Seksuelle overgrep

[AnonymBruker]

Trenger bare å lufte noen tanker her, jeg vet ikke helt om jeg egentlig vil noe med dette. 

Jeg ble seksuelt misbrukt av min onkel da jeg var liten. Jeg husker ikke hvor gammel jeg var, jeg husker bare at det skjedde over en periode. Det kan ha vært måneder, men jeg tror kanskje det var noen år. Nylig fikk jeg vite at min bror også ble misbrukt som barn, jeg regner med av samme person som misbrukte meg. Jeg mener vedkommende kan ha vært i tenårene selv da dette skjedde med meg i hvert fall, det er en generasjonsforskyvning her så aldersforskjellen er ikke så stor.  

For å gjøre historien komplett så ble min mor misbrukt av et familiemedlem som liten, så jeg antar vel at onkelen min og ble utsatt for det samme..

Jeg har aldri fortalt dette til noen, og jeg treffer denne onkelen jevnlig. Det eneste jeg føler jeg kan gjøre er å forhindre at han noen sinne er alene med barna mine, og snakke med barna så tidlig som det er forsvarlig om overgrep og grenser. De er ennå for små til å forstå. Jeg har heller ikke snakket med bror om dette, vet liksom ikke helt hvordan jeg skal gå frem. Han bor langt unna og treffer nesten aldri onkelen, så hans barn vil i det minste aldri bli utsatt for vedkommende. 

Selv klarer jeg meg til daglig, men at det har ødelagt mye for meg er helt åpenbart. Tilliten til andre mennesker, kanskje spesielt menn, er lik null, jeg har til langt opp i 20-årene slitt med min egen seksualitet, jeg føler mye av den ekstremt introverte måten jeg er på kan knyttes opp mot dette, og både forholdet og tilliten til familien på begge sider er tynt. Med mer. 

Hvis noen har noen råd og tanker til meg setter jeg pris på konstruktive svar. 

Anonymkode: 14212...69a

[Stoltskeiv]

Kjære deg <3 Du må snakke med noen. Snakk med broren din først også kan du søke noe samtaleterapi om du trenger det <3 

[Gjest Axl Rose]

Sorry altså men jeg forstår ikke helt hvordan du har mistet tilliten til menn når du har fått barn med en..

Det en fyr gjør skal ikke gå utover et helt kjønn. Snakk med noen. Få deg hjelp. Jeg har også opplevd å bli runka og misbrukt av ei kvinnelig barnevakt som barn. Hun skulle "lære meg". Jeg har ikke mistet tilliten til kvinner av den grunn. Men glemme det gjør jeg aldri. Har aldri snakket med noen om det, men anbefaler deg å gjøre det så du ikke endr oopp som meg.

Endret 2. januar 2017 av Axl Rose

[AnonymBruker]

Det er vondt å bli utsatt for seksuelle overgrep. Jeg har selv blitt utsatt for flere overgrep fra 5-16 årsalderen. Selv om du sier at du klarer deg til daglig, vet jeg at det er vanskelig å gi menn tillit. Dette viser også at du sliter. Jeg synes du skal kontakte fastlegen og be om henvisning til psykolog. Der kan du få hjelp til å sortere følelser og tanker slik at de kommer på plass og kanskje, med litt tid, vil tilliten komme gradvis.

　

"Snakk med barna om seksuelle overgrep" fra VG

　

BodyHunter: Selv om du ikke har mistet tilliten til kvinner etter det du har opplevd, vil ikke det være gjeldende for alle. Jeg synes du viser liten innsikt og generaliserer veldig.

Anonymkode: 700ae...e93

[AnonymBruker]

Kjære Ts. Veldig leit å høre det du har blitt utsatt for. Jeg vil på det sterkeste anbefale deg å ta kontakt med senter mot incest i din kommune. Selv har jeg fått veldig god hjelp der. http://incestsenteretivestfold.no/linker/incestsentrene-i-norge/

Når det gjelder å snakke med broren din/familien om overgrepene, så vil jeg anbefale deg til å stålsette deg for reaksjonen. Har sett og hørt så mange si at familien helt sikkert kommer til å forstå når man endelig forteller.. Men det er nå engang slik at noen reagerer med vantro når de får vite. Det er ikke nødvendigvis noe personlig mot den som har vært utsatt for overgrep, men fordi det er så mye lettere, så mye mer behagelig å tro at det ikke har skjedd. Særlig de som selv har vært utsatt for overgrep kan reagere slik, enten fordi de har fortrengt det de selv har opplevd, eller fordi de ikke makter å ta innover seg at noen andre har opplevd det samme. Det kan også hende at du og din bror ender opp med å komme nærmere hverandre,, forstå hverandre bedre. Men det vet du bare etter du har snakket med ham.

Kjenner veldig godt igjen dette med tilliten til andre mennesker.. Dette er noe som kan bli så mye bedre! Det er også naturlig at du føler det slik og ikke noe du trenger å gruble på om du burde føle, det fører bare til skyldfølelse.

Med de aller best ønsker fra meg

Anonymkode: 0617f...1f6