når jeg skal tilbake. Alt her i verden kan ikke bare handle om jobb og forpliktelser.  penger er ikke alt

Anonymkode: 531c6...0ec

[AnonymBruker]

3 timer siden, Overrasket skrev:

Nå skal ikke jeg mase å harke, altså, for dette kan bare du finne ut av. Men Jeg lurer nok på om du kanskje bør tenke over dette igjen, og ikke vente med et par blodprøver hos legen? Du skriver jo at kostholdet er ensidig ... Husk at en marginal skjevhet i næringsverdiene i kroppen kan gi store utslag. Bare en tanke. 

Ellers må du gjerne stille spesifikke spørsmål på PM hvis du vil vite mer om hva jeg opplevde. 

Jeg kan underskrive på dette, var dødstrøtt lenge før jeg fant ut at jeg manglet D-vitamin. Med tilskudd har jeg fått et nytt liv og orker så mye mer. Alt er ikke på topp enda, men det går rett vei. Jeg har lagt om kostholdet til mye mer grønnsaker, og det er blitt en god vane nå, daglig. 

Anonymkode: b9d23...d27