Hvor ofte besøk?

[AnonymBruker]

Vi har besøk stort sett hver dag. Kanskje en dag i løpet av uka er det ingen besøk. Vi har ett barn som gjør at spesielt besteforeldre vil komme. De vil vel egentlig være her hver dag om de hadde fått styre på helt selv. Mine foreldre og hans er skilt. Så det blir gjerne en tur på hver av de i løpet av uka. Så forsøker vi å ha besøk av venner en gang eller to (dette utgår ofte pga liten tid og ork,dessverre). Det ender med at vi er dritt lei av å aldri være alene. Har snakket med noen av foreldrene våre om dette men de ser kun seg selv i dette. Tenker at "jeg kommer bare en dag i uka". Men det blir jo da fire dager i uka. Den ene fridagen vi har blir ofte borte til ting som må ordnes med hus og hjem, husarbeid, mathandling og andre kjedelige ting. Vi føler oss fanget for vi rekker aldri puste litt i mellom og tenke om det er noe vi skulle gjort som familie. Det blir bare at vi ikke kommer oss noe sted for det kommer og er alltid noen her. 

Hvordan er det med dere? Er det lov å si at ett besøk i uka er for mye? Har de rett på å bli sure for dette? 

 

Anonymkode: de8c2...413

[AnonymBruker]

Hvor gammelt er barnet, om det i utgangspunktet er barnet de vil treffe så er det jo topp om de kan sitte barnevakt mens dere får ordnet ting? Så heldige dere er som har fire så interesserte besteforeldre! Skulle ønske vi hadde én liksom  Bare vær så ærlige som dere kan, si at dere har besøk fem dager i uka og aldri rekker å ordne ting i huset, handle inn osv. Men at de er hjertelig velkomne til å passe barnet mens dere får ærender unna.

Anonymkode: bf971...d9b

[AnonymBruker]

Det er vel og bra med interesserte besteforeldre, men dere må huske å ivareta dere selv også. Dere har vel begge jobb, og barnet har barnehage? Om man da ønsker familietid er ikke det å sette barnet til barnevakt det man ønsker, da vil man faktisk være sammen som kjernefamilie. Dra det ned til annenhver uke. "Det passer ikke" er en fullgod forklaring. 

Det går an å sette pris på folk (og vise det) uten at man skal kjøre seg helt ned av det. Og barnet er ingen felles eiendel som skal deles likt. Dere har ingen samværsavtale som sier 3 timer i uka. Det er lov å prioritere dere som familie. 

Anonymkode: 2b4d0...185

[AnonymBruker]

Det hadde rakna fort for meg om jeg skulle hatt folk rennende på døra 4-5 kvelder i uka. Kan de ikke ta med seg barnet ut på en aktivitet eller hjem til seg av og til?

Anonymkode: d2b5e...59f

[saltvann]

Hva om de henter i barnehagen hver sin uke? 

Men dere er nødt til å si nei

[Athene]

To muligheter - sette grenser, eller ikke behandle det som et besøk dere må oppvarte og servere. 

Vedrørende sistnevnte støtter jeg det som allerede er sagt over. Bruk tiden til å få unna husarbeid, ta en tur på butikken, trene, og øvrige gjøremål. Og når barnet blir eldre vil nok dette utvikle seg til at de kan hente i barnehagen et-par dager i uka, passe mens dere får egentid, og dere vil nok sette stor pris på å ha så involverte besteforeldre. 

[Kanutte]

Besøk 4-5 dager i uka hadde vært uaktuelt med mindre det er venner av barna.

[exictence]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Hvordan er det med dere? Er det lov å si at ett besøk i uka er for mye? Har de rett på å bli sure for dette? 

 

Anonymkode: de8c2...413

Vi har faktisk så og si aldri besøk utenom når vi inviterer eller andre ringer og spør om de kan komme og det passer.

Renner de bare ned dørene hos dere, eller ringer de på forhånd og spør om det passer?

Synes det fint kan gå an å si at i dag passer det ikke så godt. Så foreslå om de kan komme f.eks en dag i neste uke heller. Si at dt er hyggelig med besøk og at dere setter pris på det, men at det hadde passet så godt .....en annen gang.

Ville ikke sagt at ett besøk i uka er for mye. Men heller foreslått en annen dag evt neste uke. 

Nei, de har ikke rett på å bi sure. Men kan jo være de føler seg litt skuffet fordi de forventer å komme så ofte og at de får høre at det blir for mye for dere. Men det får de heller bli. De har helt sikkert forståelse for det også. Du kan si ifra på en fin måte.

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvor gammelt er barnet, om det i utgangspunktet er barnet de vil treffe så er det jo topp om de kan sitte barnevakt mens dere får ordnet ting? Så heldige dere er som har fire så interesserte besteforeldre! Skulle ønske vi hadde én liksom  Bare vær så ærlige som dere kan, si at dere har besøk fem dager i uka og aldri rekker å ordne ting i huset, handle inn osv. Men at de er hjertelig velkomne til å passe barnet mens dere får ærender unna.

Anonymkode: bf971...d9b

TS: Barnet er 1,5 år. Ja kunne spurt om de kunne passe uten problem. Men problemet vårt er ikke at vi er for mye med barnet vårt. Det er heller at vi aldri får vært bare oss. 

 

47 minutter siden, exictence skrev:

Vi har faktisk så og si aldri besøk utenom når vi inviterer eller andre ringer og spør om de kan komme og det passer.

Renner de bare ned dørene hos dere, eller ringer de på forhånd og spør om det passer?

Synes det fint kan gå an å si at i dag passer det ikke så godt. Så foreslå om de kan komme f.eks en dag i neste uke heller. Si at dt er hyggelig med besøk og at dere setter pris på det, men at det hadde passet så godt .....en annen gang.

Ville ikke sagt at ett besøk i uka er for mye. Men heller foreslått en annen dag evt neste uke. 

Nei, de har ikke rett på å bi sure. Men kan jo være de føler seg litt skuffet fordi de forventer å komme så ofte og at de får høre at det blir for mye for dere. Men det får de heller bli. De har helt sikkert forståelse for det også. Du kan si ifra på en fin måte.

En av de ringer eller sender melding i forveien, men det er type 10 min før. Og har ikke vi svart innen den tid så kommer han likevel. Selv om vi har venner på besøk så kommer de inn likevel. Kanskje ikke det er så rart. Men det er forskjell på å ha foreldrene våre på besøk og venner. Vennene våre blir litt brydd og drar ofte kort tid etter vi får besøk av en forelder.. og vennene har vi kanskje ikke sett på en måned eller to, mens foreldrene våre er her minst en gang i uka. Lurt å si at det passer en annen dag litt lenger unna. Bare litt dårlig gjort når vi bare får sagt i fra til den ene personen som faktisk spør men. 

Anonymkode: de8c2...413

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

TS: Barnet er 1,5 år. Ja kunne spurt om de kunne passe uten problem. Men problemet vårt er ikke at vi er for mye med barnet vårt. Det er heller at vi aldri får vært bare oss. 

 

En av de ringer eller sender melding i forveien, men det er type 10 min før. Og har ikke vi svart innen den tid så kommer han likevel. Selv om vi har venner på besøk så kommer de inn likevel. Kanskje ikke det er så rart. Men det er forskjell på å ha foreldrene våre på besøk og venner. Vennene våre blir litt brydd og drar ofte kort tid etter vi får besøk av en forelder.. og vennene har vi kanskje ikke sett på en måned eller to, mens foreldrene våre er her minst en gang i uka. Lurt å si at det passer en annen dag litt lenger unna. Bare litt dårlig gjort når vi bare får sagt i fra til den ene personen som faktisk spør men. 

Anonymkode: de8c2...413

Vet du? Det er fullstendig lov til å si at "beklager, men akkurat nå passer det ikke", selv om de står i døra. Det er en god mulighet for de å innse at uanmeldt besøk ikke alltid passer. Vi sa at uanmeldte besøk ikke engang kunne garantere at vi var hjemme, og i alle fall ikke at vi hadde tid til å ha besøk. Det gikk bra det, bare de fikk tid til å være litt skuffet over å ikke være en del av kjernefamilien. 

Om dere lar det skje, og ikke våger å si i fra, så vil det ikke bli endring. Om dere heller begynner å aktivt legge planer, og våger å si nei av og til vil dere sikkert ikke bare få mer overskudd, men også mindre irritasjon. 

Anonymkode: 2b4d0...185

[exictence]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

En av de ringer eller sender melding i forveien, men det er type 10 min før. Og har ikke vi svart innen den tid så kommer han likevel. Selv om vi har venner på besøk så kommer de inn likevel. Kanskje ikke det er så rart. Men det er forskjell på å ha foreldrene våre på besøk og venner. Vennene våre blir litt brydd og drar ofte kort tid etter vi får besøk av en forelder.. og vennene har vi kanskje ikke sett på en måned eller to, mens foreldrene våre er her minst en gang i uka. Lurt å si at det passer en annen dag litt lenger unna. Bare litt dårlig gjort når vi bare får sagt i fra til den ene personen som faktisk spør men. 

Anonymkode: de8c2...413

Så respektløst og lite hensynsfullt av dem. Du kan helt klart si vennlig, men bestemt at det ikke passer så godt nå, selv om de står ved døren deres. Du kan også si at dere har venner på besøk, og føler for å være med dem alene nå, og at du/dere synes det hadde passet mye bedre en annen gang. Så beklager at vi sender dere på dør (smil), men det passer ikke akkurat nå.

En gang dere er sammen kan du si at dere setter pris på at de spør om det passer å komme på besøk. For det er synd hvis vi ikke er hjemme, eller det kan være vi er opptatte, at vi må gjøre noe, eller bare må ha tid for oss selv. Dagene går i ett. Håper og tror dere forstår det (smil).

[Biloba]

Det hadde vært helt uaktuelt å bruke over halvparten av ettermiddar/kvelder på besøk av foreldre. Det er ikke frekt å ønske tid og energi til å treffe venner, være med barnet og pleie forholdet.

Vi bor for langt unna begge besteforeldrepar til at dette kunne blitt et problem, og de ville selv skjønkt at de ikke kan beslaglegge andres familietid helt. Ikke la dere overkjøre. La f.eks hver side få 1 dag i uken, så kan de selv bestemme om de vil komme alene og se dere annenhver uke, eller 2 besteforeldre kan komme samtidig. Eksempelvis. Men, dere trenger ikke å overbevise dem med argumenter. Bare si at det må bli slik, for dere må ha mer tid uten folk i huset. 

[AnonymBruker]

Hei! Jeg fikk en ide, hva med å bare invitere de alle samtidig også ferdig med det? Hehe.. Så blir det bare en dag i uka med litt flere folk? Eventuellt hvis noen ikke kommer overens, ta det litt på tvers (altså din mor og hans far, foreks) så blir det ihvertfall halvert til 2 dager? Det ville jeg gjort om jeg var deg  Også som noen andre sa vær mer ærlig om at nå passer det. Men da kan det være lurt å komme med, det passer ikke nå, hva med tirsdag? Så de ikke føler seg tilside satt.. Forstår frustrasjonen din! Men de bryr seg ihvertfall veldig da  Prøv også å utnytt det til positive ting, at ikke de bare belaster men også hjelper til med det dere trenger hjelp til, for det vil de helt sikkert! Og hvis de ikke vil, ja. kanskje holder de seg da borte litt lenger? 

Anonymkode: af19c...6b3

[AnonymBruker]

Hva om dere lar hverdagen gå sin gang mens dere har besøk. Gjør husarbeide, lag middag og spis selv mens de sitter alene i stuen, stikk og handle, ta en middagslur, få besøk av en venninne, osv.

Anonymkode: 3b2cb...d1b

[AnonymBruker]

Jeg hadde blitt gal hvis jeg fikk så mye besøk!! Men samtidig veldig hyggelig at de er så engasjerte. Her er ingen av besteforeldreneste det. Ser barnet max en gang i mnd. Det er foreldrene deres, kan dere ikke bare si det som det er?

Anonymkode: 3023b...80f