Det å slite med sosial angst

[AnonymBruker]

Hei jeg er ei jente på 23 år, jeg har de siste 4/5 årene slitt med å vært veldig sjenert (trodde jeg) eller jeg er nok sjenert også, men det siste året har jeg lest meg opp og undersøkt litt og jeg er ganske sikker på at jeg har det man kaller sosial angst. 

Det er ikke alle situasjoner som fremkaller det, og det er ikke alle dager jeg merker noe til det engang.. Men det er vel mer at enkelte personer får meg til å få det, eller at jeg går i byen og treffer på noen jeg vet hvem er, da kan hjertet dunke så hardt at jeg er redd personen ser det på meg. Jeg finner ting å si, men jeg er bare veldig nervøs alikevell. 

Jeg har også hatt angstanfall en gang, og etter det har jeg holdt på å få det flere ganger, men har utrolig nok alltid klart å stoppe det (ved å roe meg selv ned) 

 

Jeg vet egebtlig ikke helt hva jeg vil med dette innlegget, men jeg føler meg bare så forferdelig alene om å ha det slik  føler meg ikke alene i verden, for har den beste samboeren jeg kunne ønsket meg, har gode venner og en stor og fin familie, men alikevell så er det kun bestevenninnen min og samboeren som vet om dette.. Jeg er redd for å gå til psykolog også, for jeg er redd noen kan bruke dette mot meg når jeg får barn..

 

Finnes det noen andre her i samme situasjon? Hva skal jeg gjøre for å få kontroll over egen kropp?  

Anonymkode: 5121d...ae3

[AnonymBruker]

Jeg har også sosial angst. Det er også mange her på forumet som har det. Det finnes også forumer som er rettet mot personer med sosial angst, slik som http://socialanxietysupport.com. Selv merker jeg at mine triggere gjerne er litt annerledes enn hva som er mest vanlig blant personer med sosial angst, så jeg kjenner også litt på den følelsen av å være alene. I utdanningsløpet mitt støter jeg faktisk på noen av de verste triggerne (som også er obligatorisk, grøss), noe som er ekstremt vanskelig siden jeg føler ikke at jeg kan snakke om det til noen. Jeg sitter med disse følelsene alene. 

Akkurat når det gjelder barn ville jeg ikke ha vært bekymret for å oppsøke psykolog. Det vil ikke ha noen konsekvenser for deg som fremtidig forelder at du har denne diagnosen i systemet. 

Anonymkode: 24003...eb7

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har også sosial angst. Det er også mange her på forumet som har det. Det finnes også forumer som er rettet mot personer med sosial angst, slik som http://socialanxietysupport.com. Selv merker jeg at mine triggere gjerne er litt annerledes enn hva som er mest vanlig blant personer med sosial angst, så jeg kjenner også litt på den følelsen av å være alene. I utdanningsløpet mitt støter jeg faktisk på noen av de verste triggerne (som også er obligatorisk, grøss), noe som er ekstremt vanskelig siden jeg føler ikke at jeg kan snakke om det til noen. Jeg sitter med disse følelsene alene. 

Akkurat når det gjelder barn ville jeg ikke ha vært bekymret for å oppsøke psykolog. Det vil ikke ha noen konsekvenser for deg som fremtidig forelder at du har denne diagnosen i systemet. 

Anonymkode: 24003...eb7

TS her. Takk for svar, og leit å høre at du også sliter med dette.. Sender deg en klem  

Og når det kommer til det med psykolog og barn så er det bare noe i meg som gjør meg redd.. Jeg er redd noen skal ha noe å ta meg på, og det kommer nok også av at jeg har mye prestasjonsangst også. Men samtidig så kjenner jeg for tiden at jeg nok hadde trengt å snakket med noen proffisjonelle om dette, for jeg vik virkelig bli kvitt det eller lære meg måter å overse det mer på.

Anonymkode: 5121d...ae3

[AnonymBruker]

Jeg har også sosial angst, men kun overfor folk jeg kjenner/vet hvem er. På ukjente steder føler jeg meg fri. Dette er grunnen til at jeg f.eks. aldri er på kjøpesenteret på hjemstedet mitt, men drar til nabokommunen. 

Anonymkode: 256df...0c8

[AnonymBruker]

Jeg har sosial angst, og det som hjalp for meg har vært å gå til psykolog. Mitt eneste ønske er at jeg hadde tatt til vettet og oppsøkt hjelp tidligere, for hadde jeg startet et halvt år tidligere hadde jeg sluppet et sammenbrudd som ødela mye for meg, og hadde jeg startet 4 år tidligere hadde jeg sluppet å sløse bort 4 år av livet mitt i angst.

Hos psykologen lærte jeg hvordan jeg kan kjenne igjen angsten og hvordan jeg skal håndtere den. Jeg har fått hjelp til å oppdage hva som øker sannsynligheten for angst, og dermed finne ut måter å forebygge. 

Diagnosen sosial angst er bare et hinder for å ha barn dersom angsten er så ute av kontroll at det påvirker evnen til omsorg. Altså vil det å gå til psykolog gjøre det lettere å kunne ha barn i fremtiden ved at du får kontroll over angsten. Du trenger ikke være redd for å få merkelappen "diagnose" når du får behandling, for når du er ferdig får du også merkelappen "utskrevet", noe som betyr at du fungerer greit likevel.

En annen grunn til at det er lurt å gå i behandling er at graviditet kan gjøre mye med psyken din. Da er det lurt om du ikke har store, ubehandlede problemer på forhånd, men at du heller har god erfaring med å oppsøke hjelp for både psykiske og fysiske problemer.

Anonymkode: e9f13...7b0

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har også sosial angst, men kun overfor folk jeg kjenner/vet hvem er. På ukjente steder føler jeg meg fri. Dette er grunnen til at jeg f.eks. aldri er på kjøpesenteret på hjemstedet mitt, men drar til nabokommunen. 

Anonymkode: 256df...0c8

Dette kjenner jeg meg SÅ igjen i, enten så er jeg på kjøpesenteret såpass tidlig at det ikke er mange eller kjentsfolk der, eller så reiser jeg litt lenger for å slippe å møte på kjente fjes. 

-TS

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har sosial angst, og det som hjalp for meg har vært å gå til psykolog. Mitt eneste ønske er at jeg hadde tatt til vettet og oppsøkt hjelp tidligere, for hadde jeg startet et halvt år tidligere hadde jeg sluppet et sammenbrudd som ødela mye for meg, og hadde jeg startet 4 år tidligere hadde jeg sluppet å sløse bort 4 år av livet mitt i angst.

Hos psykologen lærte jeg hvordan jeg kan kjenne igjen angsten og hvordan jeg skal håndtere den. Jeg har fått hjelp til å oppdage hva som øker sannsynligheten for angst, og dermed finne ut måter å forebygge. 

Diagnosen sosial angst er bare et hinder for å ha barn dersom angsten er så ute av kontroll at det påvirker evnen til omsorg. Altså vil det å gå til psykolog gjøre det lettere å kunne ha barn i fremtiden ved at du får kontroll over angsten. Du trenger ikke være redd for å få merkelappen "diagnose" når du får behandling, for når du er ferdig får du også merkelappen "utskrevet", noe som betyr at du fungerer greit likevel.

En annen grunn til at det er lurt å gå i behandling er at graviditet kan gjøre mye med psyken din. Da er det lurt om du ikke har store, ubehandlede problemer på forhånd, men at du heller har god erfaring med å oppsøke hjelp for både psykiske og fysiske problemer.

Anonymkode: e9f13...7b0

Takk for langt svar. 

Godt å høre at du fikk hjelp og fant en måte å få litt mer kontroll på. 

Jeg har så inderlig lyst til å gjøre det samme, og det er helt sant der du sier, men alikevell så er det noe som holder meg igjen. Jeg har folk i slekten som har mistet barn til BV grunnet omsorgssvikt (ikke sosial angst) og føler utifra det at jeg må passe meg ekstra godt, for tenk om de undersøker meg også, fordi jeg er fra samme slekt.. Også ser de i papirene mine at "hun sliter med sosial angst ja, Hmm dette lover ikke godt for barnet"

det høres sikkert tåpelig ut, men jeg er bare så redd. Hadde jeg ikke hatt disse tankene så hadde jeg oppsøkt psykolog for iallefall et år siden. (Og angsten er blitt værre det siste året også) 

Anonymkode: 5121d...ae3

[AnonymBruker]

Ville gått til psykolog. Der kan du få hjelp. Mange har barn selv om de har sosial angst og de greier seg helt fint så det burde ikke være noen hindring.

Jeg har også sosial angst, og har hatt det så lenge jeg kan huske. Vet ikke når det begynte å bli sosial angst, men på barneskolen en gang. Så det har preget livet mitt lenge og jeg fikk ikke hjelp for det før jeg var voksen. Jeg sliter veldig i enkelte situasjoner. Spesielt uformelle sosiale situasjoner, situasjoner hvor jeg vet at jeg blir vurdert og litt i folkemengder osv. Det er vanskelig og det påvirker meg og studiene mine. Jeg har slitt såpass lenge at det har tatt tid for meg å endre på ting, men nå jobber jeg sakte men sikkert mot å få det bedre.

Prøvde å jobbe med angsten alene før jeg gikk til psykolog, men jeg synes det var vanskelig. Sammen med en psykolog er det lettere å få hjelp til å se hvilke tanker man har, psykologen hjelper meg til å se ting i et annet perspektiv og er en støtte og de vet om ulike verktøy man kan bruke.

Det finnes forresten flere steder på nett hvor du kan skrive og lese om andre som har angst. Sidetmedord er jo grei,men litt lite aktiv kanskje. Ser at socialanxietysupport.com også er nevnt. Det finnes også grupper på facebook. Blant annet "Sosial angst" og "Angst & depresjon". Der er det mange i samme situasjon, og selv om det kan føles som man er den eneste som sliter med dette så er det mange rundt omkring som gjør det

Anonymkode: 3526a...490

[AnonymBruker]

Jeg er 28 år og har også slitt mye med sosial angst. Alltid trodd jeg bare var sjenert jeg også.. Men så kom angsten for fullt etter ett tre år langt forhold med en psykopat, hvor jeg bare var inne/hjemme/sammen med han. Jeg brukte flere år på å komme meg på beina igjen, uten noe hjelp. Jeg turte ikke å på butikken, var redd for å møte (gamle) kjente. Jeg så meg alltid over skulderen. Gikk heller i 30min enn å ta bussen. Fikk angst når jeg skulle hente datteren min i barnehagen, følte at alle så på meg og gransket meg eller trodde at noen skulle ringe barnevernet fordi jeg var så "rar". Alltid sammen med andre mennesker, følte jeg meg gransket. Omsider fikk jeg meg en veldig sosial jobb. Jeg hadde lyst å gi opp flere ganger, men arbeidsgiveren min har aldri gitt meg opp. Jeg har vært heldig. Nå merker jeg ikke noe særlig til angst, men er ikke noe glad i store sosiale sammenkomster eller oppmerksomhet, men vil si at jeg fungerer ganske bra i hverdagen. Men tror redningen min var jobben, som har gjort at jeg føler jeg har noe å stå opp for og hvor jeg må møte folk hele tiden 😊

Anonymkode: 0c41b...626

[AnonymBruker]

Jeg har ofte lurt på om jeg har sosial angst fordi jeg syns enkelte situasjoner som andre ikke har noe problem med kan være fryktelig ubehagelige - samlinger på jobb der 10 mann er trykket inn i et lite kontor for å spise kake ect, eller møte kjente på butikken. Men så har jeg ingen problemer med andre situasjoner som feks prate med kunder, gå på fest og smalltalke, snakke med fremmede på reise...Så jeg har konkludert med at jeg ikke vil sykeliggjøre meg selv og kalle det angst for jeg vet at det ikke er så alvorlig at det hemmer meg skikkelig. 

Anonymkode: 0fe1f...831

[AnonymBruker]

Det høres ut som du har relativt mild angst, og iom. at du bare har slitt med dette i 4-5 år syns jeg du bør søke behandling snarest. Det er lett at angst forverrer seg og blir en del av personligheten vår hvis den bare får skure og gå mens man mestrer livet ved å unngå alt man er redd for. Da blir det plutselig mye vanskeligere å ta tak i. 

Anonymkode: ec044...a91

[AnonymBruker]

Jeg har sosial angst og har barn, var faktisk gravid under samtale med psykolog. Ble aldri noe problem eller snakk om den kombinasjonen i det hele tatt  

Anonymkode: 31d8a...f26

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det høres ut som du har relativt mild angst, og iom. at du bare har slitt med dette i 4-5 år syns jeg du bør søke behandling snarest. Det er lett at angst forverrer seg og blir en del av personligheten vår hvis den bare får skure og gå mens man mestrer livet ved å unngå alt man er redd for. Da blir det plutselig mye vanskeligere å ta tak i. 

Anonymkode: ec044...a91

Sånn som meg det. Slitt lenge uten å få hjelp eller oppsøke hjelp, og i tillegg isolert meg masse. Nå holder jeg på å gjøre noe med det, men det tar tid og kommer til å ta mer tid. Allikevel er det ikke umulig, men det er lurt å ta tak i det så kjapt som mulig. Da jeg vokste opp så var det null fokus på sånne ting, og så tok det endel år før jeg innså at jeg trengte hjelp.

Anonymkode: 3526a...490