AnonymBruker Skrevet 24. desember 2016 #1 Skrevet 24. desember 2016 Mannen er sur. Trur han er sliten. I tillegg brøt jeg en avtale (for 3 dager siden) men fikk ordnet det uten konsekvenser. Lurer på hvordan jeg skal oppføre meg med han. Skal jeg også være sur? Ikke snakke med han? Eller være som normal. Vi har 1 ungdom hjemme, og han merker at pappaen er sur. Anonymkode: 09ad1...701
AnonymBruker Skrevet 24. desember 2016 #2 Skrevet 24. desember 2016 Overse han, vær deg selv. Ungdommen skjønner at det er far som er umoden. Mannfolk 😝 Har en stk sur en jeg også, men skal heldigvis ikke feire jul med han!😅 God jul da 🎅🏼 Anonymkode: af7b2...120 2
AnonymBruker Skrevet 24. desember 2016 #3 Skrevet 24. desember 2016 1 minutt siden, AnonymBruker skrev: Overse han, vær deg selv. Ungdommen skjønner at det er far som er umoden. Mannfolk 😝 Har en stk sur en jeg også, men skal heldigvis ikke feire jul med han!😅 God jul da 🎅🏼 Anonymkode: af7b2...120 :-* TS Anonymkode: 09ad1...701
AnonymBruker Skrevet 24. desember 2016 #5 Skrevet 24. desember 2016 Åh Gud. Jeg hadde en far som var sur og mutt når mamma hadde gjort noe "galt". Det kunne være så lite som at hun drakk en boks cola på lørdagskvelden. Han var sur og mutt i dagesvis og det var helt jævlig klein stemning hjemme. Han sa aldri noe, men var helt stille leeeenge. Når jeg la meg begynte kranglingen når mamma til slutt fikk ut av han hva som var galt. Jeg jublet når de skilte lag. Anonymkode: 775c2...f05 9
Eustoma Skrevet 24. desember 2016 #6 Skrevet 24. desember 2016 "Smil til verden og verden smiler til deg" Se om det funker på mannen din 2
Sensi Skrevet 25. desember 2016 #7 Skrevet 25. desember 2016 23 timer siden, AnonymBruker skrev: Åh Gud. Jeg hadde en far som var sur og mutt når mamma hadde gjort noe "galt". Det kunne være så lite som at hun drakk en boks cola på lørdagskvelden. Han var sur og mutt i dagesvis og det var helt jævlig klein stemning hjemme. Han sa aldri noe, men var helt stille leeeenge. Når jeg la meg begynte kranglingen når mamma til slutt fikk ut av han hva som var galt. Jeg jublet når de skilte lag. Anonymkode: 775c2...f05 Uff...ja...det er veldig tungt med suring i dagesvis. Heldigvis er mannen her klar over det og jobber med saken. Kan jeg spørre deg. Sånn i etterpåklokskaphetens lys. Tenker du det er best å være ærlig med barna. Fortelle at far har en dårlig periode og vi får bare leve som normalt. Det går snart over. Eller noe i den dur. Altså ikke svartmale far, men forklare litt. Eller hva tenker du? :-)
Gjest Sugemerke Skrevet 25. desember 2016 #8 Skrevet 25. desember 2016 Jeg hadde sagt til far at han fikk ta seg sammen og så hadde jeg oppført meg like blid som vanlig. Surmuling slutter man med når man er kommet iver tenårene.
AnonymBruker Skrevet 25. desember 2016 #9 Skrevet 25. desember 2016 5 timer siden, Sensi skrev: Uff...ja...det er veldig tungt med suring i dagesvis. Heldigvis er mannen her klar over det og jobber med saken. Kan jeg spørre deg. Sånn i etterpåklokskaphetens lys. Tenker du det er best å være ærlig med barna. Fortelle at far har en dårlig periode og vi får bare leve som normalt. Det går snart over. Eller noe i den dur. Altså ikke svartmale far, men forklare litt. Eller hva tenker du? :-) Kommer helt an på om han faktisk jobber med at det snart skal gå over. Få faren til å si det selv. Får han hjelp for depresjonen? For all del ikke få barnet til å føle noe slags skyld til faren eller at barnet tar hensyn til farens problemer. Jeg gikk på nåler for faren min og jeg har store sorte hull i hukommelsen fra de verste årene. Anonymkode: 775c2...f05 3
Sensi Skrevet 25. desember 2016 #10 Skrevet 25. desember 2016 4 minutter siden, AnonymBruker skrev: Kommer helt an på om han faktisk jobber med at det snart skal gå over. Få faren til å si det selv. Får han hjelp for depresjonen? For all del ikke få barnet til å føle noe slags skyld til faren eller at barnet tar hensyn til farens problemer. Jeg gikk på nåler for faren min og jeg har store sorte hull i hukommelsen fra de verste årene. Anonymkode: 775c2...f05 Takk for svar. Jeg er veldig opptatt av at barna ikke skal føle skyld eller måtte ta hensyn. Men det blir jo automatisk til at man gjør det litt likevel. Men nå er barns små. Så jeg driver egentlig med endringsarbeid. Heldigvis er mannen med på det. :-). Håper virkelig det ordner seg. Ellers blir det å ta hensyn til barna.
Favole Skrevet 25. desember 2016 #11 Skrevet 25. desember 2016 Be fyren skjerpe seg og oppføre seg som et voksent menneske, vil han være sur får han være det et annet sted. 3
Sensi Skrevet 25. desember 2016 #12 Skrevet 25. desember 2016 Ja vet. Men det er mer til historien enn hva som fremkommer her. Uansett så jobbes det med saken. Også fra hans side. Så det er jo positivt. 😊
AnonymBruker Skrevet 25. desember 2016 #13 Skrevet 25. desember 2016 Surmuling er noe man slutter med når man bli voksen. Det er noe av det verste jeg vet og jeg tolererer det ikke. Er man sur / har noe uoppgjort tar man det opp med vedkommende og blir ferdig med det. Surmuling er i beste fall en umoden måte å håndtere motgang på og i verste fall en form for psykisk mishandling (f.eks når resten av familien må gå på nåler eller finne ut av hva de har gjort galt denne gangen og trygle om tilgivelse omtrent ). Anonymkode: f4b6f...efe 3
AnonymBruker Skrevet 25. desember 2016 #14 Skrevet 25. desember 2016 Min er også sur. Lurer på det samme som deg. Kanskje jeg skal prøve å være blid tilbake da som noen foreslår over. Så har jeg prøvd det også. Tenker også det samme som deg mht til barnet vårt. Jeg overlever fint at mannen er sur, men syns veldig synd på barnet vårt. Han er heldigvis ikke sur direkte mot barnet, bare mot meg, men det er jo ikke noe trivelig for barnet det heller. «fint» å høre vi er flere med sure (og utakknemlige, min i hvert fall) menn. Anonymkode: 6aea5...9db
Sensi Skrevet 25. desember 2016 #15 Skrevet 25. desember 2016 2 timer siden, AnonymBruker skrev: Min er også sur. Lurer på det samme som deg. Kanskje jeg skal prøve å være blid tilbake da som noen foreslår over. Så har jeg prøvd det også. Tenker også det samme som deg mht til barnet vårt. Jeg overlever fint at mannen er sur, men syns veldig synd på barnet vårt. Han er heldigvis ikke sur direkte mot barnet, bare mot meg, men det er jo ikke noe trivelig for barnet det heller. «fint» å høre vi er flere med sure (og utakknemlige, min i hvert fall) menn. Anonymkode: 6aea5...9db Jeg gidder ikke lenger være blid tilbake. Jeg er helt nøytral og tar avstand. Så snakker vi om det siden. Tar for mye av min energi å være blid mot en som svartmaler alt. 2
AnonymBruker Skrevet 26. desember 2016 #16 Skrevet 26. desember 2016 11 timer siden, Sensi skrev: Takk for svar. Jeg er veldig opptatt av at barna ikke skal føle skyld eller måtte ta hensyn. Men det blir jo automatisk til at man gjør det litt likevel. Men nå er barns små. Så jeg driver egentlig med endringsarbeid. Heldigvis er mannen med på det. :-). Håper virkelig det ordner seg. Ellers blir det å ta hensyn til barna. Barna tar med 100% sikkerhet mye mer hensyn til faren enn du aner. Jeg var livredd for min far store deler av oppveksten på grunn av hans humør. Får han hjelp hos lege angående problemene hans? Hvis ikke er det ikke mye vits. Man kan ikke fikse dette på egenhånd. Og han får skjerpe seg når barna er våkne. De skal ikke måtte være vitne til hans psykiske problemer. Anonymkode: 775c2...f05 1
exictence Skrevet 26. desember 2016 #17 Skrevet 26. desember 2016 16 timer siden, Sugemerke skrev: Jeg hadde sagt til far at han fikk ta seg sammen og så hadde jeg oppført meg like blid som vanlig. Surmuling slutter man med når man er kommet iver tenårene. 8 timer siden, Sensi skrev: Jeg gidder ikke lenger være blid tilbake. Jeg er helt nøytral og tar avstand. Så snakker vi om det siden. Tar for mye av min energi å være blid mot en som svartmaler alt. Jeg gjør vel begge deler. Sier til meg selv at det får være hans problem om han går rundt og er sur. Jeg lar ikke hans surhet påvirke meg. Dvs det gjør jo til en viss grad det. Det er veldig lite hyggelig med en sur person rundt seg. Men prøver å lytte til fornuften og bare ta avstand eller ikke bry meg. Som oftest når jeg er blid tilbake "tiner" han sakte men sikkert opp igjen og blir blidere. Men må si jeg er glad for vi ikke har barn å forholde oss til av og til. 1
RoH Skrevet 26. desember 2016 #18 Skrevet 26. desember 2016 En bra blowjob pleier og gjøre susen. Vi er enkle sånn.
smilo Skrevet 26. desember 2016 #19 Skrevet 26. desember 2016 1 time siden, RoH skrev: En bra blowjob pleier og gjøre susen. Vi er enkle sånn. Så den sure mannen skal få belønning for å være sur??? 3
RoH Skrevet 26. desember 2016 #20 Skrevet 26. desember 2016 8 minutter siden, smilo skrev: Så den sure mannen skal få belønning for å være sur??? Hvis du vil ha han blid er det ett godt råd ja. Men hvis du vil beholde han sur gjør du noe annet, kjefter f.eks., eller spør hvorfor han ikke har gjort det og det og det, gjerne etterfulgt at det og det og det gjør du galt. Da blir han forsatt sur. Vi er enkle sånn
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå