Gå til innhold

Fremhevede innlegg

Skrevet

Jeg opplever veterinærer som å ha ganske mye lavere status enn leger, men tenker det delvis handler om at legeyrket har fått ufortjent høy status. Ikke for at jobben deres ikke er viktig, det er den, men det virker som det finns en overtro på hva vanlige folk, som jo leger faktisk er, skal kunne og klare (feks er det andre regler for hvor mange timer en lege skal kunne jobbe enn andre). 

 

Det er viktig å ha med seg at det foregår profesjonskamper hele tiden. For 100 år siden var kirurger sett på som simple slaktere av andre leger og det var ikke sikkert de i det hele tatt ble ansett som leger. Så har kirurgene vokset i status og legeprofesjonen har har tatt dem inn i sin famn. Det er ikke egentlig en selvklarhet at det er leger som skal holde på med dette og det er ikke selvklart at det er leger som skal skrive ut medisiner og gi sykemeldinger (i andre land gir feks farmasøyter medisiner og det har vært prøvd i Norge at psykologer sykemeldte, hvilket fungerte svært bra). 

 

Men til poenget: jeg tenker spontant at veterinær ligger  ved tannlege, under psykolog, over økonom, sosionom, sykepleier og lærer, bare for å dra noen eksempler.. 

Anonymkode: e0d80...72d

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Poenggrensene til veterinærstudiet er sånn ca det samme som medisin. Det går litt opp og ned- noen ganger har det vært over medisin, andre ganger under.

Det jeg synes er imponerende med veterinærer er at de klarer å finne ut hva som er galt med en hund, katt, fugl, kanin, hest osv, uten at dyret forteller det selv, for dyr kan jo ikke snakke. Litt avhengig av hvor man jobber som lege får de fortalt symptomene direkte fra pasienten. Mao ikke like imponerende som hva en veterinær klarer å finne ut av hos et dyr! Spesielt når det er så forskjellige dyr, hest, fugl, katt og marsvin har jo ingenting til felles annet enn at de er dyr. Mao veldig mye mer anatomi, sykdomslære osv på veterinærstudiet. For min del er derfor veterinær mer imponerende enn medisin.

Anonymkode: 0cff7...b42

  • Liker 3
Skrevet

Og dessuten, folk som elsker dyr  :strix: Jeg vil derfor si at veterinærer også er mer attraktive enn leger :P 

Anonymkode: 0cff7...b42

  • Liker 3
Skrevet

Lege har vel generelt sett høyere status enn veterinærer, men i mine øyne er det motsatt. En lege behøver bare å kjenne til èn anatomi og èn sykdomslære - mennesket sitt. Veterinærer derimot, må kjenne til mange flere, de jobber ikke bare med èn art.I tillegg har de pasienter som ikke kan fortelle nøyaktig hva som plager dem eller hvor det gjør vondt, man må derfor være i stand til å tolke signaler og symptomer på en helt annen måte. Respekt! 😄

  • Liker 2
Skrevet
13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Poenggrensene til veterinærstudiet er sånn ca det samme som medisin. Det går litt opp og ned- noen ganger har det vært over medisin, andre ganger under.

Det jeg synes er imponerende med veterinærer er at de klarer å finne ut hva som er galt med en hund, katt, fugl, kanin, hest osv, uten at dyret forteller det selv, for dyr kan jo ikke snakke. Litt avhengig av hvor man jobber som lege får de fortalt symptomene direkte fra pasienten. Mao ikke like imponerende som hva en veterinær klarer å finne ut av hos et dyr! Spesielt når det er så forskjellige dyr, hest, fugl, katt og marsvin har jo ingenting til felles annet enn at de er dyr. Mao veldig mye mer anatomi, sykdomslære osv på veterinærstudiet. For min del er derfor veterinær mer imponerende enn medisin.

Anonymkode: 0cff7...b42

Det er sant, alle arter er forskjellige, med forskjellige sykdommer, og forskjellig tolerans til diverse medisiner, og det må taes i betraktning.
En annen fundamental forskjell er på lege og veterinær er at veterinæren må være både kirurg og indremedisiner. De fleste vanlige leger vet knapt hvordan de skal holde kirurgiske instrumenter, eller hordan de skal sedere/bedøve og overvåke en pasient.
I tillegg så er det utrolig lett for leger å sende videre pasienter til spesialister; åhh, vondt i foten - sende til ortoped, problem med øye - til oftalmolog , hudproblem - send til dermatolog. Det er veldig få spesialister i veterinærmedisin så veterinærene må ha en betydelig mye høyere generell kunnskap om alt innen indremedisin, og selvsagt den praktiske kirurgiske kunnskapen- og med det følger selvsagt en veldig sterk anatomi og fysiologi kunnskap. En allmennpraktiserende lege vet lite om dette.

I tillegg så må veterinæren være utrolig flink til å kommunisere. De må forholde seg til bekymrede eiere, må "lese" disse for å se hvor mye de ønsker at skal gjøres, de må informere veldig godt om den økonomiske måten for å unngå klager og konflikt, de må råde folk til når det er på tide å gi slipp på det familiemedlemmet de har hatt i 14-15 år, og de må hjelpe folk å takle sorgen, vise empati og være en venn oppi det hele.

Veterinær er et av de mest krevende og stressende yrker som finnes. De er konsistent i selvmordstoppen bland alle yrker, dessverre.

Av disse grunnene vil jeg si at det er et yrke det står ekstremt mye respekt av. Det er tullete å sidestille det med økonom og It- konsulent. Sammenlignet med lege så burde det være en del høyere status av de grunnene som er nevnt. De som blir veterinærer er idealister. I forhold til ansvar,lengde på utdanning,og stressnivå så er lønnen latterlig dårlig. Virkelig tragikomisk. Lastebilsjåfører og gravemaskinoperatører tjener mer. Folk som graver grøfter i veien tjener mer.

Anonymkode: 364c4...6e6

  • Liker 4
Skrevet
19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er sant, alle arter er forskjellige, med forskjellige sykdommer, og forskjellig tolerans til diverse medisiner, og det må taes i betraktning.
En annen fundamental forskjell er på lege og veterinær er at veterinæren må være både kirurg og indremedisiner. De fleste vanlige leger vet knapt hvordan de skal holde kirurgiske instrumenter, eller hordan de skal sedere/bedøve og overvåke en pasient.
I tillegg så er det utrolig lett for leger å sende videre pasienter til spesialister; åhh, vondt i foten - sende til ortoped, problem med øye - til oftalmolog , hudproblem - send til dermatolog. Det er veldig få spesialister i veterinærmedisin så veterinærene må ha en betydelig mye høyere generell kunnskap om alt innen indremedisin, og selvsagt den praktiske kirurgiske kunnskapen- og med det følger selvsagt en veldig sterk anatomi og fysiologi kunnskap. En allmennpraktiserende lege vet lite om dette.

I tillegg så må veterinæren være utrolig flink til å kommunisere. De må forholde seg til bekymrede eiere, må "lese" disse for å se hvor mye de ønsker at skal gjøres, de må informere veldig godt om den økonomiske måten for å unngå klager og konflikt, de må råde folk til når det er på tide å gi slipp på det familiemedlemmet de har hatt i 14-15 år, og de må hjelpe folk å takle sorgen, vise empati og være en venn oppi det hele.

Veterinær er et av de mest krevende og stressende yrker som finnes. De er konsistent i selvmordstoppen bland alle yrker, dessverre.

Av disse grunnene vil jeg si at det er et yrke det står ekstremt mye respekt av. Det er tullete å sidestille det med økonom og It- konsulent. Sammenlignet med lege så burde det være en del høyere status av de grunnene som er nevnt. De som blir veterinærer er idealister. I forhold til ansvar,lengde på utdanning,og stressnivå så er lønnen latterlig dårlig. Virkelig tragikomisk. Lastebilsjåfører og gravemaskinoperatører tjener mer. Folk som graver grøfter i veien tjener mer.

Anonymkode: 364c4...6e6

Ja, du har mange gode poeng her! Fy fader så imponerende veterinærene er, jeg bøyer meg i støvet. Leger som tror de er best kan gå og legge seg :P

Anonymkode: 0cff7...b42

Skrevet

Nå får dere det til å høres ut som alle veterinærer jobber kliniskt. De fleste veterinærer jeg kjenner jobber i Mattilsynet og har aldri gjort noe kirurgisk inngrep på et dyr. De reiser rundt og at ser til at dyr som skal bli mat har det bra så lenge de lever og sitter med mye papirarbeid. En utrolig viktig jobb! Veterinær er så mangt, de fleste jobber nok ikke som dere beskriver over. Men jeg holde med om at det er mer idealisme og faktisk interesse for faget blant mine veterinærbekjenteenn blant mine legebekjente. Mange ble lege fordi det var status og penger (selv om de langt fra er på inntektstoppen i Norge) eller fordi foreldrene er det og vil at barna sine skal bli det. Noen ble det så klart på grund av virkelig ønske om å hjelpe folk, men dessverre ser disse ut til å bli de som først brenner ut seg... 

Anonymkode: e0d80...72d

Skrevet
1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det er sant, alle arter er forskjellige, med forskjellige sykdommer, og forskjellig tolerans til diverse medisiner, og det må taes i betraktning.
En annen fundamental forskjell er på lege og veterinær er at veterinæren må være både kirurg og indremedisiner. De fleste vanlige leger vet knapt hvordan de skal holde kirurgiske instrumenter, eller hordan de skal sedere/bedøve og overvåke en pasient.
I tillegg så er det utrolig lett for leger å sende videre pasienter til spesialister; åhh, vondt i foten - sende til ortoped, problem med øye - til oftalmolog , hudproblem - send til dermatolog. Det er veldig få spesialister i veterinærmedisin så veterinærene må ha en betydelig mye høyere generell kunnskap om alt innen indremedisin, og selvsagt den praktiske kirurgiske kunnskapen- og med det følger selvsagt en veldig sterk anatomi og fysiologi kunnskap. En allmennpraktiserende lege vet lite om dette.

I tillegg så må veterinæren være utrolig flink til å kommunisere. De må forholde seg til bekymrede eiere, må "lese" disse for å se hvor mye de ønsker at skal gjøres, de må informere veldig godt om den økonomiske måten for å unngå klager og konflikt, de må råde folk til når det er på tide å gi slipp på det familiemedlemmet de har hatt i 14-15 år, og de må hjelpe folk å takle sorgen, vise empati og være en venn oppi det hele.

Veterinær er et av de mest krevende og stressende yrker som finnes. De er konsistent i selvmordstoppen bland alle yrker, dessverre.

Av disse grunnene vil jeg si at det er et yrke det står ekstremt mye respekt av. Det er tullete å sidestille det med økonom og It- konsulent. Sammenlignet med lege så burde det være en del høyere status av de grunnene som er nevnt. De som blir veterinærer er idealister. I forhold til ansvar,lengde på utdanning,og stressnivå så er lønnen latterlig dårlig. Virkelig tragikomisk. Lastebilsjåfører og gravemaskinoperatører tjener mer. Folk som graver grøfter i veien tjener mer.

Anonymkode: 364c4...6e6

Hvor har du det fra at veterinærer konstant er i toppen av selvmordsstatistikken når man sammenlikner yrker? Trodde det var legene jeg? Er det gjort noen undersøkelser på det? Bare interessant å vite...

Anonymkode: 73b79...530

Skrevet
13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Veterinær mener jeg er et stykke under. Vil plassere de på samme hylle som advokater og tannleger. 

Et stykke under lege altså, men på hylla under. Altså er alle profesjoner et stykke under legene.

Men hvis du skal velge ut fra hvor mange damer du får, skal du ikke undervurdere veterinær. De drar damer i fleng, vel så mange som leger vil jeg tro. Så sånn sett er det ingen forskjell.

Anonymkode: 733a8...9bf

Ikke enig.

Vetrinærer drar kanskje like mange damer som leger mens de studerer og kanskje litt etter studiene. I motsetning til veterinærer så drar leger damer fra alle samfunslag, og gjennom hele livet. Veterinærer drar stort sett bare damer som er medstudenter eller over gjennomsnittet glad i dyr, og gjerne bor på bygda.

Så hvis man skal velge yrke etter antall damer man får, så ville jeg helt klart valgt legeyrket.

Anonymkode: 7feb5...c63

  • Liker 1
Skrevet
53 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvor har du det fra at veterinærer konstant er i toppen av selvmordsstatistikken når man sammenlikner yrker? Trodde det var legene jeg? Er det gjort noen undersøkelser på det? Bare interessant å vite...

Anonymkode: 73b79...530

https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/20348468

 
4 ganger så høy selvmordsrate som resten av befolkningen, og dobbelt så høyt som andre som jobber innenfor medisin. Tannlege kommer konsistent på andreplassen.

Anonymkode: 364c4...6e6

  • Liker 1
Skrevet
2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nå får dere det til å høres ut som alle veterinærer jobber kliniskt. De fleste veterinærer jeg kjenner jobber i Mattilsynet og har aldri gjort noe kirurgisk inngrep på et dyr. De reiser rundt og at ser til at dyr som skal bli mat har det bra så lenge de lever og sitter med mye papirarbeid. En utrolig viktig jobb! Veterinær er så mangt, de fleste jobber nok ikke som dere beskriver over. Men jeg holde med om at det er mer idealisme og faktisk interesse for faget blant mine veterinærbekjenteenn blant mine legebekjente. Mange ble lege fordi det var status og penger (selv om de langt fra er på inntektstoppen i Norge) eller fordi foreldrene er det og vil at barna sine skal bli det. Noen ble det så klart på grund av virkelig ønske om å hjelpe folk, men dessverre ser disse ut til å bli de som først brenner ut seg... 

Anonymkode: e0d80...72d

Og alle veterinærene jeg kjenner jobber på klinikk. Å si "Aldri gjort noe kirurgisk inngrep på et dyr" blir helt feil å si da det er mye obligatorisk på studiet. Forsøksdyrlære er det også, enten man vil det eller ei, nettopp fordi man skal være rustet til å kunne jobbe innen så og si alt veterinærer jobber med.

Anonymkode: 0cff7...b42

Skrevet

Langt under. Hjelpes. Begynn med å se på den skammelige tarifflønna!

 

Hilsen veterinær som har rømt til et annet yrke 

Anonymkode: a2321...315

Skrevet
10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har aldri oppfattet at vetrinær blir sett på som et stautsyrke. Vil si det er på linje med sykepleier. Vil påpeke at begge deler er uvurderlig viktige yrker som fortjener høyere status.

Anonymkode: 4253f...26f

Merkelig at du sammenlikner et seks års medinsinstudium med tre års høyskole... Er selv sykepleier, men status handler vel om vanskelighetsgrad og ikke hva man fortjener?

Anonymkode: 5d0d7...f88

  • Liker 4
Skrevet
12 timer siden, AnonymBruker skrev:

I mine øyne har veterinærer mye høyere status enn en vanlig lege.

Hvorfor det? For det første, det er ikke så stor forskjell på inntaksgrensene på veterinærstudiet og medisinstudiene rundt om i landet.

Poenggrensen for veterinær hos NUBU var i 2016 55.2 poeng. På medisinstudiet i Oslo var poengeggrensen (vårsemesteret) 58.4.

Det er altså en forskjell på 3.2 poeng. Så hvis du virkelig innbiller deg at "veterinærer er folk som ønsket å bli lege men ikke kom inn på medisinstudiet" så tar du rimelig feil. Du tror i utgangspunktet smarte/flinke folk blir veterinærer enn lege når de er 3.2 unna poenggrensen? Nei, da tar de opp de fagene de "bare" fikk 5. i og prøver igjen neste semester.

For det andre, og viktigst, jeg opplever folk som blir veterinærer er genuint interessert i dyr og dyrehelse. Folk som virkelig ønsker å hjelpe dyr, og jobber seg hardt gjennom hele grunnskolen/videregående, for å følge drømmen sin.

Leger derimot? Mjeh, 20% ønsker genuint å hjelpe andre mennesker, 80% status og lønn (Det er mitt inntrykk, av de legene jeg kjenner).

Jeg kan gjerne bli imponert av en som har gått medisinstudiet her i Norge, det er ikke bare et tungt fag men det er også tungt å komme inn på! Jeg blir imponert av en lege som har gått medisinstudiet her i Norge - på samme måte som jeg blir imponert av en som går ut av VGS med 5.8 - 6 i snitt.

Men, den tredjedelen som tar utdannelsen i polen/andre østblokk-land, der man kun trenger et middels snitt for å komme inn, resten handler om å kjøpe/betale seg inn på skolen, de blir jeg mindre imponert av, og dermed mindre status i mine øyne.

Siden, med unntak av ei, alle legene jeg kjenner har gått veien gjennom Polen, blir jeg mindre imponert av lege-yrket. Der har du de som "ikke kom inn på medisinstudiet etc etc".

Jeg syntes visse spesialiseringer innenfor legeyrket gir status. Kirurgi, anestesi-leger etc, gir i mine øyne meget høy status. Da må du både ha gått igjennom en utdanning det har vært vanskelig å komme inn på, og du må også igjennom en utfordrende spesialisering.

Mens psykiatere f.eks, syntes jeg ikke gir noe særlig høy status. Dette fordi det er denne spesialiseringen de fleste jeg kjenner, som har tatt utdanning i Polen etc, senere spesialiserer seg i. Det fremstår for meg som den "letteste" spesialiseringen man kan ta, altså letteste vei til status. Jeg antar det kommer av at psykiatri er så vagt. Det er preget av så mye "prøv, feil, få det til en gang i blant". Sånn er det ikke med kirurgi eller anestesi etc. Driter du deg ut da, så tar du i verste fall et menneskeliv.

Driter du deg ut i psykiatrien kan du også være med på å ødelegge et menneskeliv, men det kommer jo sjeldent frem på samme måte. Siden hele faget er så vagt.

Anonymkode: cb87b...c72

Du er klar over at det er mye tøffere å studere medisin i Øst-Europa enn i Norge? I alle fall Ungarn, skal ikke uttale meg om Polen, men mistenker at det også er tøffere. Hvis du tror man kan kjøpe seg gjennom studiet, tar du skammelig feil. 

Mannen min er lege. Han sier at han ikke merker noen faglig forskjell på medisinstudenter/turnusleger som har studert i utlandet vs Norge.

At de som har studert i utlandet blir psykiatere er også bare tull. Forøvrig virker det ikke som om du vet hva psykiatri går ut på.

 

Anonymkode: a2321...315

Skrevet
På 3.2.2017 den 11.31, AnonymBruker skrev:

Tjener man virkelig så dårlig som veterinær? Er det ikke mulig å tjene mer, om man starter sin egen private praksis etc? 

Anonymkode: 73b79...530

Du kan tjene ganske bra hvis du kjører stordyrpraksis, men da som regel om man jobber døgnet rundt. Innen fisk kan det være endel penger å tjene. Å starte egen smådyrklinikk involverer som regel uhorvelig mye jobb for lite penger.

Anonymkode: a2321...315

Skrevet
9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja, det var ganske merkelig. Man skal vel ikke alltid stole på hva man finner på Internett. Noen veterinærer her som kan gi et innspill på hvordan dere blir møtt? Føler dere folk respekterer dere for yrket deres og jobben dere gjør? 

Anonymkode: 73b79...530

Den lista var jo merkelig. En lege er jo for eksempel ikke over en statsråd.

Jeg er dyrlege, og opplever jo i og for seg at jeg får respekt for yrket og jobben jeg gjør. Men først og fremst møter jeg mange som får stjerner i øynene og begynner å fortelle meg om barndomsdrømmen om å bli dyrlege når jeg forteller hvilket yrke jeg har. Dette inkluderer også mange leger. 😂 Realiteten er sjelden som i drømmer, da.

Anonymkode: a2321...315

Skrevet
5 timer siden, AnonymBruker skrev:

https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/20348468

 
4 ganger så høy selvmordsrate som resten av befolkningen, og dobbelt så høyt som andre som jobber innenfor medisin. Tannlege kommer konsistent på andreplassen.

Anonymkode: 364c4...6e6

Huff, det var en uhyggelig statistikk på et trist og "mørkt" tema :(  Men det må vel handle mye om tilgangen til medisiner og kunnskaper om hvordan man bruker dem? Skulle vært interessant om de kunne måle selvmordsFORSØK for da føler jeg man får fram mer dette med livskvalitet/belastninger knyttet til jobb etc. Men sånt er kanskje vanskeligere å måle. Trodde at legeyrket var mer stressende enn veterinæryrket; tøffere vakter og tøffere reaksjoner/konsekvenser om man har gjort en feil etc. Ikke at veterinærer skal ta lett på å gjøre feil overhodet, men et menneskeliv blir nå en gang satt i en annen posisjon enn et dyreliv i samfunnet, så kan man jo dikskutere om det burde være sånn eller ikke selvfølgelig. Men kan hende jeg har tatt feil. Noen veterinærer/leger som vil uttale seg? 

Anonymkode: 73b79...530

Skrevet
2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Den lista var jo merkelig. En lege er jo for eksempel ikke over en statsråd.

Jeg er dyrlege, og opplever jo i og for seg at jeg får respekt for yrket og jobben jeg gjør. Men først og fremst møter jeg mange som får stjerner i øynene og begynner å fortelle meg om barndomsdrømmen om å bli dyrlege når jeg forteller hvilket yrke jeg har. Dette inkluderer også mange leger. 😂 Realiteten er sjelden som i drømmer, da.

Anonymkode: a2321...315

Ja bevares, realitet er sjelden som drømmer, det har jeg fått erfare "allerede". Fulgte barndomsdrømmen og satset noen år innenfor et kunstfag etter vgs. Det gikk i og for seg bra, men bransjen er vanvittig hard og i Norge er det svært få som kan livnære seg av dette feltet alene. Mye strøjobber etc. Så nå tenker jeg at jeg vil få meg en utdannelse det "går an" å leve av. Min andre barndomsdrøm er veterinær, og jeg vet jeg kommer inn i Norge (både der og ved medisinen). Men er i midten av tyveårene nå, og har brukt to år med studielån allerede, så da vil jeg bruke alle åtte årene til sammen om jeg nå tar et seksårig løp, noe både veterinær og medisin har (hvis alt går etter planen vel og merke). Så nå sliter jeg med valget om å være mer "fornuftig" og velge å bli lege, er litt bekymret for at jeg får færre år i arbeidslivet og tenker kanskje det da er lurt å tenke littegrann på hva jeg får i lønn. Men så har jeg en stor lidenskap for dyr, drevet aktivt med hest, alltid hatt husdyr og har vært svært interessert i alt som har med dyr å gjøre, alt fra hundekjøring til katteutstilling osv. Brenner for dyrevelferd. Men medisin kunne også vært veldig interessant og meningsfylt tror jeg, selv om jeg nok må innrømme at veterinær er hakket mer "å følge hjertet". Åh, (store) valg er vanskelige. Hvis du kunne velge i dag, ville du valgt et annet yrke som du kanskje valgte hakket mer "med hodet enn med hjertet", men som du tjente dobbelt så godt i? Er egentlig ikke en sånn som liker å tenke alt for mye på penger, men det har jo faktisk en del å si for livskvalitet når det kommer til stykket... har som sagt i noen år prøvd å se for meg en framtid  som (og har mange venner som er) "fattige musiker". De er de modigste, mest dedikerte menneskene jeg kjenner, men det er et tøft liv. Så økonomi spiller inn, enten man liker det eller ikke. T.S

Anonymkode: 73b79...530

  • Liker 1
Skrevet
3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Langt under. Hjelpes. Begynn med å se på den skammelige tarifflønna!

 

Hilsen veterinær som har rømt til et annet yrke 

Anonymkode: a2321...315

Hvor rømte du hen da? :-) Hvis du skulle valgt igjen, ville du blitt lege framfor veterinær (eller kanskje du aldri hadde det i tankene) ? 

Anonymkode: 73b79...530

Skrevet
2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvor rømte du hen da? :-) Hvis du skulle valgt igjen, ville du blitt lege framfor veterinær (eller kanskje du aldri hadde det i tankene) ? 

Anonymkode: 73b79...530

Jeg kan si at jeg elsker jobben min. Mandager er ikke en kjiip dag i mitt hode. Det var tøft de første par årene, men nå er jeg på et sted hvor jeg kan nyte samværet med dyrene, og det sosiale med klientene. Jeg koser med dyr hver dag, hva kan være bedre :)
Så tjener ikke allverdens, men ville ikke vært lege uansett.


Jeg har jobbet med gatedyr i Belize, Mexico, Dominikanske republikk, Grenada, og Thailand, og har planer om å være med på prosjekter i India og Sør Afrika. Jeg skal jobbe noen måneder med foreldreløse bavianer i Sør Afrika snart. Det er utrolig givende, og mulighetene med min kunnskap og utdanning er grenseløse....så jeg ville ikke valgt annerledes:catmilk:

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...