Posttraumatisk stress etter tidligere forhold.

[AnonymBruker]

Oppfølgertråd:

Nevnte tidligere i et innlegg i går her inne at jeg fra 2009-2013 var i et nokså voldelig forhold. For det meste var det psykisk, men på det værste var det også fysisk. Dette knakk meg som person den gangen, og følelsen steder, musikk, ord, navn og ting jeg assosierte med han/forholdet ga meg en magefølelse som føltes ut som skulle drepe. Etter mye om og meg, så viste det seg at magefølelsene mine alltid hadde vært rett - og jeg ble ydmykt, tråkket på, og ikke minst såret av den jeg trodde jeg elsket mest. Jeg er en jente som alltid ser løsninger, så det å etter 4 år få slengt i ansiktet at det du trodde på, og jobbet for gikk i vasken - og atpåtil skjønte jeg at den som sto meg nærmest ikke var på min side - da sluttet jeg å tro på noe som helst. Under dette forholdet hadde jeg også stor grad av tvangstanker. Vasket jeg meg ikke slik og slik, så kom han til å dumpe meg osv. (inne i hodet mitt)

Jeg gikk i mot mine egne verdier, ble ikke noe særlig hyggelig menneske, og tenkte at ingen tenker på mine følelser - så hvorfor skal jeg tenke på deres. (Jeg skammer meg selvfølgelig over dette nå). Jeg hadde etter 4 år ikke noe mening om hvem jeg var, hva jeg mente, eller hva som var rett og galt. Alt jeg hadde unnskyldt meg for igjennom forholdet var det egentlig han som skulle unnskyldt, og alt jeg trodde jeg ikke hadde gjort rett - viste seg å ikke være feil alikevell. Jeg ga faen, i 1,5 år. 
 

Så ble jeg sammen med min nåværende samboer, og dette har fungert fint siden høst 2015. Nå derimot har han begynt på skolen med en jente som gir meg en slik dårlig magefølelse. Og når jeg får en slik magefølelse spiser den meg opp. Jeg får den ikke bort, selvom jeg en gang snakker med han om problemet.. dette tror jeg sitter igjen fra forrige forhold der jeg faktisk hadde en magefølelse som alltid stemte. 
Jeg er sjalu, har lite tillit til de nærmeste, konstant klump i magen og kan få gråte anfall uten en gang å være klar over hvorfor. Jeg opplever situasjoner (om jeg får igjen følelsen som jeg hadde den gangen i mitt forrige forhold) hvor jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg. Jeg må nesten være fysisk ifht. ting, og jeg gråter og kjenner på en frustrasjon som gjør at jeg får lyst til å rive av meg selv håret... og dette går selvfølgelig utover forholdet, da jeg ikke klarer å oppføre meg normalt når jeg har denne følelsen. Smilet blir ikke det samme, ikke holdningen min heller. Men det varierer - alt fra minutter til uker. En situasjon kan utarte seg på 4 minutter inne i hodet mitt. 


Over lenger tid har jeg lurt på hva det er med meg. Er jeg deprimert? Har jeg angst? Men ingenting passer på en måte inn. Det er for uforutsigbart humøret mitt, og jeg kjenner det går på tilliten til de rundt meg. Så lagde jeg et innlegg i går om at jeg følte meg som en litt sjalu, plagsom kjæreste, med masse følelser som ikke kan plasseres. Hos psykolog hjelper det heller ikke, da jeg ikke får satt ord på det når det ikke er rett stemning i hodet mitt. Når jeg sitter der kan jeg av og til føle at all verdens ting er ok.  

MEN; SÅ sa noen til meg i går at dette kan høres ut som posttraumatisk-stress. Jeg har lest litt rundt, og føler jeg kjenner meg veldig igjen, og har nesten blitt litt lettet over at jeg føler jeg nesten har fått kartlagt litt hva problemet egentlig er. Er det noen med samme følelse? Tror dere at dette kan være tilfellet? Hva gjør dere for at følelsen skal gå bort når den kommer? Jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg når den kommer, må ut av biler/bort fra alt og alle/ ut av rommet slik at jeg føler jeg kan vise frustrasjon osv

Hadde vært hyggelig å høre om noen var i samme sko (og følelse) som meg... 

 

 

Anonymkode: af1d3...558

[AnonymBruker]

Snakk med legen din om henvisning til psykomotorisk fysioterapi. Det har hjulpet meg mye. Kroppen din og hele systemet ditt må få innhentet at du ikke er i fare lenger. Teknikker med mindfulness går også på det samme. Du er her nå. Ikke i fortiden din.

Anonymkode: 0cc76...265

[AnonymBruker]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Snakk med legen din om henvisning til psykomotorisk fysioterapi. Det har hjulpet meg mye. Kroppen din og hele systemet ditt må få innhentet at du ikke er i fare lenger. Teknikker med mindfulness går også på det samme. Du er her nå. Ikke i fortiden din.

Anonymkode: 0cc76...265

Jeg blir glad bare jeg hører det finnes noe som bare KAN hjelpe. Hvordan fungerte det for deg? Og det praktiseres de fleste steder?

Takk for svar :-)

Anonymkode: af1d3...558