Når mor spolerer samvær

[Outlander]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Sitter litt i samme situasjon nå, eller kommer til å havne opp i samme situasjon nå.
Eksen er nå gravid i uke 27, men dumpet meg i uke 10, uten forvarsel. Jeg får ikke vite noen ting, fikk bli med på en ultralyd men ingenting mer, og har nesten ikke kontakt. Hun sier jeg kan være i ungen sitt liv, men ikke i hennes. 
Hun sier jeg ikke får lov å være i hennes sitt hus, og i og med at hun er moren så kommer ungen uansett til å være i huset med moren og avhengig av henne hele tiden de første årene, så hvordan hun mener det skal løse seg praktisk skjønner ikke jeg.

Videre så sier hun til ingen hvem faren er, og legger ut masse bilder og har selv sagt at det er ingen sin sak hvem er faren. 
Det hun vil med dette er å vise at hun er alene og må gå igjennom alt dette selv, uansett om dette er hennes eget valg og hun som nekter meg og bidra. Tilbake sitter jeg helt rådvill, med masse folk som tror at jeg ikke vil stille opp, og at hun er helt alene om dette.

Det jeg gruer meg mest til er når ungen begynner å bli større og at hun vil manipulere den for at ungen skal "mislike" meg, og ta hennes side i alt. Jeg vil at det kun skal handle om ungen nå, men hun har selv sagt hun er forelsket i eksen sin nå, og det virker som hun vil ha meg mest mulig ut av livet sitt for å ha sjanse til å bli ilag med han igjen. 

Noen som vet hvor omfattende en samværskontrakt kan være? Jeg har selv sett et punkt på et forslag på samværskontrakt som går på introdusering av nye partnere. Den eksen, og flere av personene hun har vært med før er personer jeg ikke vil ha nærheten av mitt barn. I tilegg så bytter hun ut så ofte, og har problemer med å holde på personer over lengre tider, så jeg er redd ungen får en ny stefar inn i bilde som igjen forsvinner om igjen og om igjen.. brutte relasjoner er ikke bra, og dette er ikke for å forhindre at hun finner seg en ny, det driter jeg i. Men ingen unger har godt av at det kommer inn nye personer i bildet hele tiden, og hvertfall ikke ustabile personer. Men jeg står vel uten noe jeg skulle sagt på det punktet også.

Før noen angriper meg å sier jeg skulle ikke fått unge med en slik person, så ja jeg vet dette. Barnemor har slitt psykisk tidligere før jeg møtte henne, og mye rundt fortiden hennes har hun holdt skjult og har komt fram etter hun gikk fra meg. Barnet var heller ikke planlagt, men er svært ønsket fra min sin side, bare føler jeg står tilbake uten noe om helst jeg skulle sagt, eller noe om helst jeg kan gjør! 

Anonymkode: d7b58...6c1

Ta kontakt med advokat NÅ, og kjempe med nebb og klør for at barna vite uansett i etterkant at du har gjort ALT du kunne for å få samvær med dem og at de var ønsket fra dag en.  Jeg mener du beholde og printe og sparer ALT kommunikasjon du kan fra dag 1.  Passe på samtalene deres er tatt opp og eller skriftlig.  Hun kan ikke beholde deg fra ditt barn uansett at hun er inkubatoren til fosteret.  

Hun sier det hun sier fordi hun vil få sympati - bare se hvor mye disse rosabloggere tjener for å ha barn med mange forskjellige mannfolk.  It's like a train wreck you can't look away from!

[AnonymBruker]

Vi strever her også, for eksen til samboeren lager så mye styr. De har to barn annenhver uke gutt13 og jente 10. Bor i samme område og det er bra for barna. 

Jenta er redd for nesten alt og strever på skolen både faglig og sosialt. Han er engstelig for henne og vil henvise henne til bup pga angsten. Mor nekter og ser ikke problemet. 

Gutt 13 har også litt snev av angst. 

Mor lar barna få spill og apper til høyere aldersgrense enn de er og far er imot, men hun lar de få lov. Stiller ingen krav til barna. Lite rutiner og struktur.Barna kommer ofte i slitte og for små klær. 

Vi har mest utfordringer med jenta. Hun løper hjem til mammaen sin om vi f. eks har noe til middag som hun ikke har lyst på. Og da får hun middag hos moren. Moren synes det er greit at jenta tar buss til senteret med venninner, mens far er uenig. 

Jenta forteller at mammaen sier ja til alt. Det hadde jeg fått lov av mamma. 

Flere ganger på Fvk, men kommer ingen vei. 

Mor forteller at jenta vil bo mer hos henne, men far tror at det er fordi hun får gjøre som hun vil. Nekter jenta å gjøre lekser så slipper hun. Far er redd for at han mister litt kontrollen om hun er mer hos moren. 

Anonymkode: 6bed5...7ed

[AnonymBruker]

Dytter denne litt oppover igjen

Er så enig med TS. Hva i alle dager tenker disse mødrene på? Skjønner de ikke at barna har det bra hvis de har et godt forhold til begge foreldrene? Og skal de ha et godt forhold så må de ha tid sammen, også vanlige hverdager. 

Og ja, det finnes sikkert fedre som er like ille, men fremdeles så preges vel samfunnet vårt av lite likestilling på noen områder. Det er flest mødre som holder på med samværssabotasje. 

Alle mødrene som jeg kjenner til som holder på på denne måten, har lav inntekt/ ikke i arbeid. Kan det være at utdanningsnivå har noe å si når det gjelder å tenke på barna sine? (Brannfakkel!). Dessuten har de egne foreldre som er veldige konservative, av typen mor steller huset og far har en viktig jobb og tjener penger.

Her står jeg halvveis på sidelinja og ser på at mor og hennes familie konsekvent snakker opp mor og gir barnet alt det vil hos henne, inkludert å slippe leksene. De møter barnet med taushet når det snakker positivt om far. Hvis barnet så vidt nevner en negativ ting om far, blir det blåst opp og barnet får sympati fordi far er slem. Dette har foregått i flere år. Barnet sier nå at han ikke vil til far. Fvk klarer ikke å se hva som egentlig er problemet, og er bare interessert i å tilby far hjelp til korrigering av adferden sin. At far sier at han setter grenser, som feks ha en fast leggetid, blir ikke trodd siden mor allerede har fortalt fvk at far er sint.

At mor kan sette tilside barnets beste og bare ønske å tilfredstille sitt eget hat og bitterhet mot far, synes fremdeles å være vanskelig for noen å forstå. At barn har det alltid best hos mor, særlig små barn, synes å være en allmenn oppfatning. 

Politets forebyggende enhet forteller at en av de største risikofaktorene for ungdom å falle utenfor og få problemer, er at ungdommene har lite eller ikke tilstedeværende fedre. Far er viktig for alle barn, skulle ønske alle mødre kunne innse det.  

Anonymkode: f8908...b24

[xinnia]

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vi strever her også, for eksen til samboeren lager så mye styr. De har to barn annenhver uke gutt13 og jente 10. Bor i samme område og det er bra for barna. 

Jenta er redd for nesten alt og strever på skolen både faglig og sosialt. Han er engstelig for henne og vil henvise henne til bup pga angsten. Mor nekter og ser ikke problemet. 

Gutt 13 har også litt snev av angst. 

Mor lar barna få spill og apper til høyere aldersgrense enn de er og far er imot, men hun lar de få lov. Stiller ingen krav til barna. Lite rutiner og struktur.Barna kommer ofte i slitte og for små klær. 

Vi har mest utfordringer med jenta. Hun løper hjem til mammaen sin om vi f. eks har noe til middag som hun ikke har lyst på. Og da får hun middag hos moren. Moren synes det er greit at jenta tar buss til senteret med venninner, mens far er uenig. 

Jenta forteller at mammaen sier ja til alt. Det hadde jeg fått lov av mamma. 

Flere ganger på Fvk, men kommer ingen vei. 

Mor forteller at jenta vil bo mer hos henne, men far tror at det er fordi hun får gjøre som hun vil. Nekter jenta å gjøre lekser så slipper hun. Far er redd for at han mister litt kontrollen om hun er mer hos moren. 

Anonymkode: 6bed5...7ed

Utifra hva jeg leser her- så lager vel begge like mye styr.. 

Til TS.. ja det finnes grusomme mødre som nekter samvær- også finnes det grusomme fedre som ikke vil HA samvær, men som bruker mor som unnskyldning. Begge deler er like ille!

Dette er jo samme lekse hele tiden...

 

[AnonymBruker]

På 4.1.2017 den 21.46, AnonymBruker skrev:

Ok, men det vanlige i barnefordelingssaker er å betale for sine egne utgifter og oftest det som skjer når saken var nødvendig. Men i ditt tilfelle, var det da snakk om at den som saksøkte måtte betale alt for den som ble saksøkt eller kun hele utgiften til sakkyndig + seg selv?

Anonymkode: 09633...e83

Han saksøkte: betalte for sakkyndige og seg selv. Jeg måtte betale mine egne utgifter, selv om han 'tapte' som bare det.

 

På 4.1.2017 den 21.47, Lysegul skrev:

Har du erfaring om f2f? Få høre?

De knytter seg til billige og hissige advokater. I barnefordelingssaker er det en meget dårlig ide. De vinner sjeldent fram. Sender brev som lett kan oppfattes som trusselbrev.

Vet om flere med samme erfaring fra noen av de advokatene som f2f har avtale med. Søk opp f2f her inne, så finner du masse stoff!

Anonymkode: 37044...68e

[AnonymBruker]

Gå rettens vei. Det taler ikke for mor når hun bevisst går inn for å spolere. Heller tvert imot. Dere som ikke får samvær. Ikke forhandle med mor. Skaff dere advokat. Det er dere som vil gjøre noe for barna, som vinner. Skulle det gå til d undas. ..så har dere iallefall papirer på alt, den dagen ungen er voksen. Ikke gi dere med et forsøk.  Få det dokumentert.

Kjenner til mor som fortalte barna at far ville ikke stille opp. Hun returnerte gaver. Tok ikke imot noe fra fars fam. Når ungen var 18 og fam tok kontakt,ble de skjelt ut av ungen. Med...hvorfor bry dere nå? Det ble dokumentert alt. Noen mødre skulle vært tatt fra ungene. Egoet er så stort. Ødelegger for barna sine

Anonymkode: 982d0...271

[AnonymBruker]

23 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vi strever her også, for eksen til samboeren lager så mye styr. De har to barn annenhver uke gutt13 og jente 10. Bor i samme område og det er bra for barna. 

Jenta er redd for nesten alt og strever på skolen både faglig og sosialt. Han er engstelig for henne og vil henvise henne til bup pga angsten. Mor nekter og ser ikke problemet. 

Gutt 13 har også litt snev av angst. 

Mor lar barna få spill og apper til høyere aldersgrense enn de er og far er imot, men hun lar de få lov. Stiller ingen krav til barna. Lite rutiner og struktur.Barna kommer ofte i slitte og for små klær. 

Vi har mest utfordringer med jenta. Hun løper hjem til mammaen sin om vi f. eks har noe til middag som hun ikke har lyst på. Og da får hun middag hos moren. Moren synes det er greit at jenta tar buss til senteret med venninner, mens far er uenig. 

Jenta forteller at mammaen sier ja til alt. Det hadde jeg fått lov av mamma. 

Flere ganger på Fvk, men kommer ingen vei. 

Mor forteller at jenta vil bo mer hos henne, men far tror at det er fordi hun får gjøre som hun vil. Nekter jenta å gjøre lekser så slipper hun. Far er redd for at han mister litt kontrollen om hun er mer hos moren. 

Anonymkode: 6bed5...7ed

Tipper moren ville sagt at det er far som lager mye styr...

Anonymkode: 36021...cc0

[AnonymBruker]

På ‎04‎.‎01‎.‎2017 den 20.52, Lysegul skrev:

Jeg har fått inntrykk av at det er utrolig mange menn som sliter med å få til samvær med barna sine på grunn av mødre som setter sine egne følelser først. Når man kommer i kontakt med familievernkontoret som er en nøytral aktør som har barnets beste i fokus, hvordan kan man forvente rettferdig hjelp i en konflikt som er asymmetrisk (den ene parten ønsker en løsning, den andre parten dyrker konflikt)? Og hva skjer når avtalen som har blitt utarbeidet i samarbeid med familievernkontoret brytes av den som har det juridiske omsorgsansvaret? Ingen ting egentlig... Den som sitter med omsorgsretten bør etter min mening oppmuntre til samvær og være fleksibel. Noe som selvfølgelig bør gå begge veier. Men hvorfor er det slik at noen ødelegger? Du som spolerer samvær må jo ha ett snev av dårlig samvittighet, for jeg tror du vet at du er urimelig!

Min far slet med alkoholisme, noe som gjorde at jeg ikke ville være hos han på overnatting i helgene. Det hendte at han glemte å hente meg på barnehagen og på skolen den ene dagen han hadde meg på dagtid midt i uka, men mamma var FANTASTISK når det skjedde. Hun ringte til pappa og minnet han på det slik at han kom. Hun hentet meg uten videre seremoni hvis han begynte å drikke mens jeg var der. Hun trøstet meg masse og vi snakket om alkoholisme og at pappa ikke fikk lov til å drikke når han hadde meg. Hun hadde noen alvorsprater med han også, men dette med respekt og uten at jeg hørte på. Det ble et lengre opphold uten samvær i helgene, men hun ringte til han for meg hver gang jeg savnet han. Hun inviterte han om samboeren hans til bursdagene mine og sa aldri et stygt ord om han til meg. Pappa var verdens snilleste mann til tross for problemene sine og jeg er EVIG takknemlig for mamma som aldri tok fra meg retten til å treffe pappa selv om han ikke holdt avtaler. Hun var 100 % uselvisk. Nå er pappa død og jeg setter uendelig pris på de minnene jeg fikk med han. Nå mener ikke jeg at barn skal være sammen med mamma eller pappa uansett hva som skjer. Evnen til å passe på barnet og vise omsorg er sentrale betingelser for samvær, men poenget mitt er at du som hovedomsorgspersonen har et enormt ansvar for å tilrettelegge for at barnet ditt skal få treffe mamma eller pappa. Det skal mer til enn avtalebrudd og kommunikasjonsproblemer for at du skal spolere samvær. Barnet ditt vokser opp en dag og du risikerer å bli klandret for at verdifull tid gikk tapt.

Hva forteller du barnet ditt hvis far for eksempel flytter til at annet sted for jobb og kjærlighet? At pappa valgte å flytte fra deg? Nei, vær så snill...

Hva gjør du hvis det har blitt en misforståelse med hentedatoen? Nekter du pappan å hente dagen etter?  

Hvis du er uenig i avtalen far har fått medhold i via familievernkontoret, samarbeider du til tross for at du er uenig? Jeg håper det!  

Avsluttningsvis vil jeg si at jeg forstår at man nekter samvær med fedre eller mødre som har et usunt og ukontrollert forhold til alkohol/narkotika. Det skal være trygt for barnet og isåfall bør samværet skje under tilsyn av barnevern. 

Jeg hadde bare lyst til å si at jeg synes moren din høres nydelig ut. Jeg ble ordentlig rørt.

Anonymkode: 563ac...d03