Ulike intellektuelt

[AnonymBruker]

Jeg har truffet en mann. Hyggelig og kjekk, vi ler og tuller, og har det veldig fint i hverandres selskap. Vi har flere like interesser som feks friluftsliv, og alle som kjenner han sier han er snill tvers gjennom.

"Problemet" er at vi er veldig forskjellige intellektuelt sett. Nå skal jeg ikke si at jeg er veldig smart eller noe, men jeg holder meg oppdatert på aktuelle saker og politikk, synes historie og naturvitenskap er interessant og liker å snakke, drøfte og diskutere slikt. Han har ingen kunnskap om slikt og faller litt utenfor når jeg feks inkluderer han i sammenkomster med studievennene mine. Også når vi ser på TV eller kommer over noe interessant og jeg prøver å dra i gang en samtale om slike ting så klarer han ikke å være med. 

Det er jeg som er problemet her, fordi jeg bryr meg for mye om den der intellektuelle biten, når jeg egentligvburde fokusert på de andre gode kvalitetene. Men jeg har tatt en femårig høyere utdannelse og er vandt med å omgås mennesker mer "like" meg.

Så, noen som har vært i samme situasjon? Hvordan gikk/går det? Hva har utfordringene vært og hvordan har dere løst det? 

Takker for svar!

Anonymkode: 512b4...778

[Hulderen]

Å være på ulikt nivå intellektuellt tror jeg blir veldig ødeleggende i lengden. Det blir for mye som skiller dere.

[AnonymBruker]

Har prøvd. Går ikke i lengden. 

Når den første forelskelsen går over, vil du begynne å irritere deg over hans tilkortkommenhet. Og etterhvert vil du miste respekten og tryggheten man ofte ser etter i en mann.

Og så er det selvsagt det faktum at du må utenfor partnerskapet for å finne intellektuelt stimuli. Det i seg selv er ikke en dealbreaker, men det førstnevnte kommer til å bli.

Kast ikke bort tiden på noe dødfødt.

Anonymkode: cfa91...fd0

[AnonymBruker]

Det er ikke bare så enkelt at han ikke interesserer seg for det, da?

Kan du holde følge i en samtale om kamakslinger, tenningspunkt og bærearmer? Nei? Er det fordi du er ulik ham intellektuelt, eller fordi du ikke interesserer deg for det?

Jeg interesserer meg midt i rævva om politikk, og nyhetene er for det meste deprimerende. Da kan vi snakke om noe annet, da? 

Anonymkode: ce476...a2c

[AnonymBruker]

Uff ja har vært sammen med en sånn mann.

Gikk fint i begynnelsen og man tok hensyn til hverandre, men når forholdet hadde vart en tid, begynner man å bli varm i trøya og tar mer plass. Naturlig nok. 

Problemet var at hans måte å ta plass på i forholdet var å ta beslutninger ha meninger som var fullstendig irrasjonelle. Og selv om jeg prøvde å argumentere i mot, fikk jeg bare noe a la "sånn er det bare" og måtte bare finne meg i det. Ikke at det skjedde så ofte, og jeg skjønner at dette var hans måte å ta plass på i forholdet, men jeg mistet respekten for han og da forsvant følelsene fort.

Anonymkode: 2a313...bf9

[AnonymBruker]

Jeg og kjæresten min er ganske ulike der og vi har vært sammen i 10 år.

Det kan plage meg til tider. Merker det på kunnskapsnivå og når vi diskuterer. Har egentlig sluttet å diskutere visse tema med han. Jeg kan også føle at jeg får han til å føle seg dum når jeg må forklare vanskelige ord og når jeg vinner i kunnskapsspill for eksempel. Vi kan ikke spille slike spill fordi han blir sur siden jeg vinner alltid.

I tillegg merker jeg at han har lettere for å tro på ting og han er ikke kritisk til det han leser.

Men det har fungert allikevel. Sikkert fordi vi ikke diskuterer så mye, men noen ganger må jeg bare utfordre han på ting. Jeg liker å diskutere så det er vel et lite savn, men har sluttet med det siden det virker som han tar seg nær av at jeg kan mye og setter spørsmålstegn ved det han mener.

Han har mange andre gode kvaliteter som har gjort at jeg har blitt, og jeg diskuterer heller med andre enn med han.

Anonymkode: 57f45...323

[Teethgrinding]

Dette kan  man dele inn i flere mennesketyper :

1) De som er nysgjerrige og de som ikke stiller spørsmål ved ting. 

2) De som er nysgjerrige , men har ulik kunnskapsballast for tolke virkeligheten . 

Har du en høyt utdannet type som ikke er nysgjerrig hjelper det lite med mastergrad. Har du en kjæreste som er nysgjerrig uten å forstå eller har kunnskap blir alt bare vås og pissprat. Her er der mange fallgruver. 

[AnonymBruker]

Har vært sammen med en fyr i mange år, og vi var veldig ulike på det planet. Det var veldig ødeleggende for min del etter hvert, siden jeg er nysgjerrig av natur og elsker å diskutere. Jeg kunne ofte kjenne på en slags overfladiskhet i samtalene våre og det plaget meg.

En annen ting jeg oppdaget var at eksen min kunne "stjele" kunnskap han hadde fått av meg (selvsagt ikke bevisst). Først var det litt smigrende, men det ble gradvis mer og mer irriterende. Han tok kunnskapen og delte den med venner og familie. Ting jeg hadde lest og fortalt han, delte han med andre, men han sa ofte feil eller kom ikke til poenget. Husker at jeg kjente på en sterk trang til å rette på han eller si at "hey - det var det meg du hørte av", men lot være for å ikke ydmyke han. Egentlig litt morsomt når jeg tenker over det nå. 

Anonymkode: 98d31...525

[Bergtatt]

For min egen del går det fint med en partner som er på et annet intellektuellt nivå så lenge det ikke er veldig store forskjeller. 

Det viktigste er ikke kunnskapsnivået, men evnen til refleksjon, diskusjon og viljen til å lære seg nye ting. 

[Hjärtat]

Sambo og jeg har det sånn, men hos oss er det han som er høyt utdannet og samfunnsorientert. Vi har pratet en del om akkurat dette, fordi jeg har vært redd for å bli for "dum" for han. Men det er jeg ikke, jeg er bare interessert og engasjert i andre temaer. Det er han veldig klar på, hvilket også jeg har blitt. Og så har begge fått innblikk i den andres "verden", så det har jevnet seg ut en del med forholdet.

[Prebs]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har truffet en mann. Hyggelig og kjekk, vi ler og tuller, og har det veldig fint i hverandres selskap. Vi har flere like interesser som feks friluftsliv, og alle som kjenner han sier han er snill tvers gjennom.

"Problemet" er at vi er veldig forskjellige intellektuelt sett. Nå skal jeg ikke si at jeg er veldig smart eller noe, men jeg holder meg oppdatert på aktuelle saker og politikk, synes historie og naturvitenskap er interessant og liker å snakke, drøfte og diskutere slikt. Han har ingen kunnskap om slikt og faller litt utenfor når jeg feks inkluderer han i sammenkomster med studievennene mine. Også når vi ser på TV eller kommer over noe interessant og jeg prøver å dra i gang en samtale om slike ting så klarer han ikke å være med. 

Det er jeg som er problemet her, fordi jeg bryr meg for mye om den der intellektuelle biten, når jeg egentligvburde fokusert på de andre gode kvalitetene. Men jeg har tatt en femårig høyere utdannelse og er vandt med å omgås mennesker mer "like" meg.

Så, noen som har vært i samme situasjon? Hvordan gikk/går det? Hva har utfordringene vært og hvordan har dere løst det? 

Takker for svar!

Anonymkode: 512b4...778

 

"Ulikt inntellekt" ville vært en mye bedre tittel på denne tråden, men hva vet jeg som bare er en håndverker uten 5 års "høyere" utdanning og kun min egen livserfaring å bygge min påstånd rundt. Just saying......

 

[AnonymBruker]

Men kan eller vet han ting som du ikke kan? Tekniske ting, for eksempel? Respekterer du ham, synes du han har gode råd å komme med når du står fast i et dilemma? Det er dette som vil telle i lengden, at man ser at den andre har kvaliteter man beundrer, selv om disse er annerledes enn dine egne.

Anonymkode: ceb46...6dc

[AnonymBruker]

Andre veien er bra. Det hadde ofte vært allright å vært sammen med en blond bimbo. Som ikke trengte å være videre smart.

Anonymkode: 567f3...d20

[AnonymBruker]

9 minutter siden, Hjärtat skrev:

Sambo og jeg har det sånn, men hos oss er det han som er høyt utdannet og samfunnsorientert. Vi har pratet en del om akkurat dette, fordi jeg har vært redd for å bli for "dum" for han. Men det er jeg ikke, jeg er bare interessert og engasjert i andre temaer. Det er han veldig klar på, hvilket også jeg har blitt. Og så har begge fått innblikk i den andres "verden", så det har jevnet seg ut en del med forholdet.

Jeg er nok også den som ikke er høyt utdannet og ikke spesielt opptatt av vitenskap eller politikk. Jeg er mer visuell og sanselig enn en verbal og pragmatisk. Opptatt av opplevelser, natur, kunst, film, litteratur, mellommenneskelige relasjoner. Det er ikke det intellektuelle det står på hos meg, men heller at jeg ikke er så opptatt av rene fakta. Quiz er ingenting for meg. Men jeg tar gjerne en kunnskapsrik mann, som også er sanselig og følsom.

Anonymkode: 98dd8...0a2

[tussi680]

Han er nok intelligent på andre ting enn deg, men kanskje du ikke ser det?

Endret 26. desember 2016 av tussi680

[I Grosny]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har truffet en mann. Hyggelig og kjekk, vi ler og tuller, og har det veldig fint i hverandres selskap. Vi har flere like interesser som feks friluftsliv, og alle som kjenner han sier han er snill tvers gjennom.

"Problemet" er at vi er veldig forskjellige intellektuelt sett. Nå skal jeg ikke si at jeg er veldig smart eller noe, men jeg holder meg oppdatert på aktuelle saker og politikk, synes historie og naturvitenskap er interessant og liker å snakke, drøfte og diskutere slikt. Han har ingen kunnskap om slikt og faller litt utenfor når jeg feks inkluderer han i sammenkomster med studievennene mine. Også når vi ser på TV eller kommer over noe interessant og jeg prøver å dra i gang en samtale om slike ting så klarer han ikke å være med. 

Det er jeg som er problemet her, fordi jeg bryr meg for mye om den der intellektuelle biten, når jeg egentligvburde fokusert på de andre gode kvalitetene. Men jeg har tatt en femårig høyere utdannelse og er vandt med å omgås mennesker mer "like" meg.

Så, noen som har vært i samme situasjon? Hvordan gikk/går det? Hva har utfordringene vært og hvordan har dere løst det? 

Takker for svar!

Anonymkode: 512b4...778

Jeg antar at han kanskje er litt intellektuell på et annet område. Du kan jo lese deg opp på det området, og ta diskusjonene der.  Et annet alternativ er å ha "syklubb" med dine intellektuelle venninner og få tatt ut diskosjonsbehovet der.

Dama mi kan ikke være med på alt jeg driver med, men det går greit, det har jeg jo andre venner til.

 

Endret 26. desember 2016 av I Grosny

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er nok også den som ikke er høyt utdannet og ikke spesielt opptatt av vitenskap eller politikk. Jeg er mer visuell og sanselig enn en verbal og pragmatisk. Opptatt av opplevelser, natur, kunst, film, litteratur, mellommenneskelige relasjoner. Det er ikke det intellektuelle det står på hos meg, men heller at jeg ikke er så opptatt av rene fakta. Quiz er ingenting for meg. Men jeg tar gjerne en kunnskapsrik mann, som også er sanselig og følsom.

Anonymkode: 98dd8...0a2

Hvis du er opptatt av kunst, film og litteratur er du høyst sannsynlig en intellektuell. Dette er områder som ligger helt i kjernen av intellektuelle aktiviteter.

"Intellektuell kalles den person som egner sin tid til tenking og analyser. Intellektuell betegner det å forholde seg abstrakt, rasjonelt og objektivt reflekterende til sin omverden" - Wiki

 

Anonymkode: cfa91...fd0

[AnonymBruker]

Ikke bland kunnskap og intelligens. Mannen kan være smart og forstå deg og forholdet deres veldig bra selv om han ikke er teoretisk interessert. I så tilfelle ville jeg tatt vare på han, for meg er det viktigere å ha en som forstår enn en som har kunnskap. Hadde byttet ut en som hadde kunnskap med en som var smart på dagen.

Anonymkode: d8694...fac

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvis du er opptatt av kunst, film og litteratur er du høyst sannsynlig en intellektuell. Dette er områder som ligger helt i kjernen av intellektuelle aktiviteter.

"Intellektuell kalles den person som egner sin tid til tenking og analyser. Intellektuell betegner det å forholde seg abstrakt, rasjonelt og objektivt reflekterende til sin omverden" - Wiki

 

Anonymkode: cfa91...fd0

Eh, man trenger ikke forholde seg så veldig høy grad av abstrakt og rasjonelt til verden fordi man liker de tre greiene. Mange tilbakestående mennesker som liker kunst, film og litteratur

Anonymkode: d8694...fac

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Eh, man trenger ikke forholde seg så veldig høy grad av abstrakt og rasjonelt til verden fordi man liker de tre greiene. Mange tilbakestående mennesker som liker kunst, film og litteratur

Anonymkode: d8694...fac

Det finnes mange tilbakestående som liker politikk og vitenskap også. Det finnes forskjellige nivåer av ting.

Anonymkode: cfa91...fd0