Gå til innhold

Fremhevede innlegg

Skrevet

Dere som har tatt eller er i ferd med å ta en doktorgrad - jeg vil gjerne høre om dine erfaringer!  Når var det du bestemte deg for det, hva var det som gjorde at du bestemte deg, og hvordan fikk du stipendiatstilling? Hva er bra og dårlig med å være stipendiat, og er du fornøyd med valget? 

Jeg lurer på om jeg ønsker å ta doktorgrad, men jeg er usikker på mange ting; hvor gode sjansene mine er, om jeg egner meg til å være forsker, hvor vanskelig det vil være og hva det krever av meg. Mitt fagfelt er innenfor humaniora, men hører gjerne fra alle uavhengig av fagfelt. 

Anonymkode: 66cc2...748

Videoannonse
Annonse
Skrevet (endret)

Fagfelt: Teknologi

- Bestemte meg etter noen år i jobb. 

- Startet doktogradsstudiet for å få jobbe med mine interesser i en periode, og for å komme dypere inn i faget. Hadde få eller ingen ambisjoner om forskerkarriere ved starten, det var mest at det var en jobb med faglige utfordringer.

- Fikk stilling gjennom søknad i et forskningsprosjekt.

- Bra: Svært nyttig faglig, frihet til å jobbe over tid med egne ideer, reiser/konferanser, jobbe med faglig sterke kollegaer, arbeidet ga mening, godt fagmiljø.

- Dårlig: Litt press for å publisere resultater. Noen perioder med lange dager, men stort sett oppveid av interessante oppgaver. Innen mitt felt er det ikke økonomisk gunstig. Men det er egentlig ingen ting som i etterkant står frem som direkte dårlig.

Etterpå er jeg svært glad for å ha gjort dette. Det var både faglig og personlig utviklende, og nyttig jobbmessig.

Tips: Finn et prosjekt du brenner for og finn en veileder som er interessert i deg og prosjektet du jobber på. Prøv å få publisert resultat tidlig, det er motiverende og gir "drive" i arbeidet.

Endret av Sin(x)
  • Liker 3
Skrevet

Fagfelt: medisin/realfag.

Jobbet først noen år, men måtte si opp jobben ifbm flytting. Hadde egentlig ønsket å ta doktorgrad lenge, men bosted gjorde det vanskelig. Nesten litt overraskende viste det seg at det var muligheter dit vi flyttet. Jeg tok kontakt med han som nå er min veileder, og startet prosessen med å skrive søknad. Det tok vel et halvt års tid, om ikke mer. Mye jobb med litteratursøk, problemstilling, skriving, budsjett, knytte forbindelser med ulike fagmiljøer i inn- og utland etc. Men vi fikk lønn for strevet, søknaden gikk gjennom i forskningsrådet! Hurra! 

Pluss for at det er et privilegium å ta utdanning og lære mer og få betalt for det. Jeg synes det er kjempegøy. Også sosialt med andre stipendiater - hvis du jobber litt for det. 

Minus: Lønn. Og etter 3-4 år er det i gang med runddansen igjen, for å få midler... mye usikkerhet knyttet til akademia.

Jeg er veldig fornøyd med valget, har aldri angrer. Jeg har levert avhandlingen nå, men har ikke disputert. Mulig jeg vil angre når jeg nærmer meg disputas! 😂

Anonymkode: 9f754...0c6

  • Liker 2
Skrevet

Tipsene til Sin(x) er forøvrig veldig gode. Kjemi med veileder og at veileder er interessert og følger opp er veldig viktig. God kommunikasjon er veldig viktig. Når en stipendiat slutter, er det ofte pga dårlig veiledning.

Anonymkode: 9f754...0c6

  • Liker 2
Skrevet

Fagfelt: Økonomi. 

Bestemte med under mastergraden. Jeg foretrekker å jobbe med mer teoretiske enn empiriske problemstillinger. Det følte jeg kunne blitt vanskelig i en annen stilling. Jeg ville lære mer om fagfeltet mitt (og andre fagfelt som overlapper), føler og følte meg ikke i nærheten av å være utlært. Jeg trivdes også godt med undervisning og kunne gjerne tenke meg å fortsett med det.

Stillingen min er finansiert av interne midler, søkte direkte på en stipendiat stilling ved universitetet. Jeg trives veldig godt. Jeg jobber med noe jeg er lidenskapelig opptatt av og begeistra for!  Det er også tungt, ensomt og frustrerende. Indre motivasjon er drivkraft. Lønna er ikke super bra.  Det kan være lange perioder der du jobber mye uten å få resultater. Hadde ikke bytta det bort for alt i verden :)

Anonymkode: d958c...58b

  • Liker 2
Skrevet

Fagfelt: medisin/teknologi

Lekte med tanken gjennom hele studietiden, og da det viste seg å ikke være noen jobbmuligheter var det jo enkelt. En stipendiatstilling ble lagt ut et par måneder før jeg leverte masteren min, så jeg søkte og fikk den før jeg hadde levert master. Jeg lå et par måneder bak klassekameratene mine, så fulgte dem gjennom diverse jobbsøk og stipendiatsøk. Da den ene etter den andre fikk, og jeg satt der med ingenting, kjente jeg veldig på at dette var det jeg ville ha, så da muligheten kom ble jeg glad 😊

Det beste med å være stipendiat er friheten. Jeg får i grunn betalt for å være student, jeg lærer sykt masse hele tiden, men jeg kommer og går mye som jeg selv vil. Kan jobbe hjemme, kan jobbe inn for å ta fri en dag, alt etter hva som skjer. Og det liker jeg godt. Jeg liker og å være i et forskningsmiljø, det er mye kunnskap, og mye gøy lærdom rett og slett. Og jeg liker godt å reise på konferanser og slikt 😊

Det jeg ikke liker er akademia. Hele greia med å tigge om penger, uvissheten rundt arbeid, trynefaktor, nettverksbygging, alt det der er slitsomt. Og siden jeg jobber med data fra mennesker, er det veeeeeeldig mange etiske begrensninger, i mange tilfeller langt ut over det som hadde vært nødvendig. Og jeg har vel egentlig ikke fått så mange venner på jobb, jeg er en i veldig liten gruppe, så det er ikke så mange stipendiater der. Henger mest med forskere og slikt jeg da, noe som selvfølgelig er trivelig, men de er på et veldig annet sted i livet, og det merkes. Jeg skulle ønske det var flere stipendiater der, så jeg fikk mer tilhørighet..

min doktorgrad er lite definert, jeg oppdaget plutselig at folk hadde veldefinerte oppgaver som veileder hadde sagt de skulle gjøre, min er i stor grad basert på mine egne ideer. Hovedveileder tok seg et sabbatsår rett etter at jeg begynte, og det har vært litt vanskelig å få hjelp derfra. Jeg byttet delvis fagfelt, og har måtte lære veldig mye på kort tid. Det har vært tungt, og tidvis kjennes det ut som om det er eksamenstid hele tiden, men jeg vet ikke hva jeg skal lese på. Det er ikke en dans på roser, det skal være sikkert, men det virker som de som har mer definerte oppgaver og tilgjengelige veiledere føler det annerledes. Kjemi med veileder er virkelig kjempeviktig. Jeg har heldigvis en god bi-veileder, som har vært til stor hjelp på mange områder, men kanskje ikke helt nok i forhold til oppgaven 😋

I mitt fagfelt er det vanskelig å få jobb uten doktorgrad. Valget var derfor enkelt for meg. Jeg liker det jeg gjør, jeg liker forskningen min, og jeg liker friheten. Lønna er ikke det helt store, men det er nok til mat på bordet og vel så det. Det er hardt arbeid, og hvis du er uheldig kan det være skikkelig slitsomt. Men jeg tror det er verdt det, og det er veldig gøy å lære mer, så hvis du er motivert til å dykke litt ned i noe spesifikt, så er det en fin mulighet 😊

 

Anonymkode: a7f7d...946

Skrevet

Doktorgrad er veldig oppskrytt og handler i stor grad om status. Selvsagt finnes det oppgaver som er nyttig som senere kan bli brukt i forskning og vitenskap, men veldig mange av disse ender opp nedstøvet i en skuff, og blir aldri tatt frem og aldri brukt til noe. Men studenten får jo sin grad og sin kompetanse da.

Anonymkode: 50fef...8b4

Skrevet
1 time siden, AnonymBruker skrev:

Doktorgrad er veldig oppskrytt og handler i stor grad om status. Selvsagt finnes det oppgaver som er nyttig som senere kan bli brukt i forskning og vitenskap, men veldig mange av disse ender opp nedstøvet i en skuff, og blir aldri tatt frem og aldri brukt til noe. Men studenten får jo sin grad og sin kompetanse da.

Anonymkode: 50fef...8b4

Nei, det handler i størst grad om forskningsinteresse. 

Anonymkode: 70ab6...6cd

  • Liker 1
Skrevet
36 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Doktorgrad er veldig oppskrytt og handler i stor grad om status. Selvsagt finnes det oppgaver som er nyttig som senere kan bli brukt i forskning og vitenskap, men veldig mange av disse ender opp nedstøvet i en skuff, og blir aldri tatt frem og aldri brukt til noe. Men studenten får jo sin grad og sin kompetanse da.

Anonymkode: 50fef...8b4

Jeg er usikker på hva du mener med oppskrytt. Innen mitt felt er det et problem at doktorgrad har for lav status, for det er vanskelig å rekruttere stipendiater på grunn av lav lønn som stipendiat og en oppfattelse at en ikke får noe igjen for studiet i senere arbeid utenfor universitetet. Vi ser etterhvert at industrien ser nytten av å ansette folk med doktorgrad så det er mulig dette endrer seg. Dessuten så er det et dårlig utgangspunkt å starte som stipendiat for å få tittelen, så "status" bør ikke være spesielt viktig i et valg om å starte doktorstudiet.

Innen mange felt blir vel de fleste avhandlinger publisert som artikler i internasjonale tidsskrift, så data og resultat er tilgjengelige for alle. Men det er klart at vi burde gjøre mer for i større grad å synliggjøre og få tatt i bruk mange interessante funn fra avhandlingene.

Målet med å utdanne en doktor innen ett tema er å gi denne personen spisskompetanse, så om vi oppfyller dette så er nytteverdien med doktorgrad utvilsom. Og det er derfor en må ha sin egen faglige utvikling og muligheten for å jobbe med et interessant tema over noen år som hovedfokus for å velge å gå for doktorgrad, og ikke et mål om fremtidig "status" 

 

Anonymkode: c1a8e...34e

Gjest AnonGangerTo
Skrevet

Jeg ble utbrent og sliten på vei til min doktorgrad innen realfag. Disputerte men det fristet aldri til å dra tilbake til den type jobb, selv om jeg er blitt fortalt at jeg er født til å ha den type jobb. Doktorgraden har faktisk stengt alle dørene når jeg har søkt på andre typer jobber, med andre ord, jeg angrer på at jeg fullførte den. Nå vil ingen ansette meg. Bortkastet tid og krefter for min del. 

Skrevet

Bestemte meg under masteroppgaven, søkte flere utlyste stipendiatstillinger og fikk tilbud fra alle. Dessverre mistrives jeg, prosjektet mitt har tatt en retning jeg syns er kjedelig, samtidig som jeg kjenner at jeg har altfor lite kompetanse til å gjøre en god doktorgrad innenfor det som da ble mitt prosjekt. Syns også det er ensomt. 

Hadde jeg kunnet tatt en PhD innenfor samme tema som masteroppgaven, og med samme metode, hadde jeg nok vært storfornøyd. Hadde jo ambisjoner om det, men vips tok prosjektet feil retning og jeg innså ikke det før det var for sent. 

Anonymkode: fa27b...029

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...