AnonymBruker Skrevet 3. februar 2017 #21 Skrevet 3. februar 2017 Du kan begynne med 1 barn- så får vi se om du orker 7 til ;-) Anonymkode: 70250...315 7
AnonymBruker Skrevet 3. februar 2017 #22 Skrevet 3. februar 2017 Jeg tenker ar de fleste som ønsker seg mange barn, ombestemmer seg fort når de er igang: - Graviditet er tøft for kroppen. Nummer en går fint, nr verre etc. Tingt å løfte små med en i magen osv - Mor kan ikke jobbe med så mange barn. Stram økonomi. - Barn er slitsomme! Før kunne man gi den oppgaver hjemme allerede fra 4-årsalderen, og de lekte mye ute. Nå er de bare hjemme og krever oppmerksomhet. Anonymkode: 51755...00e 3
Bondenisse Skrevet 3. februar 2017 #23 Skrevet 3. februar 2017 Charlotte Avset(h) har vell 7 barn? Hun har blogg og var med i kjære mamma på tv2, så om du googler litt finner du sikkert litt
The Kitten Skrevet 3. februar 2017 #24 Skrevet 3. februar 2017 1 time siden, Belle âme skrev: Eg synast det Mens for meg som har behov for å være alene og koble ut ofte, så ville det vært et rent helvete. 7
asterix Skrevet 4. februar 2017 #25 Skrevet 4. februar 2017 Vi tok et barn om gangen og har aldri angret på noen av våre. Vi er ikke religiøse, både jeg og eksen har/hadde høyere utdanning og vi har jobbet fullt utenfor hjemmet hele veien og har nok alltid, bortsett fra antall barn, vært en helt vanlig barnefamilie. Livet har gått fremover med sine ulike krumspring og nå har jeg bare 5 av barna boende hjemme, mens de tre eldste er blitt voksne og har flyttet ut, så nå er vi tilbake til å være en ganske liten familie igjen. Det er mange som har mange rare ideer rundt det å være en stor familie med mange barn, men det er faktisk ikke egentlig særlig annerledes enn når man har 3-4. 1
Gjest Belle âme Skrevet 4. februar 2017 #26 Skrevet 4. februar 2017 9 timer siden, The Kitten skrev: Mens for meg som har behov for å være alene og koble ut ofte, så ville det vært et rent helvete. Det er no sjølvsagt subjektivt, men dei fleste eg kjenner som er medlem av ein stor søskenflokk har elska det i alle fall
AnonymBruker Skrevet 4. februar 2017 #27 Skrevet 4. februar 2017 4 minutter siden, Belle âme skrev: Det er no sjølvsagt subjektivt, men dei fleste eg kjenner som er medlem av ein stor søskenflokk har elska det i alle fall De jeg kjenner som er fra stor flokk i ett kull (6++) har et meget anstrengt forhold til foreldrene sine (særlig mor). Det gjelder tre venner av meg. De snakker ikke positivt om det i det hele tatt. Anonymkode: 5dd7a...4e4 8
AnonymBruker Skrevet 4. februar 2017 #28 Skrevet 4. februar 2017 Folk som har så mange barn har mødre som er helt avhengig av å gå gravid og føde barn - de stakkars eldre barna da er nødt til å passe på sine yngre søsken og ingen av dem får egen kvalitets tid med enten mor eller far. Burde måte fjerne eggstokkene etter barn #6. Anonymkode: 17356...331 5
Belima Skrevet 4. februar 2017 #29 Skrevet 4. februar 2017 Jeg kjenner ei som fikk 6 barn fordi hun ble spådd at hun skulle få det. 2 av barna vokser opp hos fedrene og de fire andre er i fosterhjem. Sånn gikk den spådommen. Det var med tre fedre da. Hun synes i dag at det var en stor tabbe å få så mange barn. Glemte å legge til hennes liv i går. 1
AnonymBruker Skrevet 4. februar 2017 #30 Skrevet 4. februar 2017 13 timer siden, Bondenisse skrev: Charlotte Avset(h) har vell 7 barn? Hun har blogg og var med i kjære mamma på tv2, så om du googler litt finner du sikkert litt Hva slags utdannelse har hun og arbeidslivserfaring? Hvor har hun bodd/jobbet/studert utenlands? Anonymkode: 9db02...26b 2
AnonymBruker Skrevet 4. februar 2017 #31 Skrevet 4. februar 2017 Jeg ser på 1 og 2 barn som normalt. Når folk går i gang med nr 3 så tenker jeg mitt, at det kanskje var et uhell. Går de i gang med nr 4 osv, så tenker jeg at de har en skrue løs. Det er noe sykelig ved det å masseprodusere barn. Får en følelse av at de tror de har fått en kall fra Gud om å bli mange og mister all logikk og hemninger i dette "kallet". Anonymkode: 26580...040 3
Bondenisse Skrevet 4. februar 2017 #32 Skrevet 4. februar 2017 1 time siden, AnonymBruker skrev: Hva slags utdannelse har hun og arbeidslivserfaring? Hvor har hun bodd/jobbet/studert utenlands? Anonymkode: 9db02...26b Aner ikke. Har bare noen bekjente som deler bloggen hennes på facebook hele tiden. Har ikke lest den selv
AnonymBruker Skrevet 4. februar 2017 #33 Skrevet 4. februar 2017 15 timer siden, The Kitten skrev: Mens for meg som har behov for å være alene og koble ut ofte, så ville det vært et rent helvete. I tillegg har man sikkert en "mann" også og det blir jo ekstra mye jobbing, De kvinnene som har det aller best, mest fritt, mest alenetid og som har sagt "Ja takk begge deler" tipper jeg er de som har valgt: 50/50-avtale om barn Barnas pappa bor i nabolaget Hun dyrker jobben og reiser, samt en flørt i ny og ne Anonymkode: 9db02...26b
AnonymBruker Skrevet 5. februar 2017 #34 Skrevet 5. februar 2017 På 03.02.2017 den 23.51, AnonymBruker skrev: Du kan begynne med 1 barn- så får vi se om du orker 7 til ;-) Anonymkode: 70250...315 Det eneste fornuftige å gjøre, ja. Riktignok kan man ønske seg to barn, eller fire barn, eller tenke at man har nok med ett, men så forandrer livet og ønskene seg underveis. Du kan ikke skrive slutten av boka først, for det er mye som skjer i mellomtiden. Jeg har selv sju barn og ville aldri hatt det annerledes. Det var ingen plan, vi bare fant ut at vi trivdes veldig godt i foreldrerollen og synes det er verdt å bruke mer eller mindre all tiden, all energien og alle pengene våre på det Dette siste her er sentralt. Å ha mange barn koster, på alle måter. Selvsagt går det an å få mange barn og nedskalere hva hvert enkelt barn får, både materielt og ikke minst av oppmerksomhet og oppfølging, og det er et valg den enkelte tar. Men vi har aldri ønsket å gjøre det på den måten, så våre barn har fått gå på de aktiviteter som de ønsker, selv om det krever oppfølging, vi har reist på ferier (du kan jo bare tenke deg hva det koster...) og sendt dem på kurs i utlandet og brukt mye tid på barna både sammen og hver for seg. Resultatet er en herlig, harmonisk gjeng som neppe har så mange klager å komme med på egen oppvekst (noen klager vil det vel alltid være, ingen er perfekte), og to foreldre som er glade, men også ganske blakke og slitne Som sagt er vi kjempefornøyde med hvordan livet har blitt, men det er virkelig ikke for alle. Du skal være veldig glad i småbarnslivet, og deretter klare å kombinere det med større barn, du skal trives på lite søvn og synes det er greit å bruke mer eller mindre alle kvelder og helger på ditt og datt. Du må tåle at egne behov og ønsker blir satt i andre rekke, i årevis, og trives på lite søvn og mye kaffe. Og du skal ha økonomi til det! Vi tjener godt over gjennomsnittet, og har likevel ikke særlig til overs. Men for all del, kanskje TS også er av den typen som elsker dette. Men mitt eneste råd er å ta et barn av gangen og se hvor det bærer hen. Verken små eller store har godt av at de voksne gaper over for mye og livet blir på halv tolv for alle... Anonymkode: 36414...a26 2
AnonymBruker Skrevet 5. februar 2017 #35 Skrevet 5. februar 2017 Om TS har vokst opp lagt fire søsken og trivdes i en stor familie, hva med å starte i en ende og jobbe mot fire, og se om du blir fornøyd der? Fire er en stor flokk det også, spesielt om de er tette. Jeg vokste opp som en av tre og ønsker meg egentlig tre, men kroppen min orker ikke en tredje graviditet. Så jeg er fornøyd med mine to Anonymkode: 64c73...4c1 1
AnonymBruker Skrevet 5. februar 2017 #36 Skrevet 5. februar 2017 Mente å legge til: Det er ikke sånn at man må bestemme seg for antall barn før man begynner å få barn, det er noe man styrer fra barn til barn.. Med mindre man blir overrumplet av flerlingsvangerskap. Så det går fint antrekk å ønske seg mange barn og like mange som dere søsken var, men ombestemme seg og stoppe på tre, eller ønske flere og gå for seks stk.. Anonymkode: 64c73...4c1
Veslefrikk Skrevet 5. februar 2017 #37 Skrevet 5. februar 2017 Vi har for tiden åtte barn. Vi har to som er her i beredskap, to fosterbarn og fire egne. Det er selvfølgelig mye jobb og en stor kabal som skal gå opp i hverdagen, men det er enda mer kjærlighet, samhold og glede. Vi er heldige og har hjelp i huset på heltid og kan bruke tiden vår på barna. Jeg tror nok som flere andre her, at veien blir til mens man går. Man begynner jo med et barn og kjenner vel selv hvor grensen går for hvor mange man syns er greit. Alle barna har jo sine behov og alle trenger litt egentid med oss voksne, man kan ikke behandle de som en stor gjeng hele tiden.
Nowayback Skrevet 5. februar 2017 #38 Skrevet 5. februar 2017 Jeg tenkte å få 11 barn, så jeg kan ha mitt eget fotballag Nei, men seriøst.. 8 barn..? Man skal faktisk klare å følge opp disse ungene også, økonomisk og på alle andre måter. 2-3 barn er ideelt. 2
AnonymBruker Skrevet 5. februar 2017 #39 Skrevet 5. februar 2017 På 3.2.2017 den 22.13, AnonymBruker skrev: Jeg kjenner ingen som har så mange barn, men mine oldeforeldre hadde 16 barn og full gårdsdrift. Forstår ikke hvordan de fikk det til, en slik oppgave hadde jeg neppe mestret! Anonymkode: 0fb14...367 Tror det ble litt på halv tolv med så mange barn. Min bestemor var siste barnet i en søskenflokk på ti. Ett av barna døde som liten i en tragisk ulykke som aldri ville skjedd om han hadde blitt passet skikkelig på. Og det var bare flaks som reddet bestemoren min fra å bli puttet i ovnen da hun var baby, storesøsteren hennes skulle være barnevakt, men mente det var alt for mange barn der allerede... Anonymkode: 13409...0c0 2
AnonymBruker Skrevet 5. februar 2017 #40 Skrevet 5. februar 2017 Ei annen bestemor jeg kjenner, hadde forresten 21 søsken! Faren hennes ble enkemann med 11 barn. Han giftet seg på nytt, og fikk 11 barn til med neste kone. Produktiv kar, ja! Anonymkode: 13409...0c0
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå