Dystymi

[AnonymBruker]

Er det noen her som har diagnosen dystymi?

Hvordan fungerer du i dagliglivet? Fungerer du bra i jobb/studier? Er det noe som har gjort deg bedre (medisiner, behandling, kosthold?).

Jeg har dystymi, og det føles som jeg har hatt det hele livet. Er ofte mer deprimert enn det som beskrives av symptomene på dystymi også.

Anonymkode: 82869...49e

[AnonymBruker]

Ja, jeg har fått den diagnosen.

Fungerer helt greit. Har sosial angst i tillegg så det er den som hemmer meg mest. Studerer nå, og det har gått greit. Kan merke at det er litt vanskelig å komme i gang med ting og konsentrere seg til tider. Jeg har både perioder hvor depresjonen er verre og perioder hvor den er bedre.

Har ikke funnet noe som har fungert mot det, men det var lite fokus på det da jeg fikk diagnosen og nå går jeg til ny psykolog og det har ikke kommet opp enda.

Anonymkode: e0701...dce

[AnonymBruker]

Er det dystoni du tenker på?

Anonymkode: f72a9...33e

[tannfortunge]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er det dystoni du tenker på?

Anonymkode: f72a9...33e

Dystymi: http://oslo-psykologene.no/behandling-av-depresjon/hva-er-dystymi

Dystoni: http://www.dystoni.no/om-dystoni/hva-er-dystoni

[AnonymBruker]

Dystymi er vel mer et symptom/symptomkompleks enn en diagnose.

Anonymkode: baa27...1d7

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Dystymi er vel mer et symptom/symptomkompleks enn en diagnose.

Anonymkode: baa27...1d7

Ok,trodde det var en diagnose, men forstod ikke helt siden det ikke var mye vi snakket om det da jeg fikk vite at jeg hadde det.

Anonymkode: e0701...dce

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dystymi er vel mer et symptom/symptomkompleks enn en diagnose.

Anonymkode: baa27...1d7

Det er en diagnose. Akkurat som sosial angst er en diagnose. 

Anonymkode: 82869...49e

[AnonymBruker]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja, jeg har fått den diagnosen.

Fungerer helt greit. Har sosial angst i tillegg så det er den som hemmer meg mest. Studerer nå, og det har gått greit. Kan merke at det er litt vanskelig å komme i gang med ting og konsentrere seg til tider. Jeg har både perioder hvor depresjonen er verre og perioder hvor den er bedre.

Har ikke funnet noe som har fungert mot det, men det var lite fokus på det da jeg fikk diagnosen og nå går jeg til ny psykolog og det har ikke kommet opp enda.

Anonymkode: e0701...dce

Jeg har også sosial angst i tillegg, er nok den som er mest til hinder for meg i hverdagen og. Vil ikke si jeg fungerer helt greit med disse to diagnosene, jeg fungerer veldig dårlig for det meste. Så vi er forskjellige selv om vi har samme diagnoser.  

Anonymkode: 82869...49e

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har også sosial angst i tillegg, er nok den som er mest til hinder for meg i hverdagen og. Vil ikke si jeg fungerer helt greit med disse to diagnosene, jeg fungerer veldig dårlig for det meste. Så vi er forskjellige selv om vi har samme diagnoser.  

Anonymkode: 82869...49e

Kanskje en liten overdrivelse at jeg fungerer greit, men jeg fungerer ok i forhold til før. Jeg studerer og prøver å gjøre noe med livet mitt og jobbe med utfordringene mine. Ikke enkelt, men jeg har det mye bedre nå enn før.

Anonymkode: e0701...dce

[Sulosi]

Tråden er ryddet i hht følgende regel:

Sitat

Det er ikke tillatt å signere som helsepersonell/yrkestitler innenfor helsesektoren i tråder som omhandler sykdom, medisinering, dosering og lignende. Dette gjelder sykepleiere, leger, psykologer, farmasøyter eller annet helsepersonell, samt personer som er under utdanning i disse yrkene. Det er ikke tillatt å diskutere dosering av medisiner. Se utfyllende forklaring her.

Mvh Sulosi, mod.

[AnonymBruker]

Ser det ble slettet, men lurte på hva som mentes med at dystymi er en tung diagnose?

Jeg føler ikke diagnosen passer helt til meg. Hvis jeg er deprimert i flere uker, er det ikke en vanlig depresjon jeg har da? Jeg skjønner meg ikke helt på diagnosen dystymi. Jeg har vært "nedfor" lenge, og det er en normal-tilstand for meg, det føles som jeg har vært sånn hele livet når jeg tenker etter. Er ofte glad også, men det varer ikke så lenge før det blir mørkt igjen. Har hele tiden episoder hvor alt er veldig tungt. For en stund siden var jeg ikke ute av leiligheten på 3 uker, lå bare i sengen. Orker ikke tanken på at jeg skal leve sånn helt til jeg er gammel og dør, og når jeg googler er alt jeg finner at dystymi er kronisk og vanskelig å behandle. Skal jeg være sånn her resten av livet så har jeg ikke så mye å se fram til. 

http://apps.who.int/classifications/icd10/browse/2016/en#/F34.1 

Dysthymia

A chronic depression of mood, lasting at least several years, which is not sufficiently severe, or in which individual episodes are not sufficiently prolonged, to justify a diagnosis of severe, moderate, or mild recurrent depressive disorder (F33.-).

Depressive:

• neurosis
• personality disorder

Neurotic depression

Persistent anxiety depression

Excl.:

anxiety depression (mild or not persistent) (F41.2)

Anonymkode: 82869...49e

[AnonymBruker]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kanskje en liten overdrivelse at jeg fungerer greit, men jeg fungerer ok i forhold til før. Jeg studerer og prøver å gjøre noe med livet mitt og jobbe med utfordringene mine. Ikke enkelt, men jeg har det mye bedre nå enn før.

Anonymkode: e0701...dce

Ok. Jeg studerer også. Har brukt mange forsøk på å få det til, men blir ferdig med en bachelorgrad i år. Det er det eneste som holder meg gående nå, at jeg må bli ferdig på normert tid. Har alt fokuset på studiene, så jeg har ikke fått til å gå i behandling enda.

Hva er det som har endret seg hos deg, når du sier at du har det mye bedre nå enn før - at du studerer, og jobber med problemene dine? Går du til behandling?

Anonymkode: 82869...49e

[AnonymBruker]

Det regnes ikke som en tung diagnose men ringvirkningene av den kan bli store for livsførselen til den enkelte. 

Jeg har diagnosen, men er medisinert og regner med å være det resten av livet, depresjon og vonde tanker er helt borte. Sammen med samtaleterapi har det gjort underverker. 

Anonymkode: 04557...586

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ok. Jeg studerer også. Har brukt mange forsøk på å få det til, men blir ferdig med en bachelorgrad i år. Det er det eneste som holder meg gående nå, at jeg må bli ferdig på normert tid. Har alt fokuset på studiene, så jeg har ikke fått til å gå i behandling enda.

Hva er det som har endret seg hos deg, når du sier at du har det mye bedre nå enn før - at du studerer, og jobber med problemene dine? Går du til behandling?

Anonymkode: 82869...49e

Jeg har også brukt mange forsøk på å få det til, men har nettopp begynt igjen nå.

Det er vel det at jeg har gått og mistrivdes ganske lenge, og det at jeg endelig får gjøre noe jeg har ønsket lenge gjør jo at jeg har fått det bedre. Prioriterer behandling siden jeg ikke håndterer alt så veldig godt alene. Dystymien har ikke kommet opp i behandlingen,men ikke så lenge siden jeg begynte å gå der og jeg har ikke nevnt det selv.

Anonymkode: e0701...dce

[AnonymBruker]

På 15. januar 2017 den 21.51, AnonymBruker skrev:

Det regnes ikke som en tung diagnose men ringvirkningene av den kan bli store for livsførselen til den enkelte. 

Jeg har diagnosen, men er medisinert og regner med å være det resten av livet, depresjon og vonde tanker er helt borte. Sammen med samtaleterapi har det gjort underverker. 

Anonymkode: 04557...586

Skjønner. Er det SSRI du tar? Jeg fikk Cipralex, men valgte å ikke ta de pga. frykt for fysiske bivirkninger, og frykt for å bli flat i humøret. 
 

På 16. januar 2017 den 0.08, AnonymBruker skrev:

Jeg har også brukt mange forsøk på å få det til, men har nettopp begynt igjen nå.

Det er vel det at jeg har gått og mistrivdes ganske lenge, og det at jeg endelig får gjøre noe jeg har ønsket lenge gjør jo at jeg har fått det bedre. Prioriterer behandling siden jeg ikke håndterer alt så veldig godt alene. Dystymien har ikke kommet opp i behandlingen,men ikke så lenge siden jeg begynte å gå der og jeg har ikke nevnt det selv.

Anonymkode: e0701...dce

Ok. Det er bra at du får til å gå i behandling og studere. Fikk du diagnosen dystymi hos en annen behandler, siden det ikke har kommet opp der du går nå? (Lurer på om du har prøvd behandling tidligere, og avsluttet den).

Jeg sluttet nemlig på DPS etter jeg fikk diagnosene, men skal prøve behandling igjen når jeg er ferdig med studiet. Håper de tar meg inn igjen, eller så må jeg gå til privat psykolog. 

Anonymkode: 82869...49e

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Skjønner. Er det SSRI du tar? Jeg fikk Cipralex, men valgte å ikke ta de pga. frykt for fysiske bivirkninger, og frykt for å bli flat i humøret. 
 

Ok. Det er bra at du får til å gå i behandling og studere. Fikk du diagnosen dystymi hos en annen behandler, siden det ikke har kommet opp der du går nå? (Lurer på om du har prøvd behandling tidligere, og avsluttet den).

Jeg sluttet nemlig på DPS etter jeg fikk diagnosene, men skal prøve behandling igjen når jeg er ferdig med studiet. Håper de tar meg inn igjen, eller så må jeg gå til privat psykolog. 

Anonymkode: 82869...49e

Ja, fikk diagnosen hos en annen behandler. Behandlingen fokuserte lite på dystymien. Det var egentlig bare noe som kom opp da behandler fortalte meg om det. Behandlingen fokuserte på sosial angst og behandling ble avsluttet siden jeg ble bedre.

Begynte i behandling igjen da jeg begynte å studere siden jeg ville ha ekstra støtte til å håndtere alt mulig som dukker opp.

Jeg har egentlig ikke tenkt så mye på at jeg har dystymi. Alle symptomene er bare så vanlig for meg at jeg ikke tenker på at det er noe unormalt å ha det sånn. Nå lurer jeg jo på hvordan en uten dystymi har det. Lenge siden jeg virkelig har følt meg deprimert også, og jeg kan ha perioder hvor jeg føler meg glad. Mulig jeg skal nevne det for behandler en gang og se hva hun synes.

Jeg vil tro at det er mulig å komme tilbake til behandling på dps. Fikk i hvert fall beskjed da jeg sluttet at det ikke var vanskelig å få komme tilbake.

Anonymkode: e0701...dce

[AnonymBruker]

Jeg har dystymi og sosial angst.

Egentlig er sosial angst det verste og er det som hemmer meg mest. Men nå på vinteren er depresjonen verre. Jeg har liksom en vinterdepresjon på toppen av alt det vanlige. På sommeren kan jeg gå en tur i naturen eller sykle i marka og jeg har mange fine dager, selv om jeg er ensom. På vinteren er det mørkt, jeg er trøtt og sliten og har søvnvansker og ingenting å finne på. Har ingen energi til noe. 

Jeg gikk noen år på Cipralex, prøvde så Zoloft som jeg hadde forferdelige bivirkninger av, så prøvde jeg Effexor og gikk tilbake til Cipralex... Jeg har ikke brukt medisin på flere år nå, men har en legetime i morgen hvor jeg vil spørre om å begynne på Cipralex igjen. Jeg var fremdeles deprimert når jeg gikk på medisiner, men jeg var i alle fall mer sosial, derfor jeg vil prøve den igjen nå.

Jeg gikk også til terapi i mange år, men følte jeg ikke ble tatt på alvor og hadde ingen hjelp av den. Håper jeg kan få en bedre behandler i fremtiden... Fikk inntrykk av at jeg var gørr kjedelig. De møter sikkert hundrevis av pasienter med angst og depresjon og jeg var bare en av mange de måtte komme gjennom på ukas liste. Hadde flere behandlere oppgjennom årene, og hadde ikke god kjemi med noen av dem. Følte jeg bare snakket til en vegg og fikk ingenting tilbake.

Dystymi er kronisk depresjon, så jeg fikk uføretrygd i ung alder.  For dårlig til å jobbe eller studere, mest pga sosial angst. Etter det var NAV fornøyd og jeg fikk ingen oppfølging av psykolog og siden jeg har sosial angst, tok jeg heller ikke kontakt for å få hjelp. Før nå, flere år seinere. Jeg bestilte legetime i fylla på nettet og gruer meg som FAEN, men jeg vet det er det riktige å gjøre. Dystymien og depresjonen er tålelig, men det er sosial angst som er marerittet. Å være trist og sliten er en ting, å skjelve av angst, stamme og svette for å snakke til resepsjonen hos legesenteret og sitte på venterommet er langt verre. Gruer meg!  

 

Anonymkode: b5888...dfb

[AnonymBruker]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har dystymi og sosial angst.

Egentlig er sosial angst det verste og er det som hemmer meg mest. Men nå på vinteren er depresjonen verre. Jeg har liksom en vinterdepresjon på toppen av alt det vanlige. På sommeren kan jeg gå en tur i naturen eller sykle i marka og jeg har mange fine dager, selv om jeg er ensom. På vinteren er det mørkt, jeg er trøtt og sliten og har søvnvansker og ingenting å finne på. Har ingen energi til noe. 

Jeg gikk noen år på Cipralex, prøvde så Zoloft som jeg hadde forferdelige bivirkninger av, så prøvde jeg Effexor og gikk tilbake til Cipralex... Jeg har ikke brukt medisin på flere år nå, men har en legetime i morgen hvor jeg vil spørre om å begynne på Cipralex igjen. Jeg var fremdeles deprimert når jeg gikk på medisiner, men jeg var i alle fall mer sosial, derfor jeg vil prøve den igjen nå.

Jeg gikk også til terapi i mange år, men følte jeg ikke ble tatt på alvor og hadde ingen hjelp av den. Håper jeg kan få en bedre behandler i fremtiden... Fikk inntrykk av at jeg var gørr kjedelig. De møter sikkert hundrevis av pasienter med angst og depresjon og jeg var bare en av mange de måtte komme gjennom på ukas liste. Hadde flere behandlere oppgjennom årene, og hadde ikke god kjemi med noen av dem. Følte jeg bare snakket til en vegg og fikk ingenting tilbake.

Dystymi er kronisk depresjon, så jeg fikk uføretrygd i ung alder.  For dårlig til å jobbe eller studere, mest pga sosial angst. Etter det var NAV fornøyd og jeg fikk ingen oppfølging av psykolog og siden jeg har sosial angst, tok jeg heller ikke kontakt for å få hjelp. Før nå, flere år seinere. Jeg bestilte legetime i fylla på nettet og gruer meg som FAEN, men jeg vet det er det riktige å gjøre. Dystymien og depresjonen er tålelig, men det er sosial angst som er marerittet. Å være trist og sliten er en ting, å skjelve av angst, stamme og svette for å snakke til resepsjonen hos legesenteret og sitte på venterommet er langt verre. Gruer meg!  

 

Anonymkode: b5888...dfb

Selv gikk jeg også på cipralex i mange år, men har nå byttet over til brintellix og har bedre utbytte av det, Ville bare tipse deg om det.. Det er en nyere og veldig god medisin.

Anonymkode: 6a1c8...a6f

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Selv gikk jeg også på cipralex i mange år, men har nå byttet over til brintellix og har bedre utbytte av det, Ville bare tipse deg om det.. Det er en nyere og veldig god medisin.

Anonymkode: 6a1c8...a6f

Aldri hørt om den medisinen. Men finner ingenting om at den brukes for å behandle angst? https://en.wikipedia.org/wiki/Vortioxetine

Jeg har gått på Cipralex i mange år og bivirkningene varte bare i de første ukene, så jeg føler det er en trygg medisin for meg. 

Anonymkode: b5888...dfb

[AnonymBruker]

Hei annonymbruker og lider av dystymi. Jeg har også dystymi, angst og moderat depresjon og på toppen fått.pstd symptomer. Funger ikke i jobb. Enda. Målet er å jobbe. Medisinert på Venlafaxin snart nede i 150mg. Har vært oppi 225mg. Jeg er veldig opp og ned. Påvirkes av ytre forhold. Beskytter meg for støy og lyder. Tåler lite forandringer. Sliter med hetetokter uten fysisk aktivitet. Fungerer til hjemmebruk med 2 barn såvidt pdd. Har lite planer i kalender kun behandlingstimer hver uke el annen hver etter formen og behov. Er mye deprimert, men også glade dager i allefall timer. Sover mye pga tretthet og sliten oftes. Men jeg klager ikke. Jeg har vært mye verre. Nå er det 4 år siden jeg ble syk første gang. Jeg er ikke i jobb nå, men på AAP. Jeg vil gjerne tilbake i jobb og fungere som før det er mitt største ønske. Ønsker deg alt godt og husk mange lever nok mye bedre med dystymi enn meg med flere tilleggs diagnoser. Lykke til ønskes fra meg. 

Anonymkode: c2541...9d0