Greier ikke å se vektnedgang selv. :(

[AnonymBruker]

Jeg har gått ned 12 kg. Jeg er 175 og hadde en del overvekt, så 12 kg for meg er bare starten. Men jeg har mistet over 10 cm rundt magen og livet. Jeg har gått ned flere størrelser. Før var XL trang og nå bruker jeg XL og noen ganger til og med L. Før kjøpte jeg buksestørrelse 50-52, nå kjøper jeg 46. Jeg trenger ikke kjøpe klær fra "plus" avdelingen, noe som jeg er kjempe glad for fordi det virker som om alle som lager plus klær tenker på de gamle damene og aldri de unge. 

Jeg er kjempe stolt, og jeg er motivert til å fortsette, men jeg trenger å se på vekten, på målebåndet og klesstørrelsene mine. Jeg kan ikke se i speilet og tenke "Wow jeg har gått ned i vekt." Hvorfor kan jeg ikke se det med øynene mine?   
Jeg har lest at de som har spiseforstyrrelser ikke ser hvor syk de ser ut selv, at folk med anoreksia ser seg selv i speilet og tenker at de er tykk. Jeg forsto det aldri, men nå kan jeg egentlig forstå litt bedre. Jeg har ikke spiseforstyrrelse, jeg spiser mat med god samvittighet og går ned i vekt med en sunnere og aktiv livsstil, men jeg forstår at det gå an å ned i vekt uten å se det selv. Jeg ser meg selv i speilet, og jeg ser ut som jeg pleier. Tykk. Magen min ser lik ut, men det har faktisk forsvunnet over 10 cm. 

Er det noen som har samme erfaring? 

Anonymkode: 95d2d...415

[Leo]

Jepp! Jeg er en god del lavere enn deg og har gått ned nesten like mye, men selv om målebåndet og klærne taler sitt tydelige språk føler jeg ikke at det synes noe særlig at jeg har gått ned i vekt. Sannsynligvis gjør det ikke det heller. Det er tross alt ikke snakk om ekstremt mange kilo og noenlunde jevnt fordelt over en hel kropp blir det ikke enorme forskjeller. Men vi får bare fortsette så synes det vel før eller siden!  

[AnonymBruker]

Kjempebra jobba! Jeg holder selv på men kun tatt av 7 kilo til nå. Det er ofte lettest for andre som gjerne ikke ser deg så ofte til å se forskjellen bedre. De du omgås daglig med ser gjerne mindre til det siden det blir en gradvis forandring over tid. Det gjelde nok for oss også. Du kan kanskje se litt bedre forskjellen om du tar på deg gamle klær som nå vil henge litt løst eller legge gamle jeans under nye jeans så ser du forskjellen der også. Evt legge målebåndet på der det var før for å sammenligne med hvor du er nå. Eller du kan se det på bilder når du sammenligner gamle mot nye. Kanskje det kan være en ide til å ta formbilde til eget bruk så du får se nedgangen enda bedre. I og med at du sier det bare er starten så kommer du nok til å se det etterhvert du også. Det gjorde hvertfall jeg, i form av at jeg så at magen ble flatere og kroppen strammere etter en god del trening med styrke.  

Anonymkode: 1f6dd...c0a

[Pringle]

Du har den samme kroppen og du er fremdeles overvektig, så det er ikke så rart. Jeg har selv gått fra fedme til normalvekt og har det samme "problemet". En del av forklaringen (for meg) var at bildet jeg har av "slank" = "normalvekt" = "undervekt". En normalvektig kropp ser faktisk bare "vanlig" ut.

[ajarRun]

Se for deg to tørkeruller. Du setter begge på et sånt fancy stativ man kjøper på Kitchn eller hva faen den slitsomme butikken med kjøkkenræl i grusomme farger (leste en gang at idioter og barn elsker skarpe farger). Den ene rullen putter du i garasjen, mens den andre tar du et og et papir av. 

Den første dagen ser du ingen forskjell, den første uken ser den lik ut, selv etter en måned vil den se tilnærmet lik ut. Først når du henter inn den andre vil du se en stor forskjell. Du selv vil aldri kunne sammenligne deg selv med et tidligere tidspunkt, fordi du har sett den gradvise endringen, men andre vil se den fulle rullen og den mindre rullen.

Et annet poeng er at på en full rull utgjør et papir veldig lite, mens når det blir mindre og mindre igjen vil et papir utgjøre en større forskjell. Det er nesten umulig å se forskjell på 100 og 106 kilo, mens 70 og 64 er kjempeenkelt å se.