Gå til innhold

Fremhevede innlegg

AnonymBruker
Skrevet
6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette er så vanskelig. Jeg tenker at jeg kan takke meg selv om det blir trøbbel. Men har gått i klasse med ei som er sammen med en tyrker ig de har det kjempefint. Han virker ikke eiesyk i det hele tatt. Men jeg er litt sær av meg som kvinne og. Jeg driter litt i om en mann tror han eier meg. Hva er problemet? Digg å ha en som faktisk bryr seg om deg da. Altså så lenge han ikke skader meg, begynner å bruke pisken og bestemmer når jeg får besøke familien min ser jeg ikke problemet. Til slutt tenker jeg at livet er for kort til og gå og tebke, gruble og vurdere slik som jeg gjør. 

Anonymkode: e611e...27e

Lav standard altså?

Kulturelle forskjeller kommer til uttrykk på mange måter, ikke bare de ekstreme.

Men for all del, dersom du tar det meste når det kommer til menn er det ikke noe å lure på.

Anonymkode: 62872...316

Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet
19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Lav standard altså?

Kulturelle forskjeller kommer til uttrykk på mange måter, ikke bare de ekstreme.

Men for all del, dersom du tar det meste når det kommer til menn er det ikke noe å lure på.

Anonymkode: 62872...316

Tar nesten ingenting når det kommer til menn jo :P jeg er generelt litt care av meg. Jeg blir mer sliten av kvinnfolk som er så utrolig opptatt av at det skal være respekt for kvinner og at kvinner alltid blir diskriminert. Men selvfølgelig så godtar jeg ikke utroskap. Hva annet enn det jeg nevner over er det egentlig du mrner, siden du mener jeg har lav standard?

Anonymkode: e611e...27e

Skrevet

Hva med å bli kjent med mannen? Hvorfor spør du oss? Hvorfor spør du familien din? Ingen av oss kjenner han, og vet ikke hvordan han er. Han kan være drømmemannen, eller han kan være en dust. Det kan den norske naboen din også være. Så lenge du tar litt forhåndsregler, bruker lang tid og blir godt kjent før du evt flytter sammen og får barn er det vel greit? Dersom du kutter han ut kun fordi han er fra et annet land, er du like rasist som foreldrene dine.

AnonymBruker
Skrevet
På 1.1.2017 den 22.32, AnonymBruker skrev:

Jeg er oppvokst i en liten bygd langt oppi gokk. Jeg har hatt en veldig fin barndom, og bygda vil jeg selvfølgelig ikke snakke negativt om. Men det er likevel slik, at de fleste som bor her har en ganske trangt verdensbilde. De ser på nyhetene og tar et helt land eller folkeslag under en kam. 

Da jeg var yngre og jeg sa jeg ville flytte til Oslo når jeg ble voksen, sa ene onkelen min at han ikke skjønte hvorfor, fordi det ser ut som at det har brent i byen. Han kom ofte med sånne "brent" vitser. Vi møtte to mørkhudede i en bil en gang, og da sa han at det hadde brent i bilen. 

De har også snakket veldig negativt om innvandringen i norge, noe jeg har vært delvis enig med dem i da. Som at de kommer til og invadere hele norge. Hele norge kommer til og bli svart osv. Senest i går viste jeg et bilde av ei jeg kjente til, til faren min. På det bildet var hun tilfeldigvis avbildet med ungen sin. Så sa han : "hun har barn med en utlending ser jeg, huff". Ja, hun har barn med en pakistaner, og de virker til å ha det helt fint. 

Det var også på nyhetene en gang at det hadde skjedd en ulykke med et barn, så kom det fram at hun var pakistansk, og faren min sa at da gjorde det ikke noe. En mindre. Og en rekke lignende gloser.

jeg har selv vært litt rasistisk av meg. Tenkt at jeg aldri skal bli kjæreste med en muslim. Irritert meg over at de kommer til norge. Og jeg synes fremdeles at norge har vært litt for snille med disse, de har skapt mye uro, det er ikke tvil om annet. Men jeg har også truffet mye bra muslimer, hatt dem som kollegaer, jeg har også fått en jobb hvor jeg reiste mye og fått et åpent verdensbilde. Og etter det, har jeg kjent mer på min families syn på muslimer. De tar alle under en. Jeg klarte så vidt å få følelser for en jeg traff i tyrkiai forbindelse med jobb. Han var den som var mest ivrig på kontakt. Men jeg er veldig forsiktig, han er tross alt muslim. Og tenker st dersom jeg i det hele tatt vil bli i et forhld, må jeg kjenne han veldig godt først. Ingenting tilsier at han er slem. Han bryr seg veldig om familien sin. Moren går med sånn sjal, det gjør søsteren hans også, men virker som de har valgt det selv. Han har en niese som ikke gjør det. Han har også venninner som ikke bruker det,, oghar ike sett noe til noen form forsestrakassering. Han bryr seg nok mer om familien sin en jeg gjør med min. De virker mer samlet, vi her er mer karriere, barn, økonomi og egensentrerte om jeg beskriver det riktig? 

Mamma ble ikke så veldig glad da hun fikk høre om han. Og jeg lurer på, hva om det kanskje er min familie, som lever langt oppi bygda, som lever gjennom nyhetene og er fulle sv fordommer, som kanskje er de mest gammeldagse her? For jeg har utviklet meg, og fått et annet verdenssyn etter st jeg begynte og reise. Jeg ser nå mer individer, og ikke på hudfargen og landet de er fra. 

Hva ville du tenkt i min situasjon?

Anonymkode: e611e...27e

Var det to mørke indere, afrikanere, eller hva? Men det virker ikke som rasisme, for mørk hud er ikke kun én etnistet som har. Store deler av både Asia/Afrika har mørk hudtone fra lysebrun til mørkebrun. 

Anonymkode: f5d0e...9c8

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...