Spiseforstyrrelser er det ultimate i-landsproblem

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Selvsagt er det grunner til at folk sliter psykisk, om det er mobbing eller overgrep etc. Det er måten å takle det på som er unik for velstående land. Du kunne mobbet ei jente i Sudan, eller en tenåring i 1800-tallets Norge for den saks skyld, og de ville garantert ikke reagere med å få en spiseforstyrrelse.

"Han var en filosof, men så fikk han tannverk" er det noe som heter. Hvis man må leve mer fra hånd til munn slik man fortsatt må mange steder, har man ikke tid til å sitte og gruble og bekymre seg over å skulle realisere seg selv og bli lei seg fordi man ikke lever opp til ett eller annet idiotisk ideal fra popkkulturen. Man må leve i stor overflod for å få slike sykdommer. Det har sannsynligvis en smitteeffekt også, det er ikke naturgitt at så mange jenter får disse problemene. De påvirker hverandre.

Kanskje det handler om kontroll, som noen sier. Men hvis du sliter med å ta kontroll over livet ditt kan jeg ikke tenke meg noe mindre konstruktivt enn å slutte å spise. Hva er det de vil oppnå, egentlig? I dag skal vi forstå alt så jævlig, ingenting er vår egen feil, alle er ofre, bu hu! Det er sikkert mye man kan gjøre for folk med spiseforstyrrelser, men først og fremst må de SKJERPE SEG.

Anonymkode: d6cd5...3aa

Om dette stemte hadde det ikke eksistert alkoholikere og rusmisbrukere på gata. Fattigdom kurerer ikke psykiske lidelser som spisefortyrrelser

Anonymkode: aaafe...68c

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Om dette stemte hadde det ikke eksistert alkoholikere og rusmisbrukere på gata. Fattigdom kurerer ikke psykiske lidelser som spisefortyrrelser

Anonymkode: aaafe...68c

Det er i hvertfall et faktum at spiseforstyrrelser er veldig mye mer utbredt i vesten/rike land enn i resten av verden. 

Anonymkode: d6cd5...3aa

[AnonymBruker]

Det er to ting som MÅ være på plass for at du skal få anoreksi eller andre spiseforstyrrelser. 

1. Overflod av mat

2. Noen som kan synes synd på deg. 

Tar du vekk en av de vil du aldri få en spiseforstyrrelse på en million år. 

Anonymkode: d6cd5...3aa

[AnonymBruker]

Jeg synes synd på dem som har spiseforstyrrelser, men jeg synes også det er noe forbanna tull. Vi burde være takknemlige for at vi har mat på bordet hver dag, og ikke sløse med den. Nekte å spise så man må passes på og mates som et spedbarn, jeg tipper at mye anoreksi har med å ikke ønske/takle å være voksen. Spise seg sprengt og så kaste opp, det kan man ikke gjøre uten at man har altfor mye penger.

Spiseforstyrra folk er jo gærne. Er ikke spiseforstyrrelser mye likt personlighetsforstyrrelser?

Anonymkode: 7285a...112

[AnonymBruker]

Jeg har spiseforstyrrelse. Fikk det da jeg var 13 år, fra jeg var veldig liten ble jeg jevnlig voldtatt av min far. Så våknet jeg opp en dag som 13 åring, og jeg var gått fra en tynn stilk, til en slank jente med pupper og sprett rumpe. Og plutselig ble jeg klådd på, plystret og ropt etter. Og det var grusomt. Så jeg sultet meg, for å fjerne rumpe og pupper. Gikk med alt for store klær og. Synes du fortsatt min spiseforstyrrelse er bare tullete?

Anonymkode: b0bf5...1ef

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har spiseforstyrrelse. Fikk det da jeg var 13 år, fra jeg var veldig liten ble jeg jevnlig voldtatt av min far. Så våknet jeg opp en dag som 13 åring, og jeg var gått fra en tynn stilk, til en slank jente med pupper og sprett rumpe. Og plutselig ble jeg klådd på, plystret og ropt etter. Og det var grusomt. Så jeg sultet meg, for å fjerne rumpe og pupper. Gikk med alt for store klær og. Synes du fortsatt min spiseforstyrrelse er bare tullete?

Anonymkode: b0bf5...1ef

Ja. Det betyr ikke at jeg synes du er dum, men du valgte den aller dårligste måten å takle problemet på. Du visste kanskje ikke om så mange andre måter, og så ble du "stuck" med å ikke spise. Det er klart det ikke er lett å bli kvitt en spiseforstyrrelse, men det forandrer ikke det faktum at det å slutte å spise er et VALG. Og å spise normalt er et VALG. Det kan være vanskelig, men en spiseforstyrrelse er ikke noe du blir smittet av eller er født med, det er oppførsel du velger å ha. Alle velger feil fra tid til annen, og for noen er livet verre enn for andre. For deg feks har livet vært tøffere enn for de fleste. Men det er likevel du som velge en mer eller mindre hensiktsmessig måte å takle det på. For øvrig tror jeg ikke alle med anoreksi har fått det fordi de vil gjøre seg mindre attraktive for potensielle overgripere.

Anonymkode: d6cd5...3aa

[Fantastica]

Tråder som omhandler spiseforstyrrelser blir stengt fordi man aldri vet hvem som leser og hvem som blir trigget av å lese om andres problemer. Å komme inn i denne tråden for å bli fortalt at man er gæren, at man tar opp unødvendig mye plass i helsevesenet og at man bør bli sendt til et sted med lite mat - det må være ganske mye verre. Håper virkelig denne tråden blir stengt snart, jeg er rystet over holdningene til enkelte uvitende personer her inne.

[AnonymBruker]

21 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er i hvertfall et faktum at spiseforstyrrelser er veldig mye mer utbredt i vesten/rike land enn i resten av verden. 

Anonymkode: d6cd5...3aa

Det er kanskje ikke en greie å få kontroll på kaloriinntak dersom det er vanskelig å få i seg kalorier i hverdagen uansett. Men at betingelsene er annerledes, endrer ikke det faktum at det er en psykisk lidelse som kommer av andre problemer i livet. Det er ikke slik at en tilfeldig jente finner ut at hun vil slanke seg også utvikler hun en. Det ligger alltid andre problemer under, som sagt kan det være lav selvtillit, lav IQ, traumer osv. En normal, mentalt frisk person vil ikke utvikle spisefortyrrelser selv når den mener den er overvektig eller kunne gått ned noen kilo.

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja. Det betyr ikke at jeg synes du er dum, men du valgte den aller dårligste måten å takle problemet på. Du visste kanskje ikke om så mange andre måter, og så ble du "stuck" med å ikke spise. Det er klart det ikke er lett å bli kvitt en spiseforstyrrelse, men det forandrer ikke det faktum at det å slutte å spise er et VALG. Og å spise normalt er et VALG. Det kan være vanskelig, men en spiseforstyrrelse er ikke noe du blir smittet av eller er født med, det er oppførsel du velger å ha. Alle velger feil fra tid til annen, og for noen er livet verre enn for andre. For deg feks har livet vært tøffere enn for de fleste. Men det er likevel du som velge en mer eller mindre hensiktsmessig måte å takle det på. For øvrig tror jeg ikke alle med anoreksi har fått det fordi de vil gjøre seg mindre attraktive for potensielle overgripere.

Anonymkode: d6cd5...3aa

Det er ikke så enkelt som å si at noen valgte å bli rusmisbrukere eller selvskadere. Problemene og menneskene er mer sammensatt enn så. Når man er på et sårbart punkt i livet er det mye vanskeligere å være "rasjonell" og tenke langsiktig. De aller fleste har gjort ting i sinne eller tristhet som de angrer på i ettertid. Bare at i de tilfellene var dere bare sinte eller triste en kort periode, når det gjelder problemer som spiseforstyrrelser er disse resultat av lidelse over lengre tid

Anonymkode: aaafe...68c

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Det er kanskje ikke en greie å få kontroll på kaloriinntak dersom det er vanskelig å få i seg kalorier i hverdagen uansett. Men at betingelsene er annerledes, endrer ikke det faktum at det er en psykisk lidelse som kommer av andre problemer i livet. Det er ikke slik at en tilfeldig jente finner ut at hun vil slanke seg også utvikler hun en. Det ligger alltid andre problemer under, som sagt kan det være lav selvtillit, lav IQ, traumer osv. En normal, mentalt frisk person vil ikke utvikle spisefortyrrelser selv når den mener den er overvektig eller kunne gått ned noen kilo.

Anonymkode: aaafe...68c

Kan legge til at det å være avhengig av pc er jo sett på som nærmest en lidelse, men den eksisterer heller ikke hos fattige uten PC. Betyr det at datavhengighet ikke er et problem?

Anonymkode: aaafe...68c

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kan legge til at det å være avhengig av pc er jo sett på som nærmest en lidelse, men den eksisterer heller ikke hos fattige uten PC. Betyr det at datavhengighet ikke er et problem?

Anonymkode: aaafe...68c

Nei, men det betyr at det er et i-landsproblem.

Avhengighet er reelt, det er ikke det jeg mener. Spiseforstyrrelser regnes også av en del som en form for avhengighetslidelse. Poenget er at det uansett er et valg å la være å spise. Det er ingen som blir tvunget til det eller som ikke hadde bedre måter å takle det på. Og alle velger som sagt feil av og til, men spiseforstyrrelser skiller seg likevel ut fordi de som har det for all del ikke må ansvarliggjøres for sine egne valg og handlinger. Nei, de er OFRE. Som om noen andre har bestem at de ikke får lov til å spise.

Det er vel og bra å hjelpe folk ut av dritten de har viklet seg inn i, men noen ganger må voksne mennesker faktisk skjerpe seg litt. Samme hvilke plager de sliter med. Noen ganger må man bite i det sure eplet og slutte å oppføre seg som en fjortis. Da synes jeg man skal få all hjelp man kan gi. Men ikke hvis du helt frivillig har gått inn i en offerrolle og bestemt deg for å slutte å spise. Som sagt er jeg bombesikker på at at folk ikke ville fått spiseforstyrrelser om de ikke hadde noen rundt seg som kunne synes synd på dem.

Anonymkode: d6cd5...3aa

[Anglofil]

Tråden er ryddet for avsporinger og personangrep, samt svar til dette. Spørsmål angående moderering skal rettes direkte til moderator på pm eller på ris og ros.

Yvonne (mod)

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja. Det betyr ikke at jeg synes du er dum, men du valgte den aller dårligste måten å takle problemet på. Du visste kanskje ikke om så mange andre måter, og så ble du "stuck" med å ikke spise. Det er klart det ikke er lett å bli kvitt en spiseforstyrrelse, men det forandrer ikke det faktum at det å slutte å spise er et VALG. Og å spise normalt er et VALG. Det kan være vanskelig, men en spiseforstyrrelse er ikke noe du blir smittet av eller er født med, det er oppførsel du velger å ha. Alle velger feil fra tid til annen, og for noen er livet verre enn for andre. For deg feks har livet vært tøffere enn for de fleste. Men det er likevel du som velge en mer eller mindre hensiktsmessig måte å takle det på. For øvrig tror jeg ikke alle med anoreksi har fått det fordi de vil gjøre seg mindre attraktive for potensielle overgripere.

Anonymkode: d6cd5...3aa

Hjelpes meg. Håper virkelig ikke du prater høyt om dine meninger til andre mennesker. For du har virkelig ikke empati, og utrolig lite kunnskap. Og jeg håper aldri du opplever noe helt jævlig. For kanskje ikke du klarer å være så jævlig logisk da. Og jeg ble og utsatt for psykisk terror daglig, av begge mine foreldre, min mor var fullstendig klar over at min far voldtok meg, men det var min skyld, det var jeg som forførte han. Første gang var jeg 3 år. Så hvilken måte skulle jeg taklet dette på som 13 åring?

Anonymkode: b0bf5...1ef

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei, men det betyr at det er et i-landsproblem.

Anonymkode: d6cd5...3aa

Men spiller det noen rolle? Problemet er hva det er uansett, og det er fortsatt et alvorlig og komplisert problem. Om man grupperer det som i-landsproblem eller ikke sier ingenting om hva problemet går ut på. Naturen av noe forandrer seg ikke basert på hva vi kaller det. En stol er fortsatt en stol selv om jeg kaller den en sofa

Sitat

 

Avhengighet er reelt, det er ikke det jeg mener. Spiseforstyrrelser regnes også av en del som en form for avhengighetslidelse. Poenget er at det uansett er et valg å la være å spise. Det er ingen som blir tvunget til det eller som ikke hadde bedre måter å takle det på. Og alle velger som sagt feil av og til, men spiseforstyrrelser skiller seg likevel ut fordi de som har det for all del ikke må ansvarliggjøres for sine egne valg og handlinger. Nei, de er OFRE. Som om noen andre har bestem at de ikke får lov til å spise.

Det er vel og bra å hjelpe folk ut av dritten de har viklet seg inn i, men noen ganger må voksne mennesker faktisk skjerpe seg litt. Samme hvilke plager de sliter med. Noen ganger må man bite i det sure eplet og slutte å oppføre seg som en fjortis. Da synes jeg man skal få all hjelp man kan gi. Men ikke hvis du helt frivillig har gått inn i en offerrolle og bestemt deg for å slutte å spise. Som sagt er jeg bombesikker på at at folk ikke ville fått spiseforstyrrelser om de ikke hadde noen rundt seg som kunne synes synd på dem.

 

Okei, du mener at det er enkelt. Tror vi må bare være uenige der. Hjernen blir vant til et mønster den har fulgt over lengre tid, om det er rus eller spiseforstyrrelser. Det er ikke enkelt å komme seg ut av, men det er selvsagt mulig.

Anonymkode: aaafe...68c

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hjelpes meg. Håper virkelig ikke du prater høyt om dine meninger til andre mennesker. For du har virkelig ikke empati, og utrolig lite kunnskap. Og jeg håper aldri du opplever noe helt jævlig. For kanskje ikke du klarer å være så jævlig logisk da. Og jeg ble og utsatt for psykisk terror daglig, av begge mine foreldre, min mor var fullstendig klar over at min far voldtok meg, men det var min skyld, det var jeg som forførte han. Første gang var jeg 3 år. Så hvilken måte skulle jeg taklet dette på som 13 åring?

Anonymkode: b0bf5...1ef

Du var et barn. Jeg snakker om voksne som bør vite bedre. Når man finner ut at metoden man har valgt for å håndtere følelsene sine er dårlig, da må man faktisk gjøre noe med det. Det kan man få hjelp til. Men da må man også tre ut av offerrollen og slutte å sabotere seg selv og sin egen helse. Det er nettopp det så mange med spiseforstyrrelser velger å ikke gjøre. Og det blir ikke bedre av at helsevesen og familie osv skal synes så jævla synd på dem hele tiden.

Jeg vet at selvforakt er vanlig hos folk med anoreksi, men man kan ha masse selvforakt OG selvmedlidenhet samtidig. Begge deler må vekk, og verdens beste psykolog kan ikke gjøre jobben FOR dem. Folk høster for mye sympati for å ødelegge seg selv.

Tenk om vi skulle møtt vanlige overvektige på den måten. Nei huff, stakkars deg, du har blitt påført fedme, det har ingenting med dine valg å gjøre, men kanskje vi kan gi deg medisiner. Nei, løsningen er å forandre livsstil. Lettere sagt enn gjort, men mer enn noe annet innebærer det en holdningsendring.

Anonymkode: d6cd5...3aa

[2shy]

TS, du snakker som om vestlige jenter bevisst velger seg inn i spiseforstyrrelser. De som lever i det, lever i et sant helvete. Et helvete som er svært vanskelig å komme seg ut av, og som mange ikke en gang klarer. Noen dør, andre har fått livene sine  (og sine nærmeste) for evig ødelagt. 

Alkohol, narkotika, anoreksi, gambling..det er bare forskjellige og tilfeldige måter mange mennesker "velger" å døyve smerter/traumer på. Å sammenligne den 3dje verden med vesten blir helt meningsløst; vi har totalt forskjellige grunnlag for tilværelsen våres. Forskjellige problemer, forskjellige måter å håndtere ting på, forskjellige reaksjonsmønstre, forskjellige utfall. 

Anoreksi dreier seg ikke om mat. Du bør virkelig lese deg opp til et bedre nivå av kunnskap før du uttaler deg så bastant om noe så alvorlig. Ei barnsomvenninne av meg ble anorektiker som 12-13 åring. Hun ble regelemssig voldtatt av far og onkel. Hennes måte å håntere det på, var å kutte seg opp, og å slutte å spise. Begge deler et alvorlig rop om hjelp. Et ødelagt jentebarn som ikke vet annen måte å formidle helvetet hun bærer inne i seg på. Jeg skal love deg at hun ikke likte å kutte seg, eller besvime 5 ganger for dagen. 

De fleste spiseforstyrrelser dreier seg som andre sier, ikke om sulting og anoreksi. Det er mer vanlig med overspising i vesten, noe som er et langt større problem enn folk som sulter seg. Men det er kanskje bedre for deg, TS? Da kaster vi ihvertfall ikke bort maten, mtp hvor mange det er som sulter 

[AnonymBruker]

Dårlig mobildekning er i-landsproblem. At det er tomt for smør i butikkene er i-landsproblem. At man har klesskapet fullt, men ingenting å ha på seg er i-landsproblem. Spiseforstyrrelsen er ikke i-landsproblemer. Anoreksi er feks den mest dødelig psykiske lidelsen som finnes. 

Anonymkode: 50af2...f2f

[AnonymBruker]

20 timer siden, 2shy skrev:

TS, du snakker som om vestlige jenter bevisst velger seg inn i spiseforstyrrelser. De som lever i det, lever i et sant helvete. Et helvete som er svært vanskelig å komme seg ut av, og som mange ikke en gang klarer. Noen dør, andre har fått livene sine  (og sine nærmeste) for evig ødelagt. 

Alkohol, narkotika, anoreksi, gambling..det er bare forskjellige og tilfeldige måter mange mennesker "velger" å døyve smerter/traumer på. Å sammenligne den 3dje verden med vesten blir helt meningsløst; vi har totalt forskjellige grunnlag for tilværelsen våres. Forskjellige problemer, forskjellige måter å håndtere ting på, forskjellige reaksjonsmønstre, forskjellige utfall. 

Anoreksi dreier seg ikke om mat. Du bør virkelig lese deg opp til et bedre nivå av kunnskap før du uttaler deg så bastant om noe så alvorlig. Ei barnsomvenninne av meg ble anorektiker som 12-13 åring. Hun ble regelemssig voldtatt av far og onkel. Hennes måte å håntere det på, var å kutte seg opp, og å slutte å spise. Begge deler et alvorlig rop om hjelp. Et ødelagt jentebarn som ikke vet annen måte å formidle helvetet hun bærer inne i seg på. Jeg skal love deg at hun ikke likte å kutte seg, eller besvime 5 ganger for dagen. 

De fleste spiseforstyrrelser dreier seg som andre sier, ikke om sulting og anoreksi. Det er mer vanlig med overspising i vesten, noe som er et langt større problem enn folk som sulter seg. Men det er kanskje bedre for deg, TS? Da kaster vi ihvertfall ikke bort maten, mtp hvor mange det er som sulter 

Som sagt snakker jeg om voksne mennesker. Hun du snakker om var fortsatt et barn. Å bli voksen innebærer å ikke lenger oppføre seg som om man var 13 eller 14. Det kan godt være et rop om hjelp, men vanligvis slutter man jo å rope når man faktisk får hjelp. Når voksne mennesker begynner med spiseforstyrrelser må det gå an å be dem ta seg sammen. Barnslighet er i det minste en DEL av problemet.

Anonymkode: d6cd5...3aa

[2shy]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Som sagt snakker jeg om voksne mennesker. Hun du snakker om var fortsatt et barn. Å bli voksen innebærer å ikke lenger oppføre seg som om man var 13 eller 14. Det kan godt være et rop om hjelp, men vanligvis slutter man jo å rope når man faktisk får hjelp. Når voksne mennesker begynner med spiseforstyrrelser må det gå an å be dem ta seg sammen. Barnslighet er i det minste en DEL av problemet.

Anonymkode: d6cd5...3aa

Du tuller nå? Så hvis jeg som 30-åring skulle fått ptsd som følge av barndomstraume, og resultatet blir alvorlig spiseforstyrrelse, så skal jeg "ta meg sammen"??

Måtte du aldri jobbe i helsevesenet, eller få barn.

[AnonymBruker]

6 minutter siden, 2shy skrev:

Du tuller nå? Så hvis jeg som 30-åring skulle fått ptsd som følge av barndomstraume, og resultatet blir alvorlig spiseforstyrrelse, så skal jeg "ta meg sammen"??

Måtte du aldri jobbe i helsevesenet, eller få barn.

Hvis du er 30 år bør du vite bedre enn å begynne å skade deg selv på grunn av traumer. Avhengig av hvor godt du har lært brukbare mestringsstrategier i oppveksten, selvsagt. Du blir i alle fall ikke under noen omstendighet tvunget til å slutte å spise av noen andre. Det er noe du velger selv. Valget er kanskje vanskelig, men det er bare ditt. Og uansett hvor god hjelp du får vil du ikke komme av flekken om du ikke tar deg sammen i den grad det er mulig. Og det er der vi gjør folk med spiseforstyrrelser en gedigen bjørnetjeneste ved å først og fremst drukne dem i sympati. 

Anonymkode: d6cd5...3aa

[2shy]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hvis du er 30 år bør du vite bedre enn å begynne å skade deg selv på grunn av traumer. Avhengig av hvor godt du har lært brukbare mestringsstrategier i oppveksten, selvsagt. Du blir i alle fall ikke under noen omstendighet tvunget til å slutte å spise av noen andre. Det er noe du velger selv. Valget er kanskje vanskelig, men det er bare ditt. Og uansett hvor god hjelp du får vil du ikke komme av flekken om du ikke tar deg sammen i den grad det er mulig. Og det er der vi gjør folk med spiseforstyrrelser en gedigen bjørnetjeneste ved å først og fremst drukne dem i sympati. 

Anonymkode: d6cd5...3aa

Selvskading/destruktivitet dreier seg ikke om å "vite bedre". Anoreksi er ikke et bevisst valg. Alkoholisme er ikke et bevisst valg. Det skremmer meg hvor empatiløse og kunnskapsløse mennesker kan være, og jeg håper virkelig vi aldri vil få se sånne som deg i vårt helsevesenet. Skam deg.