Forhold og julegaver som symboler

[AnonymBruker]

Først litt forhistorie:

Jeg er i et langvarig forhold med samme mann. Vi har flere barn sammen. Etter å ha trodd at vi hadde samme grenser, oppdaget jeg for to år siden at han hadde søkt bekreftelse hos kvinnelige kollegaer. Ikke noe fysisk utover et kyss og klemming, men flørting og upassende kommunikasjon som hintet til sex. Dette hadde foregått bak min rygg i flere år. Han har nå sluttet med dette og vi har hatt en prosess og mange diskusjoner i forhold til dette. Men jeg tenker at dette sier noe om hvordan han har sett på meg og vårt forhold når han holdt på slik. Han sier nå at han nok har tatt meg for gitt gjennom mange år, men at han ikke ser slik på det nå.

Så til det aktuelle:

Min julegave fra mannen var akkurat den samme tingen som han hadde kjøpt som ekstrapresang til datteren. Vi hadde fra før kjøpt felles gave til henne for ca. 2000,-. Disse to gavene fra han var også pakket sammen, med lapp hvor det stod "til mor og Konstanse". Jeg sa ikke noe, men tenkte at han kunne kjøpt noe annet til meg, og gitt det i en pakke for seg selv. Ikke det samme som han gav til datteren som ekstrapresang.

Fra den ene sønnen fikk både jeg og søsteren smykker. De var litt i samme stil, men det var tydelig at mitt smykke var mer påkostet enn søsterens. Jeg ble glad for smykket og syns det kledde meg godt. Når vi da skulle legge oss om kvelden sier mannen. Jeg tror at det smykket du fikk, ville kledd Konstanse bedre. Kanskje du kan bytte med henne.

Jeg ble lei meg og følte at han ikke unnet meg dette, som om ikke jeg var verdt å få en slik gave, men kunne nøyd meg med noe mindre.

Hva tenker dere kvinner om dette? Er dette noe du ville reagert på? Er det meg som overreagerer/overanalyserer?

Jeg er også veldig interessert i å høre fra menn, hvordan tenker du om dette?

 

 

 

Anonymkode: 99239...8b5

[Snurrepurre]

Jeg hadde nok sagt ifra til mannen min på en fin måte  men nå snakker vi åpent om det meste. 

Bare sagt at det hadde vært fint med en gave som bare var til meg, og som han hadde kommet på av seg selv  mtp. Smykket så ville jeg sagt at sønnen min hadde kjøpt og fordelt smykkene med meg og søsteren i tankene, og at det er viktigere enn hvem som kler hva best.  

[visp]

Skjønner ikke hva forhistorien har med det aktuelle å gjøre men.

Ang. gaver fra partnere så har jeg aldri analysert dette noe nærmere. Vet at mange menn sliter med å i det hele tatt finne på noe å kjøpe så har alltid blitt glad for det jeg har fått.

[liljene]

Av det du skriver ts, så virker det som du ønsker en bekreftelse fra mannen din gjennom gaver. Det virker som du føler deg elsket når mannen bruker penger på deg. Jeg tenker på kjærlighetens fem språk. Du kan lese mer her: https://www.nrk.no/livsstil/fem-mater-a-elske-pa-1.11366183. 

Hvis ikke mannen din forstår dette, vil du kunne oppnå skuffelser gang-på-gang i forholdet. Min anbefaling er at du leser deg opp på temaet og snakker med mannen din om dette. 

(Hos meg er gaver absolutt på bunn, men har respekt for at det er annerledes for andre). 

[ekkoet]

Jeg greier ikke helt å se hvordan forhistorien knyttes til selve historien, mulig jeg går glipp av noe du ser her. Er det det at du fremdeles blir tatt for gitt, eller tenker du at han burde gjort en ekstra innsats? Du kan ha rett i begge deler, men er vanskelig å sitte på denne siden og ta stilling til hvordan du føler du blir og burde blitt behandlet.

Ellers slet jeg litt med å skjønne hvem "datteren" er datter til.  Er alle deres felles barn? Hvor gamle er de?

1) Å gi samme gave til begge er latskap og dårlig stil.
Å pakke dem inn sammen var sikkert "praktisk" fra hans ståsted, for da åpne dere de samtidig og det ble ikke avslørt for den ene når den så hva den andre fikk, men dette blir jo og bare teit.

2) Gitt er gitt, han har ingenting med å legge seg oppi hvordan sønnen har fordelt ting. Igjen så høres dette snodig ut.

Da jeg leste innlegget første gang tolket jeg det som om datteren er bare hans datter og at han favoriserer henne foran deg. Det hadde i og for seg vært naturlig at han da ville være tilbøyelig til å ta hennes side, men ikke slik som u forteller om her.

Nå spekulerer jeg, men kan datteren ha fortalt faren at hun likte det andre smykket bedre og at faren prøver å "ordne opp"? Uansett, ikke greit.

[AnonymBruker]

Her i huset har jeg og mannen frivillig inntatt sistepri på gaver etter at barna kom og familien ble større. 

Etter hvert som vi har blitt mer etablerte har julen og spesielt gavene blitt en kilde til utgifter og stress. Vi liker julen og koser oss mye, bare så det er sagt altså, men akkurat når det kommer til gavene så prioriterer vi barna foran hverandre både i penger og tid knyttet til det å finne gode gaver, pakke de inn og skrive et fint kort. 

Selv synes jeg at dette er helt greit. Jeg har ikke lyst til å stresse mer i en travel periode for å vise mannen min at jeg er glad i han når det finnes andre anledninger gjennom året. Her bruker vi ofte bursdager eller bryllupsdager til å sette pris på hverandre, mens julegavene mest er barnas begivenhet. 

Anonymkode: 2e976...b20

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Her i huset har jeg og mannen frivillig inntatt sistepri på gaver etter at barna kom og familien ble større. 

Etter hvert som vi har blitt mer etablerte har julen og spesielt gavene blitt en kilde til utgifter og stress. Vi liker julen og koser oss mye, bare så det er sagt altså, men akkurat når det kommer til gavene så prioriterer vi barna foran hverandre både i penger og tid knyttet til det å finne gode gaver, pakke de inn og skrive et fint kort. 

Selv synes jeg at dette er helt greit. Jeg har ikke lyst til å stresse mer i en travel periode for å vise mannen min at jeg er glad i han når det finnes andre anledninger gjennom året. Her bruker vi ofte bursdager eller bryllupsdager til å sette pris på hverandre, mens julegavene mest er barnas begivenhet. 

Anonymkode: 2e976...b20

Jeg kan legge til at slik jeg tolker det (uten å kjenne din situasjon så veldig godt) så virker det som om mannen din er veldig opptatt av at du og datteren din skal ha et fint forhold. Selv synes jeg at ideen om felles gaver er søtt - særlig hvis det er noe man kan bruke/oppleve sammen med datteren sin.  

Men for at dette skal føles bra så fordrer det jo at man er i et godt forhold hvor man vet at man blir satt pris på, og det er kanskje der problemet ligger? Hvis man ellers har det bra sammen så skulle det jo ikke vært nødvendig med gaver for å vise at man blir satt pris på, men hvis det er slik at du er usikker på han fra før så skjønner jeg godt at det kan føles sårt.

Anonymkode: 2e976...b20

[Inwe]

Jeg kjøpte tur til samboeren min, mens han aldri fikk tid til å handle (noe tid hadde han selvsagt, men prioriterte andre ting) så han skulle kjøpe noe på julaften å komme innom med det. På senteret han var var kun matbutikken åpen så han fant noen dyre duftlys. Dette fikk både jeg og foreldrene mine. 

Jul betyr veldig mye for meg, så jeg ble selvsagt litt skuffet. Han har lovt å kjøpe noe mer til meg, men jeg vet ikke om han følger opp dette. 

Jeg er fortsatt ikke tatt for gitt. Jul er ikke hans greie. Jeg tviler ikke på hvor mye han elsker meg av den grunn. Synes nesten det går igjen hos mannfolk. Min bror feks kjøper en gave i året. Den er til meg og alltid sjampanje. Resten vippser han penger og får oss andre til å kjøpe. Eksen kjøpte bamse og smykke til meg første jula, jeg bruker ikke smykker. Allikevel betyr ikke det at de ikke bryr seg.

[AnonymBruker]

30 minutter siden, ekkoet skrev:

Jeg greier ikke helt å se hvordan forhistorien knyttes til selve historien, mulig jeg går glipp av noe du ser her. Er det det at du fremdeles blir tatt for gitt, eller tenker du at han burde gjort en ekstra innsats? Du kan ha rett i begge deler, men er vanskelig å sitte på denne siden og ta stilling til hvordan du føler du blir og burde blitt behandlet.

Ellers slet jeg litt med å skjønne hvem "datteren" er datter til.  Er alle deres felles barn? Hvor gamle er de?

1) Å gi samme gave til begge er latskap og dårlig stil.
Å pakke dem inn sammen var sikkert "praktisk" fra hans ståsted, for da åpne dere de samtidig og det ble ikke avslørt for den ene når den så hva den andre fikk, men dette blir jo og bare teit.

2) Gitt er gitt, han har ingenting med å legge seg oppi hvordan sønnen har fordelt ting. Igjen så høres dette snodig ut.

Da jeg leste innlegget første gang tolket jeg det som om datteren er bare hans datter og at han favoriserer henne foran deg. Det hadde i og for seg vært naturlig at han da ville være tilbøyelig til å ta hennes side, men ikke slik som u forteller om her.

Nå spekulerer jeg, men kan datteren ha fortalt faren at hun likte det andre smykket bedre og at faren prøver å "ordne opp"? Uansett, ikke greit.

Datteren er vår felles datter. Barnas alder +/- 20. Datteren har ikke sagt noe til faren om smykkene.

Mulig det bare er meg som setter dette i sammenheng med forhistorien, og tenker at han ikke gidder anstrenge seg fordi han ikke syns jeg er verdt det.

Hvis dette hadde skjedd før jeg fant ut av tillitsbruddet, hadde jeg nok ikke reagert slik. Da hadde jeg bare tenkt at det var ubetenksomt og ikke ment som et uttrykk for noe mer.

Anonymkode: 99239...8b5

[AnonymBruker]

Han høres litt lat ut, og kanskje som en som blir snurret rundt lillefingeren av datteren deres. Men jeg ville ikke tenkt at gavesløvheten er knyttet til damer på jobben. Tviler på at han er dårlig på gaver med vilje? Men det bør vel egentlig du ha svaret på ettersom du har vært sammen med ham en årrekke. Det at du bryr deg om hvilket smykke som var dyrest høres latterlig ut, og hans innblanding i hvem som får hva høres svært merkelig ut.

Anonymkode: f3cc5...c45

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kan legge til at slik jeg tolker det (uten å kjenne din situasjon så veldig godt) så virker det som om mannen din er veldig opptatt av at du og datteren din skal ha et fint forhold. Selv synes jeg at ideen om felles gaver er søtt - særlig hvis det er noe man kan bruke/oppleve sammen med datteren sin.  

Men for at dette skal føles bra så fordrer det jo at man er i et godt forhold hvor man vet at man blir satt pris på, og det er kanskje der problemet ligger? Hvis man ellers har det bra sammen så skulle det jo ikke vært nødvendig med gaver for å vise at man blir satt pris på, men hvis det er slik at du er usikker på han fra før så skjønner jeg godt at det kan føles sårt.

Anonymkode: 2e976...b20

Det er mulig jeg fremstår som svært opptatt av gaver og helst dyre gaver, men det er jeg ikke. Det er mer det at jeg skulle ønsket noe som var kjøpt/laget/skrevet med tanke på meg. Det har også hendt at vi ikke har gitt hverandre gaver, men da har det vært avtalt på forhånd.

Jeg har et veldig bra forhold til min datter, som forøvrig kom til meg i dag og var litt oppgitt over denne ekstragaven. Hun skjønte ikke hva hun skulle bruke den til. Det var forøvrig en elektronisk duppeditt.

Han har forklart at grunnen til at han bestilte to stk, var at han da kom over det beløpet som gav gratis frakt fra denne nettbutikken.

Ellers er det nok mye sant i det du skriver i siste avsnitt. Jeg tror at han har forandret seg, men likevel ligger det nok en usikkerhet i bunnen på om han virkelig har forandret seg, eller om det er bare snakk. 

Anonymkode: 99239...8b5

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Han høres litt lat ut, og kanskje som en som blir snurret rundt lillefingeren av datteren deres. Men jeg ville ikke tenkt at gavesløvheten er knyttet til damer på jobben. Tviler på at han er dårlig på gaver med vilje? Men det bør vel egentlig du ha svaret på ettersom du har vært sammen med ham en årrekke. Det at du bryr deg om hvilket smykke som var dyrest høres latterlig ut, og hans innblanding i hvem som får hva høres svært merkelig ut.

Anonymkode: f3cc5...c45

Jeg tror ikke at datteren vår har noe som helst med dette å gjøre. Hun har nok ikke tenkt tanken på at vi skulle bytte smykker. Jeg tror heller ikke at det er direkte knyttet til damer på jobben, men lurer på om det sier noe om hvordan han ser på meg, og på  hvor det er verdt å legge en innsats.

Det er ikke spesielt dyre smykker det er snakk om her, 300-500 kr. Men det var tydelig hvilket som kostet mest og at det var meg som fikk det, var nok et bevisst valg fra sønnens side. Jeg har mange smykker som ligner på det som søsteren fikk, mens det jeg fikk var mer spesielt og jeg har ikke noe som ligner på det fra før. Dessuten syns jeg at det kledde meg godt.

Anonymkode: 99239...8b5

[AnonymBruker]

Mulig at det kun er usikkerheten min som snakker, og at jeg ikke burde legge noe mer i det enn litt ubetenksomhet. Sånn ville jeg nok reagert før.

Nå spøker det i bakhodet hvor han har valgt å legge innsatsen gjennom mange år. Han "oppvartet" disse damene med komplimenter og positivitet. Hjemme var han mer sur og grinete, både med meg og ungene. Dengang trodde jeg det var fordi han var sliten og oppgitt over jobben, men da visste jeg ikke hva han holdt på med i skjul.

Anonymkode: 99239...8b5

[AnonymBruker]

Hadde dere snakket om hvor grensene går? Jeg får inntrykk av at dere begge har tenkt og trodd uten å faktisk snakke sammen. Han trodde grensen for utroskap gikk et helt annet sted enn du tenker. Dere gikk begge utifra at den andre tenkte det samme som dere selv, uten å faktisk spørre den andre. Han tenkte at du ville bli glad for en elektronisk duppeings i julegave. Du tenker at han burde forstått av seg selv hva du ønsket og ikke ønsket deg i julegave. Hadde dere snakket sammen om hvor grensene for utroskap går og hvilke forventninger dere har til julegaver kunne alt dette vært unngått.  

Anonymkode: 87fd4...1d0

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hadde dere snakket om hvor grensene går? Jeg får inntrykk av at dere begge har tenkt og trodd uten å faktisk snakke sammen. Han trodde grensen for utroskap gikk et helt annet sted enn du tenker. Dere gikk begge utifra at den andre tenkte det samme som dere selv, uten å faktisk spørre den andre. Han tenkte at du ville bli glad for en elektronisk duppeings i julegave. Du tenker at han burde forstått av seg selv hva du ønsket og ikke ønsket deg i julegave. Hadde dere snakket sammen om hvor grensene for utroskap går og hvilke forventninger dere har til julegaver kunne alt dette vært unngått.  

Anonymkode: 87fd4...1d0

Nei, dessverre var det ikke sånn. Han visste at han tøyde grensene og etterhvert gikk langt over grensen. Han hadde ikke syns det var OK om jeg gjorde det samme, men det var han sikker på at jeg ikke gjorde. Poenget var at han var så sikker på at jeg aldri skulle få vite det. Han holdt det på jobb og jobbmail. Han ville ha dette i tillegg til vårt forhold. Det var først når jeg fant ut av det at det ble problematisk for han.

Anonymkode: 99239...8b5

[Tanuki]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Mulig at det kun er usikkerheten min som snakker, og at jeg ikke burde legge noe mer i det enn litt ubetenksomhet. Sånn ville jeg nok reagert før.

Nå spøker det i bakhodet hvor han har valgt å legge innsatsen gjennom mange år. Han "oppvartet" disse damene med komplimenter og positivitet. Hjemme var han mer sur og grinete, både med meg og ungene. Dengang trodde jeg det var fordi han var sliten og oppgitt over jobben, men da visste jeg ikke hva han holdt på med i skjul.

Anonymkode: 99239...8b5

Han virker som en drittsekk, at du gidder, fine gaver eller ikke. Bare det at han har kysset og rota med andre damer er langt over streken, for meg i hvertfall.