Fjerning av barnetrygd

[Peter007]

På 10.1.2017 den 8.42, AnonymBruker skrev:

Det er oppkjøring til valgkamp, og denne gangen skal en del parti rive og dra litt i barnetrygden, for å fri til velgerne sine.

Hva vil det bety for DIN økonomi om de fjerner barnetrygden? og hva tenker i forhold til "alle andre", uavhengig av egen økonomi?

.....................

Vi er en familie med tre barn, hus, to biler og begge i jobb. Vi tjener ca 1 mill. i året til sammen. I statens øyne er vil velstående, og sikkert i mange andres øyne også. Men i praksis går det liksom akkurat rundt. Vi har ikke et voldsomt forbruk, shopper lite, har et fornuftig matbudsjett og vurderer alle større kjøp flere ganger. Men det er sånn at vi betaler alle fakturaer ved forfall, og vi har alltid litt penger dersom noe oppstår.

For oss vil tre barnetrygder mindre i mnd gjøre en merkbar forskjell. Det vil gjøre at vi må begynne å snu på kronene, og kutte i aktiviteter (dvs ingen av barna får begynne på noe mer enn det de allerede er med på i idrettslaget), revurdere matbudsjettet (ca 7000 i mnd for oss fem + et voksent barn som er hjemme av og til) og vurdere om vi kan klare oss med en bil mindre.

Vi har ikke dårlig økonomi, så jeg klager ikke, men barnetrygden er så absolutt viktig for oss, selv om vi ikke blir sett på som fattige.

Noen parti vil bruke spart barnetrygd for å tilby gratis barnehage, og typisk vår flax, så er vi ferdig med barnehagebarn når det skjer.

Jeg håper virkelig at dersom de fjerner barnetrygden, så lar de endringene gjelde for barn født fra og med det året dette trer i kraft. Da tenker jeg særlig på de som faktisk har barnetrygd som grunnlag for å få lån til bolig! Det er for noen den sikreste inntekten de har.

Anonymkode: 294fa...a74

Behovet for barnetrygden er forskjellig. Hva var intensjonen med barnetrygden? Er dette grunnlaget tilstede for se fleste? Svaret er vel at mange ikke har et behov og vil klare seg fint uten. Slik jeg opplever det er det mange som sparer barnetrygden høyrentekonto til barna. Jeg tenker at en behovsprøving for å få utbetalt barnetrygd. Da kan det bli mer til de som virkelig har et virkelig behov. En kan også styre stønad over ligningen slik at skatteinnbetalingen gir stønaden. 

Endret 11. januar 2017 av Peter007

[AnonymBruker]

Så bra for meg. Med min inntekt så bikker vi 1000 000kr, men mannen tjener desidert mest. Da blir jeg hjemme to år ekstra, for vi har tre barn, ei blir ett i juni. 

Sier opp bhg for mellomste, søker ikke bhg plass og sier opp aks. Det blir ca 9000kr + barnetrygden som er nærmere 3000kr eller øker den?+ Kontantstøtte ett år 6000kr. Helt greit, ett år ca18000kr neste ca 11000kr.

Altså, ta gjerne bort barnetrygden, men da for alle. Bruk pengene i de ordningene vi allerede har og gjør dem treffsikre nok. Ikke fler ordninger og mer byrokrati. 

Anonymkode: 31280...33d

[Browncoat]

28 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jo, jeg følte det sånn. Fordi ett av poengene mine var at når noen hører om en inntekt på 1 mill, så tenker de automatisk god, veldig god, økonomi. I mitt HI har jeg ikke skrevet veldig mye om våre faste utgifter, og det er jo de folk glemmer når de ser seg blind på inntekt.

Noen har høye kostnader til barnepass, pendlerutgifter (slitasje på bil, bensin, bompenger - kan fort bli MYE), forsikringer, huskostnader, biler, hytter og båter. Mye av dette er kostnader knyttet opp mot valg de enkelte tar selv. Når disse valgene ble tatt, så var barnetrygd en inntekt. Når da den faller bort, vil det kunne få konsekvenser for disse valgene.

Det er absolutt ikke synd på noen om de må selge båten fordi de mistet barnetrygden, men det får en betydning for familien det angår.

Det velter ikke lasset om vi mister barnetrygden, men vi må gjøre merkbare endringer i vår økonomiske hverdag, selv om vi har (litt under) 1 mill i samlet inntekt.

Anonymkode: 294fa...a74

Jeg kan være enig i at fjerningen av barnetrygden vil påvirke noen familier, men likevel er det såpass lite penger at jeg tror de aller fleste vil klare seg fint selv om de kanskje vil få et lite sjokk i starten. Det blir selvfølgelig også vanskeligere jo flere barn man har, jeg ser den. Når det kommer til faste utgifter er det uansett aldri lurt å basere seg på et så høyt forbruk at et fall på 5% i inntekter vil ha stor betydning.

14 minutter siden, Glitnir skrev:

Tror du bare kan droppe å forklare noe mer på dette. Noen er så fastkjørte i synet på at tjener man mer enn XX kroner så har man masse penger, og fortjener ingenting fra fellesskapet.

Da glemmer de en hel masse, både det at utgifter og inntekter gjerne står i stil med hverandre, men mest det Norge er bygget på - en velferdsstat både spesifikt til de som trenger det, men i tillegg en rekke allmenne goder som fellesskapet sponser uavhengig av den enkeltes situasjon. Barnetrygden er en av disse, med bakgrunn blant annet i at oppfostring av barn er en felles interesse i et fungerende samfunn. Fjerner man for mange av de allmenne godene og kanaliserer kun til de som trenger, vil oppslutningen om velferdsstaten for de som bidrar mest synke etterhvert. Og det har ikke Norge råd til, etter min mening. 

Det har jeg aldri sagt, det eneste jeg har sagt er at de har litt over gjennomsnittlig inntekt og ikke trenger barnetrygden. Jeg er klar over at forbruket tilpasser seg etter inntekten, men samtidig mener jeg at man fint kan stille spørsmål ved om det er staten som skal være med på å finansiere dette, eller om de pengene kanskje kan brukes mer fornuftig.

Jeg er veldig for velferdsstaten, men likevel mener jeg det kan være sunt å revurdere hva man bruker penger på fra tid til annen. Det er ikke ubegrenset med penger i statskassa, og det finnes kanskje andre ting det er lurere å investere i for å oppnå målet med god oppforstring og ivaretakelse av barna i Norge. For eksempel bedre/billigere skole/barnehage, ekstra penger til aleneforsørgere og barn som allerede lever under fattigdomsgrensa osv. Jeg synes det likevel er nok felles goder som tilbys til at velferdsstaten ikke blir skadet av at barnetrygden eventuelt blir avviklet.

[AnonymBruker]

Jeg er alene. Tjener rundt 400k i året. Og jeg er "avhengig" av barnetrygden. Den går stort sett til utstyr eller aktiviteter for barnet. Tror ikke økonomien ville falt sammen om den ble fjernet, men det er jo noe med det at man gjør seg avhengig av noe. Da tar det gjerne litt tid å venne seg til noe nytt. Er mer enig i at den burde vært behovsprøvd. Nå har vel satsen ligget på 970 kr i veeeeldig mange år. Den burde økt. De som trenger mer burde få mer. Det er jo til barnas beste. Gratis barnehage mot fjerning av barnetrygden har jeg ikke tenkt på. men det første som slo meg når jeg leste det her, det er jo bare frem til barnet er 5-6 år. Etter det da? Gratis SFO? Det er frem til 4 klasse. Hva da? Et barn, etter min erfaring koster mer jo eldre det blir.

Anonymkode: bf1be...a16

[AnonymBruker]

TS, jeg klarer heller ikke å få det til å gå opp. Og jeg klarer så absolutt ikke å tro på deg, at du faktisk trenger barnetrygd - og jeg er i veldig lik situasjon som deg økonomisk. Altså, vi er et par, med to barn, vår sammensatt inntekt er på litt under 900 000. Inntekten er egentlig litt mindre nå når jeg jobber 80%. Vi begge har høye studielån - da begge er tidligere mønsterstudenter, to langvarige utdannelser. Vi har kjøpt et relativt dyr bolig, fordi vi bor i Oslo, og sentralt, og det er dyrt. Så totalt har vi vel rundt 4,7 mil i lån. 

Og jeg mener vi har romslig økonomi! Og jeg kan ærlig si, vi trenger ikke barnetrygd. Har ikke brukt ei kroner av de pengene, de ligger på sparekontoer til ungene. Og det er jo "hyggelig", at de har litt penger engang de trenger det, men det er absolutt unødvendig. Og staten er jo ikke her for å gi hyggelige pengegaver... 

Vårt største utgift er huset, men det er jo vårt eget valg å bo sentralt og ta opp et så pass stort lån - det ville vært fult mulig å flytte lengre ut av Oslo, får en billigere bolig, og mindre utgifter. Jeg kan ikke kreve at staten betaler for mine dyre valg. Men med vårt inntekt og vår økonomi, vi er definitivt ikke blant de vanskeligstilte. Jeg kan storsett kjøpe det jeg ønsker, jeg kan uten å blunke kjøpe en leketelt til ungene for en tusen kr - bare for å ta en eksempel i en ting som er helt unødvendig, koster alt for mye penger, men jeg har nylig kjøpt uten å blunke.

Men saken er, jeg klarer virkelig ikke hvordan du klarer å fremstille, eller føle, at du har trang økonomi? Hva bruker du pengene på?! Jeg tror du burde gå gjennom familiebudsjettet og ta noen grep, rett og slett. Jeg tror dere trenger det. Mer enn noen få tusenlapper fra staten pr måned. 

Anonymkode: d1976...ca9

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jo, jeg følte det sånn. Fordi ett av poengene mine var at når noen hører om en inntekt på 1 mill, så tenker de automatisk god, veldig god, økonomi. I mitt HI har jeg ikke skrevet veldig mye om våre faste utgifter, og det er jo de folk glemmer når de ser seg blind på inntekt.

Noen har høye kostnader til barnepass, pendlerutgifter (slitasje på bil, bensin, bompenger - kan fort bli MYE), forsikringer, huskostnader, biler, hytter og båter. Mye av dette er kostnader knyttet opp mot valg de enkelte tar selv. Når disse valgene ble tatt, så var barnetrygd en inntekt. Når da den faller bort, vil det kunne få konsekvenser for disse valgene.

Det er absolutt ikke synd på noen om de må selge båten fordi de mistet barnetrygden, men det får en betydning for familien det angår.

Det velter ikke lasset om vi mister barnetrygden, men vi må gjøre merkbare endringer i vår økonomiske hverdag, selv om vi har (litt under) 1 mill i samlet inntekt.

Anonymkode: 294fa...a74

Dersom en så liten endring i en såpass solid økonomi (nei, dere er ikke krøsuser, men har en god inntekt til sammen) medfører at dere må gjøre merkbare endringer i hvordan dere disponerer midlene deres, ville jeg vært søvnløs. Ikke fordi barnetrygden kanskje forsvinner en gang i fremtiden, men fordi dere tydeligvis ikke har økonomi til at en av dere blir arbeidsledig (dagpenger utgjør 62% av brutto inntekt opptil 6G) eller langtidssykemeldt (etter ett år som sykemeldt må man over på AAP som utgjør 66% av brutto inntekt opptil 6G). Dere bør virkelig gå gjennom budsjettet deres, og antagelig selge en av bilene, alt selge begge og kjøpe billigere og gjerrigere biler enn dere har nå. Kanskje dere bør gå ned i boligstørrelse/-standard.

For øvrig er ikke utgifter til au pair/praktikant, bilER i flertall, hytte, båt, dyre ferier og de dyreste fritidsaktivitetene grunn til at barnetrygden skal opprettholdes for familier med inntekt over 1 mill.

Anonymkode: ffd2a...817

[AnonymBruker]

1 time siden, Glitnir skrev:

Tror du bare kan droppe å forklare noe mer på dette. Noen er så fastkjørte i synet på at tjener man mer enn XX kroner så har man masse penger, og fortjener ingenting fra fellesskapet.

Da glemmer de en hel masse, både det at utgifter og inntekter gjerne står i stil med hverandre, men mest det Norge er bygget på - en velferdsstat både spesifikt til de som trenger det, men i tillegg en rekke allmenne goder som fellesskapet sponser uavhengig av den enkeltes situasjon. Barnetrygden er en av disse, med bakgrunn blant annet i at oppfostring av barn er en felles interesse i et fungerende samfunn. Fjerner man for mange av de allmenne godene og kanaliserer kun til de som trenger, vil oppslutningen om velferdsstaten for de som bidrar mest synke etterhvert. Og det har ikke Norge råd til, etter min mening. 

Jeg er veldig enig med annen som svarte deg. Og du overdriver litt. Det er ikke som om du (eller meg for den slags skyld) vil ikke få noe fra felleskapet. Egentlig får du veldig mye - du bare ser ikke det for det er kanskje ikke direkte penger på konto. Men tenk NAV, leger, sykehus, barnehage for dine barn, skole for dine barn, omsorg for dine foreldrene - alt dette får du bare. Tre barn, har du betalt for noen av dine fødsler? Vet du hvor mye en fødsel ville kostet deg i USA? Bare en eksempel.

Men det er andre goder, som er enda vanskeligere å se. Det å ikke ha samfunn med klare klasseskiller, gjør livet til "velstående" og middle class mye enklere. I forhold til din egen sikkerhet, hvor bekymret er du egentlig for ran, drap, tyveri? Er huset ditt omringet av 3 meters gjerde og du må betale vaktselskap for å passe på deg 24/7? Du tør ikke å gå noen plass, tør ikke å ta buss, og må kjøre bil dør til dør for egen sikkerhet? For sånn lever helt vanlige middleklass familier i Sør Afrika - på grunn av veldig høy kriminalitet. Dette ville koste deg en formue, men det er pengene du sparer.

Altså, poenga mitt er at du får så sinnssykt mye fra felleskapet, du aner ikke. Også syter du for stakkarslige 970 kroner, som tilsammen for 3 barn utgjør 0,35% av din månedlig inntekt - absolutt ubetydelig sum. Uansett hvordan du vender og vrir på det.

Du vil ikke merke til tap av 0,35% av din inntekt, tro meg.  

Anonymkode: d1976...ca9

[AnonymBruker]

1 time siden, Peter007 skrev:

Behovet for barnetrygden er forskjellig. Hva var intensjonen med barnetrygden? Er dette grunnlaget tilstede for se fleste? Svaret er vel at mange ikke har et behov og vil klare seg fint uten. Slik jeg opplever det er det mange som sparer barnetrygden høyrentekonto til barna. Jeg tenker at en behovsprøving for å få utbetalt barnetrygd. Da kan det bli mer til se som virkelig har et virkelig behov. En kan også styre stønad over ligningen slik at skatteinnbetalingen gir stønaden. 

Om barnetrygden:
 

Sitat

Hovedpunkter i loven av 1946

Barnetrygden ble innført 1. oktober 1946, og den blir karakterisert som vår første universelle trygdeordning. Helt kort kan hovedpunktene i loven oppsummeres som følger:

Barnetrygd ble gitt med 180,- kroner per år fra og med andre barn. Departementet ønsket å inkludere også det første barnet, men dette ville omtrent fordoble utgiftene (78 mill vs 150 mill).

Enslige forsørgere fikk barnetrygd også for første barn.

Barnetrygden skulle utbetales til moren. Dette ble tolket som en økonomisk godtgjøring for morens arbeid med barneoppfostring, eller i det minste som en symbolsk anerkjennelse.

Barnetrygden ble i den første tiden regnet som skattepliktig inntekt. Den ble derfor finansiert med 7/8 fra staten og 1/8 fra kommunene i og med at de fikk skatteinntekter.

Departementet presiserte sterkt at barnetrygden ikke hadde som målsetting at det offentlige skulle garantere det økonomiske grunnlag for barns oppvekst; dette burde og skulle være foreldrenes ansvar. Målsetningen var i prinsippet at familiens økonomiske standard ikke skulle synke etter hvert som barnetallet økte. Befolkningsveksten måtte ikke synke som følge av de økonomiske omkostningene ved å ha flere barn.

Den første lovrevisjonen - 1951

Den første satsøkningen av barnetrygden kom i 1951. Satsen ble økt fra 180,- per år til 240,- per år. Satsen var fremdeles den samme for de barna som utløste barnetrygd uavhengig av hvor mange barn det var i barneflokken. Dette innebar for eksempel at andre barn i en tobarnsfamilie fikk samme beløp som åttende barn i en åttebarnsfamilie. KrF tok derfor til orde for søskenprofil. De hevdet at det var ett- og tobarnsfamiliene som hadde blitt prioritert etter krigen, og at en videreføring av systemet med flate satser ville medføre at Norge fikk et familiemønster med ett- og tobarnsfamilier, noe som ville føre til stagnasjon i form av nedgang i folketallet og mindre arbeidskraft. Partiet foreslo derfor tillegg i barnetrygden fra og med tredje barn, og for barn over 8 år (en form for behovsprøving, ikke ut fra inntekt, men ut fra antall barn og barnas alder). Arbeiderpartiet var uenig i forslaget. De la vekt på stordriftsfordelene i de store familiene.

Reduksjonen i prissubsidiene får virkning for barnetrygden - 1958

I 1958 fikk vi betydelige reduksjoner i prissubsidiene. Dette ble kompensert ved at barnetrygden økte til 360 kroner per barn per år. Samme år fremla Familie- og forbrukerdepartementet en utredning som viste sammenhengen mellom barnetallet og familienes levestandard. Utredningen konkluderte med at første og andre barn reduserte familiens levestandard langt sterkere (henholdsvis med 20 prosent og 11 prosent) enn søsken som kom i tillegg. Femte og sjette barn reduserte levestandarden med bare 5 prosent og 3 prosent. Den kumulative effekten av store barnekull ga likevel dramatiske endringer i levestandard. Arbeiderpartiet og de øvrige partiene ga nå prinsipiell tilslutning til KrFs forslag om søskengraderte satser, men det tok enda noen år før søskengradering ble innført (1963).

Skatteplikten bortfalt i 1958. Det ble pekt på at barnetrygden måtte anses som en faktor i utjevningen mellom forsørgere og ikke-forsørgere, og dermed som en påbygging til skattelovens bestemmelser om inntektsfradrag for forsørgerbyrde.

I 1958 var man inne på tanken om å lette forsørgerbyrden i mangebarnsfamilier gjennom skattesystemet. Kommuneskatten slo ulikt ut i og med at kommunene i ulik grad ga fradrag til barnefamilier i kommuneskatten. Den kommunale medfinansieringen av barnetrygden ble ikke opphevet før i 1963.

Lovrevisjonen i 1962/63

Søskengraderte satser ble innført i 1963 i forbindelse med en økning i barnetrygdsatsene. I perioden fra 1963 og fram til 2000, har det uttalte prinsippet bak barnetrygden vært at familiens behov, målt ved antall barn, skal styre tildelingen av barnetrygd. Det nye synspunktet ble uten unntak akseptert ved behandlingen i Odelstinget sommeren 1962.

Skatteomleggingen i 1970 - barnetrygd for første barn m. m.

KrF tok opp spørsmålet om barnetrygd for første barn i forbindelse med revisjonen av barnetrygdsatsene allerede i 1951. Argumentet var at dette var en forutsetning for at ordningen skulle kunne kalles universell. Ap valgte å prioritere annerledes i og med at dette var en svært kostbar reform. Bare KrF stemte for forslaget. Saken kom opp igjen på 1960- tallet med Sosialistisk Folkeparti som forslagsstiller. Sosialistisk Folkepartis begrunnelse for å foreslå å innføre barnetrygd fra og med første barn var rent økonomisk, mens KrF på 1950-tallet i stor grad anførte moralske vurderinger. Senere ble det foreslått flere ganger, men ble ikke vedtatt før i 1970 i forbindelse med omleggingen av skatten til momssystemet.

Ved skatteomleggingen i 1970 fikk barnetrygden økt betydning som virkemiddel for å ivareta hensynet til forsørging av barn. For å kompensere bortfallet av klassefradrag og innføringen av merverdiavgiften, ble barnetrygden økt kraftig, og det ble altså innført barnetrygd for første barn.

Flerbarnsprofilen i barnetrygden ble forsterket i perioden fra 1970 til 1976.

Perioden 1980 - 1989

Fra 1. januar 1983 ble barnetrygdloven endret slik at stønaden falt bort ved utgangen av den måneden barnet fylte 16 år. Før dette tidspunkt opphørte barnetrygden ved utgangen av det kalenderår barnet fylte 16 år.

Fra 1. januar 1984 fastsatte Stortinget egne satser for rett til utvidet barnetrygd til enslige forsørgere. Tidligere ble det gitt stønad for ett barn mer enn det faktiske barnetall. Med virkning fra 1. januar 1987 ble det igjen gitt utvidet stønad slik at denne skulle tilsvare stønad for ett barn mer enn det faktiske barnetall, samme regel som før 1984.

Fra 1. januar 1989 ble det innført et tillegg i barnetrygden, det såkalte finnmarkstillegget. Tillegget gjelder for stønadsmottakere som er bosatt i Finnmark eller i utvalgte kommuner i Nord Troms : Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy, Storfjord og Karlsøy.

I 1989 overtok Forbruker- og administrasjonsdepartementet (senere omdøpt til Barne- og familiedepartementet) administrasjonen av barnetrygdloven fra Sosial- og helsedepartementet.

Perioden 1990 - 2001

I 1991 ble det innført et tillegg i barnetrygden for barn opp til 3 år. Ordningen kan sees som et kompromiss etter at regjeringen Syses forslag om kontantstøtte for barn under 3 år ble trukket tilbake da Arbeiderpartiet overtok regjeringsmakten høsten 1990. Begrunnelsen for å innføre et småbarnstillegg var at mange småbarnsfamilier har en stram økonomi. Tillegget skal lette presset fra høy foreldrebetaling for barnehageplass, ekstra transportutgifter o.a.

Barnetrygd for barn som oppholder seg på Svalbard ble innført i 1993.

Fra 1994 ble småbarnstillegget for 0-åringer fjernet. Begrunnelsen var utvidelse av stønadsperioden for lønnet fødselspermisjon som trådte i kraft i 1993. Stønadsperioden for fødselspenger ble da utvidet til 42 uker med 100 prosent lønnskompensasjon alternativt 52 uker med 80 prosent lønnskompensasjon.

Enslige forsørgeres rett til barnetrygd for ett barn mer enn det faktiske barnetall (utvidet barnetrygd) ble strammet inn i 1994. Enslige forsørgere som lever i et stabilt samboerforhold mistet retten til utvidet barnetrygd for særkullsbarn.

EØS-avtalen ble underskrevet i 1994. Personkretsen for hvem som har rett til norsk barnetrygd ble med dette utvidet, samtidig som også nordmenn fikk rettigheter i øvrige EØS-land, jf. forordning 1408/71 (Rådsforordning (EØF) nr 1408/71 om anvendelse av trygdeordninger på arbeidstakere, selvstendig næringsdrivende og deres familiemedlemmer som flytter innenfor Fellesskapet). En EØS-borger som skal være omfattet av norsk lovgivning etter bestemmelsene i forordningen, vil i utgangspunktet oppfylle bosattvilkåret i barnetrygdloven uansett i hvilket EØS-land vedkommende eller hans familie faktisk er bosatt, og vil kunne ha krav på barnetrygd utbetalt i bostedslandet.

Som et ledd i styrkingen av enslige forsørgeres økonomi ble det i forbindelse med behandlingen av Velferdsmeldingen innført et ekstra småbarnstillegg i barnetrygden til forsørgere som fyller vilkårene for rett til utvidet barnetrygd og full overgangsstønad. Tillegget ble innført med virkning fra 1. januar 1998 i forbindelse med omleggingen av stønadsordningene for enslige forsørgere. Det gis ett tillegg per forsørger med barn i alderen 0-3 år.

Automatisk tilståelse av barnetrygd for nyfødte ble innført med virkning fra 1. september 1998. Det vil si at foreldrene i de fleste tilfeller ikke behøver å søke om barnetrygd.

Satsstrukturen i barnetrygden ble endret fra 1. januar 1999. Det ble vedtatt at det skulle være en sats for første og andre barn, og en for tredje barn og hvert av de påfølgende barn.

Med virkning fra 1. mai 2000 ble barnetrygden utvidet til 18 år. Dette ble finansiert ved at satsene for alle andre aldersgrupper ble redusert noe. Satsene ble endret allerede med virkning fra 1. januar 2000.

Med virkning fra 1. juli 2000 ble stønadsperioden for barnetrygd forkortet med en måned. Dette slik at barnetrygden ytes til og med kalendermåneden før barnet fyller 18 år. Tidligere ble barnetrygden utbetalt til og med den kalendermåneden barnet fylte 18 år.

I perioden 1995 - 2001 har ikke barnetrygden blitt prisjustert.

Med virkning fra 1. januar 2001 er de søskengraderte satsene i barnetrygden avviklet. Det er nå en sats for barnetrygd, uansett hvor mange barn det er i barneflokken. Videre er forsørgerfradraget i skatt innlemmet i barnetrygden.

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/otprp-nr-57-2000-2001-/id123149/sec5

Anonymkode: ffd2a...817

[Glitnir]

42 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er veldig enig med annen som svarte deg. Og du overdriver litt. Det er ikke som om du (eller meg for den slags skyld) vil ikke få noe fra felleskapet. Egentlig får du veldig mye - du bare ser ikke det for det er kanskje ikke direkte penger på konto. Men tenk NAV, leger, sykehus, barnehage for dine barn, skole for dine barn, omsorg for dine foreldrene - alt dette får du bare. Tre barn, har du betalt for noen av dine fødsler? Vet du hvor mye en fødsel ville kostet deg i USA? Bare en eksempel.

Men det er andre goder, som er enda vanskeligere å se. Det å ikke ha samfunn med klare klasseskiller, gjør livet til "velstående" og middle class mye enklere. I forhold til din egen sikkerhet, hvor bekymret er du egentlig for ran, drap, tyveri? Er huset ditt omringet av 3 meters gjerde og du må betale vaktselskap for å passe på deg 24/7? Du tør ikke å gå noen plass, tør ikke å ta buss, og må kjøre bil dør til dør for egen sikkerhet? For sånn lever helt vanlige middleklass familier i Sør Afrika - på grunn av veldig høy kriminalitet. Dette ville koste deg en formue, men det er pengene du sparer.

Altså, poenga mitt er at du får så sinnssykt mye fra felleskapet, du aner ikke. Også syter du for stakkarslige 970 kroner, som tilsammen for 3 barn utgjør 0,35% av din månedlig inntekt - absolutt ubetydelig sum. Uansett hvordan du vender og vrir på det.

Du vil ikke merke til tap av 0,35% av din inntekt, tro meg.  

Anonymkode: d1976...ca9

Jeg snakket generelt om velferdssamfunnet Norge og ikke bare om barnetrygden, og har heller ikke sagt noe om hva den ville betydd for min egen økonomi. Ikke har jeg tre barn heller, og ikke har jeg sagt noe om min egen inntekt, så vet ikke hvor dette regnestykket ditt kommer fra?

Og ellers: Selvsagt får jeg mye fra velferdssamfunnet, det gjør de fleste av oss. Like fullt står jeg inne for at noen av disse mest synlige universelle godene, som barnetrygden, bør opprettholdes blant annet for å holde på oppslutningen om den norske samfunnsmodellen. Så må du selvsagt gjerne være uenig med meg. 

Endret 10. januar 2017 av Glitnir

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Glitnir skrev:

Jeg snakket generelt om velferdssamfunnet Norge og ikke bare om barnetrygden, og har heller ikke sagt noe om hva den ville betydd for min egen økonomi. Ikke har jeg tre barn heller, og ikke har jeg sagt noe om min egen inntekt, så vet ikke hvor dette regnestykket ditt kommer fra?

Og ellers: Selvsagt får jeg mye fra velferdssamfunnet, det gjør de fleste av oss. Like fullt står jeg inne for at noen av disse mest synlige universelle godene, som barnetrygden, bør opprettholdes blant annet for å holde på oppslutningen om den norske samfunnsmodellen. Så må du selvsagt gjerne være uenig med meg. 

Hele denne meldingen var til TS, ikke til deg. Hun har sagt både sin inntekt, antall barn osv, alle ting du nevner.

Anonymkode: d1976...ca9

[Glitnir]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hele denne meldingen var til TS, ikke til deg. Hun har sagt både sin inntekt, antall barn osv, alle ting du nevner.

Anonymkode: d1976...ca9

Det var meg du siterte. Og om det var TS sine tall du skrev om, bør du ta et grunnleggende prosentregningskurs. 

[Browncoat]

2 minutter siden, Glitnir skrev:

Jeg snakket generelt om velferdssamfunnet Norge og ikke bare om barnetrygden, og har heller ikke sagt noe om hva den ville betydd for min egen økonomi. Ikke har jeg tre barn heller, og ikke har jeg sagt noe om min egen inntekt, så vet ikke hvor dette regnestykket ditt kommer fra?

Du antyder jo at å fjerne barnetrygden vil skade velferdsstaten, og at du derfor er imot behovsprøving av barnetrygden. Du sier at barnetrygden er en del av "en rekke allmenne goder som fellesskapet sponser uavhengig av den enkeltes situasjon" og at å fjerne for mange av disse vil føre til at "oppslutningen om velferdsstaten for de som bidrar mest synke etterhvert. Og det har ikke Norge råd til, etter min mening." 

Jeg er enig i at velferdsstaten må gi tilbake til alle, også de som bidrar mest, men at barnetrygden er en så liten del av de universale tilbudene at det jeg ikke ser at å behovsprøve den etter dagens forslag kan ha en langvarig negativ innvirkning på familiene det vil påvirke eller den generelle oppslutningen om velferdsstaten.

Jeg tror det er værre for levedyktigheten til velferdsstaten om folk stadig opplever at det brukes offentlige midler der det ikke trengs, mens andre ting blir nedprioritert pga pengemangel. F.eks. den lille gutten som døde (var det et par år siden?) fordi de stengte et lokalt sykehus. Jeg tror at de aller fleste heller vil ha sykehus til alle når og hvor de trenger det, enn barnetrygd til alle selv om de ikke trenger det - for å sette det litt på spissen.

[Spiteful]

Mine foreldre tjener til sammen 400.000kr i året... Altså 33000kr lønn i måneden ca til en familie på 5... To biler, hus, lån, utgifter... Altså vil 2000kr i måneden være endel å miste. Minste går i bhg. og på turn, og melloman går på karate som krever meget store utgifter... 

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det går på samlet inntekt i husstanden.

Forslaget tar heller ikke hensyn til antall barn. Det er jo logisk at flere barn koster mer, og konsekvensene blir dermed mye større for barnerike familier. Familier med 6-7-8 unger er ikke så veldig vanlig, men de finnes jo så absolutt.

Tenk f.eks. to foreldre med helt vanlige OK jobber, som til sammen tjener 1 mill. De har syv barn, noen i barnehage og noen på skole. Jeg tipper at de 6 790,- kronene hver mnd utgjør en stor forskjell for de, selv om de tjener en mill i året.

 

Anonymkode: 294fa...a74

Vi er en sånn familie. Med tre tenåringer har vi et digert matbudsjett, med fire i barnehage/sfo betaler vi over 8000 der (makspris selvfølgelig), og dere kan jo bare gjette hva det koster dra på en moderat ferie og ha et par vanlige aktiviteter til alle barna. I tillegg har vi et mye høyere huslån enn vi hadde trengt å ha med færre i familien.

Dette betaler vi med glede og det er et bevisst valg. Men at vi hadde merket at barnetrygden forsvant er helt klart.

 

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Barnetrygda er ikke ment til å skulle finansiere hytte og båt, så jeg synes det er helt greit om den forsvinner for de som tjener enn million i året. 

Anonymkode: 714d6...906

Barnetrygden er ikke ment å gjøre noe som helst. Det er en universell tilskuddsordning, fordi det koster penger å ha barn, punktum.

Anonymkode: bf4d2...681

[Glitnir]

16 minutter siden, Browncoat skrev:

Du antyder jo at å fjerne barnetrygden vil skade velferdsstaten, og at du derfor er imot behovsprøving av barnetrygden. Du sier at barnetrygden er en del av "en rekke allmenne goder som fellesskapet sponser uavhengig av den enkeltes situasjon" og at å fjerne for mange av disse vil føre til at "oppslutningen om velferdsstaten for de som bidrar mest synke etterhvert. Og det har ikke Norge råd til, etter min mening." 

Jeg er enig i at velferdsstaten må gi tilbake til alle, også de som bidrar mest, men at barnetrygden er en så liten del av de universale tilbudene at det jeg ikke ser at å behovsprøve den etter dagens forslag kan ha en langvarig negativ innvirkning på familiene det vil påvirke eller den generelle oppslutningen om velferdsstaten.

Jeg tror det er værre for levedyktigheten til velferdsstaten om folk stadig opplever at det brukes offentlige midler der det ikke trengs, mens andre ting blir nedprioritert pga pengemangel. F.eks. den lille gutten som døde (var det et par år siden?) fordi de stengte et lokalt sykehus. Jeg tror at de aller fleste heller vil ha sykehus til alle når og hvor de trenger det, enn barnetrygd til alle selv om de ikke trenger det - for å sette det litt på spissen.

Ja, jeg tror at fjerning av ordninger som barnetrygden vil kunne skade oppslutningen om velferdsstaten og med det på sikt hele samfunnsmodellen i seg selv, og ikke at velferdsstaten går under ved fjerning barnetrygden alene. Stor forskjell. Men ja, jeg er imot behovsprøving eller fjerning av barnetrygden, også av byråkratiske grunner. Og jeg er for og imot en rekke andre måter å bruke våre felles midler på også, men nå var det jo barnetrygden som var tema her. 

[AnonymBruker]

16 minutter siden, Spiteful skrev:

Mine foreldre tjener til sammen 400.000kr i året... Altså 33000kr lønn i måneden ca til en familie på 5... To biler, hus, lån, utgifter... Altså vil 2000kr i måneden være endel å miste. Minste går i bhg. og på turn, og melloman går på karate som krever meget store utgifter... 

Dersom karate krever meget store utgifter, burde jo han aldri ha fått begynt på det i første omgang. Jeg måtte selv velge fritidsaktiviteter etter kostnader, og det var seriøst ikke noe problem, altså. For øvrig klarer de aller fleste familier seg med en bil. I dagens samfunn er det vanlig å ha to biler, og det er naturligvis mer praktisk for mange, men med litt planlegging klarer man seg med en bil.

Anonymkode: ffd2a...817

[AnonymBruker]

Denne tråden viser tydelig at det er behov for at folk slutter å produsere unger de ikke kan fø på, og at folk innser at to biler ikke er noe du kan kreve i din hverdag samtidig som du må ha barnetrygden for å betale regninger. 

Anonymkode: 14b6b...cd7

[Browncoat]

4 minutter siden, Glitnir skrev:

Ja, jeg tror at fjerning av ordninger som barnetrygden vil kunne skade oppslutningen om velferdsstaten og med det på sikt hele samfunnsmodellen i seg selv, og ikke at velferdsstaten går under ved fjerning barnetrygden alene. Stor forskjell. Men ja, jeg er imot behovsprøving eller fjerning av barnetrygden, også av byråkratiske grunner. Og jeg er for og imot en rekke andre måter å bruke våre felles midler på også, men nå var det jo barnetrygden som var tema her. 

Jeg skjønte forskjellen og er enig i prinsippet, men bare uenig i at barnetrygden er en del av de felles godene som er viktige å beskytte på dette grunnlaget.  Er derimot mer enig i den byråkratiske biten, har ikke satt meg veldig inn i det men det er jo poengløst om alle pengene som blir spart ved å innskrenke barnetrygden, bare vil ende opp med å brukes på "red tape".

Og sorry, jeg mente ikke å spore av, bare brukte det med sykehuset som et eksempel på frustrasjonen som kan komme av at velferdsstaten ikke forvaltes godt nok

[Spiteful]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Dersom karate krever meget store utgifter, burde jo han aldri ha fått begynt på det i første omgang. Jeg måtte selv velge fritidsaktiviteter etter kostnader, og det var seriøst ikke noe problem, altså. For øvrig klarer de aller fleste familier seg med en bil. I dagens samfunn er det vanlig å ha to biler, og det er naturligvis mer praktisk for mange, men med litt planlegging klarer man seg med en bil.

Anonymkode: ffd2a...817

Mellomman startet på karate da han var 4 år. Da han startet hadde min far alene en jobb med lønn på 30.000kr og i tillegg så var det ingen utgifter til karate da bortsett fra to tusen kr i året. Han er nå 11 år og har brunt belte i karate. Han er den eneste på sin alder i karategruppen som har brunt belte, alle andre som har brunt er flere år eldre enn han. Treneren har flere ganger sagt han er en av de beste, og hver eneste kamp han er med på får han plass 1-3. Aldri har han fått mindr enn 3 plass. På hvilken måte mener du at han burde finne seg en annen idrett som er billigere? Han er kjempe flink i karate og har en lys fremtid innen idretten, for ikke å snakke om at han trives i stor grad.

Når det gjelder bil så er det nødvendig med to biler. Vi bor langt fra byen, og det er svært dårlig bussforhold her vi bor. Jobben til min mor er langt unna, det samme er treningene til mine yngre søsken. Dessuten er min far titt og ofte hos lege og på sykehus i jobbtiden til min mor... Blir veldig vanskelig uten to biler. 

Vi lever dog på first price og tilbud, så vi har igjen ca 50kr uken før min mor får lønning og min far får pengene sine fra NAV.

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

jeg har et lite barn, vurderer om jeg har råd til nummer 2 - for meg ville gratis barnehage vært MYE bedre enn barnetrygd. 

Anonymkode: 990e1...ffd

men gratis barnehage vil du jo kun ha nytte av noen år. Hva med når barna begynner på sfo, skal være med på fotball, cheerleading, håndball etc? Når du har tenåringer som spiser deg ut av huset og vil på kino med vennene sine?

Anonymkode: 5ac67...353