Slett meg

[AnonymBruker]

Jeg hadde klikket. Så hadde jeg polstret huset med nannycam for å få dokumentert hverdagen. Hadde det vært engangstilfelle hadde det holdt med kjeft, hadde det vært noe som gjentok seg ville jeg kontaktet bv, skillt meg og tatt med meg ungen. Hadde hun truet med å gå for omsorgen hadde jeg truet med å legge filmene på nettet og tagget hele vennelista hennes på Facebook. Drittkjerring!

Anonymkode: 6284d...9fa

[AnonymBruker]

På Monday, December 26, 2016 den 0.21, Premix83 skrev:

Tror eg beskytter han bedre om eg ikkje slår opp med henne. Om eg slår opp kommer ho til å ta han med seg, og da flytter de langt unna.

Det var så ca det kjæresten min også tenkte. Så fortalte sønnen I barnehagen at mamma slo broren.  Barnevernet kom inn i bildet, far fikk midlertig omsorg, mor fikk en veldig god advokat,  gråt så sakkyndig trodde det og fikk daglig omsorg mens far gikk vanlig samvær.  Fem år etterpå fortalte sønnen på skolen at mor slo. Ny runde med barnevernet og enden på visa ble en sakkyndig som sa at mor ikke slår men at far manipulerer. Vips, far fikk samvær under tilsyn for å ikke kunne påvirke guttene. Nå etter to år sier sakkyndig at forholdet guttene har  til mor enda er så skjørt at de ikke kan få treffe far uten tilsyn, selv om barnevernets samværsrapporten går i  fars favør og ikke setter mor i noe vakkert lys. Guttene er blitt 14 og 15 år og gråter øynene ut hver gang de treffer far. Mor hindrer også all kontakt med fars familie. Vi skal atter i retten og håper at noen snartforstår at det skjøre forholdet guttene har til moren må lastes henne og ikke faren de kun har sett en gang i mnd med tilsyn i 2 år. 

Spill kortene riktig. Dokumenter alt. Og skaff deg en god advokat.  

Anonymkode: a07ad...8cb

[AnonymBruker]

Guttene gråter øynene øynene ut av glede og savn når de treffer faren, alrså. Så den kunne misforstås.  Samværsrapporten forteller om fine samvær og om en mor som gjør det hun kan for å boikotte samværene.

 

Anonymkode: a07ad...8cb

[Biloba]

1 time siden, Vilunich skrev:

Hei. 

 

Tror du mor Evt har slitt med / sliter med fødselsdepresjon eller noe? Da kan lunta bli veldig kort. Du kjenner henne sikkert såpass godt at du vet om hun er en god mor eller ikke i bunnen.

snakk med henne og spør hvordan hun har det. At du så at hun visste det hun hadde gjort var galt, og hvorfor hun tror hun allikevel gjør slikt. Spør om hun vil prate litt med noen / Evt få noe for depresjon...

 

om du virker støttende så vil nok dette gå fint - ikke for å forsvare slikt altså - man skal IKKE gjøre sånt med barn, men jeg er veldig for å finne ut av HVORFOR folk gjør som de gjør..

Hvis det var du selv som ble dyttet så du slo deg og hylgren, av en som var mye større enn deg, ville du fortsatt at de rundt deg skulle fokusere på å forstå den som brukte vold? Eller beskytte deg?

[Gjest Vilunich]

1 minutt siden, Biloba skrev:

Hvis det var du selv som ble dyttet så du slo deg og hylgren, av en som var mye større enn deg, ville du fortsatt at de rundt deg skulle fokusere på å forstå den som brukte vold? Eller beskytte deg?

Det er jo barnets mor, så jeg tenker at man først skal forsøke å løse situasjonen før man separerer mor og barn... da barnet ikke virker som at det blir slått eller misshandlet , det snakkes om én episode der hun dyttet. Vi vet jo ikke hva som har skjedd innen .. 

 

om det var en barnepike eller bekjent eller stemor feks ville jeg absolutt reagert annerledes. Det KAN jo hende dette er en mor som elsker barnet og bil dets beste, men har det vanskelig nå og trenger hjelp - og om det går å løse ville det vært barnets beste.. tenker jeg 

[AnonymBruker]

Beskytt sønnen din. Jeg har hatt lignende partner og dette er ikke til å spøke med!

Anonymkode: 0d90b...21e

[Biloba]

8 timer siden, Vilunich skrev:

Det er jo barnets mor, så jeg tenker at man først skal forsøke å løse situasjonen før man separerer mor og barn... da barnet ikke virker som at det blir slått eller misshandlet , det snakkes om én episode der hun dyttet. Vi vet jo ikke hva som har skjedd innen .. 

 

om det var en barnepike eller bekjent eller stemor feks ville jeg absolutt reagert annerledes. Det KAN jo hende dette er en mor som elsker barnet og bil dets beste, men har det vanskelig nå og trenger hjelp - og om det går å løse ville det vært barnets beste.. tenker jeg 

Voksne dytter ikke toåringer og kjefter på dem når de får smerter pga den voksnes handlinger.

Dette er noe moren gjør i skjul, når ungen er prisgitt henne og ingen ser det. Når det er andre der, har hun vett til å la være. Gutten er for liten til å forklare, be om hjelp, eller fortelle om han er redd for mamma. Hvordanvil du evaluere om situasjonen har løst seg, når man kun kan få morens versjon?

Dette er ikke noe faren skal slite med alene. Vold mot barn er ikke en privatsak.

[Gjest Vilunich]

11 timer siden, Biloba skrev:

Voksne dytter ikke toåringer og kjefter på dem når de får smerter pga den voksnes handlinger.

Dette er noe moren gjør i skjul, når ungen er prisgitt henne og ingen ser det. Når det er andre der, har hun vett til å la være. Gutten er for liten til å forklare, be om hjelp, eller fortelle om han er redd for mamma. Hvordanvil du evaluere om situasjonen har løst seg, når man kun kan få morens versjon?

Dette er ikke noe faren skal slite med alene. Vold mot barn er ikke en privatsak.

Først og fremst er det aller viktigste selvfølgelig å beskytte barnet. Selvfølgelig! 

Jeg tenker bare best mulig scenario først. Så kan barnevern og politi og skilsmisse og rettssaker om omsorg komme etter å ha forsikret seg om at dette er gjentagende omsorgssvikt. 

Jeg HÅPER bare at dette er snakk om en sliten mor til en gutt på 2 som overreagerte og angret seg... som aldri før og aldri siden vil slå eller skade barnet.

 

jeg tenker at far kommer til å ta rett beslutning... vi andre kan gi råd. Ikke diskutere oss imellom ang en sak vi ikke aner noe som helst om

[Biloba]

10 minutter siden, Vilunich skrev:

Først og fremst er det aller viktigste selvfølgelig å beskytte barnet. Selvfølgelig! 

Jeg tenker bare best mulig scenario først. Så kan barnevern og politi og skilsmisse og rettssaker om omsorg komme etter å ha forsikret seg om at dette er gjentagende omsorgssvikt. 

Jeg HÅPER bare at dette er snakk om en sliten mor til en gutt på 2 som overreagerte og angret seg... som aldri før og aldri siden vil slå eller skade barnet.

 

jeg tenker at far kommer til å ta rett beslutning... vi andre kan gi råd. Ikke diskutere oss imellom ang en sak vi ikke aner noe som helst om

Hvorfor må man forsikre seg om at mor begår ny vold før man ber om bistand fra fagfolk på hva som bør gjøres? Det er den snart 2-åring som skal.ta imot neste dytt/slag/klyp/kjeft.

Det er ingen som skiller mor/barn om det er en enkeltepisode og mor er villig og i stand til å skjerpe seg. Men far skal ikke atå med ansvaret for at barnet kanskje ikke får nok hjelp.

[Gjest Mythic]

19 minutter siden, Vilunich skrev:

Først og fremst er det aller viktigste selvfølgelig å beskytte barnet. Selvfølgelig! 

Jeg tenker bare best mulig scenario først. Så kan barnevern og politi og skilsmisse og rettssaker om omsorg komme etter å ha forsikret seg om at dette er gjentagende omsorgssvikt. 

Jeg HÅPER bare at dette er snakk om en sliten mor til en gutt på 2 som overreagerte og angret seg... som aldri før og aldri siden vil slå eller skade barnet.

 

jeg tenker at far kommer til å ta rett beslutning... vi andre kan gi råd. Ikke diskutere oss imellom ang en sak vi ikke aner noe som helst om

For en 2-åring som blir utsatt for vold spiller årsaken ingen rolle! Du er jo fullstendig på bærtur. At mor er sliten og overreagerer, som du sier, er fullstendig uakseptabelt. Hvis det skal så lite til før hun utøver vold mot barnet sitt, er det nok ikke noe engangstilfelle. Her må far ta ansvar og sørge for at barnet er trygt, og det umiddelbart. Det er ingenting å lure på en gang. 

Jeg hadde konfrontert, bedt henne pakke en bag og oppholde seg et annet sted en periode, og krevd at hun søkte hjelp for problemet sitt før hun fikk være i nærheten av barnet igjen.

[Biloba]

25 minutter siden, Mythic skrev:

For en 2-åring som blir utsatt for vold spiller årsaken ingen rolle! Du er jo fullstendig på bærtur. At mor er sliten og overreagerer, som du sier, er fullstendig uakseptabelt. Hvis det skal så lite til før hun utøver vold mot barnet sitt, er det nok ikke noe engangstilfelle. Her må far ta ansvar og sørge for at barnet er trygt, og det umiddelbart. Det er ingenting å lure på en gang. 

Jeg hadde konfrontert, bedt henne pakke en bag og oppholde seg et annet sted en periode, og krevd at hun søkte hjelp for problemet sitt før hun fikk være i nærheten av barnet igjen.

Du hadde kanskje konfrontert, men en forelder har ikke myndighet til å kommandere den andre ut og bort. For å skille foreldre og barn må det rettsavgjørelser til. Det ts må gjøre er å kontakte barnevernet med sin bekymring. Så gjør de undersøkelser og sannsynlig veiledning overfor mor.

[Gjest Vilunich]

37 minutter siden, Mythic skrev:

For en 2-åring som blir utsatt for vold spiller årsaken ingen rolle! Du er jo fullstendig på bærtur. At mor er sliten og overreagerer, som du sier, er fullstendig uakseptabelt. Hvis det skal så lite til før hun utøver vold mot barnet sitt, er det nok ikke noe engangstilfelle. Her må far ta ansvar og sørge for at barnet er trygt, og det umiddelbart. Det er ingenting å lure på en gang. 

Jeg hadde konfrontert, bedt henne pakke en bag og oppholde seg et annet sted en periode, og krevd at hun søkte hjelp for problemet sitt før hun fikk være i nærheten av barnet igjen.

Om det er vold så skal selvfølgelig noe gjøres. Igjen : viktigst av ALT er barnet. Vi har ikke sett videoen - så det må far beslutte. Håper virkelig at dette ikke er så ille som dere tenker - har selv en toåring og en treåring og ville gjort alt i hele verden for å beskytte dem. Vi er lykkelige gifte foreldre , så jeg tenker litt sånn at om mannen min dyttet ungen én gang så han slo seg, og unnskyldte seh etterpå ville jeg ikke ha skilt meg... om han SLO ungen i skjul, ville jeg klikka HELT, pakket sakene, anmeldt han, skilt meg, kjempet for foreldreretten og alt annet som står i min makt for at de skal være trygge.

 

først, alltid, kommer barna - men ikke ta fra dem en foreldre pga ett dytt - om det er et voldelig dytt, med intensjon av å skade/smerte er noe helt annet, og selvfølgelig ikke greit en plass

[AnonymBruker]

6 minutter siden, Biloba skrev:

Du hadde kanskje konfrontert, men en forelder har ikke myndighet til å kommandere den andre ut og bort. For å skille foreldre og barn må det rettsavgjørelser til. Det ts må gjøre er å kontakte barnevernet med sin bekymring. Så gjør de undersøkelser og sannsynlig veiledning overfor mor.

Man kan fint kaste ut en partner hvis man får det for seg - det er ikke dermed sagt at det er en løsning i et hvert tilfelle. Man trenger ikke gå rettens vei for å separeres. 

Anonymkode: b6f25...1ec

[Biloba]

49 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Man kan fint kaste ut en partner hvis man får det for seg - det er ikke dermed sagt at det er en løsning i et hvert tilfelle. Man trenger ikke gå rettens vei for å separeres. 

Anonymkode: b6f25...1ec

Jo, men brukerens poeng er vel å separere mor og barn. Hvis ts kaster ut mor, tar mor sannsynligvis med seg barnet.