Hvordan mentalt godta et normalt kosthold?

[LotteLing]

Hei! 

Jeg har lenge slitt med mat og kropp, på den måten at jeg er ekstremt fiksert på vekten min og hvordan kroppen min ser ut. Over flere år har jeg konstant under-spist (med unntak av ferier), og jeg begynner virkelig å kjenne konsekvensene av dette nå. Jeg har et utviklet et ekstremt usunt forhold til mat, og prøver ofte å spise så lite og sunt som jeg kan. 

Av dette har jeg blitt tynnere (jeg har vært på et platå i over 1 år nå, 175 cm og 60-63 kg), utrolig sliten og trøtt (spesielt om vinteren) og må dra meg selv på trening. Jeg er ofte trist og ufornøyd, og bekymrer meg veldig mye. Jeg har skikkelig kontroll-freak tendenser, og blir lett stresset.
Jeg har en sunn vekt, og jeg vet at jeg ikke har noen grunn til å bekymre meg over kroppen min. Kjæresten min og vennene mine sier jeg ser bra ut, og ingen syntes jeg skal gå ned mer i vekt. Samtidig når jeg ser meg i speilet så ser jeg alt jeg ikke liker, og klarer ikke å fokusere på noe annet. 

Jeg er lei av å hele tiden bekymre meg over hva jeg spiser, og hele tiden bekymre meg om at jeg ikke ser bra nok ut. Jeg har i de siste dagene tvunget meg selv til å spise hva jeg mener er 'normale' porsjoner, og det har vært utrolig skummelt og jeg er alltid redd for å se meg selv i speilet om morgenen.. Kroppen min prøver å si ifra om at det er nok nå, men har til og med tenkt på å legge meg under kniven for å gå enda mer ned i vekt og jeg blir helt oppgitt av meg selv over at jeg en gang kan tenke tanken på det. 

Er det noen andre her som har opplevd dette, eller kanskje har det slik med seg selv? Jeg er så livredd for å ha gjort skade på forbrenningen min slik at jeg kommer til å legge på meg med et vanlig og variert kosthold selv om jeg trener 3-4 dager i uken. 

Hva kan jeg gjøre for å overkomme dette? Jeg har en ekstremt støttende og fantastisk kjæreste, men vi bor dessverre ikke i samme land for øyeblikket. Jeg føler ikke jeg kan snakke med mine foreldre om dette, fordi jeg ikke vil at de skal bekymre seg, spesielt fordi jeg snart skal flytte utenlands og vil ikke at de skal føle seg hjelpeløs.

Skal jeg bare presse på videre slik jeg har gjort de siste dagene? Setter stor pris på tips, hjelp og oppmuntrende ord.. 

- Jente (20) 

[AnonymBruker]

Heisann! Forbrenningen blir alltid normail igjen. Jeg hadde anoreksi(2år) og var redd forbrenningen var ødelagt. Så fikk jeg en annen spise forstyrrelse og spiste for mye og la masse på meg. Så slanket jeg meg på en usunn måte med å spise ALT for lite!! Gikk ned 15 kg. Nå er jeg normal vektig. Mbi mer mot undervekt enn overvekt. Mbi på 21. 

I 6 mnd har jeg spist vanlig sånn som alle andre og ikke tenkt og stresset med sunn mat men spist normalt. Skive, vanlig norsk middag og snop i helgene. Ikke gått opp. Jeg aner ikke hvor mye kalorier jeg spiser for måtte slutte med sånt. Nå står jeg på samme vekt hele tiden. Har til og med gått ned 2 kg. Rutiner!!! Det hjelper kjempe masse

Jeg sluttet med sukker i 1 mnd fordi jeg var så avhengig av sukker! NAM liksom. Da sluttet kroppen å være avhengig av sukker. Grønnsaker og frukt smakte himmelsk for en gangs skyld. Når man begynner å spise sukker igjen tåler magen ikke så mye og du vil ikke ha mye heller. Og man får en så god følelse av å ikke ha lyst på dritt mat. 

Bare av 1-2 mnd uten sukker :D anbefales på det sterkeste. Jeg spiste feks toro tomat suppe som har noen gram sukker i seg? Det skal gå helt OK med sånne mat varer. Men rutiner er super viktig i alt dette! :D 

Anonymkode: 4c735...d46

[AnonymBruker]

Jeg antar at du spiser sånn "sunnhetsmat" og vil gå tilbake til normal kost? Du må bare passe på å ikke spise for store mengder med det, for det fyller jo magen mindre... Og trene styrketrening kanskje? Da får man jo bedre samvittighet til å spise  (Selvom det ikke bør være sånn, men har opplevd det samme som deg)

Anonymkode: 1c8f3...49f

[super-s]

Jeg har hatt det sånn i flere perioder, og mest alvorlig og ekstremt var det høsten 2015 til våren 2016. Det som funket for meg var å sette meg et stort mål noen måneder frem i tid som gjorde at jeg måtte spise normalt. Jeg bestilte meg en ferietur hvor jeg skulle bo på camp med andre og drive med en sport jeg elsker hver dag. Da måtte jeg trene først, og for å i det hele tatt klare å røre på meg så måtte jeg spise. Det var tøft i starten, men jeg hadde hele tiden dette målet å se frem mot, og det ble enklere og enklere for hver uke. Akkurat hva dette målet skal være er jo opp til deg, men sett et mål som gjør at du er nødt til å spise igjen. Anbefaler at det ikke handler om en sommerkropp eller noe annet som går på utseendet. Heller ta noe som krever at du har energi!

[AnonymBruker]

Får du noen hjelp for dette? Jeg vil absolutt oppfordre deg til å kontakte en psykolog som kan hjelpe deg med å få tankene på rett plass. Det hjelper jo ikke at du greier å tvinge deg til å legge om kostholdet om hodet ditt fortsetter å fortelle deg at du veier for mye, ikke ser bra nok ut og slike dumme ting.

Har selv vært til psykolog for det samme, og det hjalp. Har et helt normalt kosthold, normal vekt og normalt syn på kropp og mat osv i dag.

Anonymkode: 7dfc7...851

[AnonymBruker]

Denne type underspising er som regel en respons på stress eller traumer du ikke har bearbeidet. Du må jobbe med det som får deg til å føle deg stresset eller trist i hverdagen. En psykolog kan være en måte å få sortert tankene på.

Anonymkode: 85008...bb9

[Pringle]

Jeg tror du burde få profesjonell hjelp hvis du ikke får det allerede, og hvis du allerede har det, be om ny behandler.

Det er flere ting her. Selvopptatthet - du bruker for mye tid og oppmerksomhet på hvordan du ser ut. Finn deg en hobby som flytter fokus utover, og forbi deg selv.

Du bruker for mye tid og oppmerksomhet på å "spise sunt". Et sunt kosthold er ikke så vanskelig å få til. Og en viktig del av "sunt" er dessuten "nok". Så "så sunt som mulig og så lite som mulig" er umulig.

Kontrollbehovet ditt. Det kan komme av en følelse av at du mangler kontroll over viktige deler av livet ditt. Finn ut hvordan du kan kontrollere bedre det du kan kontrollere. Og godta at noen ting kan man ikke ha kontroll over. Lær deg avspenningsteknikker, og sørg for å sove nok.

Forbrenningen din er helt i orden. Når du spiser det du skal og er i normal aktivitet, vil du få og opprettholde den vekta du skal ha.

Det er ikke alt man synes er skummelt, som er farlig, på samme måte som en del ting man synes er helt normale, faktisk er farlige og skadelige. Det er ikke farlig å bli litt engstelig innimellom. Jeg synes du skal fortsette å spise normale porsjoner mat, men ikke "tving" deg, snakk beroligende til deg selv istedet. Hvordan ville du servere mat til et lite barn som ikke vil spise? Bruk samme triks. 

[AnonymBruker]

Hei Ts!

Jeg sliter med det samme som deg, og har gått i gruppeterapi for å få hjelp. Hovedfokuset vårt har vært å jobbe med å redusere "slanketanken", fordi den opprettholder spiseforstyrrelsen.
Det er supert at du tvinger deg selv til å spise normalt (regelmessig og nok)! Fortsett med det, og når det butter imot kan det være en fordel å ha laget en matplan for dagen, slik at du slipper å tenke men bare kan spise det som står der.

I tillegg er det viktig at du slutter å speile seg så mye, og gjerne ha faste tider hvor du veier deg slik at det ikke blir for ofte, og heller ikke når du føler at du har gått opp i vekt!

Fokuser på det positive med spisingen! Etter at jeg begynte med et normalt kosthold har jeg fått tilbake mye mer energi, og føler meg generelt bedre. Å slutte å speile meg og klemme på "fettet" har også hjulpet. Rart hvor mange (u)vaner man driver med som man ikke tenker over. 

 

Anonymkode: a4ffc...e33