ut med frustrasjonen!!

[Gjest Anonymous]

nå er jeg så lei meg, sint og irritert og - ja, jeg vet ikke hva. temaet er så vanskelig at jeg ikke føler for å si noe til noen bortsett fra anonymt her inne... jeg er alene en liten stund, og bruker nå dette media til å få ut litt gørr. kanskje urettferdig, kanskje høres det ikke bra ut og kanskje er det ikke lov å si slik men et sted må en bare få ut dette.........

hver eneste helg vi har mannens sønn (barneskolealder)her så blir det likedan. jeg merker at jeg gruer meg til disse helgene, mer og mer. det er ikke bra! han er verdens blideste og fornøyelige unge når han får det som han vil, men slik kan det bare ikke være til en hver tid. han erter opp våre felles barn (særlig den ene) til hun blir helt gal. hun ender med å hyle og skrike, slå etter han (hvilket hun aldri gjør ellers) og oppføre seg helt ille. så blir hun veldig lei seg, for vi blir jo så sinte. og han bare står der å smiler og forstår ikke noe. det er jo helt sinnsykt irriterende for vi har et lite hus, vi hører alt som skjer her. og tar vi han for det blir det et rabalder uten like. "det er ikke dere som bestemmer over meg" etc. og siden han ikke bor her så er det jo ikke slik vi vil ha det når han endelig er her selvsagt.

han "leker politi" over de andre ungene så det også irriterer meg veldig. men han glemmer sine "politiregler" når det gjelder seg selv.

ikke drar han ned buksa når han tisser så det blir jo luktede ille av han. faren tar det opp til stadighet, men det blir ikke bedre - stakkar det blir ikke så lett for han å være her når det er så mye vi sier. men et sted må han jo lære disse tingene, for der han bor glipper det jo tydeligvis.

jeg liker ikke å vaske gulvet foran do hver gang han har vært å tissa.

jeg liker ikke å se at han propper godis for så å be om mer når alle har fått like mye.

jeg liker ikke når tv står på hele dagen.

høres jeg ut som en heks? ja det skjønner jeg .... men det er ille for jeg vil jo ikke ha det slik . vi har kjent hverandre hele livet hans, og jeg er jo så glad i han. det er bare det at han har ikke lært seg de sosiale kodene vi regner med at en gutt på hans alder "skulle kunne".

og det værste er jo at jeg om min mann krangler alle disse helgene.... jeg gråter i smug, har vondt i magen og kjenner meg deppa. og da blir min mann irritert for dette også- det er søren ikke lett.

kanskje jeg skulle ønske meg "andrekoneguiden" til jul?

[Gjest Anonymous]

:oops: jeg skjønner dersom dere har stygge tanker om meg nå, men virkelig - jeg er ikke så værst.... egentlig.... er bare inne i en vond og vanskelig sirkel.

kanskje noen av dere her noen trøstende, oppmuntrende ord? :klø:

[Gjest Kjenner meg igjen]

Hei!

Jeg skjønner deg veldig godt. Du skal få min støtte. Det er søren ikke lettt å være ste-mamma. De som sier det er de heldige som enten ikke har ste-barn eller de har et godt forhold til mor, barn og alt går på skinner.

Jeg kjenner meg så godt igjen i dine følelser. Er gift og har tre barn selv. Min mann har en sønn (tenåring) fra før. Det er forferdelig å si dette høyt (bare skyt meg), men jeg er sliten av å være ste-mamma. Eller bonusmamma som det heter. Det er blitt slik at jeg gruer meg til han kommer, stemningen er til å bli gal av mellom meg og pappaen. Jeg svelger unna, går på badet og griner. Jeg sier ingenting, men min mann ser jo selvfølgelig blikkene mine og skjønner dette er tungt.

Her er det til vanlig ganske så normalt. Når hans sønn er her er det, bråk, krangling konstant mellom søsknene,skriking og hyling. Men, og her kommer Menèt...

Min mann ser det er hans sønn som legger opp til bråk. Men sier IKKE noe. Han vil ikke kjefte på han de dagene han er her. Faren innrømmer åpenlyst at sønnen får mye mere oppmerksomhet enn de andre barna. Det gjør han fordi han vil gutten skal føle seg inkludert i familien. Er det da rart mine barn reagerer negativt? De merker enhver forandring.

Absolutt alt er fokusert på han. Da skal vi gjøre masse aktiviteter, ellers skjer det ikke en dritt.

Sønnen er bortskjemt. Det sier alle. Han er meget utakknemlig. Ikke vil han gjøre noe på egen hånd. Ikke vil han prate med de guttene som bor her i nabolaget. Han sitter bokstavelig talt på fanget til sin far hele tiden. Husker da jeg var tenåring, jeg hadde ikke ro til å sitte inn og trøkke. Jeg ville ut med vennene mine. Om kveldene er det han som skal bestemme tv-program. Jeg har bestandig lagt meg før han. Og han er virkelig opp lenge. Sier jeg noe får jeg bare en sur kommentar av faren.

Jeg er selv sliten og frustrert. Jeg lager den maten han vil ha, prøver å gjøre det koselig.Aldri et takk. Er det virkelig slik at å være en stemamma er kun basert på klesvask,rydding og matlaging?

I juleferien har han pleid å være en halvdel til oss og en halv del til moren. I år skal han være her i 14 dager.Kjenner jeg gruer meg. Har mistet all juleglede nå. Sorry, det provoserer sikkert noen, men jeg mener det. Denne jula blir ikke hyggelig.

Hadde jeg visst hva jeg gikk til, hadde jeg tenkt meg godt om før jeg ble sammen med en med barn fra før.

[Gjest Madam Felle]

Har ingen stygge tanker om deg, men jeg vet liksom ikke hva jeg skal si til deg. Det er utrolig vanskelig å komme med råd, når man ikke kan se alle sidene av saken. Men min første tanke var at du kanskje behandler dine barn på en annen måte enn stebarnet.

Det er lettere å se igjennom fingrene på sine egne, og dermed legge skylden over på det barnet som ikke er ditt. Men igjen er dette umulig for meg å si noe om, siden jeg ikke er i situasjonen selv.

Uansett er det veldig viktig, at dere har like regler på alle barna. At dere forklarer barnet hans fra før, at her i huset gjelder reglene for alle. Men jeg ville tatt det opp emd han, når dere IKKE er sinna på han. For barn ahr en tendens til å ta lite til seg, om man sier noe i en sint tone.

Håper dere klarer å ordne opp i tingene, for barn legger merke til det mest utrolige, så det er nok ikke bare du som har det vondt.

[Gjest Anonymous]

kjære deg-

nei det er slik en ikke har lov til å si.... nettopp derfor blir vi vel slitne. er jeg irritert på mine egne barn så roper jeg det tydelig ut, og alt er greit igjen etterpå! men slik er det ikke med stesønnen. vet du hva har får i kalender???? akebrett og slik!!! er det rart vi ikke klarer å tilfredstille han?

takk for at du svarte og takk for at du ga meg medfølelse. vi skal også ha han her i julen, og det blir ikke lett. vi har også annet besøk, så jeg må klare å skjerpe meg. men jeg kommer til å sette grenser, og de blir slik som de andre ungene her har . så får han bare reagere slik han vil. det skal sies at pappaen her prøver å ta opp ting med gutten sin, men når vi sees så skjelden så er det vanskelig å "være negativ" - hvilket jeg forstår så godt.

jeg er så lei av å krangle med pappaen . vi krangler bare når han er her, eller når vi snakker om hvordan vi skal gjøre det med feriedager og ferieturer.....

huff. håper morgendagen blir lysere....

[Gjest Anonymous]

mitt svar var adressert til svarer nummer en

[Gjest Madam Felle]

Kanskje dere to burde slutte å krangle, og tenke som så at det dere gjør nå kanskje vil komme gutten til gode senere.

Det løser ingenting at dere to krangler, og derfor kan det kanskje være like greit å bli enig i at dere er uenig eller noe slikt.

Nå vet ikke jeg hva dere egentlig krangler om, men tenk som så at det er ikke gutten sin feil at han er kravstor, for det kommer jo tydeligvis fra moren. Men gutten vil nok en gang sette stor pris på den kjærligheten dere gir han, nemlig det å settee grenser.

Prøv å tenk på julen som koselig, i stedet for å se for deg at den kommer til å bli "ødelagt". Da går det nok bedre.

[Gjest Anonymous]

madam felle,

det er helt sant som du sier. og det er jo det vi prøver på hver dag vet du.... bare det at noen ganger så bobler det over, det topper seg om du forstår hva jeg mener. og da er det en grei plass å få av seg litt gørr på her inne....

jeg skammer meg over mine irritasjoner, og jeg forstår så godt den som sier her at jeg kanskje ser mer mellom fingrene med mine egne barn.

slik ville sikkert jeg også ha tenkt. men faktum er at mine barn har mye strengere grenser enn denne gutten. de får reaksjoner mye før enn han. dette er et annet vanskelig tema, for våre felles barn reagere jo på at de må dele men ikke han, - feks.

eller at de ikke får rope inne - men det gjør han. eller at de må spise pent, men det gjør ikke han. han er eldre, og de ser opp til han.

men dette er jo "forbidden thoughts".....

bedre å få ut dritten skriftelig her inne enn å drasse på det rundt her hjemme. da hadde jeg bare til slutt eksplodert....

[Gjest Leola]

Madam Felle skrev:

Nå vet ikke jeg hva dere egentlig krangler om, men tenk som så at det er ikke gutten sin feil at han er kravstor, for det kommer jo tydeligvis fra moren.

Litt rart at du kan uttale deg om dette når du kun har stemors uttalelser å støtte deg til. Jeg har hørt om stemor/stebarn-problemer fra et annet hold - fra barnets side - og da snakker jeg ikke om småbarn, men om tenåringsgutter. Og jeg vet om flere gutter som sliter veldig med forholdet til sin stemor - de føler seg rett og slett uvelkomne - og i de to tilfellene jeg vet om er det såvidt disse guttene orker besøke faren sin. I det ene tilfellet har han helt sluttet å ligge over - han orker rett og slett ikke ...

Tror mange stemødre har problemer med å takle tenåringer - og spesielt gutter. I de tilfellene jeg kjenner til så er det noen utrolig voksne og kjekke gutter det er snakk om - gutter som jeg setter veldig stor pris på at sønnen min har som kamerater. Og i de to tilfellene så kan ingen skylde på at det må være morens feil ... for det er det ikke.

Det må være utrolig trist for en far og ha en kone som ikke takler sønnen hans ...

[Gjest Madam Felle]

Jeg uttalte meg etter å fått vite, at gutten får akebrett ol i julekalendere.

[Gjest Anonymous]

Jeg føler med deg. Å ha det slik du beskriver må være tungt. Går det ann at dere setter dere ned og tar en ordentlig prat med gutten? Fortell han at i de forskjellige hjemmene er det ulike regler - og så forteller dere han hvordan dere har det i deres hjem. At det er regler som gjelder for alle for at det skal være hyggelig å være sammen. Fortell han at dere synes han er en flott gutt og at dere er veldig glade i han, men at det er viktig at også han følger disse reglene.

Vi har også barn som kommer og går. Vi har klare regler for hvordan vi oppfører oss, og hva vi gjør i de forskjellige situasjoner. Det fungerer stort sett bra hos oss. Må si at jeg føler meg heldig med min (ste)familie.

Lykke til til deg også.

[Gjest Leola]

Trådstarter skrev:

jeg merker at jeg gruer meg til disse helgene, mer og mer. det er ikke bra! han er verdens blideste og fornøyelige unge når han får det som han vil, men slik kan det bare ikke være til en hver tid. han erter opp våre felles barn (særlig den ene) til hun blir helt gal. hun ender med å hyle og skrike, slå etter han (hvilket hun aldri gjør ellers) og oppføre seg helt ille. så blir hun veldig lei seg, for vi blir jo så sinte. og han bare står der å smiler og forstår ikke noe. det er jo helt sinnsykt irriterende for vi har et lite hus, vi hører alt som skjer her. og tar vi han for det blir det et rabalder uten like.

Men det er faktisk slik det ofte er når man har søsken - i en viss alder må man lære seg å leve med krangling og slossing - det er helt normalt.

Det med tissingen er helt sikkert noe som går over. Mine sønner har begge har periode hvor de har skvettet på gulvet mens de tisser. Hører venninner som forteller akkurat det samme. Altså - helt normalt det og. Jeg har kjøpt engangs-servietter som jeg bruker på toalettene hjemme. Da er det enkelt og tørke over gulvet foran toalettet uten å måtte vaske hele gulvet hver gang. Barn holder seg ofte til siste minutt før de går på do - og da er det litt vanskeligere for gutter å styre strålen i riktig retning bestandig.

Når det gjelder det med snop og TV så er det dere som voksne mennesker som bestemmer. Hvis man er bestemt og konsekvent så skal det ikke så mange gangene til for å vende barn av med å mase.

[Gjest Anonymous]

Oi, jeg kjenner meg såå godt igjen.. Sitter igjen idag utslitt av følelser og bråk etter denne helgen. Gruer meg allerede til neste gang..

Det som er så synd er at det er jeg og sambo som ender i den værste krangelen. At ikke vi kan stå sammen istedet for i mot hverandre. Har ikke vært EN helg uten bråk.

Skulle ønske det ikke skulle være så vanskelig...

Så jeg føler med dere som er i samme situasjon som meg....

Samtidig som at jeg er glad jeg ikke er alene om denne frustrasjonen

[Gjest Anonymous]

det var meg som startet denne tråden. ville bare si takk til de som støttet meg, og ok til de andre. jeg forstår at folk reagerer "mot meg", men slik er det altså. og tydligvis er det ikke bare her det er slik.

vet du vi hadde annet besøk også denne helgen, og jeg må si jeg er helt flau på guttens oppførsel. beklager alle dere som mener at dette ikke kan sies, men slik er det altså. maken til herjing, hyling, surving og masing skal en da virkelig lete lenge etter! vårt stakkars besøk har i ettertid sendt meg en mail og der står det rett ut at det var hyggelig men akk så slitsomt.....

hmmm....

og det er ikke bare meg som reagerer på at han krever mye, også andre som er her i disse helgene. og han blir sååå sint og fornærmet dersom han må rydde opp etter seg eller ikke får bli båret (himmel, han er skolegutt og svært stor!). jaja.

jeg lover at jeg er rettferdig og grei mot gutten men her inne kan jeg få ut min frustrasjon....

[Gjest siw28]

Forstår godt du reagerer på oppførselen hans!

Han kan jo ikkje styre på som han vil...

Lykke til, føler med deg.....

[shi]

Vanskelig å si noe konstruktivt når man bare ser en side av saken...

Men, det som slår meg er at gutten bokstavelig hyler etter oppmerksomhet. Han er sjalu på søsknene som får all oppmerksomhet fra faren når han ikke er der. For å ta igjen prøver han å hevde seg, vise at han er størst, sterkest, får mest godteri, mest oppmerksomhet fra faren.

Gutten er ikke dum, han vet nøyaktig hva han kan gjøre. Han ser at han kommer unna med ting som søsknene ikke kommer unna med. Og han utnytter det til fulle.

Det virker som om du og faren kun krangler når gutten er der. Hva med å diskutere saken før han kommer. Ikke som en krangel, men at du virkelig viser at du ikke orker mer slik ting er nå. For så å legge en "slagplan" om hva dere begge skal gjøre, hvordan dere skal forholde dere.

Hvor står mor i det hele. Har mor og far kommunikasjon i det hele tatt? Hvordan er reglene hjemme hos mor?

Det viktigste, og vanskeligste er å vise gutten at dere er glad for at han er der, er glad i ham, men ikke kan tolerer mer dårlig oppførsel.

Gjør det klart at han er nøyaktig likestilt med søsknene. Ikke gi etter for hyling og skriking. Har man sagt nei, så mener man nei!

[Gjest Anonymous]

jada, mor og far, stemor og mor, stefar og far - og alle veier prater sammen og har et ok forhold.

det er alikevel ikke dermed sagt at vi har samme forståelse på hvordan vi vil ha reglene....

dette er vel en av grunnene til at forhold ryker, og nye forhold oppstår. - og plutselig har vi situasjoner som denne.

det er bare å stå på, gjøre det beste ut av det og holde på de (få og ikke overdrevne) reglene som er.

lykke til til dere andre der ute i samme situasjon.

[Gjest Anki]

Det jeg reagerer på er at ikke far er strengere mot gutten sin. Alle barna skal selvsagt behandles likt, på både godt og vondt. Dere voksne må bli enige om hva som skal gjelde av regler, og følge de for alle barna.

Min sambo har 4 gutter, og jeg kan love deg at det var rabalder de første gangene de kom på besøk. Jeg var utslitt etter hver helg, og følte meg som en tjener for de. De lekte bra med mine barn, men de eide ikke oppdragelse ellers.

De skrek rundt spisebordet etter mat og drikke, de praktisk talt kravlet oppå bordet når de skulle ha noe. De ville ikke legge seg og laget rabalder hver kveld, vi brukte opp til to timer på å få de til ro! De vasket ikke hendene etter toalett besøk, klærne slengte de hvor det måtte være og huset så ikke ut!

Så sambo og jeg ble enige om regler som skulle gjelde i huset. De skal rydde etter seg ved bordet, de skal snakke med normal stemme og be fint om å få det de vil ha. De skal ikke pirke i nesen, klatre på bordet, spise med hendene osv. De skal henge opp klærne sine, vaske hendene etter toalettbesøk, kaste sktine klær i skittentøy kurven, de skal legge seg uten å klage.

Selvsagt følges ikke disse reglene til punkt og prikke, men for det meste. All unødvendig syting og klaging blir raskt stoppet.

Resultatet har blitt en kjempe hyggelig gjeng gutter som vet hvilke regler som gjelder og synes at det er helt i orden. Samt har det gjort at jeg ikke er helt utkjørt hver gang de har vært der. Faren deres er like streng med de som han var da han bodde med de, besøk hos oss skal ikke være en frisone for alle regler og oppdragelse!

Høres strengt ut, men sånn må det jo være, hvis ikke ender det jo som det du beskriver: Med at dere krangler pga. en guttunge som styrer hele hjemmet når han er der.

Føler med deg, og håper dere finner ut av dette. Kanskje gutten trenger litt tid alene med far av og til? Det kan hende han er lei seg for at pappa har mer tid sammen med felles barn enn han har med gutten. Slike ting er viktige å tenke på. Men å kreve at han tar av seg klærne før han tisser er helt klart ok, ingen av våre 5 gutter har i hvert fall problemer med det selv om andre skriver her at det er helt normalt at de tisser hvor det måtte være!

Det er til tider veldig utakknemlig å være stemor, derfor er det veldig viktig at far er den som tar de hardeste "rundene" med sine barn, og ikke overlater det til stemor...

For oss fungerer dette veldig bra, vi krangler aldri pga. ulike meninger om barneoppdragelse.

[Gjest Anonymous]

takk o takk,

er så helt helt enig. nettopp sånn bør det være. ærlig talt!

[stefi]

å hær trodde jeg at jeg var den eneste i verden med alle disse skamløse følelsene :oops: har samboer med 2 halv voksne sønner selv har jeg to små. ser absolutt at guttene har mange gode sider, men kan ikke si annet en at de i blandt gjerne kunne flyttet til masi for min del. mer egosentriske , uhøflige og late onger har jag aldri møtt ( å jeg har møtt noen )de driller sin far totalt rundt lillefingeren , å han løper så fort han kan om han lukter en konflikt. vi blir enige om regler som ALLE i huset skal følge,men det gidder ikke hans sønner og følge. så truer han med sanksjoner et halvt sek,men det ender alltid opp med at de vinner. nå er jeg sååå lei av å være hushjelp (den størstes rom så bommba ut før jul, resultat for å få ryddet til jul og gjester så må vi hjelpe han og rydde. han er 20 år) han fyller vaskemakinen og vaskerommet med klær, så forsvinner han til kjærsten i flere dager. gjett hvem som må rydde. konfliknivået mellom min kjære og meg har nå blitt så høyt at jeg vurderer å flytte ut etter jul. far er ikke villig til å sette gutta på plass, å de på sin side har mer ell mindre gitt meg beskjed om at de vet de kan gjøre som de vil. er så lei krigen. å det jeg lurer på nå er om dette er en krig jeg aldri kan vinne. å når er det normalt at barn betaler litt for seg hjemme, de koster penger å ha i hus mange penger. trodde jeg skulle holde ut, for de må da flytte en gang snart tenkte jeg. men nei har kommet frem nå at de har det ikke travelt, å hvorfor skal de, det er jo ypperlig å bo på hotell å herregud dette var godt å få ut,tråstarter du er en engel