Ønsker meg barn nr fire

[AnonymBruker]

Skjønner egentlig ikke hvorfor jeg ikke bare kan være fornøyd nå😅Med tre flotte barn. Og nå som hele familiesituasjonen har blitt så harmonisk og fin.

Alle sover😜Alle spiser. Alle trives i bhg og skole. Jeg har endelig oppdaget meg selv igjen. Og mannen min😍Vi har det så fint nå! Alt er rolig og stabilt. Og vi kan endelig se på ferietid som en faktisk ferie. Ikke bare som en litt hektisk, magisk og ganske slitsom jobb. 

Barna våre er tre, fem og syv.

Vi har god nok plass, og romslig nok økonomi til enda ett barn. Jeg tenker at "godt nok" er et nøkkelord i livet. Og ofte tenker jeg at barna våre hadde hatt godt av å dele livet sitt med enda en til. Og kjenne enda litt til på hvordan et hjem fylt av unger og mas og kjærlighet, blir et hjem fylt av enda mer tilhørighet og omsorg. Uten så mye plass til egoismen og individualismen vi som samfunn har satt øverst på pallen i så mange år. Jeg tenker at det i sin helhet er sunt med flere søsken, både for barna og oss foreldre. 

Jeg elsker å dra på minstebarnet en rosa ullgenser som både søster og bror har brukt før. Og jeg elsker å se de tre skape sine unike men sammensveisede liv, parallellt og sammen, i vårt hjem. Jeg kunne sikkert bært frem ti stykker til, om bare tiden hadde strukket til.

Men så kommer det en tid da man faktisk må innse at en periode av livet er over. De små barna kan jo ikke fortsette å poppe frem i all evighet. Jeg kan ikke strekke denne, akk så meningsfylte, delen av livet mitt ut i det uendelige. 

Eller kan jeg faktisk ønske meg en til. Bare litt til magi. Bare denne siste gangen?😍

Men så sparker virkeligheten meg i rumpa, og stiller meg alle disse spørsmålene😛

Er det grådighet? og ønsket om å aldri forlate en sånn nydelig tilstand som en småbarnsmor befinner seg i, er det helt uforståelig?

Og kroppen min da, vil den orke enda en ny runde med kvalme, graviditet og fødsel? 

Vil mannen min orke enda ett år fylt av enorme mengder følelser og mest sannsynlig store dammer av tårer (av alle sorter)??

Vil barna tåle at min oppmerksomhet deles i fire?

Jeg er jo klar over at disse spørsmålene kun er mine å besvare.. Men kanskje, kanskje, er det noen som har bært på noen av disse tankene før meg, og tatt et valg, likt dette over, før meg?

😊😊

Anonymkode: f40ce...0ad

[AnonymBruker]

Fra min side blir jeg nesten irritert av å lese sånt😛 jeg ønsker meg barn nr 2 men mannen vil ikke. 

Anonymkode: d279a...c42

[AnonymBruker]

Du kan da om du vil. Kvinner før fikk da både 10 og 12 barn. Hvorfor skal ikke du få 4? Om alle barna til nå har vert friske og fine, så gjør jo det ingen ting med en til.

Anonymkode: 7ffb1...713

[AnonymBruker]

28 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Fra min side blir jeg nesten irritert av å lese sånt😛 jeg ønsker meg barn nr 2 men mannen vil ikke. 

Anonymkode: d279a...c42

Hvorfor blir du irritert??

Anonymkode: f40ce...0ad

[ViljaH]

Kjør på!

[Zienna]

Om mannen din ønsker det samme, og dere har tid og rom nok, så er det jo ikke noe problem   For hver og en skal følges opp, og det krever innsats.  Er dere klar for det, så let og

[AnonymBruker]

Jeg har fire, og det hadde jeg neppe valgt om igjen.....

Livet var så fantastisk etter nummer tre, og alt dette forandret seg ved nummer fire. Det har vært noen ufattelig slitsomme år, og det har vært langt mellom de gylne øyeblikkene. Utfordringen er at når de største vokser til, så krever de oss foreldre på en helt annen måte. Det er ikke bare rene klær, mat, kos og trøst som gjelder - for det er jo egentlig verdens enkleste behov å dekke

De skal gjerne transporteres til aktiviteter, noen også til venner. Fire foreldre møter på en uke, fire konferanser på en uke, 8-12 treninger på en uke, utallige runder med vaskemaskinen. Middagen må utgå fordi to unger må kjøres på aktiviteter, og så var det et møte på skolen, kake til den basaren og de loddene som skulle vært solgt....

Vi velger selvsagt selv hvor mye vi ønsker å være til stede, og hvor langt vi strekker oss for barna våre. Men uten den siste, så hadde hverdagen vår vært MYE enklere.

Nå har det gått noen år, og vi angrer selvsagt ikke på at det ble fire. Men livet vårt har blitt et helt annet enn vi så for oss, og for barna sin del, så tror jeg det betyr lite at de er fire og ikke tre (eller to). Mannen min og jeg har vært to og fire, og jeg vil nok påstå at den av oss som var bare to, har fått med seg det beste søskenforholdet og familiebåndet.

Og bare så det er nevnt, når eldste barnet kom litt opp i tenårene, så angret jeg på ALLE barna mine! Da kom bekymringer og katastrofetanker verre enn noen gang! Først da gikk det opp for meg at å få barn faktisk er risikosport - alt kan skje!!!! Plutselig forstår jeg veldig godt de som velger å ikke føde barn inn i dagens samfunn, de har skjønt noe jeg aldri skjønte selv før nylig  

(Jeg håper virkelig at alle skjønner at jeg elsker barna mine over alt på jord, og selvsagt ikke ville vært uten en eneste en av de).

Anonymkode: 76ad4...435

[brownbrown]

tviler på din mann gidder. 4 barn er mye 

[tannfortunge]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har fire, og det hadde jeg neppe valgt om igjen.....

Livet var så fantastisk etter nummer tre, og alt dette forandret seg ved nummer fire. Det har vært noen ufattelig slitsomme år, og det har vært langt mellom de gylne øyeblikkene. Utfordringen er at når de største vokser til, så krever de oss foreldre på en helt annen måte. Det er ikke bare rene klær, mat, kos og trøst som gjelder - for det er jo egentlig verdens enkleste behov å dekke

De skal gjerne transporteres til aktiviteter, noen også til venner. Fire foreldre møter på en uke, fire konferanser på en uke, 8-12 treninger på en uke, utallige runder med vaskemaskinen. Middagen må utgå fordi to unger må kjøres på aktiviteter, og så var det et møte på skolen, kake til den basaren og de loddene som skulle vært solgt....

Vi velger selvsagt selv hvor mye vi ønsker å være til stede, og hvor langt vi strekker oss for barna våre. Men uten den siste, så hadde hverdagen vår vært MYE enklere.

Nå har det gått noen år, og vi angrer selvsagt ikke på at det ble fire. Men livet vårt har blitt et helt annet enn vi så for oss, og for barna sin del, så tror jeg det betyr lite at de er fire og ikke tre (eller to). Mannen min og jeg har vært to og fire, og jeg vil nok påstå at den av oss som var bare to, har fått med seg det beste søskenforholdet og familiebåndet.

Og bare så det er nevnt, når eldste barnet kom litt opp i tenårene, så angret jeg på ALLE barna mine! Da kom bekymringer og katastrofetanker verre enn noen gang! Først da gikk det opp for meg at å få barn faktisk er risikosport - alt kan skje!!!! Plutselig forstår jeg veldig godt de som velger å ikke føde barn inn i dagens samfunn, de har skjønt noe jeg aldri skjønte selv før nylig  

(Jeg håper virkelig at alle skjønner at jeg elsker barna mine over alt på jord, og selvsagt ikke ville vært uten en eneste en av de).

Anonymkode: 76ad4...435

Meget klokt innlegg.

At kvinner "i alle tider" har fått mange barn kan virkelig ikke sammenlignes med samfunnet her i Norge slik vi lever nå. Før var barna arbeidskraft og med høy barnedødelighet levde under halvparten av dem opp. Det var ikke snakk om at alle skulle følges opp slik foreldre følger opp barna sine i dag. Etter konfirmasjonen var det vanlig å flytte hjemmefra. Man trenger ikke gå hundrevis av år tilbake heller, å ha fire barn i 1970 var ingenting sammenlignet med innsatsen det kreves i dag. I tillegg jobber de fleste kvinner nå, du trenger ikke gå mange tiår tilbake før kvinner stort sett var hjemmeværende og brukte store deler av dagen på å stelle huset, vaske klær (som var meget tungt arbeide før) osv osv. De satt slett ikke på gulvet og lekte med barna sine dagen lang.

[AnonymBruker]

17 minutter siden, tannfortunge skrev:

Meget klokt innlegg.

At kvinner "i alle tider" har fått mange barn kan virkelig ikke sammenlignes med samfunnet her i Norge slik vi lever nå. Før var barna arbeidskraft og med høy barnedødelighet levde under halvparten av dem opp. Det var ikke snakk om at alle skulle følges opp slik foreldre følger opp barna sine i dag. Etter konfirmasjonen var det vanlig å flytte hjemmefra. Man trenger ikke gå hundrevis av år tilbake heller, å ha fire barn i 1970 var ingenting sammenlignet med innsatsen det kreves i dag. I tillegg jobber de fleste kvinner nå, du trenger ikke gå mange tiår tilbake før kvinner stort sett var hjemmeværende og brukte store deler av dagen på å stelle huset, vaske klær (som var meget tungt arbeide før) osv osv. De satt slett ikke på gulvet og lekte med barna sine dagen lang.

Så du mener at nå når vi bruker langt mindre tid på husarbeid og kan bruke langt mer tid på barna, så er vi mindre i stand til å ta oss av flere barn?

Anonymkode: 672ee...95f

[tannfortunge]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Så du mener at nå når vi bruker langt mindre tid på husarbeid og kan bruke langt mer tid på barna, så er vi mindre i stand til å ta oss av flere barn?

Anonymkode: 672ee...95f

Hvis det var slik du leste innlegget mitt er det din rett.

[asterix]

Det var da voldsomt til krisemaksimering av flere her. 4 barn er da virkelig ikke så voldsomt mye selv i våre dager. Hvis dere begge føler at dere har lyst og kapasitet så er det jo bare å kjøre på. 

[tannfortunge]

2 minutter siden, asterix skrev:

Det var da voldsomt til krisemaksimering av flere her. 4 barn er da virkelig ikke så voldsomt mye selv i våre dager. Hvis dere begge føler at dere har lyst og kapasitet så er det jo bare å kjøre på. 

Nei, men det krever som regel en ny bil og mye innsats mtp oppfølging. Cluet er vel at man bør tenke seg nøye om og vurdere om man har kapasiteten til det.

[asterix]

Akkurat nå, tannfortunge skrev:

Nei, men det krever som regel en ny bil og mye innsats mtp oppfølging. Cluet er vel at man bør tenke seg nøye om og vurdere om man har kapasiteten til det.

TS har jo allerede 3, og 4 er ikke noen revolusjonerende forskjell fra 3 for de aller fleste. De fleste familier har jo også allerede to biler og med klokt valg av bilstoler får man plass til 4 barn i en vanlig 5 -seter om man må ha med alle alene, og man kan bruke to biler når hele familien skal avgårde. 

[tannfortunge]

7 minutter siden, asterix skrev:

TS har jo allerede 3, og 4 er ikke noen revolusjonerende forskjell fra 3 for de aller fleste. De fleste familier har jo også allerede to biler og med klokt valg av bilstoler får man plass til 4 barn i en vanlig 5 -seter om man må ha med alle alene, og man kan bruke to biler når hele familien skal avgårde. 

Leste du innlegget jeg siterte i svaret mitt?

Jeg prøver ikke å få TS til å la være å få barn, men det er greit å realitetsorientere seg litt midt oppi lysten på enda et barn. Påstanden din at de fleste familier har to biler er feil og dessuten er det gjerne greit å ha muligheten til å få med seg hele familien i en bil, mtp at det ikke alltid er slik at foreldre kan kjøre rundt i tospann.

https://www.toi.no/getfile.php/mmarkiv/Forskningsprogram/RVU/Faktaark-RVU 2009-Bilhold og bilbruk.pdf

Endret 16. januar 2017 av tannfortunge

[AnonymBruker]

29 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så du mener at nå når vi bruker langt mindre tid på husarbeid og kan bruke langt mer tid på barna, så er vi mindre i stand til å ta oss av flere barn?

Anonymkode: 672ee...95f

Hun nevnte noe med 100% jobb også...

Anonymkode: 2e52b...778

[marsiglia]

Jeg kommer også fra en familie med fire barn og både min mann og jeg vil ha fire. Syns jeg leser så mye negativt rundt om i forumene om å ha flere enn tre barn.

Jeg husker ikke å ha blitt kjørt overalt. Jeg brukte sykkel, og jeg gikk på de fritidsaktivitene som var i nærområdet. I skolealder gikk jeg dit med venninner. Om det var skiaktivitet og liknende med utstyr ble jeg kjørt, men vi samarbeidet og foreldre byttet på kjøre med full bil. Da jeg ble eldre enn 16 gikk jeg selv og la igjen skiutstyr på fjellet. 

Bortsett fra noen foreldresamtaler noen ganger i året og noen avslutninger så er det ikke så mye en må være med på.

Det er sikkert mye jeg ikke har fått mulighet til å gjort, men forstår ikke hvorfor barna skal bli så ekstremt dullet med. Blir man meldt til barnevernet om barnet ikke går i fire ulike fritidsaktiviteter ukentlig?

Her vi bor er alt nærme. Og det gir oss kanskje en fordel? Er det ingen med positive erfaringer når det gjelder fire + barn?

[asterix]

3 minutter siden, tannfortunge skrev:

Leste du innlegget jeg siterte i svaret mitt?

Jeg prøver ikke å få TS til å la være å få barn, men det er greit å realitetsorientere seg litt midt oppi lysten på enda et barn. Påstanden din at de fleste familier har to biler er feil.

https://www.toi.no/getfile.php/mmarkiv/Forskningsprogram/RVU/Faktaark-RVU 2009-Bilhold og bilbruk.pdf

Det er jo oppimot halvparten av alle husholdninger som har to biler, og om du hadde undersøkt familier med 3 barn ville du nok sett at de fleste av disse allerede har to biler eller en bil med plass til flere enn akkurat familiemedlemmene pr i dag.

Jeg svarte forøvrig ikke på noe innlegg du har skrevet hvor du har sitert noe som helst. Det var du som svarte på mitt generelle innlegg om at flere her krisemaksimerer i forhold til det å få et barn til når man allerede har 3.

[tannfortunge]

Akkurat nå, asterix skrev:

Jeg svarte forøvrig ikke på noe innlegg du har skrevet hvor du har sitert noe som helst. Det var du som svarte på mitt generelle innlegg om at flere her krisemaksimerer i forhold til det å få et barn til når man allerede har 3.

Det skrev jeg heller ikke. Jeg lurte på om du hadde lest innlegget jeg siterte i mitt første svar i tråden, som var meget bra skrevet.

11 minutter siden, tannfortunge skrev:

Leste du innlegget jeg siterte i svaret mitt?

 

[asterix]

7 minutter siden, tannfortunge skrev:

Det skrev jeg heller ikke. Jeg lurte på om du hadde lest innlegget jeg siterte i mitt første svar i tråden, som var meget bra skrevet.

Den moren du siterte ville nok sannsynligvis stresset for mye med bare de 3 også når de ble eldre, selv om nr. 4 aldri hadde kommet. Når hun blant annet nevner foreldresamtalene og foreldremøte er som om det skjer hver uke så er det jo tydelig at hun lar seg stresse av lite.

Endret 16. januar 2017 av asterix