Tidenes kjærlighetssorg, anger, ensomhet

[AnonymBruker]

For to måneder siden gjorde jeg det slutt med samboeren min. Vi var sammen i to år, hadde fantastisk kjemi fra dag en, flyttet sammen ganske fort og hadde det helt topp ihvertfall det første året. Så ble vi mer og mer venner, manglende sexliv og intimitet gjorde forholdet vårt mer og mer anstrengt. Jeg følte meg uelsket og jeg ble mer sjalu og kontrollerende. Det ble som en ond spiral. Vi gjorde det slutt flere ganger det siste året, men på et eller annet vis fant vi ut at vi vil fortsette å være sammen. 

Det ble så komplisert, og jeg hadde det ikke bra med meg selv på slutten. Vi hadde forsøkt å fikse det, men det gikk bare ikke. Så en dag fikk jeg nok og ba han om å flytte ut. Tror også at han var sliten av det maset, sa at han ikke viste hva han ville lenger og 2 uker senere flyttet han. 

Nå kjenner jeg på at jeg dør av savn og ensomhet. Jeg har vært så ustabil, hatt noen gode og dårlige dager. Gråt i flere uker, sendt faktisk noen meldinger til han. Til å begynne med sa han at det var vanskelig også for han, mens i dag svarte han at dette går over. Vi blir aldri et par igjen, men han vil ikke miste meg som bestevenn. 

Dette føles som to skritt fram, fem tilbake. Hvorfor stanger jeg med hode i veggen gang på gang? Hvorfor vil jeg ikke akseptere bruddet? Jeg hadde det ikke bra med han, vet ikke om jeg elsker han fortsatt, men jeg føler meg avvist og det gjør så vondt. 

Anonymkode: 23525...e8b

[Brødsmula]

[AnonymBruker]

Føler med deg, dette høres skikkelig vondt og vanskelig ut. Tror du må regne med at tiden vil hjelpe deg til å komme over denne triste opplevelsen. 

Men livet må gå videre. Prøv å gjøre ting du liker og oppsøk andre mennesker. Prøv å glemme deg selv for en kort stund....det hjelper for meg.

Lykke til💜!

Anonymkode: 5704b...415