Flere enn meg som gruer seg til kvelden?

[AnonymBruker]

Til å måtte sette på seg falske smil? Til å sitte med en familie som egentlig ikke bryr seg så mye? Til å sitte sammen med mannen sin å liksom være lykkelig overnfor de andre slik at de ikke mistenker hvor jævlig det er her hjemme? Ikke vold eller alkohol,  bare at mannen er så dum at jeg omtrent kaster opp bare jeg ser på han.. fy fader å jeg gruer meg til kvelden.. og i morgen.. og i overmorgen... fy fader jeg er så trist av å være deprimert pga andre..

Anonymkode: 704a6...c80

[Arabella]

Dette forstår jeg ikke er en hyggelig situasjon. Hva hindrer deg i å forlate mannen din, om ikke akkurat idag, så rett etter nyttår?

[AnonymBruker]

At jeg egentlig har lyst til å få det til å fungere.. men hvor mange ganger kan man egentlig høre: jeg har skjønt det nå.. uten en ny hverdag og at han bare fortsetter å være seg selv uten å skjønne hva som er viktig for meg.. vi er egentlig gode på papiret, men det er det dessverre.. 

Anonymkode: 704a6...c80

[Arabella]

Hva binder dere sammen? Har dere barn? Hva er det ved mannen som gjør at du synes han er dum?

[AnonymBruker]

7 minutter siden, Arabella skrev:

Hva binder dere sammen? Har dere barn? Hva er det ved mannen som gjør at du synes han er dum?

Ingenting som binder oss sammen, bortsett fra at vi har vært sammen en stund.. nei, han bare er dum.. jeg vet ikke hvordan jeg skal beskrive det.. har kanskje sett litt for mange romantiske komedier og drømt meg bort de siste dagene, hvordan kjærligheten egentlig kan være.. men det er jo kanskje bare på film? Men hvis jeg skal prøve å forklare det da helt forenklet så er det feks at jeg sier: jeg liker rosa sokker og han kommer hjem med gule og mener at han har vært så flink å tenke på meg, fargen har da ikke noe å si?! Bare masse slike småting som har ballet på seg over mange mange år.. og det er ikke det at jeg er misfornøyd med sokkene, det er bare det at jeg føler at han ikke kjenner meg eller virkelig hører etter hva jeg ønsker.. 

Anonymkode: 704a6...c80

[gangnedsol i elg]

Folk er forskjellige tydeligvis. Noen er så redd for å være single at de tar til takke med hva som helst. Dem om det....

Men seriøst, det er ditt valg. Du må stå for det sjøl.

[AnonymBruker]

Haha, tror du virkelig at det du ser på film er fasiten på et lykkelig liv? Hvor gammel er du?

Anonymkode: f29d4...fa0

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Haha, tror du virkelig at det du ser på film er fasiten på et lykkelig liv? Hvor gammel er du?

Anonymkode: f29d4...fa0

Jeg er akkurat gammel nok.. jeg skjønner at livet ikke er som på film, men jeg får da virkelig håpe at kjærlighet egentlig er mer enn det vi har.. at faktisk to som er sammen er lykkeligere enn det vi er.. 

Anonymkode: 704a6...c80

[AnonymBruker]

Vel, du kan ikke skylde på noen andre enn deg selv for at du har det sånn. 

Anonymkode: 7c6d6...070

[revidert_utkast]

Jo jeg gruer meg. Men på en litt annen måte.

Jeg blir alene, fordi jeg velger det selv. Ikke fordi jeg ønsker det, men fordi det er å foretrekke fremfor å tilbringe tid sammen med en familie fylt av narsissister/sosiopater som kun er ute etter å ødelegge høytiden og som jeg vet aldri bryr seg om meg allikevel.

Hele året ellers hører jeg aldri noe fra de. Men dager før jul gir de lyd fra seg og vil jeg skal komme etc og sier det må være mulig å sette en strek over alt fordi det er jul. Alt for å prøve å gi meg dårlig samvittighet fordi jeg velger å holde avstand. Kommer med stikkere som "jaja vi har hvertfall bedt deg så dette velger du selv, ta deg sammen, du ødelegger for alle andre, tenk på barna, for en dårlig onkel du er, dette kommer alltid barna til å huske deg for, det er du som sliter men vi er villige til å glemme det".

Joda jeg velger det selv. Men ikke pga årsaken de pjatter mellom seg det er, men fordi det ellers i året bare er helvete og intriger, null medfølelse eller interesse for meg eller mitt liv. Empati eksisterer ikke, ei heller evnen til selvransakelse. Alt er min feil og jeg er den som må innrømme feil for at ting skal bli bra. Alltid uten unntak. De selv er ufeilbarlige.

Tidligere år inntil for en 2-3 år siden "tvang" jeg meg gjennom julefeiringen med de. Hørte på alle "taler" hvor de hele tiden måtte påpeke hvor mye de hadde gjort for at jula ble reddet og at andre ikke hadde gjort noenting. Bet i meg gavekjøret på kvelden hvor det selvsagt var om å gjøre for de å konkurrere i hvem som hadde gitt mest og hvor utakknemlig alle var osv.. Falske smil hele veien og jeg visste at allerede første juldag, i god tradisjon, var bråket i gang igjen for fullt. Da ble planen og grunnen til de fine gavene satt ut i livet. Fase 2 med utakknemlighetskortet og det å banke inn dårlig samvittighet gikk på høygir.

I de senere år når jeg endelig har funnet ut årsaken til hvorfor det alltid har vært så mye uro i min familie, har flere og flere ting gått om for meg, og hvordan de opererer.

For noen år siden ble til og med en forelskelse jeg hadde til ei jente ødelagt fordi jeg hadde en konflikt med en av de. Bak ryggen min fortalte de løgner om meg til denne jenta, og som man vet er disse menneskene eksperter til å servere løgner og få folks fulle tillit. Selv den dagen i dag, vet hun ikke sannheten.  Det er noe jeg aldri glemmer og var en av hovedårsakene til at jeg til slutt valgte å bryte helt ut av familien. Jeg simpelthen maktet ikke denne psykiske terroren lenger.

Ja det er tungt når julekvelden nærmer seg. Når favorittfilmene går på tv som jeg har sett siden jeg var liten. Når jeg ser hvor hyggelig andre har det og hvor heldig de er som har en familie som innehar ekte følelser og kjærlighet. Jeg har ikke fått en eneste gave på flere år til verken jul eller bursdag.  Det gjør fryktelig vondt, og i samband med andre problemer jeg har i livet som jeg tidligere har skrevet om her inne, så begynner tankene å spinne sterkt om å ikke ville mer. 

For hvorfor skal jeg? Jeg har ingen familie, venner har jeg forlatt for lenge siden, problemet jeg beskrev tidligere forlater meg aldri, og jeg tenker ikke å sitte foran en skjerm eller stirre inn i en vegg resten av mitt liv uten noen som helst mål eller mening. Livet mitt er så verdiløst som det kan få blitt. Og på julaften så forsterkes alt så enormt mye.Det er følelser som er vanskelig å sette ord å¨på for å beskrive riktig.

I kveld vet jeg ikke hva jeg gjør. Kanskje jeg tar meg en tur til graven til min avdøde far, som var den eneste i familien jeg kunne snakke normalt med, som jeg følte var ekte, som faktisk var glad i meg og som jeg nå savner ufattelig mye.

Godt å vite at mange skal kose seg i kveld hvertfall og har folk rundt seg som elsker dere. Jeg ønsker dere alle en gledelig jul, men aldri gjør feilen med å glemme å vise takknemlighet for det du har. For noen er det helt uoppnåelig.

God Jul



 

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vel, du kan ikke skylde på noen andre enn deg selv for at du har det sånn. 

Anonymkode: 7c6d6...070

Kan du forklare meg hva du mener med det? 

Anonymkode: 704a6...c80

[AnonymBruker]

Nei, gruer meg ikke. Jeg er sammen med de jeg er glad i, og føler meg veldig heldig. 

Hvis du ikke har det bra, burde du kanskje gjøre noe med det. 

Anonymkode: 80875...980

[AnonymBruker]

@revidert_utkast 

Anonymkode: 4aa5f...17c

[AnonymBruker]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei, gruer meg ikke. Jeg er sammen med de jeg er glad i, og føler meg veldig heldig. 

Hvis du ikke har det bra, burde du kanskje gjøre noe med det. 

Anonymkode: 80875...980

Fytti grisen, så lavmål. For et ekkelt menneske du er. Leste du overhode innlegget til TS?!

Anonymkode: 06968...b27

[AnonymBruker]

47 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vel, du kan ikke skylde på noen andre enn deg selv for at du har det sånn. 

Anonymkode: 7c6d6...070

Ærlig talt. Skjerp deg

Anonymkode: 6113c...1af

[AnonymBruker]

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kan du forklare meg hva du mener med det? 

Anonymkode: 704a6...c80

Er ikke det opplagt da? Verden er full av dumme/slemme mennesker. Du har av egen fri vilje valgt å ha et forhold til en av dem, en person du åpenbart forakter. Kun når du begynner å ta ansvar for ditt eget liv vil du få det bedre. 

Anonymkode: 7c6d6...070

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Ærlig talt. Skjerp deg

Anonymkode: 6113c...1af

Hvorfor det? TS klager på at mannen er dum, hvordan i all verden skal noen andre enn hun selv gjøre noe med det?

Anonymkode: 7c6d6...070

[AnonymBruker]

Bryt deg løs TS. Et nytt år, et nytt liv?

Anonymkode: 68c7b...03b

[Fleur Delacour]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

@revidert_utkast 

Anonymkode: 4aa5f...17c

Klem til deg, @revidert_utkast

[revidert_utkast]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

@revidert_utkast 

Anonymkode: 4aa5f...17c

 

1 time siden, Sukrin skrev:

Klem til deg, @revidert_utkast

Takk for klemmene, det gjør mer godt enn dere aner akkurat nå.