Samboeren har "medfødt depresjon".

[AnonymBruker]

Samboeren min har slitt i snart et år, men har nektet å gå til legen. Etter en rekke hendelser i julen, har han nå innsett at han må søke hjelp. 
I dag var han for første gang hos fastlegen sin for å forklare problemet, og for å få en uke sykemelding fra jobb. 

Han forteller at han var inne i 20 minutter, kun 20 minutter, og legen har i løpet av den tiden diagnostisert han med “medfødt depresjon”, og tilbudt han såkalte “lykkepiller”. Jeg har aldri hørt om noe som heter medfødt depresjon, har hørt om at enkelte kan ha en genetisk sårbarhet for depresjon, men ingen er vel født deprimerte. Depresjonen har en trigger, og den må jo så klart finnes og læres å takle.

Jeg sa til samboeren at han ikke må la en diagnose gjort på 20 minutter definere problemet hans, og at slike ting trenger lengre tid for å finnes ut av. Samboeren min hadde takket nei til tabletter, og heller spurt om å bli sendt videre til samtale, det hadde legen vært lunken til. Han mente at medisinering var eneste utvei for den diagnosen. Syns det hele høres helt sprøtt ut - å anbefale en pasient å ikke oppsøke en samtaleterapeut eller psykolog.

Er det noen som har bedre informasjon om denne diagnosen "medfødt depresjon"? Jeg har aldri hørt om noe sånt, og er meget skeptisk til det legen sier. Hva burde vi gjøre? Bare takke ja til medisinen, eller presse på behandling og samtaleterapi hos en spesialist? Man blir liksom opplært til å stole på legenes diagnoser, men det føles feil. Kanskje det bare er vi som har for dårlig kunnskap om området, og vi burde kanskje bare gjøre som legen sier?

Anonymkode: c6aad...311

[Antoinette]

Ha ha ha det kaller ekspress-diagnose. 20 min og boom- ferdig!!

Han trenger henvisning til psykolog i første omgang, han skal ikke rett med antidepressiva (lykkepiller). 

[AnonymBruker]

Dette ville jeg faktisk blitt litt beskyrmet over og vurdert å bytte lege. Uansett, push på for å bli henvist videre, og nekter legen, bytt lege og så be om henvisning igjen. 

Anonymkode: 894f8...148

[AnonymBruker]

Jeg synes han burde få en second opinion hos en annen lege. Men når han bestiller time, er det litt viktig at han spør legesekretæren hvor lenge en time er ment å vare og bestille en dobbeltime eller mer. Leger har også sitt tidsskjema de skal holde og de er bare mennesker de også. Jeg brukte 40 minutter på første konsultasjon ifbm dette og det var også det jeg hadde bestilt på forhånd. 

Anonymkode: 851d1...61e

[Antoinette]

Og han trenger også en generell helsesjekk om måler blodtrykk, B-12 nivå, jern ol. Særlig mangel på B-12 kan gi depressive reaksjoner, les her: http://www.b-vitaminmangel.no/symptomer/irritabilitet-og-depresjon/ 

[AnonymBruker]

Takk og lov at det ikke bare er vi som reagerer!

Han hadde bestilt en dobbelttime, men legen var så skråsikker på sin egen diagnose, at samboer følte de fort gikk tom for ting å snakke om. Så da takket han for seg, og bare gikk.

Vi har bestilt generell helsesjekk til neste uke, og håper på noen svar derifra.

Nei, skal vise dette til samboeren, og få ham til å gjøre som dere sier; presse på for henvisning til samtaleterapi, og muligens få en "second opinion" hos en annen lege. Syns det virker kjemperart at legen sier at det er "bare en vanlig, mild medfødt depresjon, som av og til blusser opp"..! Høres ikke ut som om han har gått så mye i dybden for å komme frem til den diagnosen.

Anonymkode: c6aad...311

[Gjest GoldenLioness]

Her må han kreve henvisning til dps. For et løkhue av en lege 

Endret 12. januar 2017 av GoldenLioness

[AnonymBruker]

Nå aner ikke jeg hva legen mener med "medfødt depresjon", men det snakkes om at mange med psykiske lidelser har en "kjemisk ubalanse" i hjernen og at piller da er løsningen for å "normalisere" denne balansen. Kan det være noe slikt vedkommende mener? Det er flere som kan noe om slikt som er veldig kritiske til den teorien.  http://www.psykologtidsskriftet.no/?seks_id=281350&a=3

Ville ikke uten videre godtatt diagnosen og bare begynt på piller. Som andre har skrevet så få en second opinion og press på for å få terapi. Det finnes mange ulike terapi former. Selv om det kan ta litt tid å finne en god terapaut eller riktig terapi så er det defintivt verdt det. Jeg begynte på antidepressiva og det angrer jeg bittert på. Pillene er bare et plaster som ikke fjerner såret. I det lange løp hjelper det ikke hvis man ikke får annen god hjelp i tillegg.

Anonymkode: 30e20...bbc

[AnonymBruker]

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nå aner ikke jeg hva legen mener med "medfødt depresjon", men det snakkes om at mange med psykiske lidelser har en "kjemisk ubalanse" i hjernen og at piller da er løsningen for å "normalisere" denne balansen. Kan det være noe slikt vedkommende mener? Det er flere som kan noe om slikt som er veldig kritiske til den teorien.  http://www.psykologtidsskriftet.no/?seks_id=281350&a=3

Ville ikke uten videre godtatt diagnosen og bare begynt på piller. Som andre har skrevet så få en second opinion og press på for å få terapi. Det finnes mange ulike terapi former. Selv om det kan ta litt tid å finne en god terapaut eller riktig terapi så er det defintivt verdt det. Jeg begynte på antidepressiva og det angrer jeg bittert på. Pillene er bare et plaster som ikke fjerner såret. I det lange løp hjelper det ikke hvis man ikke får annen god hjelp i tillegg.

Anonymkode: 30e20...bbc

Stemmer. Det er et fåtall som havner i kategorien hvor antidepressiva er eneste løsning (uten samtaleterapi), men de finnes. Jeg er en av de. Men, jeg er ekstremt skeptisk til en lege som konkluderer med dette på 15 minutter, spesielt når pasienten selv og de som kjenner vedkommende er uenig.

Anonymkode: 63525...77e

[AnonymBruker]

Samboeren din kan ikke ha hørt feil da? Medium/mild/moderat feks?

Anonymkode: 0277e...7c4

[AnonymBruker]

Humør og stemningsleie hos mennesker kommer an på diverse produksjon, vedlikehold osv av enkelte stoffer, men så vidt jeg vet finnes det ingen diagnose for medfødt depresjon. Det finnes nevrologiske sykdommer som for eks tuller med produksjon av tryptofan, men dette er ikke noe man kan se på en person

Man kan ikke se på en person at han har medfødt depresjon, selv om det skulle være en greie. "Oi, han så ekstra trist ut, er sikkert medfødt". Nei!

Anonymkode: 8a511...1c9

[AnonymBruker]

Jeg synes det er fryktelig dumt at du oppfordrer han til å avstå fra den oppsatte behandlingen og mener at han ikke skal høre på legen. Psykiske lidelser er ofte sammensatt av biologiske, psykologiske og sosiologiske faktorer, men det er jo klart at det er en skjevfordeling hos flere tilstander. Når samboeren din har så store vansker synes jeg det er bekymringsverdig både hvordan han stiller seg til det legen sier, og din rolle i dette. Det er slettes ikke uvanlig å prøve ut forskjellige medisiner, og deretter gi tilbakemelding til legen om det fungerer eller ikke. Dersom det ikke fungerer gir han tilbakemelding om dette til lege, så vil behandlingen bli tilpasset dette.

Husk at behandlingen ofte er en kombinasjon av de biologiske, psykologiske og sosiologiske faktorene. Medisinering retter seg mot det førstnevnte, terapi mot det andre. Et arbeidsrettet tiltak som sykemelding kan eksempelvis rette seg mot det sistnevnte. Det er imidlertid heller ikke en sjeldenhet at noen tilstander kun behandlet med medisinering, og noen kun blir behandlet med terapi. 

Er du også sikker på at legen diagnostiserte han med denne tilstanden, og at det ikke var et forslag til diagnostisering? Dette er vidt forskjellig. Husk at den informasjonen du sitter med er andrehåndsinformasjon. 

Jeg forstår at det er mange tanker som dukker opp, men jeg synes det ikke høres ut som en god idé å arbeide imot legen fra dag 1. 

Anonymkode: 7e81a...2d8

[AnonymBruker]

46 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Stemmer. Det er et fåtall som havner i kategorien hvor antidepressiva er eneste løsning (uten samtaleterapi), men de finnes. Jeg er en av de. Men, jeg er ekstremt skeptisk til en lege som konkluderer med dette på 15 minutter, spesielt når pasienten selv og de som kjenner vedkommende er uenig.

Anonymkode: 63525...77e

Veldig enig med deg her. Jeg er ikke i mot medisiner for en hver pris. Selvfølgelig ikke. De kan være til god hjelp og nødvendig hvis helsa krever det, men tror man bør være bevisst på hva man putter i seg. Som du sier så virker det litt raskt og lettvint å konkludere etter 15 min. Dessverre så må man kjempe seg til god hjelp i helsevesnet.

Anonymkode: 30e20...bbc

[AnonymBruker]

Hjelpes! Det høres ut som et latsabb av en lege 😬 Mest sannsynlig er ikke samboeren din dårlig nok for dps, og det er ganske strenge kriterier for inntak. På grunn av dette prøver legen seg på en quick fix. Å skrive henvisning er dessuten mye jobb. 

Å behandle depresjon med kun medisiner, finnes det ingen objektiv forskning på at fungerer. Dessuten bør det kun brukes på moderate til alvorlige depresjoner, og da er man også syk nok for dps. Antidepressiva har også heftige bivirkninger for noen. En kombinasjon av medisiner og samtaleterapi eller kun samtaleterapi har langt bedre resultater. 

Sjekk om dere bor et sted med førstelinjetjeneste type raskere tilbake eller lignende evt. dra sammen på familievernkontoret. Eller privat, hvis dere har råd. 

 

Anonymkode: 7aae0...c51

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg synes det er fryktelig dumt at du oppfordrer han til å avstå fra den oppsatte behandlingen og mener at han ikke skal høre på legen. Psykiske lidelser er ofte sammensatt av biologiske, psykologiske og sosiologiske faktorer, men det er jo klart at det er en skjevfordeling hos flere tilstander. Når samboeren din har så store vansker synes jeg det er bekymringsverdig både hvordan han stiller seg til det legen sier, og din rolle i dette. Det er slettes ikke uvanlig å prøve ut forskjellige medisiner, og deretter gi tilbakemelding til legen om det fungerer eller ikke. Dersom det ikke fungerer gir han tilbakemelding om dette til lege, så vil behandlingen bli tilpasset dette.

Husk at behandlingen ofte er en kombinasjon av de biologiske, psykologiske og sosiologiske faktorene. Medisinering retter seg mot det førstnevnte, terapi mot det andre. Et arbeidsrettet tiltak som sykemelding kan eksempelvis rette seg mot det sistnevnte. Det er imidlertid heller ikke en sjeldenhet at noen tilstander kun behandlet med medisinering, og noen kun blir behandlet med terapi. 

Er du også sikker på at legen diagnostiserte han med denne tilstanden, og at det ikke var et forslag til diagnostisering? Dette er vidt forskjellig. Husk at den informasjonen du sitter med er andrehåndsinformasjon. 

Jeg forstår at det er mange tanker som dukker opp, men jeg synes det ikke høres ut som en god idé å arbeide imot legen fra dag 1. 

Anonymkode: 7e81a...2d8

Det å være skeptisk til medisinering, etter en 15 minutters vurdering fra en allmennlege er ikke nødvendigvis negativt.

Anonymkode: 63525...77e

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hjelpes! Det høres ut som et latsabb av en lege 😬 Mest sannsynlig er ikke samboeren din dårlig nok for dps, og det er ganske strenge kriterier for inntak. På grunn av dette prøver legen seg på en quick fix. Å skrive henvisning er dessuten mye jobb. 

Å behandle depresjon med kun medisiner, finnes det ingen objektiv forskning på at fungerer. Dessuten bør det kun brukes på moderate til alvorlige depresjoner, og da er man også syk nok for dps. Antidepressiva har også heftige bivirkninger for noen. En kombinasjon av medisiner og samtaleterapi eller kun samtaleterapi har langt bedre resultater. 

Sjekk om dere bor et sted med førstelinjetjeneste type raskere tilbake eller lignende evt. dra sammen på familievernkontoret. Eller privat, hvis dere har råd. 

 

Anonymkode: 7aae0...c51

Du skal være forsiktig å skrive slikt! Sårbare folk kan finne på å slutte på medisiner og å jobbe imot lege og sitt eget beste. Jeg har veldig god hjelp av anti depressiva og sluttet med evinnelige samtaler hos psykolog gjennom mange år. Takk og pris for anti depressiva og legemiddel industrien  (!).

Anonymkode: ded4f...ef7

[AnonymBruker]

43 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du skal være forsiktig å skrive slikt! Sårbare folk kan finne på å slutte på medisiner og å jobbe imot lege og sitt eget beste. Jeg har veldig god hjelp av anti depressiva og sluttet med evinnelige samtaler hos psykolog gjennom mange år. Takk og pris for anti depressiva og legemiddel industrien  (!).

Anonymkode: ded4f...ef7

For noen, inkludert meg selv, så er det ideelt å forholde meg kun til SSRI, og ikke til psykologer ol. Men at en lege kan avgjøre dette etter 15 minutter er optimistisk, spesielt når det er snakk om en allmennlege. 

Anonymkode: 63525...77e

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg synes det er fryktelig dumt at du oppfordrer han til å avstå fra den oppsatte behandlingen og mener at han ikke skal høre på legen. Psykiske lidelser er ofte sammensatt av biologiske, psykologiske og sosiologiske faktorer, men det er jo klart at det er en skjevfordeling hos flere tilstander. Når samboeren din har så store vansker synes jeg det er bekymringsverdig både hvordan han stiller seg til det legen sier, og din rolle i dette. Det er slettes ikke uvanlig å prøve ut forskjellige medisiner, og deretter gi tilbakemelding til legen om det fungerer eller ikke. Dersom det ikke fungerer gir han tilbakemelding om dette til lege, så vil behandlingen bli tilpasset dette.

 

Anonymkode: 7e81a...2d8

Jeg har aldri hørt om en lege som syns det er greit å sette en pasient på antidep uten å sende han til psykolog når pasienten ber om psykolog. Om pasienten nekter å snakke med noen, kanskje. Men å gi medisin uten samtaler til noen som ønsker det er hinsides.

Husker en tråd for litt siden der en person hadde vært til flere leger og spurt om antidep uten samtale- og fikk det ikke.

Du kan også finne mennesker som går årevis etter pilleslutt med bivirkninger. Der er altså en % sjanse for å ødelegge noe på lang sikt. Det er også høy % mennesker som blir deprimerte igjen etter 1-2 årstid. Kroppen venner seg til det nye nivået av for eks serotonin og kompenserer. Det er lite forskning gjort på langtidseffekter av medisiner, når det gjelder fysiske bivirkninger og om folk faktisk er friskere. Hadde vært interessant å se hvor mange som var i jobb for eks 10 år etter pilleslutt. En kamerat av meg utviklet en autoimmun sykdom mens han tok pillene, han brukte være frisk som en fisk. Kanskje tilfeldig, kanskje ikke. Om man hadde hatt større undersøkelser er dette noe man kunne funnet ut av. Men det er ikke lønnsom forskning å drive med

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du skal være forsiktig å skrive slikt! Sårbare folk kan finne på å slutte på medisiner og å jobbe imot lege og sitt eget beste. Jeg har veldig god hjelp av anti depressiva og sluttet med evinnelige samtaler hos psykolog gjennom mange år. Takk og pris for anti depressiva og legemiddel industrien  (!).

Anonymkode: ded4f...ef7

Og noen mennesker blir ødelagt av det fordi de blir rammet av bivirkningene. Noen har erfaring med at antidep ødela for dem og at samtaler var det som hjalp dem. At noe funket for deg betyr ikke at det er positivt å slenge det ut til alle etter 20 minutter

Anonymkode: 8a511...1c9

[AnonymBruker]

Bytt lege asap!

Og deretter be om henvisning til spesialist/psykolog.

Anonymkode: 46243...2db

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg synes det er fryktelig dumt at du oppfordrer han til å avstå fra den oppsatte behandlingen og mener at han ikke skal høre på legen. Psykiske lidelser er ofte sammensatt av biologiske, psykologiske og sosiologiske faktorer, men det er jo klart at det er en skjevfordeling hos flere tilstander. Når samboeren din har så store vansker synes jeg det er bekymringsverdig både hvordan han stiller seg til det legen sier, og din rolle i dette. Det er slettes ikke uvanlig å prøve ut forskjellige medisiner, og deretter gi tilbakemelding til legen om det fungerer eller ikke. Dersom det ikke fungerer gir han tilbakemelding om dette til lege, så vil behandlingen bli tilpasset dette.

Husk at behandlingen ofte er en kombinasjon av de biologiske, psykologiske og sosiologiske faktorene. Medisinering retter seg mot det førstnevnte, terapi mot det andre. Et arbeidsrettet tiltak som sykemelding kan eksempelvis rette seg mot det sistnevnte. Det er imidlertid heller ikke en sjeldenhet at noen tilstander kun behandlet med medisinering, og noen kun blir behandlet med terapi. 

Er du også sikker på at legen diagnostiserte han med denne tilstanden, og at det ikke var et forslag til diagnostisering? Dette er vidt forskjellig. Husk at den informasjonen du sitter med er andrehåndsinformasjon. 

Jeg forstår at det er mange tanker som dukker opp, men jeg synes det ikke høres ut som en god idé å arbeide imot legen fra dag 1. 

Anonymkode: 7e81a...2d8

Klokt svar. Jeg håper TS tar til seg dette.

Anonymkode: e51da...915