Rasistisk familie?

[AnonymBruker]

Jeg er oppvokst i en liten bygd langt oppi gokk. Jeg har hatt en veldig fin barndom, og bygda vil jeg selvfølgelig ikke snakke negativt om. Men det er likevel slik, at de fleste som bor her har en ganske trangt verdensbilde. De ser på nyhetene og tar et helt land eller folkeslag under en kam. 

Da jeg var yngre og jeg sa jeg ville flytte til Oslo når jeg ble voksen, sa ene onkelen min at han ikke skjønte hvorfor, fordi det ser ut som at det har brent i byen. Han kom ofte med sånne "brent" vitser. Vi møtte to mørkhudede i en bil en gang, og da sa han at det hadde brent i bilen. 

De har også snakket veldig negativt om innvandringen i norge, noe jeg har vært delvis enig med dem i da. Som at de kommer til og invadere hele norge. Hele norge kommer til og bli svart osv. Senest i går viste jeg et bilde av ei jeg kjente til, til faren min. På det bildet var hun tilfeldigvis avbildet med ungen sin. Så sa han : "hun har barn med en utlending ser jeg, huff". Ja, hun har barn med en pakistaner, og de virker til å ha det helt fint. 

Det var også på nyhetene en gang at det hadde skjedd en ulykke med et barn, så kom det fram at hun var pakistansk, og faren min sa at da gjorde det ikke noe. En mindre. Og en rekke lignende gloser.

jeg har selv vært litt rasistisk av meg. Tenkt at jeg aldri skal bli kjæreste med en muslim. Irritert meg over at de kommer til norge. Og jeg synes fremdeles at norge har vært litt for snille med disse, de har skapt mye uro, det er ikke tvil om annet. Men jeg har også truffet mye bra muslimer, hatt dem som kollegaer, jeg har også fått en jobb hvor jeg reiste mye og fått et åpent verdensbilde. Og etter det, har jeg kjent mer på min families syn på muslimer. De tar alle under en. Jeg klarte så vidt å få følelser for en jeg traff i tyrkiai forbindelse med jobb. Han var den som var mest ivrig på kontakt. Men jeg er veldig forsiktig, han er tross alt muslim. Og tenker st dersom jeg i det hele tatt vil bli i et forhld, må jeg kjenne han veldig godt først. Ingenting tilsier at han er slem. Han bryr seg veldig om familien sin. Moren går med sånn sjal, det gjør søsteren hans også, men virker som de har valgt det selv. Han har en niese som ikke gjør det. Han har også venninner som ikke bruker det,, oghar ike sett noe til noen form forsestrakassering. Han bryr seg nok mer om familien sin en jeg gjør med min. De virker mer samlet, vi her er mer karriere, barn, økonomi og egensentrerte om jeg beskriver det riktig? 

Mamma ble ikke så veldig glad da hun fikk høre om han. Og jeg lurer på, hva om det kanskje er min familie, som lever langt oppi bygda, som lever gjennom nyhetene og er fulle sv fordommer, som kanskje er de mest gammeldagse her? For jeg har utviklet meg, og fått et annet verdenssyn etter st jeg begynte og reise. Jeg ser nå mer individer, og ikke på hudfargen og landet de er fra. 

Hva ville du tenkt i min situasjon?

Anonymkode: e611e...27e

[AnonymBruker]

Jeg bryr meg veldig om folket mitt, og synes det er synd at både jenta du kjenner og at du selv har vurdert disse utenlandske mennene. Det er fryktelig mange norske menn som ikke har kone og barn, hva er egentlig poenget med å fare etter disse utlendingene? Du vet vel at muslimer ikke lar deres kvinner gifte seg med nordmenn? Det er fordi de skal ta kvinnene fra andre nasjonaliteter og religioner.

Anonymkode: f07b9...c1e

[AnonymBruker]

Så, man bør kutte en mann ut fordi han ikke er norsk?  Jeg er ikke aktiv på let etter utlendinger! Det var tilfeldig at jeg fikk følelser for han. Vi har ikke begynt å date en gang. Men jeg føler liksom fangeskap pga alt fokuset på hudfarge, religion og nasjonalitet.

Anonymkode: e611e...27e

[Million]

Jeg skjønner ikke hvorfor du har et spørsmålstegn i overskriften engang. Det skulle vært et utropstegn, ikke et spørsmålstegn.

Du har en helt klart kraftig rasistisk familie, trådstarter, og det er ikke akkurat noe å være stolt av.

[AnonymBruker]

Så hvis man er kritisk til innvandring, Norges økonomi og fremtid for sine barn er man rasist?

Rasisme er å forfølge og likvidere en hel rase fordi man ser på de som mindreverdige dyr.

Har ikke hørt noen som har vinklet den debatten nå som at det er rasen i seg selv man er skeptisk til. Men det går mer på religion. Holdninger og avslappet forhold til kriminalitet og vold osv.

 

Anonymkode: f6053...22f

[AnonymBruker]

1 time siden, Million skrev:

Jeg skjønner ikke hvorfor du har et spørsmålstegn i overskriften engang. Det skulle vært et utropstegn, ikke et spørsmålstegn.

Du har en helt klart kraftig rasistisk familie, trådstarter, og det er ikke akkurat noe å være stolt av.

Ja altså. Kan det ha noe å gjøre med at de har levd på bygda hele livet? Selvfølgelig har enkelte vært ute og opplevd ting, men mest i form av sydenturer og weekendtur til Oslo og Sverige. 

Da min far sa dette om hun jenta som hadde barn med en utlending, syntes du det var rasistisk? Det er vel helt greit , så lenge man har et bra forhold. 

Og det ga ikke meg en bedre følelse, å tenke på at jeg har fått følelser for en som er muslim. Er litt vanskelig å legge fra seg synet på utlendinger, når man er oppvokst med dette synet på dem. Selv om jeg har et åpnere verdensbilde, har reist mye og ser at det finnes også gode muslimer. Tenker jeg liksom st de gode muslimene vil bli et helvete når du tør gi av deg selv til dem  ts

Anonymkode: e611e...27e

[AnonymBruker]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er fryktelig mange norske menn som ikke har kone og barn, hva er egentlig poenget med å fare etter disse utlendingene? 

Anonymkode: f07b9...c1e

Haha, seriøst? Hva med alle menn som finner seg utenlandske kvinner da? Burde ikke de også finne seg en norsk dame?

Anonymkode: feafc...aba

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Haha, seriøst? Hva med alle menn som finner seg utenlandske kvinner da? Burde ikke de også finne seg en norsk dame?

Anonymkode: feafc...aba

Det er mye mer uvanlig enn omvendt. Det er ganske tydelig, særlig om en tar bort de på 40 og over.

Anonymkode: f07b9...c1e

[AnonymBruker]

Så, man bør kutte en mann ut fordi han ikke er norsk?  Jeg er ikke aktiv på let etter utlendinger! Det var tilfeldig at jeg fikk følelser for han. Vi har ikke begynt å date en gang. Men jeg føler liksom fangeskap pga alt fokuset på hudfarge, religion og nasjonalitet.

Anonymkode: e611e...27e

[QueenOfTheSidewalk]

Det er jo ingen tvil om at de er rasistiske. Muslimer kommer i flere farger og familien din ser ut til å fokusere på hudfarge. 

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Ja altså. Kan det ha noe å gjøre med at de har levd på bygda hele livet? Selvfølgelig har enkelte vært ute og opplevd ting, men mest i form av sydenturer og weekendtur til Oslo og Sverige. 

Da min far sa dette om hun jenta som hadde barn med en utlending, syntes du det var rasistisk? Det er vel helt greit , så lenge man har et bra forhold. 

Og det ga ikke meg en bedre følelse, å tenke på at jeg har fått følelser for en som er muslim. Er litt vanskelig å legge fra seg synet på utlendinger, når man er oppvokst med dette synet på dem. Selv om jeg har et åpnere verdensbilde, har reist mye og ser at det finnes også gode muslimer. Tenker jeg liksom st de gode muslimene vil bli et helvete når du tør gi av deg selv til dem  ts

Anonymkode: e611e...27e

Folk sier ikke det fordi de har bodd på bygda hele livet, men at det er ekstremt negativt for ditt folk på sikt. En ting er kriste fra andre kontinenter, det er ikke så ille. Men muslimer har et mål med det at muslimske jenter ikke får gifte seg med den de vil, mens guttene får det. Husk det.

Anonymkode: f07b9...c1e

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så, man bør kutte en mann ut fordi han ikke er norsk?  Jeg er ikke aktiv på let etter utlendinger! Det var tilfeldig at jeg fikk følelser for han. Vi har ikke begynt å date en gang. Men jeg føler liksom fangeskap pga alt fokuset på hudfarge, religion og nasjonalitet.

Anonymkode: e611e...27e

Følelser varer aldri evig, husk det.

Anonymkode: f07b9...c1e

[Marie90]

Uansett om familien din generelt er fordomsfulle, så forstår jeg godt din mors reaksjon. Ikke bare det at han er muslim, men at han bor i et annet land, attpåtil et land med en annen kultur og som for tiden ikke er spesielt stabilt. Det er et dårlig utgangspunkt for et seriøst forhold, og i dine foreldres øyne kan det vel virke litt vel påfallende at du plutselig skal gå den ruten - som om det er et poeng i å trosse dem. 

[AnonymBruker]

Bare husk at han er et produkt av sin kultur, akkurat som vi alle er. Og selv om alt virker rosenrødt til å begynne med, må du ikke undervurdere den internaliserte patriarkalske grunnholdningen som utvilsomt er en vesentlig del av hans personlighet bevisst eller ubevisst.

Din families fremmedfiendtlige holdninger er heller ikke helt heldig, men pass på å ikke gå fra ett ytterpunkt til et annet. Vær deg selv, og forsøk å se forbi eventuelle behov for markering.

Mange tyrkiske menn lar ikke sjansen gå fra seg om de får et snev av mulighet til å kapre en vestlig jente. Ikke alltid fordi de ønsker opphold i vesten, men alltid fordi det å kapre en vestlige jente gir status blant tyrkere. Husk at kluturelle normer når det kommer til kjæresteskap er veldig forskjellig fra det du kanskje er vant med. I Tyrkia, i likhet med mange andre lignende kulturer, er det slik at mannen "eier" sin kjæreste. Og det først etter en tid at man ser tegn på det. 

At han er Tyrker bør ikke i seg selv utelukke han som kjæreste, men ikke vær naiv og sett deg inn i kulturelle koder og normer og verdier som kan føre til både konflikt og skade for deg.

Anonymkode: 1bd2d...32b

[AnonymBruker]

TS, stol på magefølelsen din og ikke la deres holdninger styre ditt liv og valg av mennesker du tilbringer tid sammen med. At moren din ikke ble glad for å høre om han utenlandske er hennes problem. Kan det kanskje handle litt om bygdedyret? Hvis du skulle få deg en mørk kjæreste så ville de se "dårlige" ut i bygda og foreldrene dine bli snakkisen?

Jeg har levd med et menneske som har snakket om innvandrere som mennesker som bør skytes, gjerdes inn på en øy og når bilder av båtflyktninger har dukket opp på tv så holder vedkommende hendene foran øynene eller snur seg demonstrativt vekk. Det er helt sykt å omtale andre på den måten og rastistisk som få.

Anonymkode: 88e7b...5a9

[AnonymBruker]

37 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Bare husk at han er et produkt av sin kultur, akkurat som vi alle er. Og selv om alt virker rosenrødt til å begynne med, må du ikke undervurdere den internaliserte patriarkalske grunnholdningen som utvilsomt er en vesentlig del av hans personlighet bevisst eller ubevisst.

Din families fremmedfiendtlige holdninger er heller ikke helt heldig, men pass på å ikke gå fra ett ytterpunkt til et annet. Vær deg selv, og forsøk å se forbi eventuelle behov for markering.

Mange tyrkiske menn lar ikke sjansen gå fra seg om de får et snev av mulighet til å kapre en vestlig jente. Ikke alltid fordi de ønsker opphold i vesten, men alltid fordi det å kapre en vestlige jente gir status blant tyrkere. Husk at kluturelle normer når det kommer til kjæresteskap er veldig forskjellig fra det du kanskje er vant med. I Tyrkia, i likhet med mange andre lignende kulturer, er det slik at mannen "eier" sin kjæreste. Og det først etter en tid at man ser tegn på det. 

At han er Tyrker bør ikke i seg selv utelukke han som kjæreste, men ikke vær naiv og sett deg inn i kulturelle koder og normer og verdier som kan føre til både konflikt og skade for deg.

Anonymkode: 1bd2d...32b

Ja jeg har tenkt tanken. Det sies at tyrkere,  gjerne som i likhet med spanioler er veldig flinke til å sjarmere. Som om de er spesialister på hvolken knapp de skal trykke på hos en dame. Nå har jeg nesten datet en tyrker før, men jeg fikk ikke følelser for ham. Havnet ikke i bråk med ham for det, men han er norsk statsborger. Jeg får ikke lett følelser for andre, de kommer sjelden men veldig tilfeldig. Så dette er ikke fordi jeg er naiv og falt pladask for en tyrker. Alle menn jeg har elsket har vært norske, så han her er første utlendingen. 

Så svaret på det du skrev.. Jeg er redd for at det er fordi jeg er norsk, at han kun vil ha status eller vil komme til landet. Så tenker jeg igjen, tenk om jeg lar mitt livs kjærlighet gå fra, eller i det minste mister noe veldig fint. 

Anonymkode: e611e...27e

[fuglekvitter__]

22 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er oppvokst i en liten bygd langt oppi gokk. Jeg har hatt en veldig fin barndom, og bygda vil jeg selvfølgelig ikke snakke negativt om. Men det er likevel slik, at de fleste som bor her har en ganske trangt verdensbilde. De ser på nyhetene og tar et helt land eller folkeslag under en kam. 

Da jeg var yngre og jeg sa jeg ville flytte til Oslo når jeg ble voksen, sa ene onkelen min at han ikke skjønte hvorfor, fordi det ser ut som at det har brent i byen. Han kom ofte med sånne "brent" vitser. Vi møtte to mørkhudede i en bil en gang, og da sa han at det hadde brent i bilen. 

De har også snakket veldig negativt om innvandringen i norge, noe jeg har vært delvis enig med dem i da. Som at de kommer til og invadere hele norge. Hele norge kommer til og bli svart osv. Senest i går viste jeg et bilde av ei jeg kjente til, til faren min. På det bildet var hun tilfeldigvis avbildet med ungen sin. Så sa han : "hun har barn med en utlending ser jeg, huff". Ja, hun har barn med en pakistaner, og de virker til å ha det helt fint. 

Det var også på nyhetene en gang at det hadde skjedd en ulykke med et barn, så kom det fram at hun var pakistansk, og faren min sa at da gjorde det ikke noe. En mindre. Og en rekke lignende gloser.

jeg har selv vært litt rasistisk av meg. Tenkt at jeg aldri skal bli kjæreste med en muslim. Irritert meg over at de kommer til norge. Og jeg synes fremdeles at norge har vært litt for snille med disse, de har skapt mye uro, det er ikke tvil om annet. Men jeg har også truffet mye bra muslimer, hatt dem som kollegaer, jeg har også fått en jobb hvor jeg reiste mye og fått et åpent verdensbilde. Og etter det, har jeg kjent mer på min families syn på muslimer. De tar alle under en. Jeg klarte så vidt å få følelser for en jeg traff i tyrkiai forbindelse med jobb. Han var den som var mest ivrig på kontakt. Men jeg er veldig forsiktig, han er tross alt muslim. Og tenker st dersom jeg i det hele tatt vil bli i et forhld, må jeg kjenne han veldig godt først. Ingenting tilsier at han er slem. Han bryr seg veldig om familien sin. Moren går med sånn sjal, det gjør søsteren hans også, men virker som de har valgt det selv. Han har en niese som ikke gjør det. Han har også venninner som ikke bruker det,, oghar ike sett noe til noen form forsestrakassering. Han bryr seg nok mer om familien sin en jeg gjør med min. De virker mer samlet, vi her er mer karriere, barn, økonomi og egensentrerte om jeg beskriver det riktig? 

Mamma ble ikke så veldig glad da hun fikk høre om han. Og jeg lurer på, hva om det kanskje er min familie, som lever langt oppi bygda, som lever gjennom nyhetene og er fulle sv fordommer, som kanskje er de mest gammeldagse her? For jeg har utviklet meg, og fått et annet verdenssyn etter st jeg begynte og reise. Jeg ser nå mer individer, og ikke på hudfargen og landet de er fra. 

Hva ville du tenkt i min situasjon?

Anonymkode: e611e...27e

Rasisme er jo ikke noe særlig. Har du prøvd å snakke med dem om det? Det er straffbart så jeg.  
 

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja jeg har tenkt tanken. Det sies at tyrkere,  gjerne som i likhet med spanioler er veldig flinke til å sjarmere. Som om de er spesialister på hvolken knapp de skal trykke på hos en dame. Nå har jeg nesten datet en tyrker før, men jeg fikk ikke følelser for ham. Havnet ikke i bråk med ham for det, men han er norsk statsborger. Jeg får ikke lett følelser for andre, de kommer sjelden men veldig tilfeldig. Så dette er ikke fordi jeg er naiv og falt pladask for en tyrker. Alle menn jeg har elsket har vært norske, så han her er første utlendingen. 

Så svaret på det du skrev.. Jeg er redd for at det er fordi jeg er norsk, at han kun vil ha status eller vil komme til landet. Så tenker jeg igjen, tenk om jeg lar mitt livs kjærlighet gå fra, eller i det minste mister noe veldig fint. 

Anonymkode: e611e...27e

Gresset er grønnest der du vanner det. Denne mannen er kun "ditt livs kjærlighet" om du bestemmer deg for at han er det, og dyrker romansen. Om du ikke gjør det, så er han ikke det.

Finn en lokal mann du har noe til felles med. Ikke fordi det er det foreldrene dine vil, men fordi du vil deg selv vel og ikke vil gjøre livet unødvendig vanskelig. 

Anonymkode: 62872...316

[Gjest Newroz]

Jeg tror dette, dessverre, er typisk for byda. Eller i hvert fall var det slik før, nå er det nok bedre enn tidligere, men fremmedfrykten sitter nok godt i mange. 

 

 

[AnonymBruker]

Dette er så vanskelig. Jeg tenker at jeg kan takke meg selv om det blir trøbbel. Men har gått i klasse med ei som er sammen med en tyrker ig de har det kjempefint. Han virker ikke eiesyk i det hele tatt. Men jeg er litt sær av meg som kvinne og. Jeg driter litt i om en mann tror han eier meg. Hva er problemet? Digg å ha en som faktisk bryr seg om deg da. Altså så lenge han ikke skader meg, begynner å bruke pisken og bestemmer når jeg får besøke familien min ser jeg ikke problemet. Til slutt tenker jeg at livet er for kort til og gå og tebke, gruble og vurdere slik som jeg gjør. 

Anonymkode: e611e...27e